Kap. X - Støtte og ettergiving for statsborgarar frå Samveldet av uavhengige statar, land i Sentral- og Aust-Europa og utviklingsland
1 OMFANG
1.1
Dette kapitlet gjeld for statsborgarar over 18 år frå Samveldet av uavhengige statar, land i Sentral- og Aust-Europa og utviklingsland som blei tekne opp ved høgskole eller universitet i Noreg frå og med haustsemesteret 1994, etter dei vilkåra som Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet har fastsett for eit særskilt utdanningsprogram med kvotetildeling.
N
Liste over utviklingsland og land i Sentral- og Øst-Europa viser land godkjent under denne ordningen for 2001-02. I tillegg kommer søkere med palestinsk bakgrunn og universitetstilknytning fra de universitetene som står på listen.
2 KRAV TIL SØKJAREN
2.1
Det er eit vilkår at søkjaren har fått studieplass i høgre utdanning etter det utdanningsprogrammet som er nemnt i punkt 1.1, har opphaldsløyve som utdanningssøkjar, og skal bruke utdanninga i heimlandet når studiet er fullført.
N
Det stilles ikke krav om bekreftelse på at søker skal bruke utdanningen i hjemlandet. Bekreftelse på oppholdstillatelse som utdanningssøker må ligge ved første gangs søknad. Det samme gjelder bekreftelse på opptak i godkjent utdanning, med mindre dette framgår av liste fra lærestedet e.l.
2.2
Det er til vanleg eit vilkår at søkjaren skal søkje om opptak frå heimlandet og kunne dokumentere opphald i heimlandet i minst eitt år før opptak i programmet. Unntak frå kravet om å søkje frå heimlandet kan bli gjort for søkjar som tidlegare har fått støtte frå Lånekassen, eller som har finansiert utdanning i Noreg på annan måte. Det er då ein føresetnad at samla studietid ikkje blir meir enn fem år.
N
Søknad om opptak fra annet land enn hjemlandet skal normalt ikke godtas. Men fra og med opptak i 1995-96 godtas også søkere som befinner seg i Norge, og som allerede er tildelt støtte fra Lånekassen, NORAD, Norges forskningsråd eller har finansiert utdanning i Norge på annen måte. Også utdanning i Norge finansiert gjennom NORAD, Norges forskningsråd eller på annen måte teller med i antall år støtte kan gis.
3 UTDANNINGSOPPLEGG, FAGLEG PLAN OG INNFØRINGSPROGRAM
3.1
Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet fastset nærare reglar for omfanget av det særskilt tilrettelagde utdanningsprogrammet, og kva for studieopplegg ved norske universitet og høgskolar som kan bli med under ordninga. Programma må vere godkjende for støtte frå Lånekassen før dei kan inngå i ordninga.
3.2
Det kan bli gitt støtte berre til det utdanningsprogrammet innanfor kvoteordninga som søkjaren er teken opp til.
3.3
Søkjar som er teken opp til eit utdanningsprogram etter punkt 3.2, kan få støtte i inntil eitt år til innføringskurs i norsk før fagutdanninga.
N
Det forutsettes at det ordinære utdanningsprogrammet krever norskkunnskaper.
N
Det gis ikke støtte til repetisjon av innføringskurs.
4 KOR LANG TID DET KAN BLI GITT STØTTE
4.1
Lånekassen kontrollerer den faglege framgangen.
4.2
Det kan bli gitt støtte for den tida som er fastsett for utdanninga. Eit eventuelt innføringsprogram i norsk kjem i tillegg, jamfør punkt 3.3.
4.2.1
Ved forseinking i utdanninga kan det bli gitt støtte i inntil eitt år meir enn normert tid.
4.3
Det kan bli gitt støtte til hovudfags- og doktorgradsutdanning. Det er eit vilkår at det samla utdanningsprogrammet ikkje varer i meir enn fire år. Dersom søkjaren planlegg doktorgradsutdanning, kan det berre bli gitt støtte i eitt år på hovudfagsnivå.
4.3.1
Dersom feltarbeid i heimlandet i minst eitt år inngår i utdanningsprogrammet, kan det til saman bli gitt støtte i opptil fem år. Støtte til feltarbeid blir gitt etter dei same reglane som gjeld for norske søkjarar, jamfør kap. I, punkt 8.1.
N
Det er en forutsetning at feltarbeidet starter etter at søkeren har begynt utdanningen i Norge. Feltarbeidet må inngå som en del av det faglige opplegget, og være klarlagt på forhånd. Det kan gis støtte til feltarbeid i hjemlandet i flere perioder dersom dette er en del av studieopplegget. Dette godtas som utvidet studieår dersom feltarbeid er om sommeren.
N
Ved feltarbeid gis vanlig støtte til reiser etter de reglene som ellers gjelder ved delstudier i utlandet, og støtte til opphold etter norsk kostnadsnorm dersom det ikke er fastsatt egne kostnader for vedkommende land.
N
Det kan gis støtte til delstudier i et tredje land på samme vilkår som for øvrige utenlandske statsborgere, jf nærmere regler til kap. I, punkt 8.1. Den totale støttetiden utvides ikke pga. slikt delstudium.
4.4
Til profesjonsutdanningar kan det bli gitt støtte i opptil fire år. For desse utdanningane gjeld ikkje kravet om to års høgre utdanning før opptak på kvoteprogram.
