Kap. IX - Ettergiving av utdanningslån i 2001 for låntakere som er busette i og utøver eit yrke i Finnmark og utvalde kommunar i andre fylker
1 OMFANG
1.1
Låntakarar som er busette i og utøver eit yrke i Finnmark eller i ein av kommunane Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen og Karlsøy i Nord-Troms (regionen), kan søkje om å få lånet (lånegjelda ved avslutta utdanning, ikkje renter) ettergitt med ti prosent per år, men maksimum kr 16 500 og minimum 2 000 per år, til lånet er nedbetalt.
1.2
Ordninga omfattar også låntakarar som er yrkesaktive legar i desse kommunane:
Troms:
Gratangen, Ibestad, Torsken og Berg
Nordland:
Tysfjord, Rødøy, Nesna, Bø, Øksnes, Evenes, Vega, Flakstad, Moskenes og Andøy
Nord-Trøndelag:
Leka, Fosnes, Røyrvik, Høylandet og Lierne
Møre og Romsdal:
Aure
Fylkeslegen avgjer kva for legar som er yrkesaktive i desse kommunane.
Det er ikkje eit vilkår for ettergiving etter dette punktet at låntakaren er busett i kommunen. Rett til ettergiving kan opptenast frå 1. januar 1992. Legar som er yrkesaktive i kommunane Røyrvik, Høylandet og Lierne, og som oppfyller kravet i punkta 1.3 og 5.1 om å vere busette i regionen, kan få ettergitt lån etter den ordninga som gir det mest gunstige resultatet.
1.3
For ein treårsperiode er det oppretta ei eiga ordning med ettergiving for låntakarar som er busette i og utøver eit yrke i desse kommunane i Indre Namdal: Grong, Snåsa, Høylandet, Namsskogan, Røyrvik og Lierne. Sjå punkt 5.
2 KRAV TIL LÅNTAKAREN
2.1
Det er ein føresetnad at låntakaren etter avslutta utdanning dokumenterer å ha vore busett (har hatt både faktisk og formell, folkeregistrert bustad) og yrkesaktiv i regionen i tolv samanhengande månader (ein oppteningsperiode). Busette i regionen som er tilsette i transportsektoren, på skip, oljeleitingsfarty eller faste installasjonar på kontinentalsokkelen, kan etter nærare reglar blir rekna som yrkesaktive i regionen.
N
Det kan gjøres unntak for låntaker som er bosatt i regionen, men som av særlige grunner ikke er folkeregistrert i regionen i opptjeningsperioden.
N
Arbeidsforholdet må bekreftes av arbeidsgiver. Arbeidssted, arbeidsperiode og stillingsprosent må framgå av bekreftelsen. Låntaker som er selvstendig nærings-
drivende bekrefter sin virksomhet ved registreringsattest for firma i tillegg til f.eks. selvangivelse/næringsoppgave/revisoruttalelse.
N
Låntakere som er yrkesaktive i regionen, men som for en kortere tid i løpet av opptjeningsperioden har hatt arbeid utenfor regionen, kan omfattes av ordningen.
N
Bosatte i regionen som er ansatt i transportsektoren, på skip, oljeletingsfartøy eller faste installasjoner på kontinentalsokkelen, regnes som yrkesaktive i regionen når de er skattepliktige til denne.
2.1.1
Som yrkesaktiv blir rekna:
- låntakar i fulltidsarbeid
- låntakar som har deltidsarbeid med minst 50 prosent, og som samtidig er registrert som arbeidssøkjar til fulltidsarbeid
- låntakar som har fulltidsarbeid i minst seks månader, og som er registrert som arbeidssøkjar til fulltidsarbeid i resten av oppteningsperioden
- låntakar som har omsorg for barn under ti år, eller har særleg tyngjande omsorgsplikter i den næraste familien.
N
Låntaker i fulltidsutdanning som kan gis støtte etter forskriftenes kap. I eller rentefritak etter kap. VI, punkt 6.1 kan ikke gis ettergivelse etter kap. IX.
N
Som yrkesaktiv på full tid regnes likevel låntaker som har studiepermisjon med lønn/stipend tilsvarende full stilling, forutsatt at lønnen ytes fra arbeidsgiver i regionen. Permisjon som tas ut over lengre tid med redusert lønn, gir opptjening i en periode som tilsvarer det tidsrommet låntakeren har rett til permisjon med full lønn. Det er ikke et krav at låntakeren er bosatt i regionen i den tiden han/hun har studiepermisjon.
N
Det tidsrom låntaker er sykmeldt fra et arbeidsforhold i regionen, regnes med i opptjeningsperioden. Dette gjelder også tidsrommet en låntaker mottar rehabiliteringspenger etter folketrygdlovens § 10-8 når attføringen gis i forlengelse av et arbeidsforhold.
