STUDIEPLAN
Mastergradsstudium i
organisasjon og ledelse

28.05.2004

1. Varighet og opptakskrav

Varighet

Masterstudiet har et omfang på 120 studiepoeng og består av 4 selvstendige studieenheter á 30 studiepoeng. All undervisning er basert på at deltakerne kombinerer arbeid og studium. Utdanningen er organisert slik at hele masterstudiet kan tas over 4 år. Deltakere som ønsker å ta utdanningen på hel tid, kan kombinere to studieenheter hvert år.

Opptakskrav

Fagområdet organisasjon og ledelse stiller relativt store krav til yrkeserfaring for å kunne ha et reelt utbytte av deltakelsen. Dette er begrunnelsen for at det stilles krav om minimum 3 års erfaring fra arbeidslivet, i hovedsak fra tiden etter gjennomført høgskole- og/eller universitetsutdannelse.¹² Det legges også vekt på at mastergraden skal være et tilbud til personer med ulik fag- og yrkesbakgrunn. Mastergraden vil derfor være et tilbud til de som har en bachelor (eller tilsvarende) i språk, økonomi, samfunnsvitenskapelige fag, sykepleie, vernepleie, barnevernspedagogikk, sosionomi, ingeniørfag, informasjonsteknologi, forsvarsutdannelser, politifag og andre utdannelser på bachelornivå.

2. Mastergradstudiets filosofi

Mastergradstudiet og de enkelte studieenhetene er erfaringsbaserte og deltakerstyrte. At det er erfaringsbasert betyr at det tas utgangspunkt i den erfaringskompetanse deltakerne har, både av teoretisk art og yrkesmessig karakter. Tanken er at studentene best vil utvikle analytiske evner, nødvendig forståelse, ferdigheter og holdninger ved selv å ta stilling til de utfordringer de møter i arbeidslivet. Presentasjon og bruk av teori og metode vil derfor presenteres slik at relevansen i forhold til den situasjon deltakerne befinner seg i, blir ivaretatt.

Det legges vekt på å gjøre avstanden mellom den konkrete, opplevde erfaring og den nødvendige, abstrakte begrepsdanning så liten som mulig. Ved å definere studiet som deltakerstyrt, oppfordres det til et sterkt engasjement fra studentenes side, særlig ved å la dem selv påpeke problemer og utfordringer disse står overfor og be dem markere bestemte behov for kompetanseoppbygging. Verken organiseringen eller innholdet er derfor fastlåst i den forstand at det ikke er mulig å foreta endringer.

Denne filosofien forutsetter at høgskolen og studentene har nær kontakt med arbeids- og organisasjonslivet. Mest praktisk gjøres dette gjennom prosjektarbeid og særlig avhandlingen, men også gjennom bruk av representanter fra arbeids- og organisasjonslivet som forelesere og besøk ved bedrifter og virksomheter.

Mastergradstudiet har en tverrfaglig karakter. På den ene siden anvendes teorier og metoder fra ulike vitenskapelige fagområder. På den andre siden kan også teoriene og metodene som er utviklet innen bestemte områder anvendes i ulike sektorer, bransjer og virksomhetstyper. Studentene kommer til studiet med ulike erfaringer både av teoretisk art og yrkesmessig karakter, og har mye å tilføre hverandre. Studieenhetene legger opp til en arbeidsform der dette mangfoldet brukes som en ressurs, slik at studentene kan utnytte de muligheter som finnes til å lære av hverandre.

3. Studiets organisering

De enkelte studieenhetene og mastergradstudiets organisering:

 

4. år	Masteravhandlingen
3. år	Organisasjons- og ledelsesutvikling
2. år	Ledelse og styring
1. år	Ledelse/Kvalitetsarbeid/ Helse- og sosialadministrasjon/Utdanningsledelse
Minimum tre års yrkeserfaring
Bachelor eller tilsvarende utdanning av 3 års varighet

120 studiepoeng er definert som 2 års heltidsstudier. Tar man mastergradsstudiet mens man er yrkesaktiv, vil kortest mulig tid for gjennomføring normalt være fire år. Det vanlige vil trolig være at studentene vil velge flere år til gjennomføringen, fordi det er ønskelig å få noe tid mellom programmene til utprøving av nye metoder, kunnskaper og ferdigheter, før man gir seg i kast med neste trinn i mastergraden.

Studieenheten Ledelse kan erstattes av andre 30-studiepoengsenheter, forutsatt at det inngår 10 studiepoeng i organisasjonsteori i disse. Følgende utdanninger ved HiØ vil uten videre bli godkjent:

• Kvalitetsarbeid
• Helse- og sosialadministrasjon
• Utdanningsledelse

Tematisk inndeling:

Rekkefølgen for å gjennomføre mastergraden er angitt ved semestrene³.

Internasjonalt samarbeid

Avdelingen har et nært samarbeid med Växjö universitet i Sverige. På studienivå inkluderer dette blant annet lærerutveksling, veilednings- og sensursamarbeid. Det er opprettet et felles programråd for mastergraden ved Høgskolen i Østfold og tilsvarende masterprogram ved Växjö universitet. Det tas sikte på å etablere en ordning der studenter i begge land kan velge moduler på tvers av institusjonene.