4.4.1
Eit eventuelt innføringsprogram i norsk kjem i tillegg, jamfør punkt 3.3.
5 UTREKNING AV STØTTEBELØPET (STIPEND OG LÅN)
5.1
Ved utrekning av støttebeløpet (stipend og lån) gjeld dei same reglane og satsane for grunnbeløp, butillegg, bøker, materiell og skolepengar som ved utrekning av støttebeløpet i kap. III. Det same gjeld reglane i kap. IV, punkta 4 og 6. Det kan bli gitt tilskott til innreise ved starten av utdanningsprogrammet og til heimreise når utdanninga er avslutta. Det kan også bli gitt tilskott til ei årleg heimreise etter satsane i Lånekassen, når studiet har vart i meir enn eitt år og søkjaren ikkje har hatt feltarbeid i heimlandet i semesteret før, eller planlegg feltarbeid semesteret etter.
Støtte til reise blir gitt med 70 prosent som stipend og 30 prosent som lån.
N
For søkere som begynte utdanningen i Norge i 1996-97 eller senere, kan det gis støtte til innreise i Norge. Det kan ikke søkes støtte, inklusive støtte til innreise, før alle nødvendige opplysninger foreligger. Søknadsblankett A med påført norsk personnummer skal brukes. Ved ett-årig utdanning gis tilsvarende reisestøtte når søker reiser hjem etter endt utdanning. Søkere som har fått støtte tidligere samme år, kan søke i form av brev med nødvendig dokumentasjon.
N
Ved flerårig utdanning kan det i tillegg til reisestøtte ved inn- og utreise også gis reisestøtte til en tur-returreise pr. år (utover ett år) til hjemlandet. Støtte til årlig hjemreise gis normalt for sommeren. I tilfeller hvor søker følger et spesielt opplegg som forutsetter studier om sommeren, kan støtte til reise gis til annet tidspunkt. Det er en forutsetning at opplegget er faglig begrunnet og at det foreligger bekreftelse fra veileder e.l.
N
Støtte til reiser etter kap. X kan bare gis til reiser som blir gjennomført. Før støtten tildeles, må det foreligge dokumentasjon fra reisebyrå på at søkeren har bestilt billett for en person for reise til sitt hjemland. Støtten tildeles etter de satser som gjelder for norske studenter i utlandet (SLSATS). Lånekassen kan kreve dokumentasjon for at reisen er gjennomført.
Søker fra ikke-europeisk land gis til innreisen før starten av programmet støtte etter SLSATS + 50 %.
N
Det gis ikke støtte til tilbakereise dersom søkeren ikke reiser tilbake til sitt hjemland innen tre måneder etter endt utdanning. Støtte til tilbakereise kan gis også ved utdanning som ikke fullføres.
5.1.1
Gift søkjar kan få forsørgjartillegg berre når ektefelle og barn har opphaldsløyve og bur i Noreg. Dersom det ikkje er barn i ekteskapet, kan det ikkje bli gitt forsørgjartillegg.
N
Forsørgertillegg gis også når søker har ektefelle/barn med seg under feltarbeid i hjemlandet.
6 ETTERGIVING AV UTDANNINGSLÅN
6.1
Låntakarar som har fått støtte etter reglane i dette kapitlet til å gjennomføre ei utdanning i Noreg, får ettergitt utdanningslånet når dei reiser tilbake til heimlandet for å busetje seg varig der.
N
Lånet ettergis i sin helhet etter søknad når søkeren har reist tilbake til hjemlandet for å bosette seg varig der. Søknad om ettergivelse kan fremmes når søkeren har bodd sammenhengende ett år i hjemlandet etter endt utdanning. Dette gjelder også når søkeren bosetter seg i hjemlandet uten at utdanningen er fullført.
N
Ettergivelse gjelder hele lånet selv om søker har fått deler av dette etter andre forskrifter enn kap. X. Jf. punkt 2.2.
N
Dersom låntakeren ikke sender søknad om ettergivelse etter ett år i hjemlandet, behandles lånet etter punkt 6.2.
6.2
Låntakar som bur i Noreg eller i eit anna land enn heimlandet etter avslutta utdanning, kan ikkje få lånet ettergitt. For desse gjeld reglane om forrenting og tilbakebetaling i kap. VI.
N
Dersom det foreligger humanitære grunner som krig, alvorlig uro eller forfølgelse til at låntakeren ikke kan bosette seg i hjemlandet etter endt utdanning, kan lånet ettergis selv om bosettingskravet ikke oppfylles.
N
Dersom låntakeren senere reiser til hjemlandet for å bosette seg der, kan det søkes ettergivelse når søker har vært bosatt i ett år i hjemlandet. Søkeren må følge ordinær betalingsplan, eller søke og ha rett til betalingslettelser etter kap. VI, inntil en eventuell ettergivelse innvilges.
6.3
Dersom låntakaren seinare vender tilbake til Noreg, vil vedtaket om ettergiving bli oppheva. Er vedtaket eldre enn ti år, kan vedtaket likevel ikkje bli endra.
N
Vedtak om ettergivelse skal oppheves når vi får vite at en søker har vendt tilbake til Norge. Rentedato fastsettes i forhold til når vedkommende vendte tilbake til Norge. Lånekassen tar utgangspunkt i vedtaksbrevet fra innvandringsmyndighetene, og setter rentedato til den første i måneden etter at vedtaket er fattet.