Kap. II - Støtte til søkjar under 19 år
1 SØKJAR UNDER 19 ÅR
1.1
Dette kapitlet gjeld for søkjarar som er fødd i 1983 eller seinare. Det gjeld også for søkjarer fødde i 1982 som har fått utsett skolestarten, eller har teke eit år i grunnskolen om igjen etter sakkunnig vurdering. Vidare gjeld det søkjarar fødde i 1982 som går eit fjerde år i vidaregåande opplæring, når det er dokumentert at søkjaren har måtta gå om igjen eit år på grunn av sjukdom eller etter sakkunnig vurdering. Søkjarar fødde i 1981 eller 1982 som har utvida rett til vidaregåande opplæring på grunn av særleg opplæringsbehov, kan også få støtte etter dette kapitlet.
1.1.1
Søkjarar fødde i 1982 som tek folkehøgskole som det siste året i eit fireårig løp, får utdanningsstipendet rekna ut etter dette kapitlet, medan resten av utdanningsstøtta blir rekna ut etter reglane og satsane i kap. III. Det same gjeld for desse søkjarane som tek folkehøgskole direkte etter fullført vidaregåande opplæring:
- søkjar fødd i 1981 som har fått utsett skolestarten eller har teke om igjen eit år i grunnskolen etter sakkunnig vurdering
- søkjar fødd i 1981 som har gått eit fjerde år i vidaregåande opplæring på grunn av sjukdom eller etter sakkunnig vurdering
- søkjar fødd i 1980 eller 1981 som har utvida rett til vidaregåande opplæring på grunn av særleg opplæringsbehov, jamfør punkt 1.1.
1.2
Søkjar under 19 år som er gift, har vore gift, eller har barn å forsørgje og bur saman med barnet, får støttebeløpet rekna ut etter kap. III. Det same gjeld for søkjar i høgre utdanning som har fylt 18 år før 1. januar 2002.
N
Søkere som gifter seg eller får barn, får søknaden behandlet etter kap. III hele det aktuelle semesteret.
2 GRUNNBELØP
2.1
I utrekninga av støttebeløpet inngår det eit grunnbeløp. For 2001-02 er grunnbeløpet kr 3 480 per månad.
3 TILLEGG VED UTREKNING AV STØTTE
3.1
Søkjarar som ikkje bur hos foreldra, får butillegg når reisetida mellom foreldreheimen og skolen er tre timar eller meir per dag, eller avstanden er 40 km eller meir.
N
Søkeren skal kunne følge den undervisning som er fastsatt i ordinær timeplan. Reisetiden beregnes etter de ruteavganger som er aktuelle. Det blir tatt hensyn til gangtid og ventetid underveis. Gangtid beregnes med 15 min. pr. km. Ventetiden før og etter ordinær skoletid blir regnet med i reisetiden.
N
Selv om søkerens foreldrehjem ligger mindre enn tre timers reisetid tur-retur/40 km reiseavstand en vei fra lærestedet, kan det gis botillegg når:
- søkeren må bo i skolens internat. Elever som på grunn av plassmangel henvises til hybel utenfor internatet, kan også få botillegg
- rutetidene er slik at søkeren ville ha kommet for sent til reglementert undervisning dersom han skulle ha bodd hjemme
- søkeren må bo borte på grunn av særlig vanskelig kommunikasjon (gjelder også ved vanskeligheter bare deler av året).
N
Søkere som bor borte bare noen dager i uken, og som ellers fyller vilkårene for botillegg, kan tildeles botillegg etter antall døgn søkeren bor borte. Eks.: To netter borte, tildeles 2/5 botillegg. Minstestipend kan tildeles etter samme brøk.
N
Avstanden beregnes på grunnlag av opplysninger i aktuelle rutetabeller.
3.1.1
Butillegg kan også bli gitt når søkjaren må bu utanfor foreldreheimen på grunn av andre særlege forhold.
N
Særlige forhold kan være:
- sosiale forhold, f.eks. alvorlige konflikter i hjemmet som gjør at søkeren ville bli hindret i å gjennomføre utdanningen
- at foreldrehjemmet er så trangt at søkeren må dele soverom med annet familiemedlem (Samlet boareal må også tas med ved vurderingen.)
