3.7 - Habilitet og taushetsplikt

POA

Omfang:

Kapitlet omhandler:
3.7.1 Habilitet
3.7.2 Taushetsplikt



3.7.1 Habilitet
I følge Tjenestemannsloven skal samme person av habilitetshensyn som hovedregel ikke sitte i både innstillings- og tilsettingsorgan. Hensikten med bestemmelsen er å sikre en reell to-trinnsbehandling av tilsettingssakene.

For øvrig gjelder Forvaltningslovens bestemmelser: Kapittel II. Om ugildhet, § 6. (habilitetskrav).
”En offentlig tjenestemann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak
a) når han selv er part i saken;
b) når han er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken;
c) når han er eller har vært gift med eller er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til en part;
d) når han er verge eller fullmektig for en part i saken eller har vært verge eller fullmektig for en part etter at saken begynte;
e) når han leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for, et selskap som er part i saken og ikke helt ut eies av stat eller kommune, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken.
Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part.
Er den overordnede tjenestemann ugild, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan.
Ugildhetsreglene får ikke anvendelse dersom det er åpenbart at tjenestemannens tilknytning til saken eller partene ikke vil kunne påvirke hans standpunkt og verken offentlige eller private interesser tilsier at han viker sete.
Rekkevidden av annet og fjerde ledd kan fastlegges nærmere ved forskrifter som gis av Kongen.
Endret ved lover 19 juni 1969 nr. 54, 27 mai 1977 nr. 40.

§ 7. (foreløpig avgjørelse).
Uansett om en tjenestemann er ugild, kan han behandle eller treffe foreløpig avgjørelse i en sak dersom utsettelse ikke kan skje uten vesentlig ulempe eller skadevirkning.

§ 8. (avgjørelse av habilitetsspørsmålet).
Tjenestemannen avgjør selv om han er ugild. Dersom en part krever det og det kan gjøres uten vesentlig tidsspille, eller tjenestemannen ellers selv finner grunn til det, skal han forelegge spørsmålet for sin nærmeste overordnede til avgjørelse.
I kollegiale organ treffes avgjørelsen av organet selv, uten at vedkommende medlem deltar. Dersom det i en og samme sak oppstår spørsmål om ugildhet for flere medlemmer, kan ingen av dem delta ved avgjørelsen av sin egen eller et annet medlems habilitet, med mindre organet ellers ikke ville være vedtaksført i spørsmålet. I sistnevnte tilfelle skal alle møtende medlemmer delta.
Medlem skal i god tid si fra om forhold som gjør eller kan gjøre ham ugild. Før spørsmålet avgjøres, bør varamann eller annen stedfortreder innkalles til å møte og delta ved avgjørelsen dersom det kan gjøres uten vesentlig tidsspille eller kostnad.
Endret ved lov 27 mai 1977 nr. 40.

§ 9. (oppnevning av stedfortreder).
Når en tjenestemann er ugild, skal om nødvendig oppnevnes eller velges stedfortreder for vedkommende.
Dersom det er forbundet med særlig ulempe å få oppnevnt stedfortreder, kan Kongen for det enkelte tilfelle beslutte at saken skal overføres til sideordnet eller overordnet forvaltningsorgan.
Endret ved lov 19 juni 1969 nr. 54.

§ 10. (hvem habilitetsbestemmelsene gjelder for).
Foruten for offentlige tjenestemenn gjelder bestemmelsene i kapitlet her tilsvarende for enhver annen som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan. Bestemmelsene gjelder ikke statsråd i egenskap av regjeringsmedlem.
Endret ved lover 19 juni 1969 nr. 54, 12 jan 1995 nr. 4 (i kraft 1 april 1995). ”


3.7.2 Taushetsplikt
Saksbehandling i tilsettingssaker skal følge forvaltningslovens § 13 når det gjelder spørsmålet om taushetsplikt.

«Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om:
- noens personlige forhold»

Statens personalhåndbok drøfter hva som anses som personlige forhold (slektskap, familie- og hjemforhold, fysisk og psykisk helse, karakter og følelsesliv) og hva som ikke er personlige forhold (fødested, fødselsdato, statsborgerskap, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted).

«Vedkommende forvaltningsorgan skal sørge for at taushetsplikten blir kjent for dem det gjelder, og kan kreve skriftlig erklæring om at de kjenner og vil respektere reglene.

Dokumenter og annet materiale som inneholder opplysninger undergitt taushetsplikt, skal forvaltningsorganet oppbevare på betryggende måte»

Taushetsplikten gjelder enhver som utfører oppgaver i tilknytning til tilsettingssaken, uavhengig av om de er gitt direkte taushetspålegg. Etter opplysninger fra Moderniseringsdepartementet trenger ikke ansatte å underskrive på en taushetserklæring, dersom det ikke kreves taushet ut over forvaltningslovens § 13. For studenter, se nedenfor.

Administrasjonen på enheten bør gjøre alle som involveres i tilsettingssaker oppmerksom på forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt. Dersom erklæring er underskrevet, bør dette oppbevares ved enheten så lenge det er aktuelt. Skjema for å underskrive taushetsplikt, klikk her.

Fra universitetslovens § 41. Studenters taushetsplikt
«En student som i studiesammenheng får kjennskap om noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommendes livsområde. Institusjonen skal utarbeide taushetserklæring som må underskrives av de studenter dette er aktuelt for.»

- Taushetsplikt-skjema



Oppdatert: 15.11.04
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn