Kap. VI - Forrenting og tilbakebetaling av lån i 2001
1 BETALINGSPLAN
1.1
Det blir sendt ut betalingsplan dersom låntakaren:
- har avslutta eller avbrote ei utdanning han/ho har hatt støtterett til
- er i ei utdanning han/ho har støtterett til, men ikkje søkjer om støtte
- ikkje lenger har rett til støtte etter kap. I
- tek ei utdanning Lånekassen ikkje gir støtte til.
1.2
Betalingsplanen viser frå kva dato lånet er sett renteberande, kor lang nedbetalingstid som er fastsett, og kor store terminbeløpa blir med den gjeldande rentesatsen.
1.3
Ein låntakar som har fått betalingsplan og får støtte til ny utdanning, får fastsett ny betalingsplan for det samla lånet når utdanninga er avslutta.
N
Ny betalingsplan blir fastsatt ut fra de betalingsvilkår som er gjeldende på tidspunktet for produksjon av planen.
N
Betalingslettelser etter kap. VI, VII og IX gis uavhengig av betalingslettelser som knytter seg til tidligere innfridd gjeld.
2 RENTEVILKÅR
2.1
Lånet blir forrenta etter renta på statssertifikat som har frå null til tre månader igjen til innløysing. I tillegg kjem ein prosent p.a. til delvis dekning av administrasjonskostnader og tap. Renta blir fastsett for kvart kvartal av Lånekassen. Mellom observasjons- og verknadsperioden er det eit kvartal. Renta blir belasta på etterskott den siste datoen i kvar månad.
Det blir rekna ein prosent høgre rente enn ordinært av heile lånet frå den datoen gjelda er oppsagd.
N
Ved beregning av renter for tidligere perioder, benytter Lånekassen den rentesatsen som var gjeldende i de aktuelle periodene.
2.2
Låntakaren kan binde renta for ein periode på tre år. Renta blir då fastsett etter renta på statsobligasjonar som har tre år igjen til innløysing. I tillegg kjem ein prosent p.a. til delvis dekning av administrasjonskostnader og tap. Renta blir fastsett for kvart kvartal av Lånekassen. Mellom observasjons- og verknadsperiode er det ein månad. Renta blir belasta på etterskott den siste i kvar månad.
Det blir rekna ein prosent høgre rente enn ordinært av heile lånet frå den datoen gjelda er oppsagd.
2.2.1
Låntakar som har inngått avtale om å binde renta etter punkt 2.2, skal betale i samsvar med avtalen. Ved avvik frå avtalen, det vil seie ved ekstra innbetalingar eller innfriing av gjelda i rentebindingsperioden, vil det bli rekna over- eller underkurs, som blir avrekna mot gjelda i Lånekassen.
N
I tilfeller der låntakeren forut for fastrenteavtalen frivillig har hatt høyere terminbeløp enn de ordinære betalingsvilkårene, kan terminbeløpene endres etter inngått avtale slik at låntakeren beholder opprinnelig nedbetalingstid.
N
Ved innfrielse beregnes over- eller underkurs på innfrielsestidspunktet.
N
For hvert kalenderår og ved utløpet av avtaleperioden sjekkes det om låntakeren har betalt inn i samsvar med avtalen. Dersom låntakeren i løpet av året har innbetalt mer enn det han/hun er varslet for, blir det beregnet over- eller underkurs av den ekstra innbetalingen.
N
Tidsperioden som Lånekassen legger til grunn for å sjekke om låntakeren har innbetalt ekstra, kalles en måleperiode. Første måleperiode regnes fra bindingstidens start fram til første årsskifte. De to neste måleperiodene er alltid et kalenderår. Dersom det fortsatt er igjen deler av bindingstiden, er siste måleperiode den delen av bindingstiden som går inn i det fjerde året. Dersom avtale om fast rente ble inngått i 1999, regnes første måleperiode fra 01.01.2000.
Innbetalinger summeres for hvert kvartal som inngår i måleperioden. Dersom deler av innbetalingen innenfor et kvartal defineres som ekstra innbetaling etter å ha blitt avregnet mot hele måleperioden, utløses beregning av over- eller underkurs fram til bindingstidens utløp.
Ekstra innbetaling får virkning fra den måned den er registrert i Lånekassen og defineres som innbetaling større enn summen av
terminbeløpet på kundens betalingsvilkår for aktuelt forfall, eventuelt et midlertidig betalingvilkår for aktuelt forfall dersom dette er større enn terminbeløpet på betalingsvilkåret
gebyr i forbindelse med varsling for aktuelt forfall
eventuelt skyldig beløp ved starten av måleperioden
påløpte omkostninger
gebyr/rente fra etterkontrollen INTB
N
Overkurs vil bli belastet kundens konto. Ved innfrielse vil eventuell restgjeld bli krevd innbetalt dersom beregnet overkurs medfører at gjelden likevel ikke er innfridd.
Underkurs vil bli godskrevet kundens konto. Ved innfrielse vil eventuelt tilgodebeløp bli utbetalt dersom beregnet underkurs tilsier det.
Beløp under kr 50 vil ikke bli belastet/ godskrevet konto eller krevd innbetalt/ tilbakebetalt.
N
Det vil ikke bli gitt fritak for renteerstatningsbeløp som er beregnet i perioder det er gitt rentefritak for.