- at søkeren bor i det tidligere foreldrehjemmet etter at foreldrene har flyttet til et annet distrikt i landet eller til utlandet
- at foreldrene til søkeren er skilt og forholdene er slik at søkeren ikke kan bo hos noen av dem
- at søkeren må bo borte på grunn av sykdom eller funksjonshemming
- at søkeren er foreldreløs
- at søkeren og en av foreldrene bor sammen mens de begge er i utdanning og av den grunn midlertidig bor borte fra ordinær bolig.
N
Dersom skolen og foreldrene av undervisningsmessige årsaker finner det urimelig at søkeren skal bo hjemme, kan Lånekassen godta dette.
N
Henvender søkeren seg direkte til Lånekassen for å få botillegg etter unntaksregelen, må de særlige forhold dokumenteres av sosialkontor, lege eller andre.
3.2
For 2001-02 er butillegget kr 2 190 per månad.
3.3
Tillegg for bøker og materiell blir gitt med kr 275 per månad i vidaregåande opplæring og kr 550 per månad i høgre utdanning. Sjå også punkt 6.1.2.
N
Søker som tar annen støtteberettiget utdanning i tillegg til og samtidig med ordinær fulltidsutdanning, får ikke dobbelt dekning av bøker og materiell eller skolepenger.
3.3.1
Tillegg for bøker og materiell blir ikkje gitt til søkjar som får desse utgiftene betalte gjennom folketrygda eller gjennom andre ordningar.
3.3.2
Det blir til vanleg ikkje gitt tillegg for bøker og materiell når det blir gitt støtte til forseinking.
N
Det blir gitt tillegg for bøker og materiell ved overgang til annet fag.
4 FRÅDRAG VED UTREKNING AV STØTTE
4.1
Støttebeløpet blir redusert ved behovsprøving etter den samla inntekta og formuen til forsørgjarane (foreldre/steforeldre). Når frådraget skal reknast ut, bruker Lånekassen allmenn inntekt og nettoformue ved skattelikninga for 1999. Inntekt/formue i utlandet eller på Svalbard, som ikkje er med i likninga, skal også reknast med.
N
For søker under aldersgrensen benyttes foreldrenes likningsdata hvis likningsdata fra det aktuelle året kan skaffes. Hvis foreldrene ikke har vært liknet til Norge eller dokumentasjon ikke kan fremskaffes på annen måte, legges nåværende inntekt til grunn.
4.1.1
Blir det dokumentert at brutto inntekt/formue til forsørgjarane i skoleåret er lågare enn i inntektsåret 1999, kan Lånekassen ta omsyn til det. Det blir ikkje teke omsyn til ein vanskeleg økonomisk situasjon på grunn av auka utgifter.
N
Opplysningene må være bekreftet av f.eks. arbeidsgiver, trygdekontor, sosialkontor e.l.
N
Følgende regel nyttes for å komme fram til alminnelig inntekt som danner grunnlag for utregning av fradrag:
- Likningsansettelser for 1999 må være tilgjengelige/foreligge.
- Når det foreligger opplysninger om endringer i inntekt for forsørgerne, må dokumentasjon på deres eventuelle brutto inntekt/trygd/pensjon/bidrag m.v. pr. måned i skoleåret innhentes. Pensjon eller bidrag og minstebidrag til søkeren og eventuelle søsken under aldersskillet tas også med. Dersom endringen skjer etter 31. desember foretas beregning og ettertildeling bare for vårsemesteret.
- Samlet bruttobeløp pr. år reduseres med fradrag på 22% - maksimum
kr 41 000. Eventuelt for hver av forsørgerne dersom begge har redusert inntekt.
- Etter fradraget reduseres restbeløpet med 15%.
- Foreligger det opplysninger om endring i inntekten for bare en av forsørgerne, nyttes beregnet beløp sammen med likningsansettelsen (for likningsåret) for den av forsørgerne som ikke har endret inntekt.
- Dersom det beløpet en kommer fram til er større enn forsørgernes samlede skattbare inntekt i 1999, brukes likningsansettelsene for 1999.
