Når sutrehysteriet tar overhånd
Så er det tid for å syte igjen. Dagbladet avslørte nylig
at Norge er europamestere i å synes synd på oss selv. Vi studenter
ser ut til å være like flinke i klagekunsten som resten av
nasjonen. Godt gjort spør du meg. Vi har trolig den beste
studiefinansieringen i verden etter Danmark.
Nå klager vi på at vi faktisk må stå på eksamen for å få
stipend. Vi er forbanna på at noen våger å begynne å stille
krav til oss. Hvorfor kan ikke bare staten gi oss penger sånn
helt uten videre? Lånekassen har en sykelønnsordning og studenter
som kommer på etterskudd har anledning til å ta igjen det
tapte for å få fullt stipend. Men dette er selvsagt ikke godt
nok. Til kamp for nulltidsstudenten! Gi oss penger uten krav!
Vi har valgt (i alle fall de 7 prosent av oss som gadd å
stemme) et studentklageråd til å representere oss i år. Flertallet
heter Boligaksjonen. Denne gjengen består av noen utmerkede
sutrekopper. De går til okkupasjon av boliger i Bergen sentrum
til tross for at det faktisk finnes ledige studenthybler på
Fantoft. Også andre studentboliger har ledig plass fra første
november. Flott at noen har pågangsmot nok til å syte selv
om det strengt tatt ikke finnes noe problem! Boligaksjonen
med venner er egentlig folk som er opptatt av de «virkelige»
problemene ute i verden. Dessverre er dette kompliserte greier
og svært krevende å jobbe med. Løsningen blir isteden å late
som om vi har det grusomt her hjemme. I «Slumbyposten» (som
har overtatt for «Månedens bolighai») får vi historien om
det «virkelige» Bergen. Å påstå at vi har slum i Bergen høres
kanskje patetisk ut for alle de som har vært ute og reist
en del, men dette skyldes bare dårlig fantasi. Stirrer du
lenge nok på oppvaskkummen til et gjennomsnittlig studentkollektiv
vil du oppnå en illusjon av å leve i en slum. Det er som kjent
tanken som teller.
Så ta i bruk kreativiteten inni deg. Kjenn godt etter. Du
har det sikkert litt jævlig på en eller annen måte. Vi har
en mester i sytefaget i Norge. Han har lært oss mye, men vi
er ikke helt utlært. Så husk når du får dine egne sure oppstøt
på følgende leveregel; «Har du vondt i magen så gå til Carl
I Hagen.» Så har du noen å syte sammen med!
Trond Øvrebø
SV - student
Velferdstingets kritikk av Jussformidlingen
Studvest hadde 15. oktober et kritisk førstesideoppslag
om Jussformidlingen som ikke kunne hjelpe en student i et
boligproblem, fordi de allerede representerte huseieren i
samme sak. Dette til tross for at samme organisasjon fikk
bevilget 43.000 kroner fra Velferdstinget for å hjelpe studenter
i boligproblemer. Jeg tror dessverre ikke saken er særlig
gjennomtenkt fra de som fronter den.
Våre retningslinjer sier at Jussformidlingen skal stille
juridisk fagkunnskap til rådighet, i første rekke for mennesker
som har vanskelig for å hevde sine rettigheter i samfunnet.
De fleste studenter kommer inn under denne gruppen. Normalt
ville vi hjulpet studenten i denne saken, men vi kunne ikke
fordi vi allerede representere huseieren. På grunn av regler
om dobbelrepresentasjon kan verken vi eller et advokatkontor,
representere to klienter med motstridende interesser i samme
sak, og den som kommer først får hjelp. For denne studenten
slo dette dessverre dårlig ut. Vi har full forståelse for
at hun synes det er leit, og for at representanten fra Velferdstinget
synes det er beklagelig at vi ikke kunne hjelpe en student,
men det må nødvendigvis være sånn.
Vi gir juridisk veiledning og bistand innen de fleste sivilrettslige
områder. Unntakene er næringsrett, skatte- og avgiftsplanlegging,
inkassosaker og odelssaker. Dette betyr at vi ikke hjelper
bedrifter, men alle privatpersoner som har vanskelig for å
få hjelp andre steder. Jussformidlingen hjelper også huseiere
dersom de er det som privatpersoner, og har reelle juridiske
problemer.
Det er ikke sånn at huseiere alltid er den store stygge ulven
og leietakere mors beste barn. Jussformidlingen ser på hver
enkelt sak og avslår å hjelpe klienten dersom han/hun har
et krav uten forankring i loven eller inngåtte avtaler. Det
betyr at de såkalte «hushaiene» aldri vil kunne søke hjelp
hos oss og få hjelp til å kjøre på med usaklige krav. De huseierne
som en sjelden gang kommer til oss, gjør det fordi de ikke
har råd til å benytte seg av advokat, og således faller de
inn i gruppen av mennesker som Jussformidlingen hjelper. Leder
i Velferdstingets budsjettkomité sier i Studvest at det er
uaktuelt å gi penger til oss så lenge vi representerer huseiere.
Han må ikke glemme at vi årlig hjelper cirka 700 studenter
hvorav de færreste har økonomi til å hyre advokater. Uten
studentdrevne rettshjelpstiltak som Jussformidlingen hadde
ikke disse 700 studentene hatt et reelt alternativ til hjelp
i sine saker. Det samme gjelder bestemor som leier ut en hybel
og alle studentene som selv leier ut leiligheter. Skal ikke
de ha rett til å få juridisk hjelp av Jussformidlingen fordi
de er huseiere? Jeg tror alle er enige i at de bør få det.
Løsningen for denne ene av de 700 studentene som fikk problem
med dobbelrepresentasjon er simpelthen å kontakte et av de
fire andre studentdrevne rettshjelpstiltakene i Norge, som
alle hjelper i husleiespørsmål. Og som alle får sin velfortjente
støtte fra sine respektive velferdsting, både økonomisk og
gjennom takknemlighet for det arbeidet som legges ned for
studentenes beste.
Magne Uppman
Daglig leder Jussformidlingen
10.11.03
|
