Nytt liv for nazibunkeren
I et digert hull i fjellet under Nordnes,
sprengt ut av
russiske krigsfanger, ligger en av Bergens best bevarte
utelivshemmeligheter.
 |
To generasjoner teknikere. Teknikerkroen
hadde sin glansperiode på 70-tallet. Da var
Leif Eskedal (58) en av de som gjemte seg i labyrintene.
Nå er det Johann Røkenes (33) sin tur.
Teknikerkroen har blitt vekket til live igjen. |
Utenfor er det stjerneklar oktoberkveld,
og gult høstløv danser langs asfalten. Innenfor,
bak flere titalls meter solid norsk grunnfjell, sitter
latteren løst.
– Jeg knakk faen meg armen på to steder!
Komiker Espen Thoresen advarer publikum mot å slå
jenter på rumpen når du henger ut av en bil
i fart. Den store fjellhallen, tre etasjer i høyden,
fylles av applaus og latter. Lyden av fest sniker seg
hurtig videre og skaper gjenklang gjennom fargesprakende
korridorer, før den svinner hen i mørke,
dryppende hulrom bak betongveggene.
Teknikerkroen har gjenoppstått.
Kommandosentralen
– Det hendte at folk ble litt for livlige og falt
i sjøen utenfor den nåværende hovedinngangen,
så den fikk vi ikke lov å bruke i min tid.
Tidligere ingeniørstudent Leif Eskedal går
inn nødutgangen, og ned 75 fuktige betongtrappetrinn,
mens han mimrer, peker rundt seg, og prater i ett sett.
58-åringen var en av hovedmennene bak åpningen
av Kroen i 1973.
Teknikerkroen ligger i hulene til den tyske kommandosentralen
fra krigen. Et enormt hulesystem på over 800 kvadratmeter
er sprengt ut av fjellet under Nordnes. Her hadde tyskerne
telefonsentral for hele Bergen, enorme veggkart der de
sporet ubåtbevegelser i Nordsjøen, og labyrintaktige
kontorlandskaper. Nåværende leder i krostyret,
Johann Røkenes, låser opp lag på lag
med tunge, bombesikre dører, mens Leif følger
etter og forteller.
– Vi møtte utrolig mye velvilje da vi bygde
opp alt dette. Selve hulen fikk vi gratis av kommunen
og Sivilforsvaret. Branndørene bestilte vi uten
å vite prisen, og var ganske så nervøse
for regningen. Da de kom, var det bare med en kort beskjed:
«Vær så god, og lykke til. Hilsen tidligere
student ved høyskolen». BKK glemte strømmåleren
vår de første par årene, for så
å komme med en gigantregning. Den tok skolen seg
av. Og vi hadde nok aldri fått stedet godkjent av
brannvesen og politi dersom det ikke hadde vært
for at det satt tidligere høyskoleelever i sentrale
posisjoner i kommunen, sier Leif.
I det hele tatt virket det som om øvrighetene var
villige til å strekke seg ganske langt for studentenes
del.
– Åpningskvelden var en av de beste som har
vært. Det var folk her fra både brannvesen,
politi og ordførerens kontor, og vi hadde verken
skjenkebevilgning eller godkjente rømningsveier.
Da festen begynte å bli livlig litt utover kvelden
kom de bort til oss og sa «husk, jeg gikk for en
stund siden, selv om jeg er her fortsatt».
 |
Tett gulv. De unge
har igjen inntatt dansegulvet på Teknikerkroen.
|
Gjenfødelse
Lyskasterne sveiper over en bredbeint Thoresen, og whiskystemmen
hans river i mikrofonen. Sammen med blant andre Johan
Golden og Ørjan Burøe er han invitert til
stand up-festival, i regi av Teknikerkroen. Arrangementet
er ett av flere et engasjert krostyre har fått på
plakaten dette semesteret i anledning gjenåpningen
av kroen. Etter diverse problemer med skjenkebevilgningen
måtte de stenge på slutten av 90-tallet, for
deretter å bare være åpent for høyskolestudentene.
Men med en allmenn skjenkebevilgning i lomma, gyldig fra
januar i år, er det igjen på tide å
fri til de store masser.
– Veldig bra show, syntes Trond Tollefsen, som i
kveld har frikveld fra pliktene som krovakt.
– Det er positivt å holde større arrangementer
her. Jeg håper det gjør at andre studenter
også blir kjent med kroen, sier han.
Også Johann er fornøyd med kvelden, men hadde
håpet at det kom flere folk.