N
Ved kombinasjon av deltidsarbeid/fulltidsarbeid og arbeidsledighet må summen av arbeid innenfor en 12måneders opptjeningsperiode være minst 50 % deltidsarbeid eller 6 måneder fulltidsarbeid. Låntaker må i tillegg stå registrert som arbeidssøker i den resterende delen av opptjeningsperioden.
N
Registrert arbeidsledighet i opptjeningsperioden gir ikke rett til ettergivelse når låntaker har rett til støtte under utdanning.
N
Låntaker som deltar i arbeidsmarkedstiltak i Arbeidsformidlingens regi, regnes som registrert arbeidsledig. Arbeidsmarkedskurs som gir rett til støtte etter forskriftenes kap. I, regnes som fulltidsutdanning.
N
Arbeidstakere i deltidsstilling på minst 2/3stilling kan få godkjent full yrkesaktivitet selv om de ikke er registert som arbeidsledig i den resterende prosentandelen,
dersom det foreligger særlige forhold. Slike forhold kan f.eks. være deltidsarbeidets organisering eller sykdom. Forholdet må dokumenteres fra f.eks. arbeidsgiver eller lege.
N
I tillegg til arbeidsledighet godtas også uføretrygd i kombinasjon med minimum 50 % deltidsarbeid, 6 måneder fulltidsarbeid eller omsorgsarbeid, som yrkesaktivitet. 100 % uføretrygd og omsorgsarbeid gir rett til ettergivelse.
N
Følgende kombinasjoner av yrkesrettet attføring/attføringspenger i ventetid og arbeid gir rett til ettergivelse:
- yrkesrettet attføring med jobbtrening og omsorgsarbeid
- 6 måneder yrkesrettet attføring (der låntaker ikke er i støtteberettiget fulltidsutdanning) og 6 måneder arbeid
- 50 % yrkesrettet attføring (kan være i deltidsutdanning) og 50 % arbeid eller omsorgsarbeid
- 6 måneder sykepenger og 6 måneder yrkesrettet attføring (der låntaker ikke er i fulltidsutdanning)
- attføringspenger i ventetid og omsorgsarbeid.
Følgende gir ikke rett til ettergivelse:
- yrkesrettet attføring med jobbtrening
- yrkesrettet attføring og fulltidsutdanning som det kan gis støtte til etter forskriftenes kap. I eller rentefritak etter kap. VI, punkt 6.1
- attføringspenger i ventetid.
Andre kombinasjoner enn nevnt over, kan vurderes.
N
Omsorg må gjelde barn låntakeren bor sammen med. Retten til ettergivelse gjelder til første månedsskifte etter at barnet fyller ti år.
N
Kombinasjon av omsorgsarbeid og deltidsutdanning gir rett til ettergivelse.
N
Med "særlig tyngende omsorgsplikter" menes normalt fulltids omsorg pga. uførhet, funksjonshemming eller alderssvekkelse. Omfanget av pleiebehovet må bekreftes av lege, sosialkontor, helsemyndighet eller annen faginstans. Dersom pleiebehovet ikke tilsvarer fulltids omsorg, må låntaker i tillegg være yrkesaktiv/arbeidssøker.
2.2
Låntakar som er i førstegongs militær- eller sivilteneste, kan ikkje rekne tenestetida med i oppteningsperioden.
N
Det samme gjelder for låntakere ved militære skoler. Om fastsetting av opptjeningsperioden, se nærmere regler til pkt. 3.1.
3 OPPTENINGSPERIODE
3.1
Oppteningstida skal vere tolv samanhengande månader. Etter nærare reglar kan det bli gjort unntak frå kravet om samanhengande oppteningstid ved avbrot på grunn av førstegongsteneste og avbrot på grunn av utdanning. Ved avbrot på grunn av utdanning kan det bli gjort unntak ein gong og for opp til eitt år.
N
Opptjeningsperioden er uavhengig av kalenderår.
N
Hvis opptjeningsperioden blir avbrutt pga. førstegangstjenesten, kan opptjent tid forut for tjenesten regnes med i opptjeningsperioden.
N
Hvis opptjeningsperioden blir avbrutt pga. utdanning, kan opptjent tid forut for utdanningen regnes med i opptjeningsperioden, på de vilkår som er nevnt i
forskriftene. Det er ikke et krav at utdanningen er støtteberettiget.
3.2
For låntakarar som allereie bur i eller flytter til regionen og begynner i arbeid der etter 1. januar, blir oppteningsperioden rekna frå første månadsskiftet etter at dei har begynt i arbeid.
3.3
Er oppteningsperioden delt på fleire kalenderår, blir dei forskriftene brukte som gjeld ved starten av oppteningsperioden.
4 ETTERGIVINGSREGLAR
4.1
Ettergivinga skjer etter avslutta oppteningsperiode.
N
En forutsetning for ettergivelse er at låntakeren har fått betalingsplan.
