Ringen er sluttet
Alver, orker og fjortisjenter har de siste to ukene okkupert
området rundt Konsertpaléet. Men nå er det slutt. For alltid.
|
 |
ALDRI MER. Petter Eide og Sissel Linvik har ventet
på dette øyeblikket. Lenge. Snart skal de få belønningen
for alle de kalde nettene i telt mens de har ventet
på billettene til «Ringenes Herre –atter en konge».
|
Mørket, kulden og regnet samt den isende vinden kan godt
få en til å tenke på hvordan Mordor ville være om høsten.
Likefullt er Neumannsgate nærmest fylt til randen av håpefulle
hobbiter, riddere og ymse småskrømt som har slått ring rundt
kinoen. Mandag morgen klokken åtte startet billettsalget til
«Atter en Konge», men den harde kjernen blant Tolkien-tilhengerne
har allerede holdt stand i opptil elleve dager - til naboenes
store fortvilelse.
– Det har nok vært litt klager ja, innrømmer vakthavende senterleder
Kjetil Rye.
– Men de er jo ikke hooligans. Det er kjekke gutter...og jenter!
– Det er faktisk forbausende mange jenter her?
– Ja, men om du spør dem om de har lest bøkene, får du bare
«næh!».
Take-away og ringbrynjer
Sentralt plassert utenfor kinoen står Petter Elde, nummer
30 i køen og tilhørende teltet «Gondor». Det har fungert som
de facto varmestue og registreringssentral for køen.
– Det ble så fullt til tider at vi ikke fikk plass selv, men
det har egentlig bare vært hyggelig, sier han med et smil.
Det var jo ikke meningen at vi skulle være et registreringstelt
heller. Men vi hadde jo en ovn... Petter har ikke merket så
mye til nattebråket mens han har ligget i kø.
– Vi har hatt en regel om at vi skal ha ro klokken elleve.
Men det er jo ikke alltid så lett å kontrollere. Vi hadde
en fyr som spilte kassegitar kjempehøyt som ikke var med i
køen. Ikke ville han flytte seg heller, ler varmestueverten.
Stort sett var det altså et fredelig lite hobbittun som møtte
den tilfeldig forbipasserende kinogjenger. Ringbrynjer, sverd
og rollespill eksisterte lenge side om side med iMac’er, TV-apparater
og andre nymotens oppfinnelser. I tillegg vitner fulle søppelposer
om at ringskrømtene har en take-awaykultur som nok vil sørge
for at kebabsjappene i Neumannsgate kan unne seg en velfortjent
ferie. Søndag kveld var derimot nesten alle teltene fjernet,
og køens brorskap svøpte seg i ulltepper mens de ventet på
å slippe i Konsertpaleéet.
Atter en kø?
Inne i Konsertpaléet er det stille før stormen. Kjetil Rye
står og småprater med noen av de ansatte. Bunken med papirlapper
han har i hånden er verdt sin vekt i gull. Minst.
– Vi har skrevet opp navn og nummer på alle som har stått
her ute. Klokken elleve slipper de inn én etter én, og får
en slik kølapp. Oppe i KP1 skal vi ha litt show, og gjøre
stas på de som har gjort en innsats for å holde orden i rekkene.
Deretter spanderer kinoen nattmat og visning av de to første
filmene. I morgen tidlig blir så alle sendt ut, og får frokost
mens de venter på at billettsalget skal starte klokken åtte,
forteller han. Dørene åpner, og det hele nærmer seg slutten.
Førstemann inn er Yngve Kristensen, som har stått utenfor
i elleve dager.
– Jeg har nettopp vært i militæret, og stilte derfor godt
forberedt. Jeg kom rett fra hæren og la meg i kø, sier han
med «Nr. 1»-lappen i hånden. Og mens lykkelige køståerere
får sjekket navnet sitt og løper opp i KP1, får vi vekslet
noen ord med Harald Sejerstad, markedskonsulent ved kinoen.
– Vi merker at folk er litt vemodige, nesten triste, nå i
kveld. De har vært på en slags festival her, mange i tre år
på rad, og nå er det slutt. Siste køen, siste dagen, siste
filmen. Det kommer neppe noen andre filmer som kan forårsake
noe tilsvarende. Men hvem vet. Vi hadde faktisk en kar i Nasse
Nøff-kø her en kveld.
10.11.03
|