4.1.2
Er foreldra skilde eller separerte, bruker Lånekassen likningstala til den av foreldra som søkjaren bur hos eller budde hos sist.
N
Er foreldrenes ekteskap oppløst i 1999 eller senere, kan likningsansettelsen for dette året for den ene av forsørgerne som har overtatt hovedansvaret for søker nyttes ved behandlingen. Foreligger det opplysninger om endringer i inntekt til den av forsørgerne som har overtatt hovedansvaret for søker, nyttes samme regel som i NR til punkt 4.1.1. Blir beløpet høyere enn forsørgers inntekt på likningsattesten for 1999, nyttes dennes likningsansettelse. Ved delt omsorg legges halvparten av foreldrenes samlede inntekt og formue til grunn.
N
Dersom søkeren ikke bodde hjemme eller flyttet ut da separasjonen/skilsmissen fant sted, og søkeren ikke har bodd sammen med noen av foreldrene etterpå, deles foreldrenes inntekt og formue på likningsattesten i to. Det beløp som da fremkommer nyttes ved behandlingen, om ikke annet er opplyst om forsørgelsen.
N
Når boforholdene er midlertidige eller uklare, men det er godtgjort at bare den ene av foreldrene har hovedansvaret for søkeren, kan dennes inntekt og formue legges til grunn ved behandlingen.
4.1.3
Når søkjaren bur utanfor foreldreheimen, kan Lånekassen sjå heilt eller delvis bort frå inntekta og formuen til stemor/stefar når det er lagt fram opplysningar som gjer det rimeleg.
N
Dersom det foreligger opplysninger om at søker som bor utenfor foreldrehjemmet ikke får tilskudd fra stemor/stefar, kan det ses bort fra stemors/stefars inntekt og formue ved behovsprøvingen.
4.2
Av forsørgjarane sin formue over kr 567 000 blir det rekna 10 prosent som tillegg til inntekta.
4.3
Frådrag etter forsørgjarinntekt og talet på sysken under 19 år. Inntekta blir sett lik allmenn inntekt ved skattelikninga i 1999 med eventuelle tillegg etter punkt 4.2. Inntekta blir runda av ned til næraste heile 1 000 kroner.
(tabell)
4.3.1
Er det fleire sysken under 19 år som er i utdanning med rett til støtte samtidig, blir frådraget for kvart barn sett til 80 prosent av det frådraget som går fram av tabellen.
4.4
Lånekassen kan sjå heilt eller delvis bort frå inntekta/formuen til forsørgjarane når det er dokumentert at søkjaren ikkje kan få tilskott frå dei av særleg tyngjande sosiale grunnar, og det elles er rimeleg. Det blir til vanleg ikkje teke omsyn til endra økonomiske forhold på grunn av husbygging, kjøp av husvære o.l.
N
Ved beregning av foreldreinntekt i gjeldsordningssaker for søkere under aldersskillet, ser Lånekassen bort fra foreldreinntekten når foreldrene er i frivillig eller tvungen rettslig gjeldsordning. Namsretten orienteres om behandlingsresultatet.
4.5
Støttebeløpet blir redusert på grunnlag av eiga arbeidsinnekt i søknadsperioden. Dersom inntekta varierer, blir gjennomsnittleg månadsinnekt per semester brukt. Av bruttoinntekt over kr 5 200 per månad går 60 prosent til frådrag. Som arbeidsinntekt blir rekna inntekt av arbeid som ikkje går inn i undervisningsplanen.
N
Når søkeren har hatt støtte i hele kalenderåret 1999 og det framgår av likningsattesten for dette året at søkeren har hatt inntekt over fribeløpsgrensen som er høyere enn det som er oppgitt i søknaden til Lånekassen, kan Lånekassen kreve beløpet tilbakebetalt - jf. kap. I, pkt. 16.1. Dette vil til vanlig skje ved at Lånekassen foretar reduksjon i støtten for2001-02.
Se for øvrig NR til kap. III, punkt 4.1.
4.6
Støttebeløpet blir redusert på grunnlag av arbeidsfri inntekt i søknadsperioden. Av slik inntekt går 60 prosent av bruttobeløpet til frådrag.
Som arbeidsfri inntekt blir rekna mellom anna
- lønn/alderstillegg under studiepermisjon
- lønn for arbeid som går inn i undervisningsplanen
- lærlinglønn
- inntekt av fast eigedom
- rente- og aksjeutbytte
- trygd og pensjonsytingar
- verdien av fri kost og losji eller tilskott frå skolen til slike utgifter
- stipend, lån og andre ytingar til utdanning frå arbeidsgivaren
- skattepliktig gevinst ved sal av aksjar eller bustad.
Om tilskott til opphaldsutgifter frå folketrygda, sjå kap. I, punkt 13.
N
Det ses bort fra stønad gitt etter lov om sosial omsorg (sosialhjelp). Om sosialhjelp til flyktninger, se NR til kap. IV, punkt 2.1.
N
Bidrag til søkeren regnes som foreldreinntekt.
N
Det ses bort fra barnepensjon på inntil kr 4 090 pr. måned (grunnbeløpet i folketrygden) som søkeren får når begge foreldrene er døde. Pensjon utover kr 4 090 pr. måned regnes som arbeidsinntekt. (Det gis da også fribeløp på kr 5 200 i tillegg.)
N
Barnepensjon som blir gitt når den ene av foreldrene er død, regnes som foreldreinntekt.
N
Ved utbetaling av livrente trekkes det for rentedelen av utbetalingen etter dette punktet. Den del av utbetalingen som er tilbakebetaling av premie, går ikke til fradrag i støtten.
N
Inntekt av fast eiendom skal beregnes ut fra nettoinntekten (uten fradrag av gjeldsrenter, men fratrukket utgifter til vedlikehold etc.). Siden det er inntekt i året det søkes støtte for som skal beregnes, godtas anslått beløp i søknaden.
4.6.1
Det blir ikkje rekna frådrag for stipend/legat til skolepengar som Lånekassen ikkje dekkjer. For sipend og legat til utdanning frå andre enn arbeidsgivaren blir det elles rekna frådrag på 60 prosent av beløp over kr 1 850 per månad.
N
Stipend som ikke er øremerket til spesielle formål, regnes å gå til dekning av skolepenger. For stipend større enn skolepengene blir det gitt fribeløp på kr 1 850 pr. måned før eventuelt fradrag beregnes.
N
Det trekkes ikke for stipend til toppidrettsutøvere som er beregnet å gå til ekstrautgifter i forbindelse med idretten.
4.6.2
Kommunal eller statleg bustøtte og støtte frå folketrygda som skal dekkje ekstra utgifter på grunn av sjukdom, skade eller lyte, påverkar ikkje støttebeløpet.
4.7
Har søkjaren ein formue på meir enn kr 189 000 ved skattelikninga for 1999, går to prosent per månad til frådrag (det vil seie 20 prosent når undervisningsåret varer i ti månader). Når skattelikninga for 2000 ligg føre, kan søkjaren be om at formuen for dette året blir lagd til grunn.
5 UTREKNING AV UTDANNINGSSTIPENDET
5.1
Det er ikkje nødvendig å søkje om lån for å få utdanningsstipend.
5.2
Grunnlaget for utrekning av utdanningsstipend per månad (stipendgrunnlaget) er summen av grunnbeløpet i punkt 2, tillegga i punkt 3 og frådraga i punkt 4.
5.3
Det kan ikkje bli gitt utdanningsstipend for dei første kr 2 455 per månad av stipendgrunnlaget. For den delen av stipendgrunnlaget som er større enn kr 2 455 og mindre enn kr 6 505, blir 93 prosent gitt som stipend (månadssatsen). Månadssatsen blir avrunda oppover til næraste heile fem kroner.
5.3.1
For søkjar som kan få butillegg, skal månadssatsen vere minst kr 3 385. Det gjeld ikkje for søkjar som får støtte frå folketrygda, når støtta er meint å dekkje alle nødvendige utgifter til skolegangen.
5.3.2
Det samla stipendbeløpet kjem fram ved at månadssatsen blir multiplisert med talet på månader i den utdanningsperioden det blir søkt om stipend for.
