STUDIEPLAN  3-årig bachelorstudium i samfunn, språk og kultur Grunnutdanning, 180 studiepoeng 27.04.04  Godkjent av avdelingsleder:   Innholdsfortegnelse: Innledning…………………………………………………….         3 Studiets varighet, innhold og nivå………………………………… 3 Målgruppe og opptakskrav……………………………………    3 Mål for studiet…………………………………………………...     3 Studiets innhold, oppbygging og sammensetning……………………   3 Organisering, arbeids- og undervisningsformer………………………  5 Vurderingsformer……………………………………………….      5 Pensum/litteraturliste…………………………………………….     5 Variant A: statsvitenskap og engelsk………………………………   6 Variant B: statsvitenskap og tysk………………………………    8 Variant C: engelsk og tysk……………………………………….  10 Emneomtale engelsk………………………………………… ..    12 Emneomtale tysk…………………………………………….      24 Emneomtale statsvitenskap………………………………………... 47 Felleskurs……………………………………………………..      54 Innledning  Det finnes viktige fellestrekk mellom humaniora og samfunnsvitenskapene.   Den indre enhet mellom disse fagområdene ligger i at samfunn, språk og  kultur representerer  ulike komplementære vinklinger på vår felles sosiale virkelighet.  Fordi disse områdene henger sammen i samfunnet og i folks bevissthet, finnes det også en betydelig  teoretisk og metodisk overlapp i studiet av samfunn, språk og kultur. Det delvis overlappende teoretiske grunnlaget for disse fagene er særlig at de er fortolkende eller hermeneutiske  vitenskaper.  Samfunn, språk og kultur henger også sammen på andre opplagte måter. De er komponenter som bidrar til kommunikasjon,  til å knytte sammen/ differensiere og til å organisere samfunnet. Uten språk som kommunikasjonsmiddel ville ikke samfunn vært mulig. Uten felles kultur som  en ’sement’ ville  det være vanskelig å få samfunnet til å henge sammen.  Uten politisk organisering  av samfunnsinstitusjoner  ville  ordnet sosialt samvirke vært svært vanskelig  Man kan derfor si at samfunn, språk og kultur henger tett sammen med hverandre fordi de bidrar til å skape orden i samfunnet.  Ved bachelorstudiet i samfunn, språk og kultur  studerer vi de ulike komponentene som enkelstående moduler, selv om  kursene uunngåelig også forholder seg til sine omgivelser i samfunnet og faget.  Formålet med studiet er å gi studentene en dypere forståelse av språk, kultur og samfunn og sammenhengen mellom disse. Studiets varighet, omfang og nivå Bachelorstudiet i samfunn, språk og kultur er et grunnstudium bestående av 180 studiepoeng. Normert studietid er tre år. Etter fullført studium tildeles graden ”Bachelor i samfunn, språk og kultur.”   Målgruppe og opptakskrav Målgruppe for bachelorstudiet i samfunn, språk og kultur er søkere som ønsker å kombinere gode fremmedspråkskunnkaper med kultur og samfunnsfag. Opptakskrav er generell studiekompetanse.   Mål for studiet Studieprogrammet tar sikte på å gi en utdanning som kan brukes både i offentlig og privat sektor. Det er spesielt egnet for kandidater som ønsker å arbeide i virksomhet med internasjonal kontaktflate, og for kandidater som ønsker å ha sitt virke i skoleverket. Kultursektoren, reiselivsbransjen og media er andre aktuelle arbeidsfelt. Studieprogrammet kombinerer kunnskap og ferdigheter, og skal dyktiggjøre kandidatene til utadvendte oppgaver som krever solide språk- og kulturkunnskaper samt evne til interkulturell kommunikasjon.   