Nyheter

Ideer til masteroppgaven i kunsthistorie skulle leveres samme dag. Linda Myklebust går til Sydneshaugen med hodet mer eller mindre blottet for forslag. Hun får øye på en av Dolk sine sjablonger på en vegg i byen. En idé tar form.

– Jeg ville skrive om noe lokalt og som var aktuelt, så da var valget lett. Jeg angrer ikke på at jeg bestemte meg for å skrive om Dolk, sier Myklebust.

Demokratisk kunstner
Vi går mot Professor Keysers gate. Her har Dolk, en anonym graffitikunstner fra Bergen, satt spor etter seg i form av en sjablong, hans kunstform. Siden 2003 har Dolk markert seg som gatekunstner både her i byen og også ellers i Europa. Praten øker i takt etter hvert som vi nærmer oss en av sjablongene Myklebust har valgt å vie ekstra oppmerksomhet i sin masteroppgave.

– Den er et godt eksempel på at Dolk bruker arkitektur til å få frem en helhet i bildet. Han er veldig dyktig til å plassere verkene sine, slik at den urbane arkitekturen bli en del av verket, forklarer hun.

Vi kommer frem til graffitien hun vil vise oss. Dolk har malt en telefon på en innfelt del av en murvegg.

– Dette er et godt eksempel på at han skaper komposisjon på stedet og at han er veldig bevisst på hva han gjør, sier Myklebust.

Det er lett å gjenkjenne telefonen som av den gamle typen som er å finne i telefonkiosker. Røret henger ned i ledningen. Et hjerte er malt som en snakkeboble ved siden av.

– Dolk er en poetisk gatekunstner. Han fremmer et visuelt uttrykk som alle kan forholde seg til. Jeg vil kalle kunstformen hans demokratisk fordi den er lett tilgjengelig og forståelig for folk, sier Myklebust. Hun legger til at Dolk ofte har politiske uttrykk i sine sjablonger, og at disse er lett å få øye på.

Ulike innfallsvinkler
I sommer gikk debatten i Bergens Tidende om hvorvidt graffiti er kunst eller tagging og om gatekunstnere er kriminelle eller ikke. Byråd Henning Warloe tok til ordet for at Dolk slett ikke kunne kalles kriminell og demonstrerte dette ved å vise frem bildet han hadde kjøpt av Dolk et par år tidligere.

Mens lokalpolitikere i Bergen har samarbeidet med kunst- og graffitimiljø om å sette opp lovlige vegger til graffitibruk, er det nulltoleranse for graffiti i Oslo. Vegvesenet malte over Dolks sjablong av ordfører Herman Friele under Smørsbroen. Friele reagerte med å si at dette var smålig og byråkratisk og lite raust av Vegvesenet.

– Det er klart dette har innvirkning på min oppgave. Det er vanskelig å overse det kulturpolitiske aspektet når debatten nettopp har vært oppe, sier Myklebust.

I oppgaven vil hun vil vise hvordan Dolks visuelle uttrykk fungerer som tilført tekstur og spiller sammen med den urbane veggen. Og hun vil analysere og beskrive hans sjablonger ut fra et kulturhistorisk perspektiv.

– Jeg ser at det kan dras paralleller mellom denne type gatekunst og til offentlig og stedsspesifikk kunst på 1970 og 1980-tallet. I denne postminimalistiske tiden fant man ut at kunsten ikke er atskilt fra livet. Men samtidig tar ikke gatekunstnerne i dag noe som helst hensyn til kunsthistorien. De drives mest av kulturelle uttrykk, mener Myklebust.

Hun har hatt kontakt med den anonyme bergenseren via e-post. Hans anonymitet fascinerer henne og vil også bli en del av oppgaven.

Kun mailkontakt
– Mystikken gjør han som kunstner interessant for folk. Uten mulighet til å knytte bildene man ser opp mot en kunstner må betrakteren kun forholde seg verket.

– Hva sa han da du fortalte at du skulle skrive oppgave om han?

– Det fikk jeg ikke noe respons på.   

Myklebust fester blikket på Dolks faste signatur på veggen i Professor Keysers gate. Det er mye arbeid som gjenstår før oppgaven er ferdig.