N
Ekstra innbetalinger utover fastsatte INTB/FINN-terminer, men begrenset oppad til det fastsatte terminbeløpet i henhold til fastrenteavtalen, fører ikke til beregning av over- eller underkurs. Det samme gjelder for låntakere som får innvilget betalingsutsettelse eller halvert terminbeløp for terminer i fastrenteperioden. Dersom årsinnbetalingen ikke overstiger summen av de fire fastrenteterminene, beregnes ikke over- eller underkurs.
2.2.2
Det er ikkje høve til å seie opp avtalen om bunden rente i bindingsperioden. Det er heller ikkje høve til å binde renta på ein del av lånet.
2.2.3
Dersom låntakaren begynner i fulltids- eller deltidsutdanning i bindingsperioden og får støtte frå Lånekassen, blir avtalen om rentebinding sett på som avbroten.
N
Med støtte til utdanning menes både lån og/eller stipend.
2.2.4
Låntakar som har kortare nedbetalingstid enn bindingstida, låntakar som ikke har fått lånet sett renteberande, låntakar med oppsagt lån, låntakar i gjeldsordning og umyndig låntakar kan ikkje inngå avtale om å binde renta.
Låntakar som er i deltidsutdanning med støtte frå Lånekassen, kan ikkje inngå avtale om å binde renta på det tidlegare lånet.
2.2.5
Dersom det ikkje er inngått ny avtale om å binde renta når bindingstida er ute, blir lånet forrenta etter reglane i punkt 2.1.
2.2.6
Søknad om å binde renta må vere kommen inn til Lånekassen seinast den 10. i den månaden rentetilbodet gjeld frå. Søknaden må skrivast på den fastsette blanketten.
2.3
Det blir rekna rentesrente med den rentesatsen som gjeld. I 2001 blir renter som ikkje er betalte, sette renteberande 15. mai og 15. november. For låntakar som har lån frå før 1. juli 1985, blir det ikkje rekna renter av rentegjeld som er opparbeidd før 1. januar 1990.
N
For å beregne rentesrente, opprettes en rentekredittsaldo for den enkelte låntaker. Løpende (R 11) renter som ikke er betalt innen rentebelastningen for mai og november, føres over til rentekredittsaldoen (R21). Det beregnes renter av rentekredittsaldoen hver måned på samme måte som for lånet.
2.4
Det blir rekna renter av lånet frå det første månadsskiftet etter at låntakaren har avslutta/avbrote utdanninga, eller når låntakaren ikkje lenger har rett til støtte etter kap. I og kap. V.
3 NEDBETALINGSTID
3.1
Den lengste nedbetalingstida er 20 år frå den datoen lånet blir sett renteberande. Lån større enn kr 190 000 vil til vanleg gi 20 års nedbetalingstid.
N
Lengste nedbetalingstid på 20 år gjelder også for låntakere som tidligere har hatt betalingsvilkår og som får nye betalingsvilkår etter å ha mottatt ny støtte fra Lånekassen. Se likevel punkt 3.3 og kap. VII.
N
Dersom restgjelden er kr 350 eller mindre, blir dette avskrevet.
3.2
Lånet skal vere betalt innan låntakaren fyller 65 år. For låntakarar over 45 år blir lengste nedbetalingstid kortare enn 20 år. I samsvar med dette kan terminbeløpa bli oppjusterte.
N
Dersom betalingsutsettelse medfører at innfrielsestidspunktet overstiger låntakerens fylte 65 år, settes innfrielsestidspunktet til siste forfall før låntakeren fyller 65 år, og terminbeløpet oppreguleres. Se likevel pkt. 4.2.
3.3
Når det blir gitt betalingsutsetjing, blir nedbetalingstida til vanleg utvida. Nedbetalingstida kan ikkje bli utvida til meir enn 30 år. Sjå også punkt 3.2.
N
Dersom betalingsutsettelse medfører at nedbetalingstiden vil overstige 30 år, settes innfrielsestidspunktet til siste forfall før 30 år, og terminbeløpene oppreguleres. Se likevel pkt 4.2.
3.4
Lån som blir forrenta etter punkt 2.1, kan låntakaren når som helst innfri eller betale ned raskare og med større beløp enn det som er fastsett i betalingsplanen, utan at det kostar noko ekstra. For lån som blir forrenta etter punkt 2.2, gjeld det eigne reglar. Sjå punkt 2.2.1.
N
Med gjeld forstås lån og samlet rentegjeld på innfrielsestidspunktet, samt eventuelle omkostninger og gebyr. Dersom saken har vært under inkassomessig forfølgning kan omkostninger og gebyrer påløpt ved dette, også komme i tillegg.
N
Lånekassen refunderer normalt ikke tidligere ekstraordinære innbetalinger.
4 TERMINBELØP
4.1
Terminbeløpa blir fastsette etter annuitetsprinsippet, slik at lånet blir nedbetalt på den fastlagde nedbetalingstida. Minste terminbeløp er kr 2 205.
N
Ved innvilgelse av rentefritak uten betalingsutsettelse, vil nedbetalingstiden i gjeldende betalingsplan bli redusert. Fullterminbeløp fastsatt i betalingsplanen blir ikke endret.