Studiets innhold, oppbygging og sammensetning  Studieprogrammet er bygd opp rundt en fordypningsenhet (90 studiepoeng), et breddefag (60 studiepoeng) og et valgfritt emne (30 studiepoeng). Fordypningsenheten utgjør 90 studiepoeng og gir studentene den nødvendige dybde for senere ev. å fortsette med en mastergrad. Breddefaget utgjør 60 studiepoeng. De resterende 30 studiepoeng er knyttet til utenlandsopphold og/eller valgfag, som gir studentene anledning til ytterligere profilering, primært i form av et studiesemester ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon. Studentene kan velge mellom tre fagkombinasjoner: ·         Statsvitenskap og engelsk ·         Statsvitenskap og tysk ·         Engelsk og tysk Bachelorstudiet innebærer kombinasjonsmuligheter som statsvitenskapelige emner koplet med språk og kultur (kultur er et inkluderende begrep som omfatter bl.a. idéhistorie, politisk filosofi, litteratur, kunst og realia) eller en ren språklig-kulturell profilering. Fagkombinasjonen statsvitenskap og engelsk hhv. tysk kombinerer statsvitenskapelige problemstillinger med et språk- og kulturfag og gir verdifull tverrfaglig kompetanse. Begge fag vektlegger både kunnskaper og ferdigheter: statsvitenskap formidler teori og metode samtidig som faget stimulerer til refleksjon og generell analytisk kompetanse; engelsk og tysk er i stor grad praktiske språkstudier, som i tillegg åpner for global forståelse gjennom kunnskap om de engelsktalende hhv. tysktalende lands kultur og samfunnsforhold. Fagkombinasjonen engelsk og tysk kombinerer to sentrale språk- og kulturfag. Begge fag vektlegger praktiske ferdigheter og kunnskaper. Engelsk åpner for global forståelse gjennom kunnskap om de engelsktalende lands kultur og samfunnssystemer og –institusjoner samt generell samfunnsutvikling; tysk åpner for økt forståelse for samfunn og kultur i de tyskspråklige land. Interkulturell kommunikasjon står sentralt i begge språk. Minst ett språkfag (engelsk eller tysk) inngår i det treårige løpet. Dette betyr en internasjonalt orientert profil, hvor både språk- og kulturkunnskaper har en naturlig plass. Et studieopphold ved et utenlandsk lærested anbefales sterkt i løpet av studietiden, og bachelorprogammet har bygd denne muligheten inn i studieløpet. Et slikt semester vil ikke bare styrke språkkunnskapene, men også gi et kulturmøte i praksis. Studentene har mulighet til å velge fra en stor fagpalett: i tillegg til språk- og litteraturstudier åpnes det også for f.eks kulturstudier, områdestudier, kvinne- og kjønnsstudier, historie og samfunns­vitenskapelige fag. Ut fra hvilket valg studentene foretar kan de derfor på bachelornivå profilere seg ytterligere i tillegg til den dybden som fordypningsenheten og breddefaget gir. For studenter som av ulike grunner ikke har muligheten for et utenlandsopphold, tilbys det kurskombinasjoner som kan inngå i valgfaget. Også her er det gode muligheter for å spisse sin egen fagprofil.  Det treårige bachelorstudiet er delt opp i seks semestre med til sammen 180 studiepoeng. Etter tre år er kandidaten „Bachelor i samfunn, språk og kultur/ spesialisering […]“ (fordypningsenheten føres opp først). Etter endt studium må kandidaten ha minst 90 studiepoeng i sin fordypningsenhet. Dette danner grunnlaget (tilfredsstiller opptakskrav) for senere mastergradsstudier. En 60 studiepoengsenhet utgjør breddefaget. De resterende 30 studiepoeng er knyttet til utenlandsopphold og/eller valgfag. Studentene oppfordres til å velge et utenlandsopphold (ett semester, 30 studiepoeng), men de kan også velge fra høgskolens kursportefølje. Primært anbefales de tverrfaglige modulene Komparative velferdsmodeller og Europakunnskap som er lagd spesielt for dette bachelorprogrammet. Studentene kan også velge andre kurs fra høgskolens kursportefølje. Det forutsettes imidlertid at de kurs studentene velger er faglig relevante for studieprogrammet; dette vurderes av fagpersonalet.   