Kvalitetsreform og eksamenssyssel
Er du en av dem som siden slutten av august har frekventert
lesesalen flittig, bevæpnet med et arsenal av neonfargede
markørpenner og jumbokrus med kaffe? Eller tilhører
du mitt studieunivers, der eksamen kommer som julekvelden
på kjerringa?
Lørdag formiddag: Bare to dager til forhatt 15 siders
semesteroppgave skal inn. Jeg blar pliktskyldig gjennom
noen ark med notater, åpner et tomt dokument i Word
og blir deretter sittende å stirre apatisk på
skjermen. Én time og seks runder med kabal senere
er det er på tide med en pause.
Lørdag ettermiddag: Sovnet på sofaen, og kjenner
et lett blaff av panikk i det jeg våkner, men det
blir med det blaffet. Får klapret ned metode og en
særdeles lang begrepsavklaring. Tar middagspause som
varer tre timer.
Lørdag kveld: Har enda ikke begynt på analysedelen.
Sender klagende tekstmeldinger til nær og fjern hvor
jeg forbanner kvalitetsreformen. Ser «Med hjartet
på rette staden» og går og legger meg.
Søndag formiddag: Planen om å stå opp
klokka åtte viste seg å ikke være gjennomførbar.
Går i bue utenom datamaskinen i et par timer før
jeg får gjort noe. Setter meg ned for å skrive
en plan over hvordan jeg har tenkt å disponere oppgaven,
men ender merkelig nok opp med å spille enda noen
runder med kabal.
Søndag ettermiddag: Går gjennom teksten og
bruker store mellomoverskrifter og hyppige linjeskift. Oppgaven
er plutselig to sider lengre. Jammen er jeg ikke halvveis!
Har gjort meg fortjent til en pause. En lang telefonsamtale
og tre aviser senere har ettermiddagen gått over i
kveld og jeg er fortsatt bare halvveis. Allikevel får
jeg gjort følgende i løpet av kvelden: Å
kikke igjennom samtlige fotoalbum jeg har liggende, sjekke
hvor mange armhevinger jeg kan ta uten å ha knærne
nedi - to og en halv (Noterer meg at jeg skal begynne å
trene den dagen jeg ikke lenger kan løfte et halvlitersglass),
sende ca 25 SMS (blant annet til gammel flamme fra klasseturen
i 9. klasse og får vite at han er møbelsnekker
og spiller i death metal-band.), høre Wilson Picketts
versjon av «Hey Jude» ni ganger etter hverandre
og lese to gamle dagbøker pluss et Rocky-hefte.
Og oppgaven? Den var på mirakuløst vis ferdig
klokka åtte mandag morgen. Samme ettermiddag stikker
muttern innom.
– Hvor lenge er det siden du har støvsugd,
spør hun sjokkert.
– Har ikke hatt tid, repliserer jeg kjapt. Har jo
liksom hatt en oppgave å konsentrere meg om!
