STUDIEPLAN
Årsstudium i statsvitenskap
Grunnutdanning, 60 studiepoeng
28.05.04
Godkjent av avdelingsleder:
Innholdsfortegnelse:
Studiets varighet, innhold og nivå………………………………………………3
Målgruppe og opptakskrav……………………………………………………… 3
Mål for studiet……………………………………………………………………... 3
Studiets innhold, oppbygging og sammensetning…………………… 3
Organisering, arbeids- og undervisningsformer……………………… 4
Vurderingsformer…………………………………………………………………. 4
Pensum/litteraturliste……………………………………………………………. 4
Emneomtale …………………………………………………………… …………. 4
Studiets varighet, innhold og nivå
Årsstudiet har et omfang på 60 studiepoeng og er et grunnstudium. Undervisningen strekker seg over ett år, med start om høsten. Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse etter nærmere retningslinjer.
Målgruppe og opptakskrav
Årsstudiet i statsvitenskap er et studium med stort anvendelsesområde i samfunnslivet, både innenfor privat og offentlig sektor, herunder i skoleverket (med den nødvendige tilleggsutdanning i pedagogikk, PPU). Emnene er lagt opp slik at studentene også kan kombinere årsstudiet, eller deler av det, med andre fag ved universiteter og høgskoler. Årsstudiet begynner hver høst.
De ulike emnene kan inngå i samtlige bachelorgrader ved HiØ, avd. for samfunnsfag og fremmedspråk.
Med en 30-poengs påbyggingsenhet i statsvitenskap, som tas om høsten etter fullført årsstudium, oppnår en til sammen 90 studiepoeng innenfor de statsvitenskapelige emnene i en bachelorgrad. Bestått 90 studiepoeng danner grunnlag for opptak til mastergradsstudier ved f eks Universitetet i Oslo.
Mål for studiet
Studentene skal få innsikt i ulike teoriske perspektiver og begreper for å kunne forklare dagsaktuelle hendelser, nasjonale og internasjonale. Studiet skal gi trening i systematisk tenkning og refleksjon rundt sentrale statsvitenskapelige problemstillinger, samt fremme generell analytisk kompetanse. Utvikling av den enkeltes skriftlige framstillingsevne er også viktig.
Studiets innhold, oppbygging og sammensetning
Årsstudiet består av fire emneområder:
|
høstsemester |
vårsemester |
|
Politisk teori, grunnlagsproblemer og demokratiteori
SFS10102
15 studiepoeng
|
Offentlig politikk og administrasjon, med komparativ politikk
SFS10302
15 studiepoeng |
|
Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode
SFS10202
15 studiepoeng |
Internasjonal politikk og komparativ politikk
SFS10402
15 studiepoeng |
Det tas forbehold om eventuelle endringer med hensyn til hvilke emner som undervises henholdsvis i høst- eller vårsemesteret.
Organisering, arbeids- og undervisningsformer
Undervisning vil bli gitt gjennom forelesninger, gruppearbeider og seminarer. Individuelle veiledning og oppfølging vil vektlegges gjennom innleveringsoppgaver, både obligatorisk og frivillig gjennom oppgaveseminarer. På undervisningsplanene settes det av tid til kollokvier. Disse forutsettes lagt opp og organisert av studentene.
Gjennom prosjektoppgaver, gruppearbeid og innleveringer blir studentene stimulert til aktivt å søke etter fagstoff og empiriske data både i bibliotek og på Internett. Høgskolens bibliotek bidrar til studentenes informasjonskompetanse, det vil si evnen til å søke etter, finne, evaluere og bruke relevant faglig informasjon. I tillegg til personlig service, får studentene biblioteksundervisning. De skal kunne søke i elementære informasjonskilder, gjøre seg kjent med sentrale informasjonskilder innenfor eget fag og kunne vurdere kvaliteten på informasjonen.
Vurderingsformer
Evalueringsformene skal også sikre at studentene får tilbakemelding om faglig fremgang og blir fulgt opp gjennom studiet, og samtidig at studentene blir motivert til selv å ta initiativ for å få god kvalitet på sine studier.