4. Mål og målgruppe

Mål for mastergraden i organisasjon og ledelse

Mastergraden skal

• gi studentene innsikt i de utfordringer og muligheter ledere står overfor på alle nivåer i offentlig og privat sektor.

• øve opp studentenes analytiske evner og derigjennom øke deres evne til adekvat problemløsning.

• gi studentene nødvendige styringsverktøy samt oppøvelse av ferdigheter i anvendelse av disse for å kunne møte de stadig større utfordringer som offentlige og private virksomheter står overfor.

• bidra til å øke studentenes bevissthet om egen lederrolle, vise veier til personlig vekst og mestring av lederrollen, blant annet ved å synliggjøre hvordan individuelle, relasjonelle, organisasjonsmessige og samfunnsmessige forhold påvirker lederrollen.

• gjøre studentene bedre i stand til å se mulighetene til a) å påvirke eget handlingsrom og b) øke organisasjonens handlingskapasitet.
• sette studentene i stand til å gjennomføre utviklings- og endringsarbeid i egen organisasjon innenfor rammen av egen lederstilling eller som del av stabsfunksjoner. Grunnlaget for å gjennomføre slikt utviklingsarbeid, er gjennomføring av en kritisk analyse av organisasjonens virkemåte, god forståelse for de særegne betingelser som gjør seg gjeldende i endringsprosesser, og hensiktsmessige valg av virkemidler.

Målgruppe

Mastergraden retter seg mot alle kategorier ledere samt ansatte som ønsker å kvalifisere seg formelt og reelt for å inneha slike stillinger, enten det gjelder i privat eller offentlig virksomhet.

5. Vitenskapsteori og samfunnsvitenskapelig metode integrert i studieenhetene

De vitenskapsteoretiske emner og samfunnsvitenskapelige metoder er mest mulig integrert i tilknytning til presentasjonen av teoretiske perspektiver og i drøftingen av ulike empiriske undersøkelser. Hovedtyngden av vitenskapsteoretiske og metodiske innspill kommer i forbindelse med veiledning, enten det gjelder øvelser, hjemmeoppgaver, gruppearbeid eller prosjektarbeid. Hver enkelt student utfører for eksempel et prosjektarbeid på 15 studiepoeng allerede i første del av mastergradsutdanningen. Her må studenten redegjøre for hvilke metodiske valg som er mulige, begrunne det valg som er gjort og på tradisjonelt vis foreta en drøfting av de metodiske valg, sett i forhold til problemstillingen for prosjektet.

Det er bare på det tredje nivået, studieenheten i Organisasjons- og ledelsesutvikling (OLU), det gis mer formell undervisning, her med vekt på evalueringsmetodikk og case-studies. Også i forbindelse med avhandlingsarbeidet, de siste 30 studiepoengene, vil det bli undervist i vitenskapsteori og samfunnsvitenskapelig metode, men da i seminarform. I forbindelse med avhandlingen skal studenten velge 1500 sider pensum, hvorav 500 sider skal være metode og/eller vitenskapsteori. Se for øvrig litteraturhenvisningene under de enkelte studieenhetene.

Dette betyr at omfanget i vitenskapsteori og samfunnsvitenskapelig metode i løpet av mastergraden er på omkring 25 studiepoeng.

6. De enkelte studieenhetene

6.1 Ledelse

Varighet og opptakskrav/forkunnskaper

Ledelse er basisenheten i mastergradsutdanningen. Ledelse er på 30 studiepoeng og gjennomføres i løpet av et år (deltid). Opptakskrav: Se punkt 1 ovenfor.

Mål

Etter gjennomført utdanning skal studentene

• være i stand til å redegjøre for og anvende relasjonelle forklaringsmåter som et alternativ til egenskapsforklaringer og strukturelle eller kontekstuelle forklaringsmåter
• kunne anvende ulike analytiske perspektiver på samhandling i organisasjoner
• være i stand til å presentere ulike måter å forstå begrepet effektivitet på og gjøre rede for hva ulike valg av effektivitetsbegrep betyr for organisasjonens interne og eksterne relasjoner
• ha en bred forståelse av hvilke kilder til makt og innflytelse som ligger til disposisjon for en leder
• kunne anvende tid og delegering som analyseverktøy for å kunne utvide organisasjonens handlingskapasitet
• kunne redegjøre for hva kommunikasjon er og oppvise kommunikative ferdigheter
• være i stand til å skille mellom ulike konflikttyper, analysere konfliktenes årsaker og dynamikk samt fremme forslag til konflikthåndtering
• kunne redegjøre for og være i stand til å anvende ulike forhandlingsteknikker i ulike situasjoner og kontekster
• kunne gjøre rede for de deler av lov-, regel- og avtaleverket som direkte har betydning for arbeids- og arbeidsmiljøforholdene
• kunne forstå de mekanismer som virker i en gruppedynamisk prosess, og som ledere være i stand til å styre denne
• være i stand til å lokalisere forutsetningene for teambygging i en organisasjon
• være i stand til å forstå det vanskelige samarbeidet, særlig på tvers av organisasjoner

