Kap. III - Støtte til søkjar over 19 år
1 SØKJAR OVER 19 ÅR
1.1
Dette kapitlet gjeld søkjar som er fødd i 1982 eller tidlegare. Søkjar fødd i 1982 som har fått utsett skolestart eller har teke om igjen eit år i grunnskolen etter sakkunnig vurdering, kan få støttebeløpet rekna ut etter kap. II. Det same gjeld for søkjar fødd i 1982 som går eit fjerde år i vidaregåande opplæring, når det er dokumentert at søkjaren har måtta gå eit år om igjen på grunn av sjukdom, eller etter sakkunnig vurdering. Søkjar fødd i 1981 eller 1982 som har utvida rett til vidaregåande opplæring på grunn av særleg opplæringsbehov, kan også få støttebeløpet rekna ut etter kap. II.
1.1.1
Søkjarar fødde i 1982 som tek folkehøgskole som det siste året i eit fireårig løp, får utdanningsstipendet rekna ut etter kap. II, medan resten av utdanningsstøtta blir rekna ut etter reglane og satsane i kap. III. Det same gjeld for desse søkjarane som tek folkehøgskole direkte etter fullført vidaregåande opplæring:
- søkjar fødd i 1981 som har fått utsett skolestarten eller har teke om igjen eit år i grunnskolen etter sakkunnig vurdering
- søkjar fødd i 1981 som har gått eit fjerde år i vidaregåande opplæring på grunn av sjukdom eller etter sakkunnig vurdering
- søkjar fødd i 1980 eller 1981 som har utvida rett til vidaregåande opplæring på grunn av særleg opplæringsbehov, jamfør punkt 1.1.
1.2
Også søkjar under 19 år som er gift, har vore gift eller har barn å forsørgje og bur saman med barnet, får støttebeløpet utrekna etter dette kapitlet. Det same gjeld søkjar i høgre utdanning som har fylt 18 år før 1. januar 2002. Sambuarar som har felles barn, blir behandla som gifte frå og med det semesteret dei får barn. Sjå kap. I, punkt 2.2.
N
Søker som gifter seg eller får barn, får søknaden behandlet etter kap. III hele det aktuelle semesteret.
N
Søker som har barn og som selv midlertidig bor borte fra barnet under utdanningen, får også støtten beregnet etter kap. III.
2 GRUNNBELØP
2.1
I utrekninga av støttebeløpet inngår det eit grunnbeløp. For 2001-02 er grunnbeløpet kr 4 210 per månad.
3 TILLEGG VED UTREKNING AV STØTTE
3.1
Søkjar som ikkje bur saman med foreldra, kan få butillegg. Søkjar som har barn og bur hos foreldra, kan likevel få butillegg. Det same gjeld gift søkjar utan barn. Einsleg søkjar som bur i same hus som foreldra, kan ikkje få butillegg. Dette gjeld også dersom søkjaren har eiga bueining i huset.
N
Søker som har vært gift, eller samboer med felles barn, kan få botillegg selv om han bor sammen med foreldrene.
N
Ugift søker som bare har bidragsplikt for barn og ikke bor sammen med barnet, får ikke botillegg når han bor hos foreldrene (ikke bor i egen leilighet).
N
Søker kan få botillegg når søkeren og en av foreldrene bor sammen mens de begge er i utdanning, og av den grunn midlertidig bor borte fra ordinær bolig.
3.2
For 2001-02 er butillegget kr 2 190 per månad.
3.3
Det kan bli gitt tillegg for bøker og materiell med kr 275 per månad i vidaregåande opplæring og kr 550 per månad i høgre utdanning. Sjå også punkt 6.1.2.
3.3.1
Det kan ikkje bli gitt tillegg for bøker og materiell til søkjar som får desse utgiftene betalte gjennom folketrygda eller andre ordningar.
3.3.2
Det blir til vanleg ikkje gitt tillegg for bøker og materiell når det blir gitt støtte til forseinking.