N
Ved ekstraordinære innbetalinger som forkorter nedbetalingstiden, kan terminbeløpet etter søknad settes ned for å opprettholde den opprinnelige nedbetalingstiden. Terminbeløpet kan ikke settes lavere enn kr 500.
4.2
Betalingsutsetjing kan ikkje bli gitt dersom det fører til at dei framtidige terminbeløpa blir 1,5 gonger større enn det opphavlege terminbeløpet. Sjå punkt 3.2 og 3.3.
N
Med opprinnelig terminbeløp menes det fullterminbeløp som låntaker hadde per 04.01.90. For låntakere som har fått betalingsvilkår senere, menes siste gang det ble laget ordinært betalingsvilkår (type F). For låntakere som opprinnelig hadde halvårlige terminbeløp, kan ikke framtidige terminbeløp bli større enn 1,5 ganger halvparten av det opprinnelige beløpet.
4.3
I særlege tilfelle kan Lånekassen fråvike reglane for fastsetjing av terminbeløpa.
N
Unntaket gir Lånekassen hjemmel for fastsettelse av andre betalingsvilkår enn det som er angitt i punkt 4.1. Terminbeløpet kan økes og nedbetalingstiden kan reduseres når en låntaker uberettiget har hevet støtte som ikke er tilbakeført. Se også punkt 5.1. og 12.4.
N
Låntakere med særlige, langsiktige betalingsproblemer, som ikke har rett til andre lettelser, kan få fastsatt nye betalingsvilkår med lengre nedbetalingstid. Låntakeren må sannsynliggjøre at en ny, revidert nedbetalingsplan kan følges.
Det er en forutsetning at samlet nedbetalingstid ikke overstiger 30 år og at lånet er nedbetalt innen låntakeren er 65 år. Som hovedregel bør det midlertidige terminbeløpet minimum dekke påløpne renter.
5 FORFALL, VARSEL, VARSEL OM OPPSEIING, GEBYR OG FRIST
5.1
Første terminforfall blir til vanleg fastsett til om lag sju månader etter at utdanninga er avslutta eller avbroten. Men dersom ein låntakar ber om det, kan perioden fram til første terminforfall bli fastsett til om lag ti månader. Dette gjeld også ved ny betalingsplan etter punkt 1.3.
N
En låntaker som mottar støtte til ny deltidsutdanning, kan ikke få ny betalingspause.
5.1
Første terminforfall blir til vanleg fastsett til om lag sju månader etter at utdanninga er avslutta eller avbroten. Men dersom ein låntakar ber om det, kan perioden fram til første terminforfall bli fastsett til om lag ti månader. Dette gjeld også ved ny betalingsplan etter punkt 1.3.
N
En låntaker som mottar støtte til ny deltidsutdanning, kan ikke få ny betalingspause.
5.2
Terminforfalla i 2001 er 15. februar, 15. mai, 15. august og 15. november.
Terminbeløpet skal betalast sjølv om låntakaren ikkje har fått varsel, til dømes ved adresseendring. Låntakaren pliktar snarast råd å melde adresseendring til Lånekassen eller til Folkeregisteret. Låntakarar som er busette i utlandet, må melde adresseendring direkte til Lånekassen.
5.3
Ved varsling om terminbeløp som forfell, får låntakaren lagt til eit gebyr på kr 35. Gebyret kjem i tillegg til terminbeløpet.
5.4
Ein låntakar som ikkje betaler terminbeløpet ved forfall, får tilsendt andregongsvarsel og får då lagt til eit gebyr på kr 260.
5.5
Dersom låntakaren ikkje betaler ved andregongsvarsel, blir det sendt ut varsel om oppseiing av heile gjelda. Ved varsel om oppseiing får låntakaren lagt til eit gebyr på kr 360. Sjå også punkta 2.1 og 2.2.
5.6
Ei innbetaling dekkjer i denne rekkjefølgja: inkassoomkostningar, gebyr, renter og lån.
N
Alle typer innbetalinger etter at låntakeren har fått betalingsplan posteres på konti i følgende rekkefølge:
1. O01 - Omkostninger
2. G01 - Gebyr
3. R13 - Renter før 01.01.90
4. R11 - Løpende rente
5. R21 - Rentebærende rentekonto
6. R12 - INTB - renter
7. L11 - Lånekonto, rentebærende
N
Følgende endringer i posteringsrekkefølgen skjer ved innføring av det nye kontotransaksjonssystemet (KOLIS):
- Gebyrene fordeles mellom fradragsberettiget gebyr (G01) og ikke fradragsberettiget gebyr (G02), og beholder samme plass i posteringsrekkefølgen (med G02 først).
- Ikke rentebærende A-lån (L01) følger etter L11 - rentebærende lånekonto.
- Ikke rentebærende lån - har hatt betalingsvilkår tidligere - (L02) kommer sist i posteringsrekkefølgen.
N
Renter som ikke er påløpt, kan ikke innbetales på forskudd.
5.7
Krav om rentefritak som gjeld forhold frå før 1. januar 1998, er forelda. Det kan bli gjort unntak frå fristen dersom det er særlege forhold som gjer at søknadsfristen ikkje kan bli halden.
N
Spørsmål om rentefritak for forhold fra før 1. januar 1998, kan behandles når saken er tatt opp av låntakeren på et tidligere tidspunkt og behandlingen er utsatt av Lånekassen, eller når Lånekassen åpenbart har forsømt sin behandlings/opplysningsplikt.