Innhold

Det legges vekt på

• å plassere temaet ledelse innenfor et organisasjonsteoretisk og organisasjonsanalytisk rammeverk. Ledelse utøves i situasjoner og organisasjoner der endringer i og press fra omgivelsene får større og større føringer for utøvelsen av ledelse. Slike endringer og press, blant annet økte krav til kostnadseffektivitet, setter også press på organisasjonens interne strukturer og prosesser. Krav til omorganisering og omstillinger øker behovet for kompetanse i samhandling generelt, med særlig vekt på krav til forståelse av kommunikasjon og dermed kommunikative ferdigheter, konflikters årsaker, dynamikk og løsninger samt forhandlingsteknikk.
• å presentere ulike perspektiver på organisasjoner og hendelser i organisasjoner. Eksempelvis vil perspektiver presenteres kronologisk etter inndelingen modernistiske, symbolsk-fortolkende og postmodernistiske, men også tematisk etter inndelingen strukturelle, menneskelige relasjoner (HR), politiske og symbolske.
• å belyse endringer i organisasjonsdesign og hvordan sammenhengen er mellom organisasjoners formål, struktur og prosesser. Organisasjonsanalyse er et sentralt tema, og det legges i denne sammenheng særlig vekt på et systemteoretisk perspektiv.
• å utvikle ferdigheter til å analysere makt- og autoritetsforhold i organisasjoner, slik at man blir bevisst hvilke ulike kilder til makt som finnes og hvordan man kan påvirke organisasjonen i ønsket retning ved å utnytte samspillet mellom ulike påvirkningskilder. Analyse av tid som sosialt fenomen og organisasjonsvariabel, delegering og myndiggjøring (empowerment) gir grunnlag for utvikling av ferdigheter og endring av praksis i egen organisasjon.
• organisasjonens mikroprosesser, det vil si den nære og hverdagslige samhandlingen mellom organisasjonsmedlemmene, i og mellom grupper, på tvers av avdelinger/etater og organisasjoner. Temaet består derfor av ulike sosiologiske og sosialpsykologiske handlingsteorier som det teoretiske grunnlag.
• å utvikle praktiske ferdigheter på basis av teoretiske innsikter og tidligere erfaringer. Konflikt, forhandling og teambygging er eksempler på områder hvor utvikling av praktiske ferdigheter skjer i lys av utvidete perspektiver på årsaker, funksjoner, hensikter og hvordan vi mennesker sosialt konstruerer vår virkelighet.

Arbeidsmåte

Undervisningen vil veksle mellom forelesninger, gruppearbeid, øvelser og plenums­diskusjoner. Tematisk innhold og behandlingsmåte vil, der det er mulig, bli fastlagt i samarbeid med deltakerne, og så langt som mulig ta utgangspunkt i de problemstillingene som deltakerne møter i sitt daglige arbeid.

Programmet forutsetter stor egeninnsats fra studentenes side både på og utenom samlingene. Dette omfatter gjennomgang av litteratur som har tilknytning til studiet og gjennomføring av øvelser og undersøkelser. Det blir organisert arbeidsgrupper for å løse oppgaver, arbeide med litteraturstudier etc. i fellesskap mellom samlingene.

Et bærende element i dette programmet utgjøres av et større prosjektarbeid på 15 studiepoeng. Prosjektet bør ha tilknytning til og være til nytte for studentenes eget arbeidsområde og organisasjon. Temaet skal fortrinnsvis fastsettes i samarbeid med arbeidsgiver. Besvarelsen må imidlertid ha tilstrekkelig bredde i forhold til det som er hovedsiktemålet med programmet. Blant annet bør man kunne vise hvordan faglig utvikling kan bidra til en mer effektiv problemløs­ning. Prosjektarbeidet kan enten gjøres individuelt eller i samarbeid med flere.

Det vil bli avsatt tid til diskusjon av prosjektarbeid under samlingene. Individuell veiledning fra lærerstaben vil bli gitt under gjennomføringen av prosjektarbeidet, men utenfor samlingene.

Evaluering

Studieenheten på 30 studiepoeng evalueres ved en skriftlig prosjektoppgave og en muntlig prøve. Karakterskalaen A-F benyttes.

Litteratur

Bolman, Lee G. og

Deal, Terrence E.: Nytt perspektiv på organisasjon og ledelse.

Ad Notam, Oslo, 2. utgave 1998. 362 sider

Ry Nielsen J.C.

Ry, Morten Anderledes tanker om Leavitt – en klassiker i

ny belysning

Nyt fra Samfundsvidenskaberne

København 2002-09-20 39 sider

Røvik, Kjell Arne: ”Institusjonaliserte organisasjonsoppskrifter”, kap.1 i

Røvik, Kjell Arne: Moderne organisasjoner. Trender

i organisasjonstenkningen ved tusenårsskiftet.