Organisering, arbeids- og undervisningsformer  Både undervisning og evaluering er utformet slik at de følger opp sentrale punkter i Kvalitetsreformen (jfr. Stortingsmelding nr. 27). Dette innebærer bl.a. styrket individuell oppfølging av studentene gjennom studiet: mer gruppeundervisning og individuell veiledning. Varierte arbeidsformer, som f.eks. forelesninger, gruppeundervisning og (oppgave-)seminarer, ivaretar god kontakt mellom student og lærer samt mellom student og student, og inspirerer til egen læring. Språkfagenes ferdighetskomponenter, både muntlig og skriftlig, ivaretas spesielt; det samme gjelder skrivetrening innenfor statsvitenskapelige emner. I språkfagene foregår all undervisning på engelsk eller tysk. Bruk av IKT inngår i mange av kursene (kfr. emneomtalen). Gjennom prosjektoppgaver, gruppearbeid og innleveringer blir studentene stimulert til aktivt å søke etter fagstoff og empiriske data både i bibliotek og på Internett. Høgskolens bibliotek bidrar til studentenes informasjonskompetanse, det vil si evnen til å søke etter, finne, evaluere og bruke relevant faglig informasjon. I tillegg til personlig service, får studentene biblioteksundervisning. De skal kunne søke i elementære informasjonskilder, gjøre seg kjent med sentrale informasjonskilder innenfor eget fag og kunne vurdere kvaliteten på informasjonen.   Vurderingsformer Bachelorstudiet i samfunn, språk og kultur benyttes både underveisvurdering og sluttevaluering. Vurderingsformer, som f.eks. mappevurdering, sikrer at studentene får tilbakemelding om faglig framgang og blir fulgt kontinuerlig opp i løpet av studiet. Nærmere opplysninger om vurderingsformer finnes i emneomtalen. I emneoversikten er det også presisert hvilke arbeidskrav som må være oppfylt for at kandidaten kan gå opp til eksamen, og for hvilken eksamensform det enkelte kurs bruker. Det brukes en karakterskala med 5 trinn fra A til E for bestått, F for ikke bestått. Unntaksvis brukes bestått/ikke bestått; dette oppgis i emnebeskrivelsene for de kurs dette gjelder.   Pensum/litteraturliste   Detaljert pensum og litteraturliste finnes i emneomtalen.   Variant A: Fagkombinasjon i statsvitenskap og engelsk  Mål Fagkombinasjonen statsvitenskap og engelsk skal gi studentene gode kunnskaper og ferdigheter i statsvitenskap og engelsk. Statsvitenskap skal gi kunnskaper om politisk tenkning, offentlig forvaltning, internasjonale forhold og relevant forskningsmetode. Gjennom arbeidet med aktuelle statsvitenskapelige problemstillinger skal faget fremme studentenes generelle analytiske kompetanse. Engelsk skal gi kunnskap i engelsk språk, litteratur og kultur. Studentene skal bli i stand til å forstå og bruke engelsk som kommunikasjonsmiddel i ulike sammenhenger. Samtidig skal samspillet mellom litteratur, kultur og samfunnsforhold i de engelsktalende land synliggjøres. Det er videre et mål med kombinasjonen engelsk og statsvitenskap at studentene skal bli i stand til å bruke engelskspråklig litteratur og dokumentasjon som kilde til kunnskap om statsvitenskapelige tema. De statsvitenskapelige emnene skal på sin side gi perspektiv på samfunnssystemer og –institusjoner samt generell samfunnsutvikling i de engelsktalende land og belyse deres rolle i den pågående globaliseringsprosessen.   