Det benyttes en karakterskala med 5 trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått
Pensum/litteraturliste
Det henvises til emnebeskrivelsene.
Emneomtale
|
Emnekode og navn |
SFS10202 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode |
|
Studiepoeng |
15 |
|
Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk del av Årsstudium i statsvitenskap; del av valgfri 60
poengsenhet som kan inngå i Bachelorstudium i samfunn,
språk og kultur |
|
Forkunnskaper |
Ingen spesielle
|
|
Tid |
Høst 2004/1. semester |
|
Timer pr. uke |
Forelesning 5 t. pr uke + 3 timer oppgaveseminar i løpet av semesteret |
|
Mål |
Emnet gir en innføring i grunnleggende temaer og begreper fra samfunnsvitenskapelig forskning. Studentene skal beherske sentrale datainnsamlingsmetoder og kunne analysere innsamlede data.
|
|
Innhold |
Emnet gir en innføring i grunnleggende metodelære og vitenskapsteori.
Hele forskningsprosessen blir gjennomgått og belyst ved eksempler fra norsk og internasjonal samfunnsforskning. Anvendelse av teoretiske perspektiver og begreper på dagsaktuelle problemstillinger vektlegges gjennom ulike typer arbeider. Emnet skal også gi studentene kjennskap til de mer teknisk håndverksmessige sidene ved samfunnsvitenskapelig metode. For å kunne gå opp til eksamen i emnet, må studenten levere inn to oppgaver og få disse godkjent.
|
|
Undervisnings og læringsformer |
I tilknytning til forelesningene holdes det oppgaveseminar. Det gis tilbakemeling på innleveringsoppgavene som er en del av eksamen. Gjennom å ta i bruk mer studentaktive undervisningsformer som praktiske øvelser og egne oppgaver med datainnsamling, legges det opp til mer ferdighetstrening.
På undervisningsplanene settes det av tid til kollokvier. Disse forutsettes lagt opp og organisert av studentene. |
|
Arbeidskrav |
Ingen spesielle
|
|
Litteratur |
Litteraturliste fåes ved studiestart
|
|
Evaluering |
To innleveringsoppgaver og skriftlig eksamen |
|
Emneansvarlig |
Catharina Bjørkquist/catharina.bjorkquist@hiof.no |
|
|
Emnekode og navn |
SFS10302 Offentlig politikk og administrasjon |
|
Studiepoeng |
15 |
|
Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk del av Årsstudium i statsvitenskap; del av valgfri 60
poengsenhet som kan inngå i Bachelorstudium i samfunn,
språk og kultur |
|
Forkunnskaper |
Ingen spesielle
|
|
Tid |
Vår 2005/ett semester: 2. semester |
|
Undervisnings og læringsformer |
I tilknytning til forelesningene holdes det oppgaveseminar. Anvendelse av teoretiske perspektiver og begreper på dagsaktuelle problemstillinger jobbes med gjennom ulike typer studentarbeider. Individuell veiledning og oppfølging vil bli gitt på innleveringsoppgaver. På undervisningsplanene settes det av tid til kollokvier. Disse forutsettes lagt opp og organisert av studentene. |
|
Timer pr. uke |
Forelesning 5 timer pr uke + 3 timer oppgaveseminar i løpet av semesteret |
|
Mål |
Emnet skal gi studentene innsikt i hvordan politisk-administrative institusjoner fungerer. De skal opparbeide forståelse for grunnleggende policy- og institusjonsanalyser. Studiet skal gi trening i og kompetanse på systematisk refleksjon og analyse av sentrale statsvitenskapelige problemstillinger
|
|
Innhold |
Emnet gir en innføring i teorier og grunnbegreper om maktfordeling og politisk analyse. Sentrale temaer er politiske og administrative institusjoner og prosesser. Storting, regjering, domstolene og EU-institusjonene er viktige i denne sammenhengen. Forvaltningens rolle i det politiske systemet står sentralt. Forholdet mellom stat, fylkeskommune og kommune og deretter de fylkeskommunale og kommunale politiske systemene behandles inngående. Innføringen omfatter også problemstillinger knyttet til velferdsstat og samhandlingen mellom offentlig virksomhet og det sivile samfunn samt hvordan meningsdanning skjer i morderne samfunn.