Fagbokforlaget 1998 17 sider

NB! Blir utdelt

Jacobsen, Dag Ingvar: Hva mener brukerne? Brukerundersøkelser – en

praktisk veiledning.

Høyskoleforlaget 1993 55 sider

Repstad, Pål: Mellom nærhet og distanse.

Universitetsforlaget 1993 120 sider

Halvorsen, Knut: ”Problemformulering”, kap. 2 i Halvorsen, Knut:

Å forske på samfunnet.

Bedriftsøkonomens forlag 3. utgave 1997 17 sider

Widerberg, Karin: Oppgaveskriving

TANO 1994 65 sider

Repstad, Pål: Dugnadsånd og forsvarsverker.

TANO 1993

Utvalgte deler: Kapittel 1-4, 12 155 sider

Kvale, Steinar: Det kvalitative forskningsintervju

Ad notam Gyldendal, 1997 236 sider

Byrkjeflot, Haldor (red.):

Fra styring til ledelse. Fagbokforlaget 1997

Utvalgte deler: Kapittel 2,7,10,12 - 16 182 sider

Stieng, Gunn Helen: Mellomlederen - administrator eller kollega?

Norsk voksenpedagogisk forskningsinstitutt

1990 74 sider

Haaland, Frode: Ledelse: Gary A. Yukls teori om ledelse i

organisasjoner. ØDH Arbeidsrapport 1993:10 27 sider

Belbin, R.Meredith: "De viktigste grupperoller", kap. 6 i Belbin:

Ledelsesgrupper. Børsen bog 1982 16 sider

Schou Andreassen,

Kjell og Wadel, Cato: "Ledelse som teamarbeid og teamoppbygging",

kap. 2 i Andreassen/Wadel: Ledelse, teamarbeid

og teamutvikling. SEEK A/S Flekkefjord 14 sider

Kormanski, Ed.D. og

Mozenter, Andrew: "A new model of teambuilding", i The 1987

Annual: Developing Human Resources.

J.W.Pfeiffer, Editor

University Associates 1987 12 sider

Kihle, Svein M.: "Helsefarlig lederskap", i Stig Lundberg (red.):

Personalledelse.

Bedriftsøkonomens Forlag 1991 14 sider

Grimsø, Rigmor E.: Personaladministrasjon. Universitetsforlaget, Oslo 2000,

kap. 1-4, 10-11, 15, 17-18, 20 og 23 156 sider

Johansen, Thor-Erik: Arbeidsrett. Tiden Norsk Forlag, Oslo 1997,

sidene 11-31 og 53-90, Deles ut. 57 sider

Goffmann, Erving: Vårt rollespill til daglig. PAX, Oslo 1992 220 sider

Tiller, Tom: Læring i hverdagen: Om læreres læring.

UNIKOM Rapport 1, Tromsø 1997 50 sider

Granér, Rolf: Personalgruppens psykologi. TANO, Oslo 1997

kap. 2, 5-6, 8 og 10 62 sider

Rognes, Jørn: Forhandlinger. TANO, Oslo 1997

kap. 3-6, 8 og 10-11 90 sider

Hotvedt, Terje: Konflikt og konflikthåndtering i arbeidslivet.

Ad Notam Gyldendal, Oslo 1997

kap. 2-4, 6-8, 11-13 og 16 153 sider

NOU 1999:27: Ytringsfrihed bør finde Sted. Utdrag, deles ut.

Retorikk og presentasjonsteknikk. Kompendium, selges fra Høgskolen.

6.2 Ledelse og styring

Varighet og opptakskrav/forkunnskaper

Ledelse og styring er trinn to i mastergradsutdanningen, er på 30 studiepoeng og gjennomføres i løpet av et år. Opptakskrav: Se punkt 1 ovenfor. Forkunnskaper: Ledelse eller likeverdig studieenhet på 30 studiepoeng.

Mål

Etter gjennomført utdanning skal studentene

• være i stand til å kartlegge og analysere hvilke muligheter og begrensninger omgivelsene gir for organisasjonens og lederens utfoldelsesmuligheter
• kunne integrere økonomistyring som en del av lederens og organisasjonens planverktøy
• kjenne til forutsetningene for å få til et vellykket prosjekt samt
• beherske arbeidsmåter i prosjektstyring
• kjenne til og forholde seg konstruktivt kritisk til planleggingens muligheter og begrensninger

Innhold

Etikk og verdistyring er et overordnet perspektiv for denne studienheten. Oppmerksomheten rettes mot det som kan beskrives som det organisatorisk handlingsrom. Makrotrender i samfunnet, politiske, økonomiske og teknologiske utviklingstendenser vil bli presentert og drøftet i relasjon til organisasjonsatferd. I tillegg vil det tas opp hvordan organisasjoner forholder seg til den økende grad av internasjonalisering.

Spørsmål som ”hvordan påvirker eiere og brukere av produkter handlingsrommet” og ”hvordan oppfylles kravet til legalitet og legitimitet” vil bli belyst.