Studiets innhold 60-studiepoengsenheten i statsvitenskap består av fire emneområder: politisk teori, grunnlagsproblemer og demokratiteori; samfunnsvitenskapelig forskningsmetode; offentlig politikk og administrasjon; internasjonal politikk og komparativ politikk. I påbygningsenheten (+30 studiepoeng) vil det annenhvert semester tilbys en fordypningsmodul og et selvstendig arbeid. Øvrige høstsemestre tilbys emnet komparative velferdsmodeller i Europa hhv. Europakunnskap kombinert med et selvstendig arbeid. Komparative velferdsmodeller og Europakunnskap er tverrfaglige moduler i samarbeid med fagmiljøene i engelsk og tysk. 60-studiepoengsenheten i engelsk består av hovedemnene lingvistikk, litteratur- og kulturkunnskap samt praktisk språkferdighet. Lingvistikk- og litteraturmodulene omfatter en innføring i lingvistikk hhv. i litterær analyse som er felles for engelsk og tysk. Fremmedspråksdidaktikk omfatter en felles workshop for engelsk- og tyskstudenterende samt arbeid i målspråkorienterte grupper. Emnene, særlig i litteratur- og kulturkunnskap, er i stor grad integrert slik at studiet framstår som en enhet. Hovedvekten legges på Storbritannia og USA. I påbygningsenheten (+30 studiepoeng) fokuseres det på tre hovedemner: ett i lingvistikk og to i kulturkunnskap og litteratur. Her settes det større krav til fordypning og analytiske ferdigheter enn i årsstudiet. Gjennom de 30 frie studiepoeng (valgfaget) kan studentene oppnå en ytterligere profilering ved at det velges kurs som enten er knyttet til fordypningsenheten og/eller breddefaget eller ved å ta en tverrfaglig variant. Det anbefales sterkt å benytte seg av muligheten til å legge valgfaget til et utenlandsk lærested.   De enkelte emner Nærmere beskrivelse av mål, innhold, arbeids- og evalueringsformer i de enkelte kurs samt pensum fins under Statsvitenskap (60-studie­poengs­enhet/årsstudium og +30-studiepoengsenhet/ påbygningsstudium) og Engelsk (60-studiepoengsenhet/årsstudium og +30-studiepoengsenhet/ påbygningsstudium). For en detaljert beskrivelse av de enkelte emner som inngår i studiet, henvises det til emnebeskrivelsene. Planene for de tverrfaglige emnene (valgfag) er samlet bakerst i Studieplan for Bachelor i samfunn, språk og kultur.   Variant B: Fagkombinasjon statsvitenskap og tysk  Mål Det treårige bachelorstudiet i samfunn, språk og kultur/fagkombinasjonen statsvitenskap og tysk skal gi studentene gode kunnskaper og ferdigheter i statsvitenskap og tysk. Statsvitenskap skal gi kunnskaper om politisk tenkning, offentlig forvaltning, internasjonale forhold og relevant forskningsmetode. Gjennom arbeidet med aktuelle statsvitenskapelige problemstillinger skal faget fremme studentenes generelle analytiske kompetanse. Tysk skal gi kunnskap i tysk språk, litteratur og kultur. Studentene skal bli istand til å forstå og bruke tysk som kommunikasjonsmiddel i ulike sammenhenger. Samtidig skal samspillet mellom litteratur, kultur og samfunnsforhold i de tysktalende land synliggjøres. Det er videre et mål med kombinasjonen tysk og statsvitenskap at studentene skal bli i stand til å bruke tyskspråklig litteratur og dokumentasjon som kilde til kunnskap om statsvitenskapelige tema. De statsvitenskapelige emnene skal på sin side gi perspektiv på samfunns­systemer og –institusjoner samt generell samfunnsutvikling i de tysktalende land.   