Kap IX - Ettergiving av utdanningslån i 2002 for låntakere som er busette i og utøver eit yrke i Finnmark og utvalde kommunar i andre fylker

N
Det kan bli gjort unntak for låntakar som er busett i regionen, men som av særlege grunnar ikkje er folkeregistrert i regionen i oppteningsperioden.

N
Arbeidsforholdet må bli stadfesta av arbeidsgivaren. Arbeidsstad, arbeidsperiode og stillingsprosent må gå fram av stadfestinga. Låntakar som er sjølvstendig nærings-
drivande, stadfester verksemda si med registreringsattest for firmaet i tillegg til f.eks. sjølvmelding/næringsoppgåve/revisorfråsegn.

N
Låntakarar som er yrkesaktive i regionen, men som for ei kortare tid i oppteningsperioden har hatt arbeid utanfor regionen, kan bli omfatta av ordninga.

N
Busette i regionen som er tilsette i transportsektoren, på skip, oljeleitingsfarty eller faste installasjonar på kontinentalsokkelen, blir rekna som yrkesaktive i regionen når dei er skattepliktige der.

N
Låntakar i fulltidsutdanning som kan få støtte etter kap. I i forskriftene eller rentefritak etter kap. VI punkt 7.1, kan ikkje få ettergiving etter kap. IX.

N
Som yrkesaktiv på fulltid blir likevel rekna låntakar som har studiepermisjon med lønn/stipend tilsvarande full stilling, dersom lønna blir betalt frå ein arbeidsgivar i regionen. Permisjon som blir teken ut over lengre tid med redusert lønn, gir opptening for ein periode som tilsvarer det tidsrommet låntakaren har rett til permisjon med full lønn. Det er ikkje eit krav at låntakaren er busett i regionen i den tida han/ho har studiepermisjon.

N
Det tidsrommet ein låntakar er sjukmeld frå eit arbeidsforhold i regionen, blir rekna med i oppteningsperioden. Det gjeld også tidsrommet ein låntakar får rehabiliteringspengar etter § 10-8 i folketrygdloven, når attføringa blir gitt i forlenging av eit arbeidsforhold.

N
Ved kombinasjon av deltidsarbeid/fulltidsarbeid og arbeidsløyse må summen av arbeid innanfor ein oppteningsperiode på tolv månader vere minst 50 prosent deltidsarbeid i heile perioden eller fulltidsarbeid i seks månader. Låntakaren må i tillegg stå registrert som arbeidssøkjar i resten av oppteningsperioden.

N
Registrert arbeidsløyse i oppteningsperioden gir ikkje rett til ettergiving når låntakaren har rett til støtte under utdanning.

N
Låntakar som deltek i arbeidsmarknadstiltak i regi av Aetat, blir rekna som registrert arbeidsledig. Arbeidsmarknadskurs som gir rett til støtte etter kap. I i forskriftene, blir rekna som fulltidsutdanning.

N
Arbeidstakarar i deltidsstilling med minst to tredels stilling kan få godkjent full yrkesaktivitet sjølv om dei ikkje er registrerte som arbeidsledige i resten av prosentandelen, dersom det ligg føre særlege forhold. Slike forhold kan f.eks. vere organiseringa av deltidsarbeidet, eller sjukdom. Forholdet må dokumenterast frå f.eks. arbeidsgivar eller lege.

N
I tillegg til arbeidsløyse blir også uføretrygd i kombinasjon med minimum 50 prosent deltidsarbeid, seks månaders fulltidsarbeid eller omsorgsarbeid godteke som yrkesaktivitet. 100 prosent uføretrygd og omsorgsarbeid gir rett til ettergiving.