Endelig vil vi drøfte i hvilken grad organisasjonsmoter og –myter preger livet i organisasjoner, og hvordan man som leder kan forholde seg kritisk og konstruktivt til dette.

Temaene ledelse, økonomi- og prosjektstyring blir belyst ut fra et makro- og et mikroperspektiv. Vi er opptatt av hvordan ledelse, økonomi- og prosjektstyring kan utøves i en demokratisk tradisjon samtidig som andre ytre påvirkninger, internasjonalisering og globalisering utfordrer de politiske styringsmuligheter. I en slik situasjon skapes det grobunn for moderne organisasjonsteorier som for noens vedkommende (i ettertid) har preg av myter og moter. Dette slår også inn i forståelse for og utøvelse av den mer praktisk rettete økonomi- og prosjektstyringen. Økonomistyring kan betraktes som resultatrettet virksomhetsplanlegging, med vekt på styring av virksomheters kjerneprosesser. En forutsetning for økonomistyring er blant annet at man har gode indikatorer på måloppnåelse, derfor vil innsikt og ferdigheter i målrettet prosjektstyring være et viktig element i studieenheten. Moderne organisasjoners stadig økende bruk av ad-hoc tiltak tilsier at prosjektstyring vil dekke et viktig kompetansebehov.

Sammenhengen mellom ulike styrings- og kontrollfunksjoner i organisasjonen er et sentralt tema. Like sentralt vil det være å presentere hvilke krav som stilles til kunnskapsgrunnlaget, sammenhengen mellom behov, tiltak og økonomi, kvalitetssikring som en del av økonomistyring og prosjektstyring, hvilke utfordringer man står overfor og ikke minst: fallgruver – hva er målbart – og hva må vurderes? Det legges vekt på tradisjonell planleggingsteori og metode samt vitenskapsteoretisk diskusjon av begrepet ”rasjonalitet”.

Arbeidsmåte

Undervisningen veksler mellom forelesninger, gruppearbeid, øvelser, plenumsdrøftinger og veiledning. Opplegget legger stor vekt på å dyktiggjøre studentenes verbale egenskaper, og i undervisningen vil det derfor bli lagt vekt på muntlige fremføringer. Koplingen mellom studentenes yrkesaktivitet og studium er av stor betydning. Det forutsettes at innsikt fra studiet kontinuerlig kan pløyes inn i hverdagen og tilsvarende at erfaringer fra arbeidsplassen kan berike undervisningen. Dette stiller store krav til studentenes egenaktivitet og til dialog.

I høstsemesteret etableres faste arbeidsgrupper som jobber mellom samlingene med tildelte oppgaver og øvelser. Disse grupper fortsetter i vårsemesteret med konkrete arbeidsoppgaver knyttet til økonomi- og prosjektstyring.

Evaluering

Masterprogrammet på 30 studiepoeng evalueres i sin helhet. I løpet av vårsemesteret forbereder studentene under individuell veiledning et eksamenforedrag. Eksamensforedraget holdes for medstudenter og eksamenskommisjonen. Foredraget danner utgangspunkt for muntlig eksaminasjon som også vil omfatte sentrale deler av pensum. Ved vurderingen vurderes både substans og form. Karakterskalaen A-F benyttes-

Litteratur

Lundquist, Lennart: Demokratins väktare. Studentlitteratur, Lund 1998,

kap. 1-8 124 sider

Jacobsen, Dag Ingvar:Administrasjonens makt. Om forholdet mellom politikk,

administrasjon og administrasjonens rolle som politisk

aktør. Fagbokforlaget, Bergen 1997, kap. 1-3 og 6-7 105 sider

Østerud, Øyvind: Globaliseringen og nasjonalstaten. Ad Notam Gyldendal,

Oslo 1999, kap. 1-3, 5-7 samt ”Konklusjon” 127 sider

Kompendium: Globalisering og internasjonalisering LIOS 2001.

Selges fra Høgskolen. 123 sider

Strand, Torodd: Ledelse, organisasjon og kultur. Fagbokforlaget,

Bergen 2001, del I og III 245 sider

Røvik, Kjell Arne: Moderne organisasjoner: Trender i

organisasjonstenkningen ved tusenårsskiftet.

Fagbokforlaget, Bergen 1998, del 1 og 2 117 sider

Byrkjeflot, H.: Fra styring til ledelse. Fagbokforlaget, Bergen 1997,

kap. 3, 6, 8, 15 og 17 148 sider

Andersen/Grude/

Haug: Målrettet prosjektstyring

NKI-forlaget 1993 170 sider

Hansen, Svein Kolstad

og Negaard, Arve: Økonomi på tvers. Kompendium HiØ 2001 200 sider

Brox, Ottar: Dit vi ikke vil: Ikke-utopisk planlegging for neste århundre. 112 sider

Exil 1995 Halden

Bukve, Oddbjørn: Kommunal forvaltning og planlegging.