N
Det blir gitt tillegg for bøker og materiell ved overgang til annet fag.
N
Søker må være ett semester (10 vekttall) eller mer forsinket før tillegget for bøker og materiell faller bort.
3.4
Gift søkjar kan få forsørgjartillegg for barn fødde i 1986 eller seinare, og for ektefellen. Det kan bli gitt opptil kr 2 530 per månad for ektefelle og eitt barn, opptil kr 1 265 per månad for det andre barnet, og opptil kr 815 per månad for kvart barn fleire enn to.
N
Ved behandling av søknad om forsørgertillegg kreves dokumentasjon på ektefelles/samboers inntekt.
N
Det gis ikke forsørgertillegg til bare ektefelle.
N
Utenlandsk statsborger kan få forsørgertillegg bare når ektefelle og barn bor i Norge.
N
Det gis ikke forsørgertillegg for fosterbarn som søkeren har ansvar for.
N
Ved familieforøkelse i løpet av semesteret, kan det gis forsørgertillegg for hele semesteret på grunnlag av graviditetsattest eller fødselsattest. Det gis likevel ikke forsørgertillegg for høstsemesteret for barn født i perioden 01.-15. januar.
3.4.1
Forsørgjartillegget blir redusert med 60 prosent av ektefellen si bruttoinntekt over kr 17 370 per månad. Er begge ektefellane i utdanning som det kan bli gitt støtte til, blir det sett bort frå inntekta til ektefellen.
N
Med bruttoinntekt menes all inntekt ektefellen har, også ytelser fra annet hold etc. Er ektefellen bidragspliktig, trekkes bidraget fra brutto inntekt før forsørgertillegget beregnes. Mottar ektefellen bidrag, legges bidraget til inntekten før beregningen.
N
Dersom ektefellens inntekt varierer, beregnes gjennomsnittet per semester. Beregning av trekk foretas ut fra det beløp som da framkommer.
3.4.2
Det kan ikkje bli gitt forsørgjartillegg for ektefelle som er i militær- eller sivilteneste.
3.5
Ektefellar som begge er i utdanning og kan få støtte, kan kvar få forsørgjartillegg på opptil kr 1 265 per månad for kvart av dei to første barna, og opptil kr 815 per månad for kvart barn fleire enn to.
N
Har ektefellen fått avslag på grunn av andre forhold enn økonomisk behovsprøving, kan søkeren gis forsørgertillegg etter punkt 3.4.
3.6
Einsleg forsørgjar kan få forsørgjartillegg på opptil kr 1 265 per månad for kvart av dei to første barna, og opptil kr 815 per månad for kvart barn fleire enn to.
N
Ved delt omsorg gis forsørgertillegg som til enslig.
3.6.1
Det kan ikkje bli gitt forsørgjartillegg for ektefelle og/eller barn søkjaren er pliktig å betale bidrag for.
4 FRÅDRAG VED UTREKNING AV STØTTE
4.1
Støttebeløpet blir redusert på grunnlag av eiga arbeidsinntekt i søknadsperioden. Dersom inntekta varierer, blir det brukt gjennomsnittleg månadsinntekt per semester. Av bruttoinntekt over kr 5 200 per månad går 60 prosent til frådrag. Som arbeidsinntekt blir rekna inntekt av arbeid som ikkje går inn i undervisningsplanen.
N
Når søkeren har ansvar for fosterbarn, skal den delen av fosterhjemsgodtgjørelsen som er arbeidsvederlag betraktes som arbeidsinntekt.
4.1.1
Støttebeløpet kan bli redusert etter nærare reglar når søkjaren har hatt inntekt i tidlegare støtteperiodar som det ikkje var gitt fullstendige opplysningar om. Sjå også kap. I, punkt 15.1.