Studiets innhold 60-studiepoengsenheten i statsvitenskap består av fire emneområder: politisk teori, grunnlagsproblemer og demokratiteori; samfunnsvitenskapelig forskningsmetode; offentlig politikk og administrasjon; internasjonal politikk og komparativ politikk. I påbygningsenheten (+30 studiepoeng) vil det annenhvert semester tilbys en fordypningsmodul og et selvstendig arbeid. Øvrige høstsemestre tilbys emnet komparative velferdsmodeller i Europa hhv. Europakunnskap kombinert med et selvstendig arbeid. Komparative velferdsmodeller og Europakunnskap er tverrfaglige moduler i samarbeid med fagmiljøene i engelsk og tysk. 60-studiepoengsenheten i tysk består av hovedemnene lingvistikk, litteratur- og kulturkunnskap samt praktisk språkferdighet. Lingvistikk- og litteratur­modulene omfatter en innføring i lingvistikk hhv. i litterær analyse som er felles for engelsk og tysk. Fremmedspråksdidaktikk omfatter en felles workshop for engelsk- og tyskstudenterende samt arbeid i målspråkorienterte grupper. Emnene, særlig i litteratur- og kulturkunnskap, er i stor grad integrert slik at studiet framstår som en enhet. De ulike emnene integreres så langt det er naturlig; alle tysktalende land er representert. I påbygningsenheten (+30 studiepoeng) fokuseres det på to hovedemner: ett i språk og et i litteratur- og kulturkunnskap. I dette påbygningssemesteret settes det større krav til fordypning og analytiske ferdigheter enn i årsstudiet. Gjennom de 30 frie studiepoeng (valgfaget) kan studentene oppnå en ytterligere profilering ved at det velges emner som enten er knyttet til fordypningsenheten og/eller breddefaget eller ved å ta en tverrfaglig variant. Det anbefales sterkt å benytte seg av muligheten til å legge valgfaget til et utenlandsk lærested.   De enkelte emner Nærmere beskrivelse av mål, innhold, arbeids- og evalueringsformer i de enkelte kurs samt pensum fins under Statsvitenskap (60-studiepoengs­enhet/årsstudium og +30-studiepoengsenhet/påbygningsstudium) og Tysk (60-studiepoengsenhet/årsstudium og +30-studiepoengsenhet/ påbygningsstudium). For en detaljert beskrivelse av de enkelte emner som inngår i studiet, henvises det til emnebeskrivelsene. Variant C: Fagkombinasjon engelsk og tysk  Mål Det treårige bachelorstudiet i samfunn, språk og kultur/fagkombinasjonen engelsk og tysk skal gi studentene solide ferdigheter i de to språkene og gode kunnskaper om de to språkområdene, som utgjør store deler av den vestlige verden. Språkstudiene skal gi kunnskap i engelsk og tysk språk, litteratur og kultur. Studentene skal bli i stand til å forstå og bruke begge språk som kommunikasjonsmiddel i ulike sammenhenger. Samtidig skal samspillet mellom litteratur, kultur og samfunnsforhold synliggjøres i begge språkene.  Det er videre et mål at kombinasjonen tysk og engelsk skal gi studentene en helhetlig språkkompetanse som gir dem interkulturelle kunnskaper og ferdigheter og samtidig gjøre dem i stand til å analysere og sammenlikne språk, litteratur og kulturuttrykk samt samfunnssystemer og –institusjoner på tvers av språkgrenser.   Studiets innhold  60-studiepoengsenheten i engelsk består av hovedemnene lingvistikk, litteratur- og kulturkunnskap samt praktisk språkferdighet. Lingvistikk- og litteraturmodulene omfatter en innføring i lingvistikk hhv. i litterær analyse som er felles for engelsk og tysk. Fremmedspråksdidaktikk omfatter en felles workshop for engelsk- og tyskstudenterende samt arbeid i målspråkorienterte grupper.  Emnene, særlig i litteratur- og kulturkunnskap, er i stor grad integrert slik at studiet framstår som en enhet. Hovedvekten legges på Storbritannia og USA. I påbygningsenheten (+30 studiepoeng) fokuseres det på tre hovedemner: ett i lingvistikk og to i kulturkunnskap og litteratur. Her settes det større krav til fordypning og analytiske ferdigheter enn i årsstudiet. 