N
Desse kombinasjonane av yrkesretta attføring/attføringspengar i ventetid og arbeid gir rett til ettergiving:
- yrkesretta attføring med jobbtrening og omsorgsarbeid
- seks månader yrkesretta attføring (der låntakaren ikkje er i fulltidsutdanning med rett til støtte) og seks månader arbeid
- 50 prosent yrkesretta attføring (kan vere i deltidsutdanning) og 50 prosent arbeid eller omsorgsarbeid
- seks månader sjukepengar og seks månader yrkesretta attføring (der låntakaren ikkje er i fulltidsutdanning)
- attføringspengar i ventetid og omsorgsarbeid

Dette gir ikkje rett til ettergiving:
- yrkesretta attføring med jobbtrening
- yrkesretta attføring og fulltidsutdanning som det kan bli gitt støtte til etter kap. I i forskriftene eller rentefritak etter kap. VI punkt 7.1
- attføringspengar i ventetid

Andre kombinasjonar enn dei som er nemnda ovanfor, kan bli vurderte.

N
Omsorg må gjelde barn låntakaren bur saman med. Retten til ettergiving gjeld til første månadsskiftet etter at barnet har fylt ti år.

N
Kombinasjon av omsorgsarbeid og deltidsutdanning gir rett til ettergiving.

N
Med "særleg tyngjande omsorgsplikter" er det normalt meint fulltidsomsorg for person som er ufør, funksjonshemma eller alderssvekka. Omfanget av pleiebehovet må vere stadfesta av lege, sosialkontor, helsestyresmakt eller annan faginstans. Dersom pleiebehovet ikkje tilsvarer fulltids omsorg, må låntakaren i tillegg vere yrkesaktiv/arbeidssøkjar.

N
Det same gjeld for låntakarar ved militære skolar. Om fastsetjing av oppteningsperioden, sjå nærmare reglar til pkt. 3.1.

N
Oppteningsperioden er uavhengig av kalenderår.

N
Dersom oppteningsperioden blir avbroten på grunn av førstegongstenesta, kan den opptente tida før tenesta bli rekna med i oppteningsperioden.

N
Dersom oppteningsperioden blir avbroten på grunn av utdanning, kan den opptente tida før utdanninga bli rekna med i oppteningsperioden på dei vilkåra som er nemnde i forskriftene. Det er ikkje eit krav at utdanninga gir rett til støtte.

N
Det er ein føresetnad for ettergiving at låntakaren har fått betalingsplan.

N
"Totalt lån (hovudstolen) ved avslutta utdanning" vil seie den opphavlege lånesaldoen etter avslutta utdanning. Utgangspunktet er den betalingsplanen som gjeld per 01.01.88, eller seinare for låntakar som har fått sin første betalingsplan etter 01.01.88. Eventuelle lån gitt seinare som det er skrive ut betalingsplan for, kjem i tillegg.

N
Urett tildelt støtte blir ikkje ettergitt. Før terminbeløpa blir reduserte i samsvar med ettergivingsordninga, skal urett tildelt støtte vere tilbakebetalt. Innbetaling av beløp som skal gå til dekning av urett nedsetjing av terminbeløpa (INTB), kan gå til dekning i lånedelen.

N
Låntakarar som på tidspunktet for ettergiving har misleghalde betalingspliktene sine overfor Lånekassen, slik at lånet er oppsagt med varsel om oppseiing og gjelda har forfalle til betaling, kan få rett til ettergiving for den delen av lånet som ikkje har forfalle til betaling etter punkt 4.3 i forskriftene, dersom det ligg føre ein betalingsavtale som blir halden.

N
Kravet om refusjon må fremjast innan tre år etter at avdraget blei betalt.

N
Etter kvar ettergiving blir innfriingstidspunktet for betalingsplanen justert. Terminbeløpa blir ståande etter den gjeldande betalingsplanen. Etter søknad kan terminbeløpa bli justerte utfrå den opphavlege nedbetalingstida. Låntakaren blir varsla etter den ordinære betalingsplanen når han ikkje lenger har rett til ettergiving/ikkje søkjer om ny ettergiving.

N
Terminbeløpa som forfell i løpet av dei tolv første månadene etter utløpet av oppteningsperioden, blir sette til rentesaldoen på forfallsdato. Terminbeløpa kan likevel ikkje vere større enn dei beløpa låntakaren har etter den ordinære betalingsplanen.