Det norske samlaget 1997 Oslo, del 3-7 177 sider

Guneriussen, Willy: Aktør, handling og struktur.

TANO Aschehoug 1999 Tromsø

Innledning og del I-III, unntatt kapittel 9 245 sider

Hellesnes, Jon: ”Den galne grisen hans Lars Liabø og dei tre

Verdene hans Jürgen Habermas, eller om formal-

pragmatikkens grunnlag” i Syn og segn. Det norske

samlaget 1985/3 Oslo 9 sider

6.3 Organisasjons- og ledelses­utvikling

Varighet og opptakskrav/forkunnskaper

Organisasjons- og ledelsesutvikling er anbefalt som trinn tre i mastergradsutdanningen, er på 30 studiepoeng og gjennomføres i løpet av et år. Opptakskrav: Se punkt 1 ovenfor. Forkunnskaper: Ledelse og Ledelse og styring eller likeverdige studieenheter på til sammen 60 studiepoeng.

Mål

Studentene skal:

• Forstå bakgrunnen for og innholdet i aktuelle endringer i arbeidslivet
• Ha innsikt i aktuelle måter å takle disse endringene på
• Mestre aktuelle metoder for utvikling av organisasjoner
• Utvikle en kritisk holdning til spørsmålet om bakgrunn for og metoder for utvikling
• Få innsikt i egne styrker og svakheter som leder
• Kunne anvende teknikker for utvikling i grupper på en reflektert måte
• Forstå aktuelle endringer i arbeidslivet, og hvilke konsekvenser dette har for leder- og arbeidstaker­rollen

Innhold

Moderne organisasjonsformer stiller særlig strenge krav til lederes kompetanse, og behovet for å utvikle slik kompetanse er blitt et viktig fokus for utvikling i mange organisasjoner - særlig på ledelsesnivå. Studiet har som mål å sette studentene i stand til å gjennomføre utviklingsarbeid i egen organisasjon, innenfor rammen av egen lederstilling eller som del av stabsfunksjoner. Grunnlaget for å gjennomføre slikt utviklingsarbeid, er en kritisk analyse av organisasjonens virkemåte, god forståelse for de særegne betingelser som gjør seg gjeldende i endringsprosesser, og hensiktsmessige valg av virkemidler.

Ledere har behov for mentale verktøy for å fortolke strømningene i arbeids- og samfunnsliv på en kritisk og konstruktiv måte, men også konkrete handlingsorienterte verktøy for å avstedkomme ønskede endringer. Det doble formålet om å være både kritisk og konstruktiv er et bærende element i studiet.

Dette er behov for kunnskap på en rekke områder, der det prosessuelle perspektivet på endringsprosesser blir sentralt. I studieenheten vil studentene arbeide med modeller for utvikling av organisasjoner gjennom metoder som f.eks. service, kvalitet, den lærende organisasjon, gruppebaserte- og individuelt baserte strategier for endring.

Slike modeller for utvikling er ikke bare teknikker for å løse spesifikke problem, de er også dypt rotfestet i en historisk, økonomisk, og idémessig kontekst. Vi ser f.eks. hvordan økonomismen og svingninger i holdninger til offentlig sektor har gitt ledere helt nye utfordringer og orientert deres virksomhet i større grad mot nye virkemidler i utviklingsarbeidet - og har gitt dem nye indikatorer for virksomhetens "vellykkethet". En samfunns­vitenskapelig forankret forståelse vil være et viktig redskap for å forholde seg til slike strømninger på en reflektert og kritisk måte.

Individuelle og gruppebaserte tilnærminger virker ofte besnærende og enkle, men viser seg ved nærmere analyse å gripe dypt inn i organisatoriske betingelser, maktforhold, det politiske spill osv. Forenklede modeller for forbedring viser seg derfor ofte ikke å ha den ønskede effekt. Studentene må derfor utvikle en mer kompleks og kritisk forståelse både for de tiltak man ønsker å iverksette, og de betingelser man opererer innenfor.

Gjennom vitenskapsteori og metodiske tilnærminger vil studentene utvikle kunnskap som kan hjelpe dem i slike prosesser. Aktuelle tema er her undersøkelsesmetodikk, problemfortolkning, evalueringsmetodikk, indikatorproblematikk, o.l.

Arbeidsmåte

Studiet bygger på deltakernes egen erfaring, og det kreves stor aktivitet og engasjement fra studentenes side, både på og mellom samlingene. Samlingene vil ha preg av workshops, der man vil arbeide mye i grupper med å utvikle metoder og redskap for organisasjons- og ledelsesutvikling. Forelesninger og gjennomgang av litteratur vil utgjøre bare en mindre del av samlingene. Dette legger stort ansvar på studentene i forhold til å arbeide selvstendig med pensum og å ta opp vanskelige tema herfra på samlingene i form av spørsmål.

Evaluering

Studieenheten på 30 studiepoeng evalueres i sin helhet. Evaluering av studentenes kompetanse foretas som mappeeksamen. Dette innebærer at studentene gjennom hele studieåret arbeider med ulike oppgaver som utgjør eksamens­grunnlaget. Eksamenskommisjon vurderer et utvalg av disse arbeidene etter studiets avslutning. Karakterskalaen A-F benyttes.