60-studiepoengsenheten i tysk består av hovedemnene lingvistikk, litteratur- og kulturkunnskap samt praktisk språkferdighet. Lingvistikk- og litteraturmodulene omfatter en innføring i lingvistikk hhv. i litterær analyse som er felles for engelsk og tysk. Fremmedspråksdidaktikk omfatter en felles workshop for engelsk- og tyskstudenterende samt arbeid i målspråkorienterte grupper. Emnene, særlig i litteratur- og kulturkunnskap, er i stor grad integrert slik at studiet framstår som en enhet. De ulike emnene integreres så langt det er naturlig; alle tysktalende land er representert. I påbygningsenheten (+30 studiepoeng) fokuseres det på to hovedemner: ett i språk og et i litteratur- og kulturkunnskap. I dette påbygningssemesteret settes det større krav til fordypning og analytiske ferdigheter enn i årsstudiet. Gjennom de 30 frie studiepoeng (valgfaget) kan studentene oppnå en ytterligere profilering ved at det velges emner som enten er knyttet til fordypningsenheten og/eller breddefaget eller ved å ta en tverrfaglig variant. Det anbefales sterkt å benytte seg av muligheten til å legge valgfaget til et utenlandsk lærested. De enkelte emner Nærmere beskrivelse av mål, innhold, arbeids- og evalueringsformer i de enkelte kurs samt pensum fins under Engelsk (60-studiepoengs­enhet /årsstudium og +30-studiepoengsenhet/påbygningsstudium) og Tysk (60-studiepoengsenhet/årsstudium og +30-studiepoengsenhet/ påbygningsstudium). For en detaljert beskrivelse av de enkelte emner som inngår i studiet, henvises det til emnebeskrivelsene.   Emneomtale engelsk   Emnekode og navn: SFE10102 Engelsk språk I: fonetikk og grammatikk Studiepoeng:  10 (5 poeng allmenn lingvistikk for språkstudenter + 5 poeng engelsk fonetikk og grammatikk) Obligatorisk/valgfag: Obligatorisk del av Årsstudium i engelsk; del av valgfri 60 poengsenhet som kan inngå i Bachelorstudium i samfunn, språk og kultur.  Forkunnskaper: Generell studiekompetanse. For emnet i engelsk fonetikk og grammatikk forutsettes det at studentene har deltatt i det innledende emnet i allmenn lingvistikk for språkstudenter og at de tar emnet i Språkferdighet.  Tid:  1. semester, engelsk Timer pr. uke:  4 timer Mål: Å gi en teoretisk og praktisk innføring i engelsk fonetikk og grammatikk, med analyse av muntlig og skriftlig språk Innhold/oppbygging: Forelesninger og grupper i ·       lydlære (med sammenligning mellom britisk, amerikansk og norsk uttale) ·       transkripsjon ·       intonasjon ·       grammatisk terminologi ·       syntaktisk analyse ·       7 obligatoriske “progress”-tester ·       “peer assessment” Organisering, undervisning og læringsformer: Det gis 4 timer undervisning i uken. Undervisningen gis i form av forelesninger, seminarer og gruppetimer, bl.a. i språklaboratorium.  Det forutsettes at studentene deltar aktivt i diskusjoner og gruppeoppgaver. Arbeidskrav: Det gis ukentlige øvingsoppgaver som studentene forutsettes å arbeide med. Studentene bør legge vinn på å være kontinuerlig faglig oppdatert. Alle ’progress’-testene er obligatoriske.  Vurdering: En 4-timers skriftlig eksamen ved slutten av semesteret.  