N
Når søkeren har hatt støtte i hele kalenderåret 1999 og det framgår av likningsdata for dette året at søkeren har hatt inntekt over fribeløpsgrensen som er høyere enn det som er oppgitt i søknaden til Lånekassen, kan Lånekassen kreve beløpet tilbakebetalt - jf. kap. I, pkt. 16.1. Dette vil til vanlig skje ved at Lånekassen foretar reduksjon i støtten for 2001-02.
4.2
Støttebeløpet blir redusert på grunnlag av arbeidsfri inntekt i søknadsperioden. Av slik inntekt går 60 prosent av bruttobeløpet til frådrag. Som arbeidsfri inntekt blir rekna mellom anna
- lønn/alderstillegg under studiepermisjon
- lønn for arbeid som går inn i undervisningsplanen
- lærlinglønn
- inntekt av fast eigedom
- rente- og aksjeutbytte
- forsørgjartillegg medan ektefellen er i militær-/sivilteneste
- underhaldsbidrag over minstebidraget
- trygde- og pensjonsytingar
- trygde- og pensjonsytingar til søkjaren sine barn under 16 år når beløpet er større enn minstebidraget
- verdien av fri kost og losji eller tilskott frå skolen til slike utgifter
- stipend, lån og andre ytingar til utdanning frå arbeidsgivaren
- skattepliktig gevinst ved sal av aksjar eller bustad
Om tilskott til opphaldsutgifter frå folketrygda, sjå kap. I, punkt 13.
N
Studentstipend/forskningsstipend fra Norges forskningsråd betraktes som arbeidsinntekt.
N
Det ses bort fra stønad gitt etter lov om sosial omsorg (sosialhjelp). Om sosialhjelp til flyktninger, se NR til kap. IV, punkt 2.1.
N
Det ses bort fra barnepensjon på inntil kr 4 090 pr. måned (grunnbeløpet i folketrygden) som søkeren får når begge foreldrene er døde. Pensjon utover kr 4 090 pr. måned regnes som arbeidsinntekt. (Det gis da også fribeløp på kr 5 200 i tillegg.) Når den ene av foreldrene er død, regnes pensjonen som foreldreinntekt, og pensjonen ses dermed bort fra.
N
Det ses bort fra nedkomststønad (engangsutbetaling ved fødsel).
N
Ved utbetaling av livrente trekkes det for rentedelen av utbetalingen etter dette punktet. Den del av utbetalingen som er tilbakebetaling av premie, går ikke til fradrag i støtten.
N
Inntekt ved utleie av fast eiendom skal beregnes ut fra nettoinntekten (uten fradrag av gjeldsrenter, men fratrukket utgifter til vedlikehold etc.). Siden det er inntekt i året det søkes støtte for som skal beregnes, godtas anslått beløp i søknaden.
N
Det blir sett bort fra den delen av attføringsstønaden som en bidragspliktig søker får til dekning av bidraget dersom dette går fram av stønadsbrevet.
4.2.1
Det blir ikkje rekna frådrag for NORDPLUS-stipend, ERASMUS-stipend, LEONARDO-stipend, Fulbright-stipend eller stipend/legat til skolepengar som Lånekassen ikkje dekkjer. For stipend og legat til utdanning frå andre enn arbeidsgivar blir det rekna eit frådrag på 60 prosent av beløp over kr 1 850 per månad.
Sjå likevel punkt 7.1.1.
N
Stipend som ikke er øremerket til spesielle formål, regnes å gå til dekning av skolepenger. For stipend større enn skolepengene blir det gitt fribeløp på kr 1 850 pr. måned før eventuelt fradrag beregnes.
N
Det trekkes ikke for stipend til toppidrettsutøvere som er beregnet å gå til ekstrautgifter i forbindelse med idretten.
4.2.2
Barnetrygd, kontantstøtte, kommunal eller statleg bustøtte og støtte frå folketrygda som skal dekkje ekstra utgifter på grunn av sjukdom, skade eller lyte, påverkar ikkje støttebeløpet.