5.4
Lærling som har brutto lønn over kr 11 020 per månad, får ikkje utdanningsstipend.
N
Det regnes med gjennomsnittlig brutto lønn per måned i semesteret.
5.5
For elev/student i kunstutdanning og for flyktning i vidaregåande opplæring gjeld det særlege reglar, sjå kap. IV, punkt 1 og 2.
6 UTREKNING AV LÅNET
6.1
Tillegg som berre blir gitt som lån:
6.1.1
skolepengar, til vanleg avgrensa til kr 20 470 per undervisningsår. For skolepengar i land utanfor Norden gjeld det særskilde reglar, sjå kap. V, punkt 6.
6.1.2
nødvendige utgifter til materiell utover satsane i punkt 3.3. Lånet blir gitt etter nærare reglar, og det er ein føresetnad at materiellet er nødvendig, og at utstyret ikkje kan bli dekt over skolebudsjettet.
N
Utdanning ved folkehøgskole får ikke godkjent lån til materiell utover standardsatsen.
6.2
Grunnlaget for utrekninga av lånet er summen av grunnbeløpet i punkt 2, tillegga i punkt 3, eventuelle tillegg i punkta 6.1.1-6.1.2 og frådraga i punkt 4. Summen må multipliserast med talet på månader i den utdanningsperioden det blir søkt om lån for.
6.3
Maksimalt lån blir differansen mellom det utrekna grunnlaget i punkt 6.2 og det utrekna utdanningsstipendet i punkt 5.
6.4
For andre stipend enn utdanningsstipendet vil det gå fram av forskriftene for kvart stipend om beløpet skal trekkjast frå ved utrekninga av lånet.
7 REISESTIPEND
7.1
I tillegg til støttebeløpet kan det bli gitt reisestipend til tre reiser tur-retur for eit heilt undervisningsår (ti månader) mellom foreldreheimen i Noreg og skolestaden. Stipendet blir gitt som tilskott etter satsane i Lånekassen. I desse satsane er det teke omsyn til dei moderasjonsordningane som gjeld per 1. januar 2001. Det blir gjort eit frådrag på kr 945 per undervisningsår som søkjaren må dekkje sjølv. Søkjar som bur i foreldreheimen, kan ikkje få reisestipend. Det same gjeld søkjar som får støtte til fjernundervisning etter kap. I, punkt 4.4. Det gjeld særlege reglar for reisestipend til land utanfor Norden, sjå kap. V, punkt 7.
N
Reisestipend beregnes per måned. Stipendet per måned avrundes oppover til nærmeste hele ti kroner. Ved beregning av reisestipend ganges månedssatsen med antall måneder i søknadsperioden.
(Gjelder også ved støtte utover normalt undervisningsår.)
N
Ved reiser til annet nordisk land trekkes egenandelen fra de totale reisekostnadene.
N
Når det er dokumentert at foreldrene er i utdanning, og av den grunn har en midlertidig adresse i søknadsperioden, kan reisestipend beregnes til foreldrenes permanente boligadresse.
N
Er foreldrene bosatt i utlandet (har ingen adresse i Norge) kan reisestipend ikke tildeles, heller ikke til grensestasjon i Norge (Oslo).
N
Søker under 19 år (18), får reisestipend beregnet til den av foreldrene vedkommende blir behovsprøvd i forhold til, når foreldrene er separert/skilt. Bor søkeren ikke hos foreldrene og blir behovsprøvd i forhold til gjennomsnittet av foreldrenes inntekt (se NR til punkt 4.1.2, andre N), beregnes reisestipend til den av foreldrene søkeren har oppgitt adressen til.
N
Det gis reisestipend når søker bor hos en av foreldrene midlertidig under utdanningen, når det er hos den andre av foreldrene søkeren normalt bor hos/er behovsprøvd mot.
7.1.1
Det kan ikkje bli gitt reisestipend til søkjar som får dekt reiser gjennom folketrygda eller andre ordningar.
N
Det ses helt bort fra elevstipend i ordningen med "Nordisk folkehøgskolestøtte".
8 MINSTEBELØP
8.1
Det blir ikkje gitt lån under kr 65 eller berre stipend under kr 35 per månad.