Kurset gir dessuten en kort innføring i grunntrekk ved norsk økonomi og noen økonomiske modeller av offentlig politikk og administrasjon.
|
|
Arbeidskrav |
Ingen spesielle
|
|
Litteratur |
Litteraturliste fåes ved studiestart
|
|
Evaluering |
Tre innleveringsoppgaver |
|
Emneansvarlig |
Geir C. Tufte (geir.c.tufte@hiof.no) |
|
Emnekode og navn |
SFS10402 Internasjonal politikk og komparativ politikk |
|
Studiepoeng |
15 |
|
Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk del av Årsstudium i statsvitenskap; del av valgfri 60
poengsenhet som kan inngå i Bachelorstudium i samfunn,språk
og kultur |
|
Forkunnskaper |
Ingen spesielle |
|
Tid |
Vår 2005/ ett semester: 2. semester |
|
Undervisnings og læringsformer |
Hvert semester gis det forelesningsrekker i to av emnene. I tilknytning til forelesningene holdes det oppgaveseminar. Før studentene avlegger endelig eksamen, må de ha levert inn og fått godkjent en semesteroppgave, ca. 10 sider pr. student. På undervisningsplanene settes det av tid til kollokvier. Disse forutsettes lagt opp og organisert av studentene. |
|
Timer pr. uke |
Forelesning 5 t pr uke og oppgaveseminar 3 timer i løpet av semesteret |
|
Mål |
Studiet skal gi studentene trening i systematisk tenkning og refleksjon rundt sentrale statsvitenskapelige problemstillinger, samt generell analytisk kompetanse. Det legges vekt på å ta i bruk studentaktive undervisningsformer som praktiske øvelser og egne oppgaver med datainnsamling. Studentene skal få øvelse i å bearbeide stoff innen et eller flere av fagets emneområder. Anvendelse av teoretiske perspektiver og begreper på dagsaktuelle problemstillinger vektlegges gjennom ulike typer arbeider. Individuell veiledning og oppfølging vil vektlegges gjennom innleveringsoppgaver, både obligatorisk og frivillig, gjennom oppgaveseminarer. |
|
Innhold |
Emnet er inndelt i følgende temaer: Internasjonal politikk (IP): 1) Grunnleggende begreper og perspektiver i internasjonal politikk gir innsyn i teoretiske skoler og deres relevans for studiet av IP; 2) Det internasjonal system, institusjoner og organisasjoner. Her gis skisseres viktige internasjonale organisasjoner for sikkerhets og økonomisk samhandling (FN, Nato, Det internasjonale pengefondet (IMF), Verdensbanken (VB), FNs utviklingsfond (UNDP), Verdens handelsorganisasjon (WTO); 3) Staters atferd: samhandling, samarbeid, konflikt og konfliktløsning. Her presenteres en del problemer i forbindelse med utformingen av et lands utenrikspolitikk, valg av målsettinger og virkemidler samt mulige forklaringer på staters ulike atferd i det internasjonale system. Krig og konflikter i Midtøsten danner det empiriske grunnlaget for studiet av konflikt og konfliktløsning; 4) Norsk utenrikspolitikk og integrasjon mellom stater. Her gis en framstilling av viktige sider ved norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk fra 1945 fram til i dag. 5) Politisk økonomi og Nord-Sør problematikk sees i lys av globaliseringskrefter og motkrefter. Denne delen utgjør et bindeledd mellom internasjonal politikk og komparativ politikk der det legges vekt på å få innblikk i fordelingsproblematikk og sammenligne økonomisk og politisk utvikling i ulike stater . Flere tema innen emnet komparativ politikk (KP) er stats- og nasjonsbyggingsprosesser, dannelse av partier og politisk lederskap, voldsbruk og regimeendring samt demokratisering av politiske systemer. |
|
Litteratur |