6 RENTEFRITAK UNDER UTDANNING
6.1
Ein låntakar som tek fulltidsutdanning og har rett til støtte etter kap. I og kap. V, har samtidig rett til rentefritak i så lang tid som det kan bli gitt støtte. Lån som er gitt etter kap. IV, punkt 9 (privatistar), kan likevel bli rentebelasta dersom låntakaren ikkje har tilfredsstillande fagleg framgang.
Ein låntakar som tek utdanning utan å søkje om støtte, må søkje om betalingslette for kvart undervisningsår.
N
Det kan ikke gis rentefritak utover normert tid eller årsblokkene i kap I, punkt 10 når låntakeren tidligere har fått dette i forbindelse med tildeling av støtte eller selvfinansiert utdanning. Ved forsinkelse kan normert tid/blokkene utvides, se kap. I, punkt 11.1.1 og 11.1.2.
N
Rentefritak under selvfinansiert utdanning gis etterskuddsvis, enten for ett og ett år om gangen, eller på etterskudd når hele utdanningen (graden) er fullført.
N
Lærlinger som må vente på læreplass, kan gis rentefritak i ventetiden i inntil seks måneder. Denne perioden regnes ikke med i den samlede tiden lærlingen kan motta støtte/rentefritak (blokken).
N
Låntakere som mottar støtte fra et annet nordisk land til utdanning i Norden etter at de tidligere har fått støtte i Lånekassen, kan innvilges rentefritak for det samme tidsrom som det kunne vært innvilget støtte etter forskriftenes kap. I, punkt 10 og 11, dersom de hadde søkt støtte i Lånekassen. Dette gjelder selv om låntakeren har annet nordisk statsborgerskap enn norsk.
N
Utenlandske statsborgere, med unntak av statsborgere fra EØS-land, som tar selvfinansiert utdanning i land utenfor Norden, har ikke rett til rentefritak, jf. kap. V, punkt 1.1 og punkt 1.1.1.
N
Utdanningsopplegg under LEONARDO-programmet ble til og med undervisningsåret 1997-98 definert som ikke støtteberettiget utdanning. Det kan derfor ikke gis rentefritak for dette i denne perioden.
Fra og med undervisningsåret 1998-99 er studieopphold av minimum tre måneders varighet gjennom LEONARDO-programmet støtteberettiget utdanning, jf kap. I, punkt 3.1.3. De låntakerne som følger et slikt program kan dermed gis rentefritak etter dette forskriftspunktet. Opphold med varighet under tre måneder er ikke støtteberettiget utdanning og det kan derfor ikke gis rentefritak til dette. Utsettelse vurderes etter punkt 9.3.
Låntakere i praksisopphold av minst tre måneders varighet gjennom LEONARDO-programmet, kan vurderes for rentefritak etter reglene i punkt 7.5.
N
Rentefritak under doktorgradsutdanning i Norge gjelder låntakere som er opptatt i doktorgradsstudiet innen 15.08.95. Det er en forutsetning at doktorgraden er tidsnormert ved kgl. resolusjon. Rentefritak gis i normert tid for utdanningen, jf. kap I, punkt 10 og 11. Dersom samlet normert tid overstiger 8 år, kan det gis rentefritak i normert studietid. Rentefritak blir gitt på etterskudd hvert år etter dokumentasjon for gjennomført år eller etter at graden er avlagt. Rentefritak regnes fra den dato låntaker blir opptatt på doktorgradsprogrammet.Ved innvilging av rentefritak kreves det at veileder eller faginstitutt bekrefter at vedkommende har vært under utdanning foregående år.
N
Ved doktorgradsutdanning i utlandet (utenlandsk grad) brukes den tidsnormering som gjelder for den aktuelle godkjente utdanningen, tatt på fulltid i vedkommende land.
8 BETALINGSUTSETJING VED RENTEFRITAK
8.1
Ein låntakar som oppfyller krava til rentefritak, kan etter søknad ha rett til betalingsutsetjing for terminbeløpa i den same perioden. Sjå likevel punkta 3.2 og 3.3.
N
Låntakere som er berettiget til rentefritak etter forskriftenes punkt 7.1.1, 7.1.2, 7.1.3 og 7.3 for en periode som er avsluttet, gis etter søknad utsettelse slik at låntakeren har lønnsopptjening i minst 2,5 måneder før neste terminforfall. Dette innebærer at det kan gis betalingsutsettelse fram til andre forfall etter den perioden det er gitt rentefritak for. Dersom forholdet som gir rett til rentefritak ikke er avsluttet, kan det etter søknad gis utsettelse for inntil to terminforfall. Se likevel kap. VI, punkt 3.2 og 3.3.
N
Låntakere som har gjennomført fulltidsutdanning (uten støtte fra Lånekassen) når støtte kunne vært gitt etter kap. I, kan etter søknad gis betalingsutsettelse tilsvarende betalingspausen etter reglene i kap. VI, pkt. 5.1.
