I Dyrdal blåser fossen vekk

– Vi har vår egen værmelding her inne, smiler Magnhild Dyrdal.

Hun bor innerst i dalen Dyrdal i Lindås, midt i Hordaland. Den vesle gården hennes på en av få plassene rundt om i landet som omfattes av spesialvarselet for ”utsatte fjordstrøk” eller utsatte steder.

– Vet ikke hvor det blir av vannet

Når vinden blåser innover dalen pisker den mot husene ved fjorden og videre oppover mot fjellsiden. Det gir et helt spesielt naturfenomen: Fossen blåser tilbake dit den kom fra.

VÆRHARDE: Magnhild Dyrdal og Ole Hjelmås bor på steder med svært vanskelige værforhold.

Foto: Ingvil Aaen Torpe/NRK

Hun er kjent fra filmen «Folk ved fjorden», som forteller om to gårdsbruk i Lindås. Bilder fra filmen viser også hvordan elven iblant aldri når dalbunnen.

– Elven kan ha stor vannføring, uten at elven kommer ned i det hele tatt. Da er elven nede i dalen er så godt som tørr. Hvor det blir av vannet, vet jeg ikke, forteller Magnhild.

Får egne værvarsel

Å bo i utsatte strøk slik Magnhild gjør, gir ikke bare spesiell retning på fossefallene. Det kan også gi vindforhold som er farlige, og derfor har slike plasser også fått egne betegnelser i værmeldingen.

EKSPERT: Statsmeteorolog Eirik Samuelsen har forsket mye på vind på utsatte steder.

Foto: Bård Gudim/met.no

«Utsatte strøk», «utsatte dalstrøk», «utsatte fjordstrøk» eller bare «utsatte steder» er alle betegnelser Meteorologisk institutt bruker, forteller statsmeteorolog Eirik Samuelsen.

– Dette er plasser der vinden kan slå nedover en fjellvegg, eller der vinden kan komme innover en fjord eller dal, sier han.

Terrenget på slike plasser fungerer som en slags akselerator, og gjør vinden sterkere.

– Vinden blir både uregelmessig, turbulent og periodevis sterkt. Det kan gi ganske sterke vindkast, og kast som kan komme raskt på. Det kan også gi et fenomen som vi kaller rotorer, med omvendte vindretninger, sier statsmeteorologen.

Vinden kan bli farlig

Men vinden i utsatte strøk kan først og fremst være farlig.

– Det er derfor disse plassene nevnes spesielt i værmeldingene. Det er for å advare folk mot de spesielle vindforholdene, og kan være ganske farlig. I Norge har vi mye terreng, og utsatte strøk finnes i hele landet, men særlig i ytre strøk og i nærheten av fjell langs kysten, sier Samuelsen.

KAN VÆRE VAKKERT: Såkalte fjellbølger kan også gi vakre skyformasjoner. Slik så det ut utenfor Tromsø 17. desember 2010.

Foto: Eirik Samuelsen

I Dyrdal i Lindås har de tatt høyde for vinden da husene i dalen ble bygget.

– Vi har dobbelt så mange skruer i takene, og fem tommers spikre i lektene. Det er gjort litt med husene her for at de skal bli stående, forteller Magnhild Dyrdal.

Kan tredoble vindstyrken

Statsmeteorolog Samuelsen har skrevet flere rapporter om fenomenet, og er en av meteorologene i Norge med mest kunnskap om altocumulus lenticularis, såkalte fjellbølger.

Han forteller at vinden kan både dobles og tredobles i utsatte strøk. Med andre ord kan det bli sterk vind mens det er nesten vindstille andre steder.

Da stormen Dagmar herjet Norge i romjulen i fjor, var det mange steder som fikk erfare vind som ellers bare oppleves i utsatte strøk. Samuelsen tror ikke fenomenet med ”akselererende vind” er noe folk flest har et forhold til.

– En del kjenner nok til at vinden kan akselerere innover fjorder og daler. Men at vinden kan komme i kraftige kast nedover fjellsider, tror jeg ikke alle tenker på. Derfor er det noe vi prøver å varsle.

DAGMAR: Da stormen 'Dagmar' herjet i fjor, ble vinden mange steder forsterket av daler, fjorder og fjellsider – på samme måte som i utsatte strøk. Slik så det ut i Molde.

Foto: Gunnar Sandvik/NRK