4.2
Ettergivingsgrunnlaget er totalt lån (hovudstolen) ved avslutta utdanning, med frådrag for beløp som er ettergitt etter andre ordningar (kap. VI, punkt 11 og kap. VIII). Det blir også gjort frådrag for utdanningsstøtte som låntakaren ikkje hadde rett til. Lån som ikkje er sett renteberande før oppteningsperioden er ute, kan ikkje inngå i grunnlaget for ettergiving.
N
Med "totalt lån (hovedstolen) ved avsluttet utdanning" forstås opprinnelig lånsaldo etter avsluttet utdanning. Utgangspunktet er gjeldende betalingsvilkår pr 01.01.88 eller senere for låntaker som får sin første betalingsplan etter 01.01.88. Eventuelle lån gitt senere, og som det er utstedt betalingsplan for, kommer i tillegg.
N
Urettmessig tildelt støtte blir ikke ettergitt. Før terminbeløpene blir redusert i samsvar med ettergivelsesordningen skal urettmessig tildelt støtte være tilbakebetalt. Innbetaling av beløp, som skal gå til dekning av urettmessig nedsettelse av terminbeløpene (INTB), kan gå til dekning i lånedelen.
4.3
Avdrag som har forfalle til betaling før oppteningsåret er ute, men som ikkje er betalt på tidspunktet for ettergiving, blir ikkje ettergitt med mindre låntakaren har rett til betalingsutsetjing for dette avdraget.
4.4
Når lånet er sagt opp ved varsel om oppseiing, kan søknad om ettergiving ikkje bli behandla med mindre forfalle terminbeløp er betalt, eller det kan bli gitt betalingsutsetjing etter kap. VI i forskriftene.
N
Låntakere som på ettergivelsestidspunktet har misligholdt sine forpliktelser overfor Lånekassen hvor lånet er oppsagt med varsel om oppsigelse og gjelden er forfalt til betaling kan få rett til ettergivelse for den delen av lånet som ikke er forfalt til betaling etter punkt 4.3 i forskriftene, dersom det foreligger en betalingsavtale som overholdes.
4.5
Alle påløpte renter skal betalast. Terminbeløpa blir ikkje endra så lenge rentesaldoen ved forfall er like stor som det ordinære terminbeløpet. Refusjon av betalt avdrag på lånet blir gitt berre dersom låntakaren ber om det.
N
Kravet om refusjon må fremmes innen tre år etter at avdragsinnbetalingen ble gjort.
N
Etter hver ettergivelse blir innfrielsestidspunktet for betalingsvikårene justert. Terminbeløpene blir beholdt etter de gjeldende betalingsvilkår. Etter søknad kan terminbeløpene bli justert utfra opprinnelig nedbetalingstid. Låntaker blir varslet etter gjeldende betalingsvilkår når han ikke lenger har rett til ettergivelse/ikke søker om ny ettergivelse.
N
Terminbeløp med forfall i løpet av de tolv første månedene etter utløpet av opptjeningsperioden settes til rentesaldo på forfallsdato. Terminbeløpene kan likevel maksimalt settes til de beløp låntaker har etter den ordinære betalingsplanen.
5 ETTERGIVING FOR LÅNTAKARAR I INDRE NAMDAL
5.1
Ettergiving skjer etter avslutta oppteningsperiode. Oppteningsperioden kan tidlegast bli rekna frå 1. januar 1999. Krava til låntakaren og til oppteningsperioden er dei same som i punkt 2 og punkt 3.
5.2
Det er totalt lån (hovudstolen) når oppteningsperioden er avslutta, som blir ettergitt med opptil kr 8 250 per år. Renter og gebyr blir ikkje ettergitt. Støtte som låntakaren ikkje hadde rett til, blir ikkje ettergitt. Lån som ikkje er sett renteberande før oppteningsperioden er ute, gir ikkje rett til ettergiving.
5.3
Avdrag som har forfalle til betaling før oppteningsperioden er ute, men som ikkje er betalte på tidspunktet for ettergiving, blir berre ettergitt dersom låntakaren har rett til betalingsutsetjing for det avdraget.
5.4
Når lånet er sagt opp med varsel om oppseiing, kan søknaden om ettergiving bli behandla berre dersom terminbeløpet blir betalt, eller dersom det kan bli gitt betalingsutsetjing etter kap. VI i forskriftene.
5.5
Terminbeløpet blir ikkje endra på grunn av ettergivinga.
6 SØKNAD OM ETTERGIVING
6.1
Søknad om ettergiving av utdanningslån skal skrivast på særskild blankett.
7 SØKNADSFRIST/FORELDING
7.1
Dokumentert søknad om ettergiving må sendast inn etter kvar ny oppteningsperiode. Søknaden må vere motteken av Lånekassen seinast tre månader etter at oppteningsperioden er ute, for at kravet ikkje skal bli forelda.