|
 |
SLITEN. - Det går absolutt ut over studiene, sier
Maria Børli Sivertsen. Tretti timer i uka er hun på
Torgallmenningen for å verve nye Redd Barna-faddere.
Utbetalingene fra Lånekassen strekker ikke til og
jobben for Redd Barna kommer godt med.
|
– Vi hadde ikke klart oss uten deltidsjobb, sier studentene
Maria Børli Sivertsen og Veronika Sele. De er ikke de eneste.
Til tross for at studiestøtten ble økt til 80.000 kroner
i året i 2001, jobber studentene som aldri før. Tallene
fra Studentbarometeret for 2003 viser at 58 prosent av UiB-studentene
jobber. Av disse har 32 prosent mer enn 16 timers arbeidsuke.
Tallene har økt fra Studentbarometeret i 2001. Også en undersøkelse
utført av MMI for Postbanken i høst bekrefter den høye prosentandelen
i deltidsjobb. Blant de mest arbeidsomme er de som har studert
i tre år eller mer og studenter mellom 21 og 23 år. Førstesemesterstudentene
er de som ser ut til å passe best i Clemets støpeform. Et
unntak fra regelen er Maria Børli Sivertsen.
Går ut over studiene
– Det går absolutt ut over studiene. Jeg blir helt utslitt,
sukker Sivertsen. Tretti timer i uka finner vi henne på
Torgallmenningen der hun prøver å verve nye Redd Barna-faddere.
Førstesemesterstudenten bedyrer at hun virkelig brenner
for saken, men at hun sannsynligvis ikke hadde jobbet om
hun ikke hadde trengt pengene. Selv om Sivertsen bor billig
strekker ikke utbetalingene fra Lånekassen til om hun skal
få råd til mat på bordet, møbler og til å dyrke sin store
musikkinteresse. På Kiwi noen hundre meter borte i gata
sitter tredjeårsstudent Veronika Sele.
– Uten jobb ved siden av studiene hadde jeg nok måttet låne
penger av foreldrene mine, sier hun. Første året i Bergen
fikk hun endene til å møtes uten å arbeide, men hun innrømmer
at det ble små muligheter for å unne seg noe ekstra. Nå
jobber Sele en kveld i uka og annenhver helg, samt en ekstravakt
i ny og ne.
| |
STUDENTER I JOBB
|
• Økt studiefinansiering og innføringen av
Kvalitetsreformen legger opp til flere heltidsstudenter
ved universiteter og høyskoler.
• Hver student får utbetalt 80.000 i året
i stipend og lån. Til sammenlikning får en minstepensjonist
årlig 92.000 kroner, mens en gjennomsnittlig
nordmann tjener 163.700 kroner.
• 58 prosent av studentene ved Universitetet
i Bergen har deltidsjobb. Dette er en liten
økning fra 2001.
• Det er flest deltidsarbeidende blant studenter
som har studert i tre år eller mer og studenter
mellom 21 og 23 år. Det er færrest deltidsarbeidende
blant førstesemesterstudentene.
• Bergen topper statistikken når det gjelder
antall studenter som har heltidsjobb ved siden
av studiene. Så mange som ni prosent oppgir
at de jobber heltid, mot fire prosent på landsbasis.
(Kilder: SIFO, SSB, Studentbarometeret, MMI)
|
|
Savner valgfrihet
– Som student bør man ha mulighet til å velge om man vil
jobbe ved siden av studiene, mener leder i Norsk Studentunion
(NSU), Trond Enger. Han hevder det er feil å kalle Kvalitetsreformen
for fullfinansiert før studentene får mulighet til å studere
fulltid uten å måtte jobbe for å klare seg økonomisk. NSU-lederen
har full forståelse for at det er vanskelig å klare seg
med 80.000 i året, særlig i de store byene hvor levekostnadene
er høye.
– Studiestøtten tilpasses ikke prisvekst og lønnsøkning
i samfunnet. Verken i fjorårets eller i årets statsbudsjett
har regjeringen prioritert å bedre studentenes økonomi,
sier Enger.
Flere heltidsstudenter
Viserektor Leiv Sydnes håper færre vil jobbe deltid nå etter
at Kvalitetsreformen ble innført.
– Det er ikke mulig å leve som folk flest når man er student.
Flere burde kanskje sett på studiene som en investering
og tilpasset forbruket mer til rammene, mener Sydnes. Han
forstår likevel at de høye prisene i boligmarkedet fører
til at de årlige 80.000 fra Lånekassen kan bli i snaueste
laget.
– Om man er flittig og effektiv kan man både få tid til
både studier og deltidsjobb uten at det trenger å gå ut
over studiene, tror viserektoren. Statssekretær i Utdannings-
og forskningsdepartementet, Bjørn Haugstad, er heller ikke
overrasket over tallene. Han tror at man med et rimelig
nøysomt budsjett kan få studielånet til å strekke til.
– Studielånet finansierer ikke noe luksusliv og skal heller
ikke gjøre det, slår Haugstad fast og påpeker at mange studenter
også har det man kan kalle et relativt «hyggelig» uteliv.
At en av to jobber vekker ikke bekymring hos statssekretæren.
Han tror at så lenge man ikke jobber så mye at det går ut
over studiene er en deltidsjobb eller et engasjement i studentforeningen
bare positivt, både nå og når man skal ut i arbeidslivet.
Fem på gata om valet:
Har du deltidsjobb?
 |
|
Kenneth J. Djønne
Sosialantropologi.
Fjerdeårsstudent.
– Nei. Jeg jobber hele sommeren og tjener bra, så
da slipper jeg å ha deltidsjobb.
|
 |
|
Helene Hjønnevåg Sunde
Sosiologi og forberedende.
Førsteårsstudent.
– Ja, jeg hadde ikke klart meg uten. Arbeider på
Hydro Texaco på Askøy cirka 45 timer i måneden.
|
 |
|
Kjersti Johansson
Teatervitenskap og filosofisk estetikk.
Tredjårsstudent.
– Jeg vurderer å få meg en jobb, men jeg prøver å
vente lengst mulig. Jeg jobber om sommeren, men det
blir alltid litt lite penger i slutten av semesteret.
|
 |
|
Gerhard Flaaten
Spansk og forberedende.
Førsteårsstudent.
– Nei, men etter jul blir jeg helt nødt til å få
meg en jobb. Har ingen sjanse til å klare meg uten.
|
 |
|
Lars Henning Kausland
Engelsk.
Førsteårsstudent.
– Ja, jeg jobber med elektronikkgjenvinning på Sotra.
Jobber omtrent førti timer i måneden. Jeg hadde klart
meg uten jobb, men det hadde jo ikke vært noe gøy.
|
10.11.03
