Frivillig faste
Mandag begynte ramadan. Det er måneden hvor
muslimer verken drikker, spiser eller har sex mellom daggry
og solnedgang.
|
 |
Faste. Det er ramadan og Zajnab Alghorawi kan verken
spise eller drikke fra sola står opp til den går ned.
|
– Grunnen til at vi faster er at vi skal få en følelse av
hvordan de som ikke har tilgang på mat og vann har det, sier
Zajnab Alghorawi (18) praktiserende muslim fra Irak. I tillegg
skal ramadan hjelpe muslimene til selvdisiplin, felleskapsfølelse
og gudsbevissthet. Vel og bra det, men hva gjør muslimene
når sulten river i magen og munnen føles tørr som ørkenen
i Sahara?
– Det er mange grupper som ikke skal faste, eller som kan
velge selv om de klarer det. Det gjelder for eksempel barn,
syke, gravide, reisende og eldre, forteller hun. Resten må
støtte seg til Gud, og trøste seg med at de ikke er alene
når de tester ut sin egen karakterstyrke. Dessuten hjelper
det å være vant til å faste.
– Jeg har fastet siden jeg var liten, og jeg merker ingen
forskjell på konsentrasjonen under ramadan og ellers i året.
Og nå som ramadan er om vinteren og dagene i Norge er så korte,
går vi ikke så veldig lenge uten mat uansett, sier Zajnab.
Kjedelig
Zajnabs stue i Løvstakkveien bærer tydelig preg av fremmedkulturell
bakgrunn og islamsk overbevisning. Fire store, persiske tepper
dekker gulvet, og på veggen henger det bilder av religiøse
ledere fra Irak. Innredningen er like unorsk som de arabiske
bønneropene som strømmer ut fra tv-apparatet i rommet.
– Ramadan i Norge er ganske kjedelig. I Irak er det en veldig
sosial måned hvor vi går mye på besøk til hverandre om kveldene.
Her er det så få muslimer at jeg ikke får den samme følelsen
for høytiden. Det blir liksom det samme som ellers i året,
bortsett fra at jeg ikke spiser om dagen, sier hun. Det er
det gode som skal stå i fokus under ramadan. I denne perioden
belønner Gud gode gjerninger hundre ganger mer enn vanlig,
mens de dårlige gjerningene blir straffet ti ganger mer. Det
betyr at tiden virkelig har kommet for å be, lese koranen
og gi penger til de fattige.
– Man trenger ikke lese koranen mer eller be mer under ramadan,
men de aller fleste gjør jo det, forteller Zajnab.
Fest etterpå
Etter den søte kløe kommer den sure svie, sier ordtaket,
men i Islam er det omvendt. Den første dagen i den første
måneden etter ramadan er det tid for fest og moro. Så mens
nordmenn spiser fastelavensbollene sine på forskudd, kan muslimene
glede seg til høytiden «Id Ul fitr» når fasten er ferdig.
– Under «Id Ul fitr» gir vi hverandre gaver og har stor feiring
med kaker og sosiale aktiviteter. Det kan til en viss grad
sammenlignes med norsk julefeiring, og er veldig hyggelig.
God ramadan!
10.11.03
|