4.3
Av formuen til einsleg søkjar over kr 189 000 ved skattelikninga for 1999 går to prosent per månad til frådrag (det vil seie 20 prosent når undervisningsåret varer i ti månader). Når skattelikninga for 2000 ligg føre, kan søkjaren be om at formuen for det året blir lagd til grunn.
4.4
Av formuen til gift søkjar (formuen til søkjaren + ektefellen) over kr 362 000 ved skattelikninga for 1999 går ein prosent per månad til frådrag (det vil seie ti prosent når undervisningsåret varer i ti månader). Lånekassen kan likevel sjå bort frå formue som ektefellen til søkjaren har i særeige. Sjå likevel punkt 4.3, siste ledd.
N
At ektefellen har brakt formuen inn i ekteskapet gir i seg selv ikke grunnlag for å se bort fra formuen eller gi høyere fribeløp. Særeie dokumenteres ved kopi av tinglyst ektepakt.
N
Samboere kan ikke ha særeie, og støtten må derfor behovsprøves etter samboers formue.
N
Lånekassen kan vurdere å redusere netto positiv formue til den ene av samboerne med eventuell netto negativ formue til den andre. For å vurdere samlet netto formue, må utskrift av ligningen for gjeldende ligningsår innhentes.
N
Dersom det blir dokumentert at deler av den formuen som framkommer på likningsattesten tilhører søkerens barn, for eksempel ved at den disponeres av Overformynderiet, skal det ses bort fra denne delen ved formuesfastsettelsen.
5 UTREKNING AV UTDANNINGSSTIPENDET
5.1
Det er ikkje nødvendig å søkje om lån for å få utdanningsstipend.
5.2
Grunnlag for utrekning av utdanningsstipend per månad (stipendgrunnlaget) er summen av grunnbeløpet i punkt 2, tillegga i punkt 3 og frådraga i punkt 4.
5.3
Det kan ikkje bli gitt utdanningsstipend for dei første kr 4 810 per månad av stipendgrunnlaget. For den delen av stipendgrunnlaget som er større enn kr 4 810 og mindre enn kr 10 555 per månad, blir det gitt 97,2 prosent som stipend (månadssatsen). Månadssatsen blir avrunda oppover til næraste heile fem kroner.
5.3.1
Det samla stipendbeløpet kjem fram ved at månadssatsen blir multiplisert med talet på månader i den utdanningsperioden det blir søkt om stipend for.
5.4
For søkjar i kunstutdanning, for flyktning i vidaregåande opplæring og for kvinneleg søkjar som får barn, gjeld det særlege reglar, sjå kap. IV, punkt 1, 2 og 4.
6 UTREKNING AV LÅNET
6.1
Støtte til desse utgiftene kan berre bli gitt som lån:
6.1.1
skolepengar, til vanleg avgrensa til kr 20 470 per undervisningsår. For skolepengar i land utanfor Norden gjeld det særskilde reglar, sjå kap. V, punkt 6.
6.1.2
nødvendige utgifter til materiell utover satsane i punkt 3.3. Lånet blir gitt etter nærare reglar, og det er eit vilkår at materiellet er nødvendig, og at utstyret ikkje blir dekt over skolebudsjettet.
N
Utdanning ved folkehøgskole får ikke godkjent lån til materiell utover standardsatsene.
6.1.3
utgifter til reise og ekstra losji når søkjaren tek studieopphald i utlandet som er godkjent for støtte etter kap. I, punkt 8.1.1.
N
Det kan gis lån til en reise tur-retur i søknadsperioden. Ekstra losji kan dekkes med botillegg etter Lånekassens satser for vedkommende studieland.
6.2
Grunnlaget for utrekning av lån er summen av grunnbeløpet i punkt 2, tillegga i punkt 3, eventuelle tillegg i punkta 6.1.1-6.1.3 og frådraga i punkt 4. Summen må multipliserast med talet på månader i den utdanningsperioden det blir søkt om lån for.
