Det som er sagt i handlingsplanen hittil, gjelder også for studenter som har psykiske og sosiale problemer (se kapittel 1, punkt 1.2). I dette kapitlet omtales forhold som gjelder spesielt for studenter med denne typen funksjonsnedsettelse.
Psykiske lidelser har vært og er fremdeles et nokså tabubelagt tema i vår kultur. Manglende kunnskaper om emnet gjør at folk flest har relativt diffuse forestillinger om hva denne typen lidelser innebærer. Mange av dem som møter studenter med psykiske problemer på campus, vil være usikre på hvordan de skal forholde seg til dem. Det gjelder både lærere og administrativt ansatte, samt medstudenter.
Samtidig kan det være at studenter som behøver hjelp for å klare seg gjennom studiene, lar være å be om det, fordi dette oppleves som stigmatiserende. I tillegg vil mange med psykiske lidelser ha mindre innsikt i eget sykdomsbilde, og kanskje ikke innse at de har et hjelpebehov. En grunnleggende oppgave vil være å arbeide for å skape bevissthet og holdninger blant ansatte og studenter ved Universitetet i Tromsø om psykiske og sosiale problemer hos studenter. Dette vil gjøre det lettere for de som har slike problem å be om hjelp til tilrettelegging av studiene, samtidig som det vil bli enklere å få fram hjelp til studenter som behøver det.
9.1 Hva er psykiske lidelser?
Psykiske lidelser kan klassifiseres i henhold til ulike diagnostiske systemer. Slike systemer spesifiserer symptomlidelser som for eksempel angstlidelser, depresjon, spiseforstyrrelser og schizofreni, og/eller de mer langvarige personlighetsforstyrrelser. Vanligvis er det kun de alvorligste psykiske lidelsene som blir diagnostisert da det først og fremst er disse som kommer i kontakt med hjelpeapparatet.
Psykiske lidelser varierer imidlertid sterkt hva angår grad av symptomer og varighet. Noen lidelser er ofte kroniske (personlighetsforstyrrelser), andre er episodiske (depresjon), mens andre opptrer bare i en fase av livet (spiseforstyrrelser), eller i bestemte situasjoner (sosial fobi).
Det kan være hensiktsmessig å forstå psykiske lidelser i forhold til følgende tre dimensjoner: 1) grad av personlig lidelse, 2) hvor problematisk er det å leve med de psykiske problemene og 3) hvor kulturelt avvikende andre opplever at personens atferd er. For eksempel er depressive symptomer et normalpsykologisk fenomen. Men når nedstemtheten og håpløshetsfølelsen blir så sterk at en person ikke makter å stå opp, langt mindre gå på forelesninger, så er sannsynligvis graden av personlig lidelse svært høy. Samtidig vil dette umiddelbart medføre problemer i forhold til studiesituasjonen, samt at andre vil oppleve personenes atferd som avvikende.
Mange personer kan leve med sosial angst uten at dette forringer livskvaliteten i nevneverdig grad. I en studiesituasjon hvor det både forventes og kreves at man er aktivt deltagende, kan sosial angst øke både lidelsesaspektet og vanskeliggjøre studiesituasjonen betraktelig.
Ved noen psykiske lidelser, som ved enkelte personlighetsforstyrrelser, er det ikke lidelsesaspektet som er sterkest fremtredende, men heller graden av upassende eller avvikende atferd. Studenter med slike forstyrrelser opplever ofte ikke selv at de har et problem, men kan bli til et stort problem for medstudenter og ansatte ved universitetet.
Psykiske lidelser kan utløses eller forsterkes av ulike livshendelser eller nye livssituasjoner. Debutalder for mange psykiske lidelser er ofte ung voksen alder. Årsaken til dette kan være flere, men overgangen fra ungdom til voksen stiller nye krav og forventninger til individet som foruten å være en spennende utfordring, også kan medføre opplevelse av manglende mestring (studier, økonomi, sosiale relasjoner) og savn/tap av sosiale nettverk og nær familie.
Studenter sliter med psykiske lidelser på lik linje med resten av befolkningen. I tillegg til at studenter ofte befinner seg i overgangen fra ungdom til voksen, kan det trekkes fram to andre forhold som gjerne fører til en overhyppighet av bestemte typer problemer hos studenter:
- Studenter er gjennomgående ressurssterke intellektuelt sett og har i større grad enn befolkningen som helhet lyktes i skolefaglig sammenheng. Dette er i utgangspunktet en ressurs, men kan bli problematisk for studenten dersom hun/han stiller overdrevent store krav til egen prestasjon.
- For studenter preges arbeidsdagen av konsentrasjon, læring, prestasjon under press osv. Dette fører til at hemninger som ikke behøver å gi vanskeligheter ellers, blir problematisk i studiesituasjonen. Eksempelvis kan prestasjonsangst eller depresjonsproblematikk hindre konsentrasjon i studiesituasjonen, og medføre reduserte prestasjoner under eksamen. Sosial angst kan føre til at man ikke klarer å følge opp kollokviegrupper.
9.2 Hjelpetiltak ved Universitetet i Tromsø i dag
Studentenes sosialtjeneste arbeider med studenter som har studiemessige, sosiale eller psykiske problemer. Det gjelder hele spekteret av problemer, fra studievansker og emosjonelle problemer til alvorlige psykiske lidelser.
Studentenes sosialtjeneste tilbyr individuell rådgivning og gruppetilbud. Kontoret har timebestilling, men studentene kan også møte opp uten forhåndsavtale mellom kl 13-14 på hverdagene. Studentenes sosialtjeneste tilbyr deltakelse i ulike grupper, som ta-ordet-gruppe, sorg-gruppe (i samarbeid med studentpresten), og selvutviklingsgruppe. Kontoret arrangerer også samlivskurs. Gruppetilbudet kan variere noe fra semester til semester. I tillegg til rådgivning har kontoret en del sosiale arrangementer for de internasjonale studentene.
Forsknings- og studieavdelinga møter studenter med slike problemer særlig i forbindelse med eksamen, og hjelper til med tilrettelegging av eksamen.
Ved fakultetene arbeides det per i dag ikke konkret med tiltak rettet mot denne gruppen. Heller ikke studentorganisasjonene har noen særskilte opplegg for medstudenter med psykiske problemer.
I samband med at handlingsplanen ble utarbeidet, ble det opprettet en ordning med kontaktpersoner for studenter med nedsatt fysisk funksjonsevne ved fakultetene/enhetene, Forsknings- og studieavdelinga, Teknisk avdeling, Universitetsbiblioteket, Studentenes sosialtjeneste og Studentsamskipnadens boligkontor samt Studentstyret. Kontaktpersonene har også ansvar for tilrettelegging for studenter med psykiske og sosiale problemer.
9.3 Tilrettelegging av studiesituasjonen
| Mål: |
Studenter med psykiske og sosiale problem skal ha mulighet til å skaffe seg samme kunnskapsmessige utbytte av studie- og undervisningsaktivitetene som øvrige studenter. |
| |
|
| Tiltak: |
Det skal legges til rette for at studenter med psykiske og sosiale problemer ved behov skal få tilrettelagt studiesituasjonen så langt det er mulig og rimelig. |
| Ansvar: |
Fakultetene, NFH. Studenten selv har ansvar for å be om slik informasjon. |
| Tidsramme: |
Kontinuerlig |
| |
|
| Kommentar: |
Studenter som sliter med psykiske og sosiale problemer kan ofte ha vanskelig for å møte opp til undervisning og andre studieaktiviteter på campus. Andre studenter kan, til tross for at de møter opp på undervisningen, ha problemer med å tilegne seg stoffet grunnet konsentrasjonsproblemer. Ved slike tilfeller skal studentene ha rett til å få for eksempel kopier av notater fra forelesninger, seminar eller andre studieaktiviteter.
