Nyheter

– Halvannen A4-side er allerede fylt opp med navn på personer som kunne tenke seg å bli med i studentgruppen, sier Sissel Gjennestad.

Hun er leder i den nyoppstartede studentforeningen under Røde Kors Ungdom og sto på stand i Grieghallen da de nye studentene ved Universitetet i Bergen (UiB) ble tatt i mot. Foajeen i kulturhuset var fylt til bristepunktet av organisasjoner som ville ha de nye studentene med på laget.

– Røde Kors er en merkevare så vi har på kort tid trukket til oss mange interesserte, forteller Gjennestad.

– Ikke lenger engasjert
De fleste studentorganisasjonene i Bergen er tuftet på innsats av frivillig studentengasjement. Og det finnes uendelig med studentorganisasjoner man kan engasjere seg i, både på det politiske plan og kulturelt.

Det kan være å tappe øl på Kvarteret, være aktiv i fagutvalg på instituttet eller studentutvalg på fakultetsnivå, booke artister i Aktive Studenters Forening eller arrangere debatter i regi av Studentersamfunnet. Studentidretten går ikke rundt uten innsats fra ivrige sjeler, studentmediene trenger folk til å holde alle studenter oppdatert, Det juridiske fakultet har Jussformidlingen, Studentradioen arrangerer hvert år Phonofestivalen og flere fakultet setter opp revyer og du kan bli med i en politisk liste i Studentrådet.

Viserektor for utdanning ved UiB, Berit Rokne Hanestad, etterlyser studentengasjement. Det samme gjør rektor Sigmund Grønmo.

”Vi som jobber ved UiB ser tendenser til at studenter ikke lenger engasjerer seg nok i utenomfaglige aktiviteter og samfunnet rundt seg”, skriver Hanestad i en kronikk i Bergens Tidende onsdag. Hennes ønske er at de nye studentene i tillegg til å utvikle faglig kompetanse også skal utnytte mulighetene for et rikt sosialt, kulturelt og politisk liv.

Hun trekker frem Kvalitetsreformen som noe av grunnen til at studenter ikke er like engasjert som før: ” Kvalitetsreformen gjør at det stilles løpende krav til studentene om å delta på forelesninger og kollokvier og levere inn besvarelser. Mange opplever at de må jobbe ved siden av studiene på grunn av for små studielån og for få stipender, noe som stjeler tid og krefter.”

Mens noen organisasjoner ikke har problemer med å hele tiden ha nok folk, sliter andre mer.

Politikk ikke så populært
– Vi har nok folk, men jeg tror noen er med fordi de mer eller mindre har blitt presset til det. Rekrutteringen av folk skjer gjerne ved at folk kjenner noen som de vet kan bli med, for å få fylt opp plassen, sier Ben Holand. Han er leder i Studentutvalget på Det samfunnsvitenskapelige fakultet og forteller om aktiviteten i fagutvalgene på instituttet.

Holan sier at han ser at sosiale organisasjoner og arbeidslivsorganisasjoner er mer populært enn politikk.

– Kanskje ikke de politiske sakene fenger nok, eller så slår folk seg til ro slik ting er i dag og ikke har særlig lyst til å gjøre noe med det, undrer Holan.

I Grieghallen står Springbrettet, en organisasjon for alle studenter ved UiB og Høgskolen, som arbeider for å knytte studenter nærmere arbeidslivet.

– Vi har i grunn fått greit med folk på listen over interesserte i dag, så vi er ganske fornøyde, sier leder Ole Henrik Haukvik. 

– Taper kampen
Fagpolitisk ansvarlig i Norske Studentunion (NSU) Bergen, Karen Golmen, ser at det er lettere å rekruttere studenter til kulturorganisasjoner og politiske ungdomspartier, enn det er å få dem med i studentpolitiske partier og i Studentrådet. Studentrådet er det øverste studentorganet ved UiB og behandler saker som angår studenter.

– Jeg ser at vi taper kampen i forhold til andre frivillige organisasjoner. Noe av grunnen er nok at studentpolitikk er et snevert felt der folk tror de ikke har noe å gjøre. Det er synd, for vi merker at vi blir tatt seriøst og blir lyttet til av både universitetet og politikere vi snakker med, forteller Golmen. 

Hun tror Kvalitetsreformen virker inn ved at fagene krever mer tid av den enkelte. Og dessuten at studiestøtten er så lav at mange bruker tiden de har til overs på lønnet arbeid.

Golmen har selv hatt stor utbytte av sitt engasjement i diverse råd og utvalg.

– Som ny student ga det meg en vennekrets. Dessuten gir engasjement verdifull kunnskap på litt annen måte enn faglig aktivitet gir.

– Tror du ledelsen ved UiB kan bidra for å hjelpe til med rekrutteringen til studentpolitikken spesielt?

– Ja, det tror jeg. For slik det er i dag er reglene svært forskjellig når det kommer til muligheten til å ta seg fri fra studiene for å engasjere seg. Dessuten synes jeg studiepoeng for engasjement kan være lurt. Med betingelse om at man kan dokumentere arbeidet skikkelig.

– Studiepoeng for engasjement
Ben Holan kom januar i år med ideen om å innføre studiepoeng for frivillig innsats i organisasjoner.

– Jeg synes det er synd at ikke universitetet får fanget opp flere til å engasjere seg for sitt fag eller høyere opp i systemet. Det mener jeg vi kan gjøre noe med ved å innføre studiepoeng for å for eksempel være med i fagutvalg og lignende. Jeg ser for meg fem studiepoeng for hvert semester, og arbeidet må kunne dokumenteres, sier Holand.

Vi spør viserektor for utdanning Hanestad om hva ledelsen ved UiB kan gjøre for å få engasjerte studenter.

– Jeg tror vi i ledelsen kan være flinkere til å trekke studenter med på diskusjoner, både i formelle og uformelle sammenhenger. Det er viktig å ha en åpen dialog med studentene.Vi må og synliggjøre at studentenes engasjement har betydning i den forstand at de blir lyttet til og at studentenes innspill kan være med å påvirke saksutfall. De fleste saker som ledelsen jobber med angår jo til syvende og sist studentenes studiesituasjon. Men det er ikke bare ledelsen som kan motivere til faglig engasjement  Det at studentene motiverer hverandre er og av betydning, sier Hanestad.
 
– Hva med studiepoeng for studentengasjement?

– Det er en interessant og ny tanke, men samtidig ikke uproblematisk. Det er mye fagstoff som skal dekkes inn i de ulike studieprogrammene. Eventuelle studiepoeng for studentengasjement  måtte da være studierelatert.

Hanestad mener det ikke er noen tvil om at de som er aktive i studentpolitikken eller andre utenomfaglige sysler, vil få mye igjen for det etter studietiden er ferdig.

Ben Holan forteller at hans engasjement utenfor studiene har lært han like mye som det faglige har.

– Å studere på universitet skal forme oss som mennesker. For meg har det å engasjere seg utenfor lesingen vært med på å prege meg mye som person. Dersom man er aktiv innenfor det en driver en kan en nå veldig langt, sier han.