Både i Datatilsynet, i Personvernnemnd og i Samferdselsdepartementet har det vært lagt til grunn at passeringsopplysningene slettes så raskt som mulig etter at faktura er betalt. Det er også lagt til grunn at de som ønsker det, kan inngå en avtale om at opplysningene slettes senest etter 72 timer. Det mest alvorlige er likevel at de ca. en million brukerne av AutoPASS ikke er blitt aktivt informert om at passeringsbrikken på frontruten også er en lagringsenhet som lagrer opplysninger om tid og sted for de 100 seneste passeringene.
Datatilsynet gjennomførte tilsyn ved de to selskapene som driver de helautomatiske bomstasjonene i Tønsberg og Bergen i 2004. Etter disse besluttet tilsynet å innføre forhåndgodkjenning (konsesjon) for virksomheten som blant annet krevet at det skulle tilrettelegges for anonyme passeringer for de som måtte ønske det. Dette klaget selskapene over til Personvernnemnda som ga medhold til bompengeselskapene og Vegdirektoratet og instruerte Datatilsynet om å endre konsesjonsvilkårene slik at kravet om anonym passeringsmulighet falt ut.
Om nemnda hadde kjent til dobbeltlagringen og til lagringstiden og lagringskapasiteten i bil-brikken, er det mulig at utfallet ville ha blitt et annet.
- Det er neppe noen overdrivelse å antyde at sansen for personvern ikke er særlig iøynefallende i Statens Vegvesen, sier direktør i Datatilsynet, Georg Apenes. – Det er greitt nok at bilister flest som har AutoPASS installert synes det er all right at deres passeringer registreres. Men det er, etter min mening, ikke like greitt at de ikke er blitt gjort oppmerksom på at registreringsomfanget og registreringstiden er dramatisk mye mer omfattende enn hva Vegdirektoratet har latt oss forstå, legger han til. Apenes har inntrykk av at samferdselspolitikerne på Stortinget heller ikke er klar over at passeringsopplysningene lagres andre steder enn hos AutoPASS sentralt.
- Det er kanskje ikke lett i dag å dokumentere at berørte institusjoner og myndigheter er ført bak lyset, men jeg må få lov til å si at det ligner veldig, sier Apenes. Han bekrefter dessuten at opplysningene Datatilsynet nå sitter inne med, først ble gitt i desember 2006.
Datatilsynet registrerer også at kommunal- og forvaltningskomiteen i en enstemmig innstilling til IKT-meldingen peker på at kravet til å oppgi personopplysninger i stadig flere tilfeller fører til at anonyme alternativer forsvinner:
"Komiteen har i den sammenheng særlig merket seg Datatilsynets innvendinger mot helautomatiske bomstasjoner der det ikke eksisterer anonyme alternativer. Komiteen kan ikke se at det eksisterer velbegrunnede og påtrengende hensyn som taler for å gjøre unntak fra retten til anonym ferdsel i forbindelse med bomstasjoner. Komiteen mener det er nødvendig med en bred sektorovergripende debatt om muligheten for anonym aktivitet og støtter en utredning av ulike tiltak for å sikre anonyme løsninger slik Regjeringen legger opp til i St.meld. nr. 17 (2006-2007) Eit informasjonssamfunn for alle (IKT) (nytt vindu)."