|
9.4 Særlig tilrettelegging ved eksamen
| Mål: |
Studenter med psykiske lidelser skal få eksamen tilrettelagt, slik at de så langt råd er, får kompensert ulempene som følge av problemene og med minst mulig hindringer får vist sine kunnskaper på lik linje med øvrige studenter. Samtidig skal det i størst mulig utstrekning sørges for at kandidatene prøves likt. Eksamensformen(e) skal legges til grunn ved vurdering av eventuell tilrettelegging. Tilretteleggingen skal ikke føre til en reduksjon av de faglige kravene som stilles ved det enkelte studium. |
| |
|
| Tiltak: |
Forsknings- og studieavdelinga sørger for at tildeling og iverksetting av særlig tilrettelegging gjennomføres i henhold til forskriften for eksamener som universitetsstyret har vedtatt. |
| Ansvar: |
Studenten skal søke om tilrettelegging innen fastsatte frister. Søknaden behandles og avgjøres av studiedirektøren. Eksamenskontoret har ansvar for den praktiske tilretteleggingen i eksamenslokalet. |
| Tidsramme: |
Kontinuerlig |
| |
|
| Kommentar: |
Studenter med psykiske lidelser kan søke om særlig tilrettelegging av eksamen på linje med studenter med øvrige typer funksjonsnedsettelse. Nærmere retningslinjer for søknad om særlig tilrettelegging til eksamen og hvilken tilrettelegging som kan innvilges, er gitt i Forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø kapittel V.
For øvrig vises det til pkt 5.4 i kapittel 5 i handlingsplanen.
|
9.5 Opplæring og veiledning av kontaktpersoner
| Mål: |
Kontaktpersoner skal få opplæring og veiledning i hvordan de skal møte studenter med psykiske og sosiale problem, og hvordan tilrettelegging av studiesituasjonen best kan gjøres for disse studentene. |
| |
|
| Tiltak: |
Utarbeiding av opplæringstilbud |
| Ansvar: |
PEK i samarbeid med Institutt for psykologi, Studentenes sosialtjeneste og eksterne instanser. |
| Tidsramme: |
Ved behov. |
| |
|
9.6 Internettbasert Rådgivningstjeneste for studenter (IRS)
| Mål: |
Studenter både med og uten psykiske og sosiale problemer skal ha mulighet til å få informasjon, råd og veiledning om eksisterende hjelpetilbud og symptomer på lidelser. Tilbudet skal også være for medstudenter og ansatte som er bekymret for enkeltpersoner i studentmiljøet. Henvendelsene skal kunne skje anonymt. |
| |
|
| Tiltak: |
Det skal etableres en Internettbasert psykologisk Rådgivningstjeneste for Studenter (IRS) ved Universitetet i Tromsø. |
| Ansvar: |
Institutt for psykologi i samarbeid med Forsknings-og studieavdelinga og Studentenes sosialtjeneste. |
| Tidsramme: |
Innen utgangen av 2006 |
| |
|
| Kommentar: |
I likhet med befolkningen generelt har studenter behov for lett tilgjengelig informasjon om psykisk helse og hjelpetilbud. For mange som har psykiske og sosiale problemer, kan det imidlertid være vanskelig å oppgi sin identitet ved første henvendelse til en hjelpeinstans. En internettbasert psykologisk rådgivningstjeneste hvor studenter kan henvende seg anonymt, kan dermed senke terskelen for å søke hjelp for studenter som selv har psykiske eller sosiale problemer, eller for bekymrede medstudenter og ansatte. Tjenesten kan ha som funksjon å "sluse" studentene videre til psykolog og andre hjelpeinstanser innen helsevesenet. Tjenesten skal bemannes av viderekomne studenter ved profesjonsstudiet i psykologi, under veiledning av faglig ansatte ved Institutt for psykologi. |