9 BETALINGSUTSETJING UNDER UTDANNING
9.1
Ein låntakar i deltidsutdanning som har rett til støtte etter kap. I, punkt 4.2, men som har for høg inntekt til å få rentefritak etter punkt 6.1.1, har rett til betalingsutsetjing i normert tid når bruttoinntekta per månad er kr 15 170 eller mindre. Grensa blir heva med kr 1 170 for kvart barn under 16 år som låntakaren forsørgjer. Det kan ikkje bli gitt utsetjing til låntakar som tek deltidsutdanning i utlandet, jamfør kap. I, punkt 6.1 og kap. V, punkt 3.2.
9.2
Ein låntakar som er i fulltidsutdanning, men som ikkje kan få støtte etter kap. I og/eller kap. V, kan få betalingsutsetjing i inntil to år år når bruttoinntekta per månad er kr 15 170 eller mindre. Grensa blir heva med kr 1 170 for kvart barn under 16 år som låntakaren forsørgjer.
N
Låntakere som ved tidligere behandling av søknad om utsettelse til nåværende utdanning har fått melding om at det kan gis utsettelse i normert tid, skal fortsatt kunne få det selv om den normerte tiden overskrider to år.
N
Turnuskandidater kan innvilges betalingsutsettelse i turnusperioden etter dette punkt.
N
Låntakere som er deltakere i utdannings- og utvekslingsprogram i EU (Sokrates og Leonardo), som ikke er støtteberettiget i Lånekassen, behandles etter dette punkt.
10 BETALINGSUTSETJING AV SOSIALE OG ØKONOMISKE ÅRSAKER
10.1
Ein låntakar med brutto månadsinntekt på kr 15 170 eller lågare kan ha rett til betalingsutsetjing. Beløpet blir auka med kr 1 170 for kvart barn under 16 år som låntakaren forsørgjer. I tillegg må eitt av krava under punkta 10.1.1 - 10.1.5 vere oppfylt:
10.1.1
Låntakaren dokumenterer sjukdom, medisinsk rehabilitering, yrkesretta attføring eller registrert arbeidsløyse.
N
Låntaker som tidligere har fått delvis ettergivelse av gjeld og/eller nedsettelse av terminbeløpene på grunn av sin uførhet etter punkt 11, har fått innvilget en betalingslettelse som er avpasset etter låntakerens økonomiske forhold. Uførhet defineres derfor ikke som sykdom for denne gruppen.
10.1.2
Låntakaren dokumenterer fødsel og omsorgspermisjon etter fødsel. Betalingsutsetjing etter dette punktet kan bli gitt i inntil tolv månader til den av foreldra som har omsorg for barnet. Det same gjeld ved adopsjon av barn under ti år.
10.1.3
Låntakaren dokumenterer soning i fengsel eller sikringsanstalt.
10.1.4
Låntakaren har omsorg for barn under ti år.
10.1.5
Låntakaren er i fulltidsarbeid, og det blir dokumentert at bruttoinntekta per månad er kr 15 170 eller lågare.
N
Låntakere som har fulltidsarbeid som strekker seg over ett kalenderår og inn i et annet, behandles etter inntektsgrensene som gjelder ved utløpet av arbeidsperioden.
N
Frivillig ulønnet arbeid gir ikke rett til betalingsutsettelse.
10.2
Betalingsutsetjing etter punkta 10.1.4 og 10.1.5 blir vurdert i forhold til inntekta til ein eventuell ektefelle, partnar eller sambuar. Inntekta må dokumenterast. Det er ein føresetnad at den samla bruttoinntekta per månad er under kr 23 400. Grensa blir heva med kr 2 340 for kvart barn under 16 år som låntakaren forsørgjer. Om definisjon av sambuar, sjå kap. I, punkt 2.2.
10. 3
Låntakarar som får ein vanskeleg økonomisk situasjon, kan ha rett til betalingsutsetjing. Betalingsutsetjing etter same årsaka kan berre bli gitt i til saman eit halvt år. Betalingsutsetjing etter dette punktet kan bli gitt for inntil to år.
N
Utsettelse etter punkt 10.3 vurderes først og fremst etter årsaken til søknaden.
N
Årsaker som gir grunnlag for utsettelse kan være:
sviktende inntekt pga. skifte av arbeid, arbeidsledighet, permittering, langvarig streik o.l.
ekstraordinære utgifter som betydelige dokumenterte flytteutgifter i forbindelse med skifte av arbeid og kjøp av bolig
kortvarig arbeidsforhold (dvs. under 1 års varighet) med godtgjørelse (au pair,
misjonsvirksomhet o.l.)
utgifter knyttet til separasjon/skilsmisse/samlivsbrudd
fødsel dersom ektefellen velger å være hjemme.
10.4
Betalingsutsetjing etter punkta 10.1 og 10.3 kan bli gitt for inntil tre år til saman.
10.5
Det kan bli gitt betalingsutsetjing med halve terminbeløpet. Slike betalingsutsetjingar kan bli gitt for inntil to år.
N
Med terminbeløp menes det terminbeløp som fremgår av gjeldende betalingsplan.
N
Det kan etter dette punktet bare gis utsettelse for ett forfall om gangen. Dersom låntakeren ønsker ytterligere utsettelse med halve terminbeløpet, må ny søknad sendes inn. Dersom låntaker ber om det, kan det unntaksvis gis utsettelse for to forfall samtidig dersom søknaden blir behandlet nær opptil neste terminforfall.