Litteratur

* Augustine, Norman R.: Managing the Crisis You Tried to Prevent. Harvard Business Review. Vol.73, No.6, p.147-158, 1995 (11 sider)

* Frohman, Alan L.: Igniting Organizational Change from Below: The Power of Personal Initiative. Organizational Dynamics. Vol.25, No.3, p.39-53, 1997 (14 sider)

* Jacobsen, Dag Ingvar: Motstand mot forandring, eller: 10 gode grunner til at du ikke klarer å endre en organisasjon. Magma: Tidsskrift for økonomi og ledelse. Fagbokforlaget. Nr. 1, 1998. (17 sider)

* Kotter, John P.: Leading Change: Why Transformation Efforts Fail. Harvard Business Review. p.59-67, Vol.73, No.2, 1995 (9 sider)

Marnburg, Einar: Den selvutviklende virksomhet: Idépilarer i lærende organisasjoner. Gyldendal, Oslo, 2001 (185 sider)

* Sandstad, Steinar: Baklengs planlegging - en enklere vei til mål? Sparebanklederen. p.13-15, Nr.1, 1995 (3 sider)

* Tronsmo, Per: Myten om menneskers og organisasjoners iboende motstand mot forandring. Magma: Tidsskrift for økonomi og ledelse. Fagbokforlaget. Nr. 1, 1998. (9 sider)

* Castells, Manuel: The Rise of the Network Society. Blackwell, Oxford, 1996 kap 1 (ca 30 sider).

* Nonaka, Ikujiro: A Dynamic Theory of Organizational Knowledge Creation. Organization Science. Vol.5. No.1 1994 (ca 20 sider)

* Sørensen, Bjørg Aase: Varme og Kalde konflikter i arbeidslivet. Sosiologi i dag nr. 2 1996 (ca 30 sider).

Whitmore, John: Coaching på jobbet: En praktisk vejledning i at udvikle dine egne og dine medarbejderes færdigheder. Peter Asschenfeldt, København, 1996 (164 sider)

Langslet, Gro Johnsrud: LØFT: Løsningsfokusert tilnærming til organisasjonsutvikling, ledelses­utvikling og konfliktløsning. Ad notam Gyldendal, Oslo. 1999. (202 sider)

* Andersen, Svein S.: Case-studier og generalisering. Forskningsstrategi og design. Fagbokforlaget, Oslo, 1997, kap. 1 (25 sider).

* Baklien, Bergljot: Evalueringsforskning for og om forvaltningen. I: Foss, Olaf og Jan Mønnesland (red.): Evaluering av offentlig virksomhet, NIBRs Pluss-serie 4-2000. (23 sider).

Guneriussen, Willy: Aktør, handling og struktur. Grunnlagsproblemer i samfunnsvitenskapene. Tano Aschehoug, Tromsø, 1999, Innledningskapitlet, kap. 9, 12, 13, 14, 15, 16 + Sluttkommentar til del IV (137 sider).

Lii, Ding-Tzann: Social Spheres and Public Life: A Structural Origin. Theory, Culture & Society. Vol.15. No.2, p.115-135. 1998 (20 sider)

Skorstad, Egil J., Produksjonsformer i det tyvende århundre: Organisering, arbeidsvilkår og produktivitet. AdNotam Gyldendal, Oslo, 1999. (300 s.)

NOU (1999:34) Nytt millenium – nytt arbeidsliv. (100 s.)

* Andreassen, Tor Wallin: Offentlige tjenester – er det håp? Kronikk i Aftenposten. 10.4.2000.

* Andreassen, Tor Wallin og Lunde, Tormod K.: Markedsorientert ledelse av offentlige tjenester. Universitetsforlaget, Oslo. 2001. (utdrag fra kap.3: Markeder: ekstern kontroll av organisasjoner, s.78-99)

* Bergh, Erling, Bedre kommunal tjenesteyting. Utdrag: kap. 7: "Markedsføring av kommunale tjenester", s. 138-162, Universitetsforlaget, Oslo, 1999.

* Bogen, Hanne og Nyen, Torgeir: Privatisering og konkurranseutsetting i norske kommuner. Oslo, Fafo-rapport nr. 254. Sammendrag, s. 7-16, Oslo 1998.

Grönroos, Christian, Markedsføring av tjenester, 2. utg., Cappelen Akademisk Forlag, Oslo, 1997. (173 sider). (Alle kapitler er relevante. Kap. 7 og 10 kun kursorisk pensum)

* Gummesson, Evert: Relasjonsmarkedsføring: fra 4P til 30R, utdrag kap. 7: Framveksten av RM, s. 253-285, Kolle forlag, Oslo, 1996.

* Robertsen, Karl: Konkurranseutsetting av offentlig virksomhet. Magma: Tidsskrift for økonomi og ledelse. Vol. 2, nr. 1, 1999, s. 16-27.