Mingst, K. (2003): Essentials of International Relations. New York/ London: W.W. Norton & Co. 2nd ed; Hveem, H. (1996): Makt og velferd i det globale samfunn. Teorier i internasjonal politisk økonomi. Oslo: Universitetsforlaget; Hovi, Jon & Malnes, R. (red.) (2001): Normer og makt. Oslo: abstrakt forlag. Resten av pensum finnes i et kompendium som kan kjøpes på høyskolen. |
|
Arbeidskrav |
Obligatorisk innleveringsoppgave |
|
Evaluering |
Hjemmeeksamen |
|
Emneansvarlig |
Oppgis senere
|
|
|
Emnekode og navn |
SFS10102 Politisk teori, grunnlagsproblemer og demokratiteori |
|
Studiepoeng |
15 |
|
Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk del av Årsstudium i statsvitenskap; del av valgfri 60
poengsenhet som kan inngå i Bachelorstudium i samfunn,
språk og kultur |
|
Forkunnskaper |
Ingen spesielle
|
|
Tid |
Høst 2004/ ett semester: 1. semester |
|
Undervisnings og læringsformer |
Hvert semester gis det forelesningsrekker i to av emnene. I tilknytning til forelesningene holdes det oppgaveseminar. Før studentene avlegger endelig eksamen, må de ha levert inn og fått godkjent en semesteroppgave, ca. 10 sider pr. student. På undervisningsplanene settes det av tid til kollokvier. Disse forutsettes lagt opp og organisert av studentene. |
|
Timer pr. uke |
4 timer pr uke |
|
Mål |
Studiet skal gi studentene trening i systematisk tenkning og refleksjon rundt sentrale statsvitenskapelige problemstillinger, samt fremme generell analytisk kompetanse.
Gjennom å ta i bruk mer studentaktive undervisningsformer som praktiske øvelser og egne oppgaver med datainnsamling, legges det opp til mer ferdighetstrening. Studentene skal få øvelse i å bearbeide stoff innen et eller flere av fagets emneområder.
Anvendelse av teoretiske perspektiver og begreper på dagsaktuelle
problemstillinger vektlegges gjennom ulike typer arbeider. Individuell veiledning og oppfølging vil vektlegges gjennom innleveringsoppgaver, både obligatorisk og frivillig, gjennom oppgaveseminarer.
|
|
Innhold |
Politisk teori: Klassisk og moderne. Public choice
Innføring i politisk analyse.
Grunnlagsproblemer, demokratiteori, valgforskning.
De første temaene er spesifikt politisk-teoretiske. Først og størst av disse er de viktigste klassiske og moderne politiske teorier med et filosofisk preg og et overveiende normativt siktemål. Det gis videre en introduksjon til public choice - en økonomisk teori om politikken.
Innenfor grunnlagsproblemer, demokratiteori og valgforskning presenteres faget mer generelt. Der vil tilnærmingsmåter, fremgangsmåter og problemstillinger i statsvitenskapen bli diskutert. Under dette temaet vil vi gjennomgå problemer som også hører hjemme under andre kjerneområder. Det gis en innføring i sentrale grunnlagsproblemer, demokratiteori og hvilke utslag meningsdannelsen har fått, først og fremst gjennom samfunnsborgernes stemmegivning ved valg, og i noen grad gjennom folkeavstemninger over bestemte saker. Partiene behandles som det tredje temaet.
|
|
Litteratur
Politisk teori:
|
Øyvind Østerrud
Statvitenskap
kapittel 1-4
3 utg.
Universitetsforlaget
0slo 2003
Kenneth Minogue
Politics:a very short introduction
Oxford University Press 1995
Raino Malnes & Knut Midgaard
Politisk tenkning
Universitetsforlaget Oslo 2003
Michael Lessnoff:
Political Thinkers of the 20th Century
Blackwell Publishers Oxford 1999 (utvalgte kapitler)
Kompendium i public choice
HiØ 2004 Øvrig litteratur oppgis ved semesterstart.
|
