C - Godkjent - 2.5
Snart har jeg fått min akademiske grad. Det blir ikke
enkelt å forklare min mor hvor flink jeg har vært
på skolen.
– Godkjent - 2.5 - C, hva betyr det?
– Er ikke sikker på om det er i den rekkefølgen.
Kanskje er det 2.5 - Godkjent - C. 2.5 på antropologien,
Godkjent på utvekslingsåret, og C på historien.
– Hva er poenget? Kan de ikke slå det sammen til
èn karakter?
– Det er Kvalitetsreformen, mamma. Nå skal alle
få bokstavkarakterer. Og jeg slipper ikke unna, selv
om det er bare dette siste halvåret jeg har vært
under reformen. En regel er en regel. Og man kan ikke slå
sammen tall og bokstaver.
– Og hvilke jobber kan du få med det?
– Kommunen ansetter visstnok ikke folk dårligere
enn 2.8- Godkjent - D, så der skulle jeg ha gode sjanser.
Innen media er det vanskelig; der er grensen 2.2 - Godkjent
- B. Hvis du har praksis kan man forresten ansettes med 2.2
- Godkjent - C.
– Ikke tull. Skjønner arbeidsgiverne noe av disse
symbolene?
– Vet ikke. Man må jo anta det, at universitetet
har informert dem om at for eksempel 2.2 - Godkjent - D er
bedre enn 3.2 - Godkjent - B. De får i hvert fall en
vanskelig oppgave når de skal velge ut den beste av
de to søkere 2.5 - Godkjent - B og 2.8 - Godkjent -
A. Den er jeg faktisk ikke sikker på selv.
– Det var så enkelt med far din. Han er laud,
han.
– Det er ikke så enkelt i dag, mamma. Det er andre
tider.
– Hva syns du om denne nye reformen?
– 3.2 - Ikke godkjent - E.
Thomas Mandal
Historiestudent
Lingvistikk for fremtiden
Det har aldri vært mange studenter på lingvistikk,
og få går videre til hovedfag eller det som nå
er mastergrad. Men det er åpenbart et viktig fag, og
jeg tror det vil være det også i fremtiden.
I dagliglivet er språk en enorm kilde til påvirkning,
og de fleste har i liten grad forståelse for dette.
Enda færre kan forholde seg rasjonelt til språket,
unngå å blande inn følelser og heve seg
over språklig manipulasjon. Studier av språk kan
gi innsikt i et av de viktigste maktmiddel som finnes.
En person med lingvistikkstudier bak seg kan etter min mening
fylle en rekke viktige roller i samfunnet, nær sagt
overalt hvor kommunikasjon er viktig. Eksempler er ledelse,
media, forlagsbransje, handelsvirksomhet og velferdssektor.
For en uke siden deltok Marianne Haslev Skånland i en
debatt på NRK om barnevernets arbeid. Hun underviser
i lingvistikk på UiB, og i debatten brakte hun frem
betydningen av å begrunne påstander som blir brukt
som grunnlag for vurdering, og at en må stille et minimum
av krav til de en kan kalle profesjonelle.
Ved å studere hvordan språk utvikler seg, og hvordan
språk brukes kan en bygge opp følelse for menneskelige
prosesser. Dette er naturligvis noe som får liten forståelse
i resten av samfunnet. Alle som har studert lingvistikk, eller
andre fag ved HF for den saks skyld, har vel blitt møtt
med spørsmål som, «ja men hva skal du bruke
det til?», «hva skal du bli?».
Det er på tide at lingvister, som mange andre grupper,
erobrer en plass i samfunnet!
Øyvind Fjereide
19.11.03
|
