Ekstremværet Sondre treffer Vestlandet

Ekstremværet «Sondre» treffer Vestlandet på fredag, og fører med seg svært høy vannstand og full storm fra Sogn til Nordmøre.
Publisert 24.01.2008 23:05. Oppdatert 24.01.2008 23:38.
- Skriv ut
Meteorologisk institutt sendte ut ekstremværvarsel i kveld, klokken 21:30. Varselet gjelder høy vannstand. Ekstremværet har fått navnet «Sondre», og gjelder for Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.
Varselet lyder: For strekningen Sognefjorden - Kristiansund er det fredag, omkring kl 13 lokal tid, ventet svært høy flo, fra 60-75 cm over verdiene gitt i tidevannstabellene. Dette sammen med vestlig full storm medfører at høye bølger slår inn mot land på strekningen Sognefjorden - Ålesund.
Høy vannstand - høye bølger
Det er naturlig springflo i morgen, i tillegg til at lavtrykket virker på havet. Sist med ikke minst bidrar den sterke vinden til å stue opp vannet, slik at vannstanden stiger. Vinden vil også gi høye bølger, og den høye vannstanden bidrar til at strandsonen blir mer utsatt for bølgene. Meteorologene anslår en signifikant bølgehøyde på rundt 11 meter ytters på kysten, hvilket vil si at bølgetoppene kan bli atskillig høyere. Det er ventet enda høyere bølger ute på åpent hav.
I skrivende stund er det sterk kuling på Kråkenes fyr, og liten kuling på Svinøy - som tidligere varslet. Det er ventet liten storm fra sør første del av natten før vinden dreier sørvest i morgen tidlig.
Hva er et ekstremvær?
Flere ganger om dagen utarbeider Meteorologisk institutt varsler om værutviklingen de nærmeste dagene. Hensikten med varslene er at enkeltpersoner, næringsliv og offentlige myndigheter skal kunne bruke dem til å planlegge virksomheten sin.
En sjelden gang kan været utgjøre en fare for liv og verdier. Meteorologisk institutt er pålagt å varsle spesielt om slike værforhold, slik at myndighetene kan igangsette forebyggende tiltak.
Slike varsler kalles ”ekstremvarsler” og utarbeides etter en egen beredskapsplan. Værfenomenene som kan forårsake et slikt varsel er:
- Sterk vind (storm)
- Store nedbørmengder/endrede temperaturforhold, slik at det er fare for skadeflom.
- Ekstremt stor snøskredfare over store områder
- Stormflo (ekstremt høy vannstand langs deler av kysten)
Det er ikke bare værtypen, men også området som rammes, som avgjør hvorvidt det skal sendes ekstremværvarsel. Vinden må feks. være sterkere i Troms for at det skal sendes ut ekstremvarsel, enn i fylker på Østlandet.
Det er Meteorologisk institutts oppgave å navnsette de ekstreme værsituasjonene i Norge. Navnsettingen foregår etter anvisninger fra Verdens meteorologiorganisasjon ( annen hvert kvinne- og mannsnavn, alfabetisk rekkefølge etc.) Lista over navn som skal benyttes settes opp på forhånd, og den vakthavende meteorolog som utsteder ekstremværvarselet plukker rett og slett neste navn på lista.
Siste saker frå yr.no
Gi barna skygge - Slutt på godværet
- Masse sol i vente
- Ledige stillinger: systemansvarlige
- Dødbringende tornadoår i USA
- Sol og regn i vente
- Hvorfor yr meldte feil vær
- Jordbærene er her
- Små marginer
- Endelig snøfritt i Tromsø
- Dårlig nytt for de øltørste
- Over ein million brukarar på yr.no
- Superkaldt i Oslo på 17. mai
- Færre men kraftigere orkaner
- Sommeren blir best i nord
- Nasjonalsymbol på flyttefot
- Badetemperaturer
- Rekordmye klimagasser i atmosfæren
- Isen i Arktis er tapt
- 17. mai i Halden
Varmast-kaldast-våtast
| 4. juni kl 8 til 20 | |
|---|---|
| Namsskogan | 29,6 °C |
| Båtsfjord Lufthavn | 1,5 °C |
| Tjøtta | 0,4 mm |
| 4. juni kl 20 til 5. juni kl 8 | |
| Verdal-Reppe | 27,4 °C |
| Cuovddatmohkki | 0,9 °C |
| Suolovuopmi Lulit | 0,8 mm |
Ledige stillinger: systemansvarlige
Meteorologisk institutt søker Linux systemansvarlige til Serverseksjonen.