6.3
Maksimalt lån blir differansen mellom det utrekna grunnlaget i punkt 6.2 og det utrekna utdanningsstipendet i punkt 5.
6.4
For andre stipend enn utdanningsstipendet vil det gå fram av reglane for kvart stipend om beløpet skal trekkjast frå ved utrekning av lånet.
6.5
Det kan bli gitt tilleggslån etter nærare reglar når søkjaren dokumenterer at det har oppstått så ekstraordinære forhold at undervisningsåret ikkje kan bli fullført utan tilleggslån.
N
Med tilleggslån menes her lån utover maksimal tildeling etter vanlige regler.
N
Ekstraordinære forhold kan være f.eks. tyveri, brann eller annen skade på utstyr og materiell.
N
Alvorlige forhold av familiær art som krever ekstra hjemreise(r) kan anses å falle inn under bestemmelsen (dødsfall, alvorlig sykdom).
N
Utgiftene må knytte seg til forhold av en annen karakter enn dem som inngår i kostnadsnormen. Det kan følgelig ikke gis tilleggslån til husleie, selv om denne anses som meget høy.
N
Tannlegeregninger kan i ekstreme tilfeller godtas (ikke ordinær tannpleie). Det må da kreves en situasjon der behandlingen av spesielle grunner ikke kan utsettes.
7 REISESTIPEND
7.1
I tillegg til støttebeløpet kan bortebuande søkjar få reisestipend til tre reiser tur-retur for eit heilt undervisningsår (ti månader) mellom registrert heimstad (i Folkeregisteret etter lov om folkeregistrering) i Noreg og skolestaden. Stipendet blir gitt som tilskott etter satsane til Lånekassen. I desse satsane er det teke omsyn til dei moderasjonsordningane som gjeld per 1. januar 2001. Det blir gjort eit frådrag på kr 945 per undervisningsår som søkjaren må dekkje sjølv. Det gjeld særlege reglar for reisestipend til land utanfor Norden, sjå kap. V, punkt 7. Søkjar som får støtte til fjernundervisning etter kap. I, punkt 4.4, kan ikkje få reisestipend.
N
Søker som har hjemstedsadresse (registrert adresse) som tilsier reisestipend, får slikt stipend selv om vedkommende bor hos foreldrene under utdanningen og ikke kan få botillegg etter unntaksreglene.
N
Reisestipend beregnes per måned. Stipendet per måned avrundes oppover til nærmeste hele ti kroner. Ved beregning av reisestipend ganges månedssatsen med antall måneder i søknadsperioden. (Gjelder også ved støtte utover normalt undervisningsår.)
N
Ved reiser til annet nordisk land trekkes egenandelen fra de totale reisekostnadene.
N
Søker som studerer i land utenfor Norden og som melder utflytting, får utenlands reisetillegg (lån og stipend) beregnet fra Oslo til studielandet. Det gis ikke reisestipend for reiser i Norge/Norden når det er meldt utflytting fra Norge. Det kan likevel gis reisestipend dersom det er dokumentert at søkeren har måttet melde utflytting fra Norge p.g.a. at studielandet krever dette.
N
Søker over aldersgrensen får reisestipend til Svalbard bare hvis søkeren selv er registrert i befolkningsregistret på Svalbard.
7.1.1
Det kan ikkje bli gitt reisestipend til søkjar som får dekt reiser fullt ut av folketrygda eller frå andre ordningar. Søkjar som får reiseutgiftene delvis dekte frå andre ordningar, kan få redusert reisestipend.
N
Det ses helt bort fra elevstipend i ordningen med "Nordisk folkehøgskolestøtte".
N
Når dekningen fra andre ordninger er lavere enn Lånekassens satser, kan differansen tildeles som reisestipend.
8 MINSTEBELØP
8.1
Det blir ikkje gitt lån under kr 65 eller berre stipend under kr 35 per månad.