N
Låntakere som har fått innvilget inntektsavhengig nedsettelse av terminbeløpet (INTB), kan ikke få utsettelse etter dette punktet.
10. 6
Det kan som eit unntak bli gitt betalingsutsetjing for ein termin, slik at to terminbeløp blir betalte ved neste forfall.
11 ETTERGIVING
11.1
Blir låntakaren minst 50 prosent ufør og får uførepensjon frå folketrygda eller tilsvarande pensjonsordning i utlandet, kan gjelda bli heilt ettergitt når bruttoinntekta per månad er kr 11 700 eller lågare. Når bruttoinntekta per månad er mellom kr 11 700 og kr 17 640, kan gjelda bli nedskriven og terminbeløpet redusert. Nedskrivinga er avhengig av inntekta og storleiken på gjelda. Grensene blir heva med kr 1 170 for kvart barn under 16 år som låntakaren forsørgjer.
All pensjon og inntekt må dokumenterast, og fødselsattest må sendast inn for eventuelle barn under 16 år som låntakaren forsørgjer.
N
Låntakere som dokumenterer at de i 2001 har en inntekt under grensen, vurderes for ny ettergivelse selv om de tidligere har fått avslag på søknad om ettergivelse.
N
Er uførhetsgraden 50 % eller mer, fastsettes ettergivelsen i samsvar med brutto inntekt per måned (summen av trygd og arbeidsinntekter m.v.). Uførepensjon må være innvilget før ettergivelse kan finne sted. Tabellen nedenfor gjelder uavhengig av hvor mye uførhetsgraden overstiger 50 %.
N
Ved brutto inntekt på kr 11 701 og større per måned nedskrives gjelden etter følgende tabell:
_________________________________________________
Brutto inntekt per måned Ny gjeld Nytt kvartalsvis
terminbeløp
_________________________________________________
kr 11 701-13 100 kr 33 800 kr 1 070
kr 13 101-14 600 kr 39 500 kr 1 290
kr 14 601-16 110 kr 45 100 kr 1 530
kr 16 111-17 640 kr 50 800 kr 1 750
_________________________________________________
N
Ved nedskrivning reduseres først omkostninger, gebyrer, rentesaldo og deretter
kapitalsaldo.
N
Bruttoinntekten reduseres med kr 1 170 for hvert barn under 16 år, og det tas hensyn til samtlige barn låntakeren forsørger eller betaler bidrag for. Det ses bort fra barnetillegg og barnebidrag som låntakeren mottar for barn over 16 år, da disse bortfaller i løpet av kort tid.
N
Innbetalinger foretatt før søknad om ettergivelse er mottatt i Lånekassen, blir ikke refundert. Låntakere med månedlige betalingsavtaler / trekk i trygdeutbetalinger kan få refundert innbetalinger som er foretatt etter at søknad om ettergivelse er innkommet til Lånekassen. Utlegg som er tatt i etterbetaling av trygdeytelser kan refunderes når låntakeren har rett til ettergivelse.
11.1.1
Har låntakaren vore heilt arbeidsufør i minst seks år på grunn av sjukdom, kan det gi grunnlag for ettergiving etter dei same inntektsgrensene. Sjukdom, inntekt og at låntakaren er arbeidsufør, må dokumenterast. Det er ein føresetnad at låntakaren i heile perioden ikkje har vore under medisinsk rehabilitering eller yrkesretta attføring.
N
Ettergivelse kan i særlige tilfeller vurderes ved dokumentert langvarig sykdom selv om uførepensjon ikke er innvilget. Det må i slike tilfeller dokumenteres at låntakeren har vært permanent arbeidsufør de siste seks årene. Tabellen foran
nyttes også i disse tilfellene.
11.1.2
Dersom låntakaren får ny støtte etter kap. I, blir vedtaket om ettergiving oppheva. Er vedtaket om ettergiving gjort for meir enn ti år sidan, blir det ikkje oppheva. Sjå kap. I, punkt 9.2.
N
Låntakere som har fått ettergitt sin gjeld og søker ny støtte, må før ny støtte kan tildeles dokumentere ved legeattest at helsetilstanden er bedret og at det er sannsynlig at låntakeren kan gå tilbake til arbeidslivet når utdanningen er gjennomført. Rentene skal ikke reaktiveres.
N
Dersom det etter utdanningen inntrer en forverring i låntakers helsesituasjon som påvirker inntektsforholdene, kan låntakeren på nytt få sin sak behandlet etter
bestemmelsene i punkt 11.1.
N
Vedtaket om ettergivelse oppheves ikke ved søknad om ny støtte dersom gjelden er avskrevet på grunn av uførhet og låntaker på avskrivningstidspunktet var i gjeldsordning eller i gjeldsforhandlingsperioden etter gjeldsordningslovens regler, og gjeldsordningen er gjennomført.
11.1.3
Lånekassen kan avslå ettergiving av støtte som låntakaren har heva utan å ha rett til det.
11.2
At låntakaren har fylt 65 år eller har betalt i 20 år, gir ikkje aleine grunnlag for ettergiving av gjeld.
Dersom låntakaren får alderspensjon frå folketrygda eller tilsvarande pensjonsordning i utlandet, kan gjelda i særlege tilfelle bli ettergitt heilt eller delvis.
N
All inntekt og formue må dokumenteres.
