Det er viktig å ha en løpende oversikt over tiltak som ønskes utført. Dette både for å kunne planlegge langsiktig, for å kunne fange opp nye behov og for å kunne synliggjøre omfanget av problemene. Oversikten vil danne utgangspunkt for prioritering av midler til utbedringstiltak.

Teknisk avdeling er ansvarlig for utformingen av det fysiske miljøet, men det er enhetene som har erfaring med og kunnskap om de lokale forholdene. For å oppnå en best mulig tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne, er man derfor avhengig av et godt samarbeid mellom Teknisk avdeling og enhetene.

Teknisk avdeling startet våren 2004 en omfattende kartlegging av forholdene ved Universitetet. Uteområdene ble først kartlagt, deretter ble arbeidet med bygningsmassen påbegynt. Hvilke områder som skal kartlegges avgjøres med utgangspunkt i Handlingsplanen. Målet er å registrere mangler og mulige tiltak som grunnlag for videre prioriteringer.

Det er ikke ønskelig at studenter med nedsatt funksjonsevne henvises til bakveier og sidedører. Dersom dette likevel er nødvendig, må forholdene tilpasses med tanke på parkeringsplass og ferdselsvei slik at tilgangen til byggene ikke forverres.

Alle må ta et ansvar for å ikke plassere gjenstander som blokkerer tilgjengeligheten og/eller representerer hindringer eller farer (sykler, blomsterkasser, søppelbøtter mm).
Røyking foran inngangsdører er skadelig og kan fremkalle anfall hos lungesyke og allergikere. Røyk oppleves dessuten som plagsomt for de fleste og siver også inn i byggene. I tillegg er der ofte en sammenstimling av mennesker foran inngangsdørene, noe som hindrer fremkommeligheten.

Enkelte bygg kan ha områder som ikke kan gjøres tilgjengelig for bevegelseshemmede. Det er da viktig at de funksjonene studenter har bruk for, er plassert slik at de er tilgjengelige for alle.

Alle må ta et ansvar for ikke å plassere gjenstander som blokkerer tilgjengeligheten eller representerer hindringer og farer.

Følgende virkemidler letter orienteringen for orienteringshemmede: planløsning, god belysning, bruk av farge og kontrast, klar og tydelig skilting, bruk av stor skrift på informasjon og skilting, uthevete bokstaver ved skilting på dører og i heiser, fargekoder, symboler, materialvalg, akustikk og bruk av kjennetegn. Trapper som kommer overraskende på orienteringshemmede eller bevegelseshemmede, utgjør en stor risiko for skade.

Mangelfullt renhold øker problemene for astmatikere, allergikere og lungesyke.

Bibliotekene må innrettes slik at innredning og utstyr er tilpasset bevegelseshemmede og orienteringshemmede. Det skal være betjening til stede som kan ekspedere studenter med funksjonsnedsettelse. Alle større biblioteker bør utstyres med lese-TV. Dataprogram i forbindelse med utlån og søking etter litteratur må få en grafisk utforming slik at de kan benyttes av synshemmede. Minst en arbeidsstasjon må utstyres med stor skjerm og ha mulighet for valg av farger og fonter slik at synshemmede personer kan lese det som står på skjermen

Bruk av undervisningsrom fastsettes vanligvis i god tid før semesterstart. Det er derfor nødvendig å varsle behov for spesiell tilrettelegging tidlig. Det er viktig at studenter med nedsatt funksjonsevne oppfordres til å formidle sine behov så tidlig som råd er (jfr punkt 4.9).

Tilgang til og bruk av IT-utstyr er en forutsetning i mange studier. IT kan lette og berike studiesituasjonen for alle studenter. Det er viktig at studenter med nedsatt funksjonsevne kan nyte godt av denne teknologien på lik linje med øvrige studenter. For synshemmede vil små skjermer og uheldige fargekombinasjoner være nok til at de ikke kan benytte ordinære PC-stuer. Å utstyre noen terminaler med større skjermer og valgfrie fargekombinasjoner er en enkel tilrettelegging som ikke representerer vesentlige merkostnader eller merarbeid. IT-utstyr for synshemmede er derimot både plass- og kostnadskrevende. Dersom slikt utstyr skaffes, må det settes opp på egne lesesaler/låsbare kontor.

Laboratorier representerer en særlig utfordring i forhold til bevegelseshemmede og andre studenter med funksjonsnedsettelse. For lengre tids laboratoriearbeid, for eksempel hovedoppgaver, må arbeidsplassen spesialtilpasses.

Adgang til biblioteker er en forutsetning for å gjennomføre et universitetsstudium. Innredningen i biblioteker med høye reoler og liten avstand mellom disse, vanskeliggjør selvbetjening spesielt for rullestolbrukere. Muligheten for hjelp til denne gruppen må derfor være tilstede. Også synshemmede har større behov for hjelp enn studenter flest. 

Teknisk avdelings kartlegging, påbegynt våren 2004, vil være utgangspunkt for videre prioriteringer.

• Varer og servise bør ha en konsekvent og logisk plassering, og bør kunne nås fra rullestol. Slik plassering av varer vil gjøre det lettere for synshemmede å forsyne seg på egen hånd. Et bredt utvalg av varer på de nederste hyllene gjør at rullestolbrukere kan klare seg uten hjelp.
• Betjeningen skal yte assistanse til studenter med funksjonshemning. Det bør være mulighet for å tilkalle betjeningen, for eksempel ved hjelp av en ringeknapp.
• Skilt og prislister bør plasseres slik at det er mulig å gå tett inntil for å lese. Dersom det er nødvendig å plassere dette høyt oppe, bør det finnes alternativ informasjon.
• Hovedkantinene bør tilby mat også for matallergikere. Innholdsdeklarasjoner over matvarer bør også være tilgjengelig.
• Både syns- og hørselshemmede generes av bakgrunnsstøy, for eksempel musikk i kantiner og andre fellesrom. Vi har lite av dette ved Universitetet i dag, og slik bør det forutsatt være.

Universitetet/enhetene vil som regel få sen beskjed om at det kommer studenter med behov for spesiell tilrettelegging. Tilretteleggingen vil vanligvis ta noe tid. Retningslinjer som beskriver saksgang, ansvarsforhold og forventet gjennomføringstid vil da kunne bidra til at slike ad hoc-tiltak kan iverksettes så raskt som mulig. Det er viktig at det etableres rutiner for å melde fra om feil eller mangler ved eksisterende utstyr.

Studenter med nedsatt funksjonsevne må selv ta ansvar for å melde fra om eventuelle behov for spesiell tilrettelegging i god tid før semesterstart.

Generelt gjelder at enhetene selv er ansvarlig for alt løst utstyr, mens Teknisk avdeling er ansvarlig for alt veggfast utstyr.

Hjelpemiddelsentralen har ansvar for individuell tilrettelegging for noen studenter. Kontaktperson for studenter med funksjonshemning ved Studentenes sosialtjeneste har utarbeidet en oversikt over de tilbud Hjelpemiddelsentralen har.

Tidsplan: