Studvest lar deg bli bedre kjent med en av
dine medstudenter
Ukas studiekamerat
På sommerstid er han å se overalt i Bergen.
Er han turist? Er han italiensk? Nei. Han er Pål Einar Skogrand
(23), syngende turistguide, sammenlignende politikk-student
og bergenshistoriker.
 |
– Akkurat nå: – Akkurat nå gremmes jeg litt over
allværsjakken jeg har måttet begynne å gå med. Det er vinter,
og min favoritt, saueskinnsjakken, utsondrer dessverre en
ubeskrivelig odør hver gang det regner på den. Forøvrig rusler
jeg mye rundt og nynner på Bruce Springsteen. Jobber iherdig
med å få den samme hese, litt skingrende stemmen. Foreløpig
uten hell.
– Hobbies: – Mellom fluebindingen og driften av
den lille revefarmen på Nordnes, hvor jeg bor, guider jeg
turister på italiensk eller engelsk i bergenshistorie. Dette
er krevende, og det hender man får spørsmål hvor detaljkunnskapene
ikke strekker til. Da har det forekommet at historiene ikke
har like dype røtter i fakta. Det viktigste er at folk hygger
seg. Ofte må jeg improvisere for å gjøre guideturen mer underholdende.
På en tur i Vossatraktene med en italiensk busslast, passerte
vi Per Sivles barndomshjem. Jeg gjorde dem oppmerksomme på
at «Sivle» baklengs blir «Elvis», og at Sivles dikt «Berre
ein hund» med velvilje kan oversettes til «You ain´t nothin´but
a hound dog». Dessuten har jeg en grovis om Bjørnstjerne Bjørnson
som pleier å slå an, med mindre turistene er strengt katolske
eller amerikansk pietistiske. Jeg synger også en del bergenssanger
for dem. «Jeg tok min nystemte...» er en favoritt.
– Slik mestrer jeg vintermørket: – Ved å tenke
på at jeg skal flytte til Roma og studere over jul. Har så
smått strøket noen skjorter og lagt frem litt tøy på sengen,
garderoben må være forberedt på romansk vår. Jeg har dessuten
et fornøyelig nettverk av gode venner, og jeg setter stor
pris på alle de små kaffemøtene jeg har med mennesker jeg
bryr meg om. Også skal jeg treffe kjæresten min på torsdag.
Samtidig blir det vemodig å reise fra alt sammen.
– Sommerminne: – På sommerstedet i Fluberg forsøkte
min mor en sommer å overtale meg til å bruke sandaler. Hun
påstod de var mer luktvennlige. Jeg var derimot klar: joggesko
er desidert kulere og raskere enn sandaler. Så hun arrangerte
kappløp: min far, storebror og jeg skulle løpe, først med
joggesko, deretter sandaler. Første konkurransegren tapte
jeg smertelig underlegent. Da det kom til sandalløp, klarte
derimot ingen å holde følge med meg. Resultatet ble at jeg
lykkelig trasket rundt i de lynraske sandalene resten av sommeren.
At det kan ha vært noe humbug med konkurransen, slo meg ikke
før mange år senere.
– Drømmer om: – Å holde den perfekte konfirmasjonstale.
Ingen stotrende mumling bak stolryggen, og med en rekke skarpe
og lysende poenger. «Som dere alle vet, kommer «konfirmasjon»
fra det latinske «confirmare»...» Noe i den duren, noe man
aldri presterte den gang man stod der i finstasen med hånden
foran munnen i pubertal avmakt.
– Favorittuttrykk: – «Sannhet med modifikasjoner».
Det har litt å gjøre med guidevirksomheten min om sommeren.
(se over)
– Person jeg beundrer: – Åsne Seierstad. Når det
blåser som verst er hun rolig og klar. Hvis jeg skal på TV
noen gang skal jeg være sånn, rolig og klar. Wenche Foss står
også på listen. Å bevare et snev av klasse og stil, selv når
en blir båret ut i drosjen etter en fuktig lunch på Theatercaféen,
er beundringsverdig.
– Mitt beste øyeblikk: - Da jeg våget å invitere
min nåværende kjæreste opp på en kopp te. Jeg var keitete
og nervøs av burlefotske proporsjoner, og klarte ikke ett
sekund å se opp fra koppen med Lady Grey. Vi ble heldigvis
kjærester.
– Til mine medstudenter vil jeg si: – Gjør dere
bedre kjent med Bergens historie! Bergensstudenter har svært
dårlig kunnskap om bergenshistorie, som virker merkelig når
så mange faktisk flytter hit for å studere noen år. Når jeg
ber en medstudent møte meg ved Domkirken, står han fanden
tute meg utenfor Sundtbygget! Bergenshistorien er rik og spennende.
Merk dere for eksempel kanonkulen som sitter i domkirkeveggen.
10.11.03
|