– Målet vårt er å nå ut
til flest mulig studenter, også utenfor Høyskolen,
og dermed bli i stand til å konkurrere med både
Hulen og Kvarteret, sier han. Han innser at dette vil
kreve mye markedsføring fra deres side, men mener
at forutsetningene er tilstede.
– Vi har jo fetere lokaler enn mange utesteder i
by´n. Dessuten ligger vi jo ikke noe særlig
lengre fra Torgallmenningen enn for eksempel Hulen, påpeker
han.
|
 |
Komiker. Espen Thoresen
kastet seks egg på publikum under Teknikersamfundet
sin stand-up-festival. |
En vandring i mørket
Leif tar i litt ekstra, og en rusten, gammel dør
slår opp. Ekkoet gjaller innover i korridorene.
Lommelyktene sveiper over veggene og avslører mugg
og tagging fra 70-tallet: «Linda hjerter Ove».
Dette er labyrinten, et område Kroen ikke bruker
i dag.
– Her hadde vi det moro, gliser Leif. Vi sendte
jentene inn en vei, guttene en annen, og så skulle
de finne hverandre i mørket, og identifisere hverandre.
Johann snakker om oppussing og finansiering. Leif tipser
ham om noen av snarveiene de brukte i gamle dager.
– Med en velvillig vaktmester kan man få tak
i mye uten at skolen får vite om det, hehe. Vår
vaktmester bestilte mye som han visste at skolen ikke
trengte, men som kom til god nytte her ute hos oss.
Skrantende dugnadsånd og mangel på frivillige
finnes det imidlertid ingen snarveier rundt.
– Alle som jobbet her var veldig dedikerte. Noen
av de som drev med oppussing bodde bokstavelig talt på
bakrommet her nede. Forresten giftet to av dem seg litt
senere, så sånn kan det gå. Men så
hadde vi også bedre tid den gang. Dere studenter
i dag må vel drive å lese og sånn, gliser
Leif, dog ikke helt uten alvor i stemmen.
– Når det var så langt mellom eksamenene
som det var den gang, hadde vi stor frihet. I tillegg
var det en sterk følelse av tilhørighet
og lojalitet til skolen. Og kroen var enormt populær.
Vi måtte nærmest prøve å holde
arrangementene våre hemmelige for de andre studentene.
Det var lange ventetider for å komme på gjestelistene,
og om man ikke gikk på Ingeniørhøyskolen
var det på hodet ut. Med unntak av jentene på
Barnevernsskolen da, de slapp alltid inn. Det var hard
kamp for å komme inn i krostyret, med rundt 80-90
prosent valgoppslutning, forteller han.
Trivelig nazibunker
Kveldens fire komikere høster entusiastisk applaus
i dét de forlater scenen.
– Møkkapublikum, konstaterer Espen Thoresen
grettent på bakrommet. Misnøyen skyldes visstnok
mas blant de som stod bakerst. Om dette også er
grunnen til at han, mitdveis i showet, sendte seks egg
i luftig svev mot publikum, vites ikke. De andre komikerne
er imidlertid mer positivt innstilt og skryter av fine
lokaler og gode arrangører.
Med kombinasjonen lørdagskveld og studenter må
man uansett forvente litt rock and roll-stemning, mener
Ørjan Burøe.
– Det er også litt spesielt å opptre
på et historisk sted som dette, synes han.
– Man føler seg nesten som en av jødene
som føres ned i nazibunkeren og MÅ være
morsom. Hvis ikke bærer det rett i «dusjen»,
sier han med et skjevt smil.
Nede i baren er det nok de færreste av gjestene
som skjenker norsk krigshistorie en tanke. Blikk møtes
over halvfulle glass, og flere har inntatt dansegulvet.
Kraftige guttearmer hviler rundt smale jentemidjer. Et
behagelig surr av stemmer. Det tappes fra kraner, klinkes
i glass og forelskede par kliner i krokene. Slik det har
foregått i 30 år.
Leif er på vei opp trappene igjen, mens han kommenterer
gamle vannlekkasjer og hull i ventilasjonssystemet.
– Jeg håper de lykkes med å gjøre
kroen populær igjen. Teknikerne gir seg ikke så
lett. I 1971 arrangerte vi 100-års jubileum for
Bergen Teknikersamfund her. De som ble sittende lengst,
og som måtte jages ut rundt frokosttider, det var
pensjonistene som hadde studert på 30-tallet.