11.3
Døyr låntakaren, blir restgjelda ettergitt.
N
Før ettergivelsen settes i verk, må dødsfallet som hovedregel bekreftes av skifteretten.
11.4
Om ettergiving etter lov om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) av 17. juli 1992, sjå punkt 13.5.
12 MISLEGHALD AV LÅNET
12.1
Dersom låntakaren ikkje betaler etter varsel om oppseiing, vil gjelda bli kravd inn gjennom Statens innkrevjingssentral og/eller den ordinære namsmannen.
Lånekassen kan krevje inn gjelda gjennom inkassobyrå, advokat eller rettsapparatet dersom låntakaren er busett i utlandet.
12.1.1
Ved misleghald av lånet vil Lånekassen be Statens innkrevjingssentral og/eller den ordinære namsmannen om å ta utlegg i lønn og liknande ytingar, lausøyre og/eller fast eigedom etter reglane i tvangsfullbyrdingsloven og lov om fordringshavar sin dekningsrett.
12.1.2
Lånekassen kan halde på pantet til heile gjelda er innfridd.
12.1.3
Lånekassen belastar låntakaren med kostnadene ved å krevje inn gjelda.
12.2
Lånet blir sett på som grovt og/eller vedvarande misleghalde når det har vore oppsagt i tre år. Fordringa blir då overført permanent til Statens innkrevjingssentral, sjå kap. XI, og låntakaren misser retten til betalingslette og ettergiving etter forskriftene for Lånekassen. Lånekassen kan gjere unntak frå forskrifta om permanent overføring når:
- låntakaren har løpande frivilleg betalingsordning
- låntakaren har løpande tvungen betalingsordning
- låntakaren har betalt inn eit vesentleg beløp dei siste tolv månadene
- Lånekassen på grunnlag av særskilde forhold finn det rimeleg å unnta lånet frå overføring.
Dersom låntakaren har fått betalingslette i dei siste åra, blir lånet sett på som grovt og vedvarande misleghalde når den samla tida etter oppseiinga som låntakaren ikkje har dokumentert rett til betalingslette for, blir meir enn tre år.
N
Misligholder skal tilskrives om vedtaket om overføring minimum tre uker før saken blir overført til Statens innkrevingssentral. Av brevet skal det framgå:
det formelle grunnlaget for overføring av saken til SI
samlet gjeld til Lånekassen
opplysning om tap av rettigheter etter utdanningsstøtteloven
opplysning om vilkårene for omgjøring av vedtaket
klageadgangen.
N
Dersom låntakeren dokumenterer at nåværende situasjon gir rett til lettelser etter kap. VI, pkt. 7, 10 eller 11, skal vedtaket om overføring til SI oppheves umiddelbart.
N
Iverksettelse av overføringen utsettes dersom det inngås en betalingsavtale der det:
1. innbetales kr 15 000 som et engangsbeløp
2. etter innbetaling av engangsbeløpet inngås en månedlig betalingsavtale i samsvar med betalingsevnen.
Låntakere som ikke overholder betalingsavtalen vil ikke bli purret, men saken overføres SI uten at låntaker mottar ytterligere melding.
Ved innbetaling av udekket beløp oppheves vedtaket om overføring til SI.
N
Dersom låntakeren dokumenterer å ha rett til lettelser i nedbetalingen i deler av de tre siste årene, men nåværende situasjon ikke gir rett til lettelser, er det en forutsetning for å unngå overføring at det også inngås en betalingsavtale. Kravet om en umiddelbar innbetaling av kr 15 000/udekket beløp reduseres skjønnsmessig.
Vurderingen baseres på låntakerens situasjon, inkassohistorikk og samlet utdanningslån.
12.3
Misleghald av betalingspliktene vil til vanleg føre til avslag på søknad om støtte til ny utdanning.
N
Innfrielse av misligholdt gjeld gir vanligvis ikke grunnlag for tildeling av ny støtte før det er gått minst to år.
N
Tvangsinndrivelse (endelig oppgjør) av misligholdt gjeld gir vanligvis ikke grunnlag for ny støtte.
N
Lånekassen kan nekte støtte når låntakeren ved flere anledninger har unnlatt å holde folkeregisteret/Lånekassen orientert om ny adresse, eller unnlatt å besvare henvendelser fra Lånekassen.
N
Låntakere som har fått gjelden avskrevet som uerholdelig fordring eller permanent overført til Statens innkrevingssentral, kan i hovedregelen ikke få ny støtte.
N
Låntakere med varsel om oppsigelse som ikke får innvilget støtte til ny utdanning, skal bli stående med varsel om oppsigelse.
N
Innkreving av lån for låntakere som befinner seg i inkassoregisteret og som ikke får innvilget støtte til ny utdanning, kan stilles i bero i utdanningstiden. Det skal til vanlig ikke innvilges rentefritak på grunn av utdanning. Låntakeren må hvert år erkjenne sin gjeld og rapportere studieframgangen.
12.4
Dersom låntakaren har fått støtte han/ho ikkje hadde rett til, kan heile lånet bli forrenta frå det tidspunktet låntakaren fekk tildelt støtte. Heile gjelda kan bli sagd opp. Slik urett støtte kan føre til avslag på søknad om ny støtte og avslag på søknad om betalingslette/ettergiving. Sjå også kap. I, punkt 16.1.
