Studere ved UiB >> Nyheter >> 35 år med loven i hånd (15.10.2007)

Nyheter

15.10.2007
35 år med loven i hånd

Veronika Lie Nilssen (fremst) og Janfrid Helene Ramsvik har telefonvakt på Jussformidlingen. Her blir henvendelsene silt ut, noen går videre til å bli mer omfattende saker, mens enkelte kan løses per telefon (Foto: Ellen Marie Andersen).

Professor emeritus Edvard Vogt startet Jussformidlingen i 1972. Han har siden fulgt utviklingen og liker den sentrale rollen jussformidlingen har fått gjennom sitt engasjement som tilbyder av gratis rettshjelp.

Sosialt og faglig markering

Som markering av 35års-jubileet er det den 18. oktober planlagt en rekke foredrag på det juridiske fakultet, med foredragsholdere fra advokatfirmaene PricewaterhouseCoopers og Wikborg Rein samt Sparebanken Vest og forbrukerombud Bjørn Erik Thon.

Foredragene skal omhandle arbeidsrett, blant annet hvilke rettigheter man har som arbeidstaker under og etter arbeidsforholdet, eiendomsovertakelse finansiering og ulike juridiske fallgruver man må være obs på ved boligkjøp og forbrukerkjøp.

– Foredragene er i utgangspunktet for alle, men vi håper at studenter spesielt vil ta turen til arrangementet. Vårt mål er å hjelpe og opplyse alle, sier Janfrid Ramsvik ved Jussformidlingen.

Tidligere og nåværende saksbehandlere ved Jussformidlingen er dessuten invitert til bankett i kantinen og fest i Fjøset lørdag 20. oktober.

Dette er Jussformidlingen:

Startet i 1972, og hjelper årlig rundt 5000 klienter med juridiske problemer av ulik art, og saksantallet er stigende.
Har 20 saksbehandlere, daglig leder og kontormedarbeider. Saksbehandlerne jobber fulltid, og er studenter i sluttfasen av studiene ved Det juridiske fakultet. Etter endt periode skal studenten ha arbeidet med 60 saker.
Driften finansieres hovedsakelig gjennom midler fra Justisdepartementet, men Jussformidlingen mottar også betydelig støtte fra Det juridiske fakultet, Velferdstinget og Bergen kommune.

Skriv ut artikkelen

Kommentar til redaksjonen

Tips en bekjent om denne saken

Professor Edvard Vogt ønsket at jusstudenter skulle ta et sosialt ansvar ved å sikre rettshjelp for svake grupper. Derfor tok han initiativet til å etablere Jussformidlingen. 35 år etter sitter jusstudent Janfrid Ramsvik og gir juridisk veiledning til folk som kontakter Jussformidlingen.

Av Ellen Marie Andersen

– Med så lite praksis på jussen er denne erfaringen uvurderlig, sier Janfrid Ramsvik som selv går fjerde året på jus.

– Jeg kommer nok til å lære mer på det året jeg skal jobbe her enn hva jeg har gjort på studiet til sammen, mener hun.

Jussformidlingen ble startet i 1972 av nåværende professor emeritus Edvard Vogt. Siden den gang har de juridiske studenter som velger deltakelse i Jussformidlingen som del av sitt studium, gitt rettshjelp i cirka 70 000 saker.

Romerretten som forbilde
– Utgangspunktet for oppstarten av Jussformidlingen var ønsket om at menneskers verdier og behov for rettferdighet måtte bringes tilbake i juristutdannelsen, sier Vogt, som hadde reagert mot den rådende tekstbaserte læreprosessen, hvor ingen praksis var med i studiet.

Vogt savnet at studentene fikk direkte kontakt med den problemløsende praksis, slik man så i romerretten. I romerretten ble ikke jussen definert som en teoretisk vitenskap, men som en praktisk kunst. Vogt ble så opptatt av denne tradisjon at han reiste til Roma, hvor han tilbrakte ti år etter at han tok sin juridicum i 1950. I Roma disputerte han for doktorgraden på latin.

Vogt syntes at jussen ble mer og mer fjernt fra det menneskelige i etterkrigstiden da samfunnslivet etter hvert ble dominert av en markedsideologi hvor advokatene ble mer og mer leiesoldater for de som kunne betale maksimalt for den mest effektive rettshjelp.

Under oppstarten av Jussformidlingen var Vogt førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole og hadde tidligere vært professor i Canada og Italia. Han hadde kjøpt en eiendom i Herman Fossgate 9 hvor han inviterte juridiske studenter til et orienteringsmøte.

Advokater fryktet konkurranse
– Opplegget var ikke min oppfinnelse, understreker Vogt.

Han hadde sett ”Law Clinics” ved Amerikanske juridiske fakulteter og et liknende tiltak, Jussbuss var nettopp startet i Oslo.

– Bare navnet var min egen oppfinnelse. Enkelte advokater fryktet nemlig at vi kunne true deres lukrative monopol på rettshjelp. Navnet skulle berolige dem med at vi ville formidle de vanskelige klienter videre til dem. Navnets dypere betydning var imidlertid at vi skulle formidle rettferdige konfliktløsninger til rettsløse mennesker som ikke hadde råd til advokathjelp, forteller Vogt.

Den første gruppe studenter kunne snart overta ledelsen og administrasjonen.

– Et avgjørende bidrag ble gjort året etter av universitetslektor, senere jussprofessor og universitetsrektor Jan Fridthjof Bernt som klarte å få Det juridiske Fakultet til å overta prosjektet og inkludere deltakelse i Jussformidlingen som en del av jusstudiet, forteller Vogt.

Kamp om plassene
Det begynte i det små og virksomheten utvidet seg etter hvert som tilbudet ble kjent blant folk. Det først året var det 88 klienter som benyttet seg av tilbudet. På 80-tallet rundet klienttallet 1 000, mens det årlige antallet i dag er cirka 5 000 saker.

Siden den gang har Jussformidlingen vært anerkjent som en del av den juridiske utdanning. Det har utviklet seg sterkt videre med blant annet økonomisk støtte fra Justisdepartementet.

I dag er det hard kamp om å få jobbe ved Jussformidlingen. Alle saksbehandlere skal ha rundt 60 saker hver i løpet av den tiden de jobber her.

– Det er flere spesielle henvendelser enn hva jeg hadde trodd da jeg begynte her. Vi får inn mye nabokrangler og erstatningsrett. Jeg tror nok mange har latt det gå over til å være snakk om prinsipper, sier hun.