* Selnes, Fred & Reve, Torger: Relasjonsmarkedsføring – keiserens nye klær? Praktisk økonomi og ledelse. nr. 2, 1994, s. 61-70.

* Høgskolen i Østfold: Serviceerklæring for Høgskolen i Østfold. Vedtatt 18.12.2000 (www.hiof.no)

* Norges Statsbaner (NSB): Kunderegnskap for persontogtrafikken. Årsrapport 1999 (www.nsb.no)

* Måling av kundetilfredshetshet. gjennomført av bilimportør Harald A. Møller AS hos AUDI-kundene, Oslo 2000.

 Bogason, Peter: Changes in Local Government and Governance. I: Bogason, Peter (ed.): New Modes of Local Organizing. Nova Science Publishers, Inc. 1996. Kap.1., s. 4 - 14 (11 sider).

* Borum, Finn: Perspektiver på forandringsprocesser i sundheds- og sygehusfeltet. I: Zeuten Bentsen, Eva et.al: Når styringsambitioner møder praksis. Handelshøjskolens Forlag, København 1999. Kap 1, s.13 - 30, (17 sider)

 Eriksen, Erik Oddvar: Den offentlige dimensjon. Tano. Oslo 1993. Kapittel 2. s.27-46 (19 sider)

 Fimreite, Anne Lise: Reorganiseringsteori - hvorfor kommer kommunene aldri i mål? I: Baldersheim, Harald og Rose, Lawrence E. (red.): Det kommunale laboratorium. Fagbokforlaget. Bergen 2000. Kap.7, 163 - 185. (23 sider).

Naschold, Frieder: New Frontiers in Public Sector Management. Trends and Issues in State and Local Government in Europe. Walter de Gruyter, Berlin and New York 1996. (215 sider)

 Olsen, Johan P. and Peters, B. Guy: Lessons from Experience. Scandinavian University Press, Oslo 1996. Chapter 1, s. 1-35 (35 sider.)

* Pedersen, Dorthe: De faglige organisationer. Fra central aftale til lokal forhandling. kap.11 i Dahler-Larsen m.fl.: Fæstfyverkeri eller gravøl? Odense Universitetsforlag 2000, s. 151 - 165 (16 sider).

 Ramsdal, Helge et al: Mot den nye kommunen. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift. no.1.s. 33 – 49. Universitets­forlaget. Oslo 2000. (16 sider)

* Stoker, Gerry: From New Management to New Labour: Tensions and Hopes in Reform in British Local Government. I: Amnå, Erik og Montin, Stig (red.): Towards a New Concept of Local Self-Government? Fagbokforlaget 2000, s.123-157 (35 sider)

* Vrangbæk, Karsten: New Public Management i sygehusfeltet – udforming og konsekvenser. I: Zeuten Bentsen, Eva et.al: Når styringsambitioner møder praksis. Handelshøjskolens Forlag, København 1999. kap. 2, s.33-56 (23 sider)

7. Mastergradsavhandlingen

Avhandlingen består av et større skriftlig arbeid.

Mål

Målet med mastergradsavhandlingen er at studentene gjennom bruk av vitenskapelige metodiske tilnærminger søker å belyse problemstillinger med relevans for arbeidslivet.

Omfang

Mastergradsavhandlingen er på 30 studiepoeng og tilsvarer heltids innsats i et semester. Siden målgruppen er yrkesaktive, må man forvente at det tar noe lengre tid før avhandlingen kan forventes ferdig.

Arbeidsmåte

Avhandlingen skal fortrinnsvis være et individuelt arbeid, men der det er aktuelt, kan to arbeide sammen om samme problemstilling. Studentene oppfordres til å velge tema og eventuelt problemstilling for avhandlingen tidlig i studieforløpet, altså under en av studieenhetene. Dette vil gjøre det mulig å utnytte tidligere prosjektarbeid, tematiske foredrag, mappeinnlegg og lignende som forarbeid til avhandlingen.

Avhandlingen stiller store krav til selvstendighet. Studenten må selv velge et pensum på 1000 sider med relevans for avhandlingen. I tillegg skal det velges et metodepensum på 500 sider. Dette skal godkjennes av veileder.

Undervisning

Det vil bli avholdt avhandlingsseminarer der studentene legger frem sine avhandlingsforslag og utkast til diskusjon mellom studenter og lærere. Det vil bli holdt seminarer i samfunnsvitenskapelig metode med relevans for de avhandlinger som presenteres. Videre vil det bli holdt temaorientert undervisning koplet til de respektive avhandlingene.

Veiledning

Hver student får oppnevnt veileder tilknyttet det område vedkommende har valgt å skrive avhandling på. Det etableres en kontrakt mellom høyskolen og den enkelte student, der avtale om veiledning og dens omfang inngår.

Evaluering

Avhandlingen vil bli vurdert av en eksamenskommisjon bestående av veileder og en ekstern sensor. Det blir holdt en muntlig eksaminasjon der studenten skal forsvare sin avhandling. Karakterskalaen A-F benyttes.