N
Urettmessig mottatt støtte som skal forrentes, settes rentebærende fra den 1. i måneden etter at støtten er hevet.
13 UTDANNINGSGJELD OG GJELDSORDNINGSLOVEN
13.1
Utdanningsgjeld er omfatta av vilkåra i lov om frivilleg og tvungen gjeldsordning for privatpersonar (gjeldsordningsloven) av 17. juli 1992.
N
Ved søknad om gjeldsordning hvor søkeren(e) har barn under myndighetsalderen (18), kan Lånekassen godta til avsetning til barnas livsopphold et beløp som tilsvarer kostnadsnormen, uavhengig av foreldreøkonomien.
Ved søknad om gjeldsordning hvor søkeren(e) har barn over myndighetsalder (18), men under aldersskillet i utdanningsfinansieringen (19), kan det for hjemmeboende barn avsettes et beløp tilsvarende kostnadsnormen, uavhengig av foreldreøkonomi. Borteboende barn anses som selvforsørgende.
Barn over aldersskillet i Lånekassen (19) anses som selvforsørgende uavhengig av om de bor hjemme eller borte fra foreldrehjemmet.
13.1.1
Lånekassen kan gå inn i forhandlingar om gjeldssanering etter denne loven når namsretten har opna gjeldsforhandling.
13.2
Ved opning av gjeldsforhandling skal låntakaren ha betalingsutsetjing etter § 3-4 i gjeldsordningsloven.
13.3
Dersom låntakaren etter gjeldsforhandlingsperioden oppnår frivilleg gjeldsordning eller rettsavgjerd om tvungen gjeldsordning, skal betalingsvilkåra bli fastsette i samsvar med det. Blir gjeldsordning avvist, blir låntakaren behandla etter vanlege reglar.
13.4
I gjeldsforhandlingsperioden og i gjeldsordningsperioden skal låntakaren som hovudregel ikkje kunne få nytt lån.
N
Søknad om stipend vurderes etter de alminnelige regler for tildeling av ny støtte, jf. kap. I punkt 16.2 og kap. VI punkt 12.3. Mislighold i gjeldsordningsperioden kan føre til avslag på søknad om ny støtte.
13.5
Etter at ein gjeldsordningsperiode som er heimla i gjeldsordningsloven, er fullført i samsvar med avtalt frivilleg gjeldsordning eller rettsavgjerd om tvungen gjeldsordning, kan restgjelda bli heilt eller delvis ettergitt.
14 UTANRETTSLEGE GJELDSORDNINGAR OG ETTERGIVING AV FORDRINGAR SOM ER URÅD Å DRIVE INN
14.1
Lånekassen kan i særlege tilfelle delta i gjeldsordningar utanfor gjeldsordningsloven (utanrettslege gjeldsordningar). Ein førespurnad om gjeldsordning utanfor gjeldsordningsloven blir rekna som framsett når skyldnaren eller medhjelparen hans har sendt eit grunngitt forslag til Lånekassen. Førespurnaden skal innehalde opplysningar om inntekta, formuen, gjelda, talet på barn og levekostnadene til skyldnaren, og tilsvarande opplysningar om ektefelle eller sambuar, og anna som kan vere viktig for saka. Reglane i gjeldsordningsloven gjeld som utfyllande regelverk.
14.2
Innanfor gjeldsordningsperioden skal det bli teke omsyn til sannsynlege endringar, mellom anna endringar i gjeld, inntekt, utdanning og omsorgsplikter. Tilsvarande skal det takast omsyn til om skyldnaren er arbeidsufør eller langvarig sjuk, eller om det finst andre omstende som det er grunn til å rekne med kan påverke betalingsevna.
14.3
I gjeldsforhandlingsperioden og i gjeldsordningsperioden skal låntakaren som hovudregel ikkje kunne få nytt lån i Lånekassen.
14.4
Etter at ein utanrettsleg gjeldsordningsperiode er fullført i samsvar med den gjeldsordninga som er avtalt, kan restgjelda bli ettergitt heilt eller delvis.
14.5
Lån, renter og omkostningar kan bli ettergitt i den grad det er uråd å inndrive fordringa.
Ein førespurnad om ettergiving av heile eller delar av kravet blir rekna som framsett når skyldnaren eller medhjelparen hans har sendt eit grunngitt forslag til Lånekassen. Førespurnaden skal innehalde opplysningar om inntekta, formuen, gjelda og levekostnadene til skyldnaren og tilsvarande opplysningar om ektefellen, eventuelt sambuaren, kor mange barn dei har, og anna som kan vere viktig i saka.
Ved vurderinga av søknaden skal Lånekassen leggje vekt på dei økonomiske forholda til skyldnaren, både om betalingsevna er sterkt nedsett og kor lenge misleghaldet har vart. Dessutan skal det leggjast vekt på kva for tiltak som har vore gjennomførte i inkassosaka, og det skal vurderast kva for tiltak som vil vere mest tenlege for innkrevjinga i framtida. Kunden kan ikkje få ettergiving dersom det vil verke støytande på andre tilbakebetalarar.
14.6
Vedtak i saker om utanrettsleg gjeldsordning og ettergiving av fordringar kjem ikkje inn under klageretten etter reglane i forvaltningsloven.