Litteratur: B. Bird, A Course in English Intonation (Oslo: Universitetsforlaget, 1997) T.S. Nilsen, British and American English Pronunciation D. Jones, English Pronouncing Dictionary Jon Orten, Materials for Phonetics (emnekompendium) Jon Orten, Materials for English Grammar     Magne Dypedahl et al., Working with Grammar (compendium) (Kompendiene er til salgs i kopirommet, Os Allé 5.) Hasselgård, Johansson, Lysvåg, English Grammar: Theory and Use. Utvalgte kapitler.   Til supplering og oppslag: Noel Burton-Roberts, Analysing Sentences Max Morenberg, Doing Grammar Nigel Fabb, Sentence Structure Sidney Greenbaum, An Introduction to English Grammar Angela Downing and Philip Locke, A University Course in English Grammar Davidsen-Nielsen og Brit Ulseth, English Intonation J.C. Catford, A Practical Introduction to Phonetics David Crystal, A Dictionary of Linguistics and Phonetics   Emneansvarlig: Jon Orten      Emnekode og navn: SFE10202 Engelsk språk II: fonetikk og grammatikk  Studiepoeng: 10 Obligatorisk/valgfag: Obligatorisk del av Årsstudium i engelsk; del av valgfri 60 poengsenhet som kan inngå i Bachelorstudium i samfunn, språk og kultur.  Forkunnskaper: Generell studiekompetanse. Emnet forutsetter at studentene har deltatt i emnet ”Allmenn lingvistikk for språkstudenter” og i ”Engelsk språk I: Fonetikk.”  Tid: 2. semester, engelsk  Timer pr. uke: 4 timer Mål: Å videreføre en teoretisk og praktisk innføring i engelsk fonetikk og grammatikk, med videre analyse av muntlig og skriftlig språk. Innhold/oppbygging: Forelesninger, seminarer og grupper i ·       grammatisk terminologi ·       syntaktisk analyse ·       morfologi ·       lydlære ·       transkripsjon ·       intonasjon ·       9 obligatoriske  “progress”-tester ·       “peer assessment” Organisering, undervisning og læringsformer: Det gis 4 timer undervisning i uken, i form av forelesninger, seminarer og gruppetimer, bl. a. i språklaboratorium. Det forutsettes at studentene deltar aktivt i diskusjoner og gruppeoppgaver. Arbeidskrav: Det gis ukentlige øvingsoppgaver som studentene forutsettes å arbeide med. Studentene bør ta sikte på å holde seg kontinuerlig faglig oppdatert. De 9 ”progress”-testene er obligatoriske.  Vurdering: En 4-timers skriftlig eksamen ved slutten av semesteret.  Litteratur: B. Bird, A Course in English Intonation (Oslo: Universitetsforlaget, 1997) T.S. Nilsen, British and American English Pronunciation D. Jones, English Pronouncing Dictionary Jon Orten, Materials for Phonetics (kompendium) Jon Orten, Materials for English Grammar (kompendium)    Magne Dypedahl et al., Working with Grammar (kompendium) (Kompendiene er til salgs i kopirommet, Os Allé 5.) Hasselgård, Johansson, Lysvåg, English Grammar: Theory and Use. Utvalgte kapitler.   Til supplering og oppslag: Philip Carr, Phonology Alan Cruttenden, Gimson’s Pronunciation of English David Crystal, A Dictionary of Linguistics and Phonetics Davidsen-Nielsen og Brit Ulseth, English Intonation Peter Roach, English Phonetics and Phonology R.L. Trask, A Dictionary of Phonetics and Phonology Longman Dictionary of American English Angela Downing and Philip Locke, A University Course in English Grammar Geoffrey Leech et al., English Grammar for Today Quirk et al., A Comprehensive Grammar of the English Language:   Emneansvarlig: Jon Orten      Emnekode og navn: SFE10502 Praktisk språkferdighet  Studiepoeng: 10 Obligatorisk/valgfag: Obligatorisk del av Årsstudium i engelsk; del av valgfri 60 poengsenhet som kan inngå i Bachelorstudium i samfunn, språk og kultur Forkunnskaper: generell studiekompetanse Tid: første og andre semesteret innenfor Årsstudium i engelsk, og innenfor fordypningsenheten eller breddefaget engelsk i Bachelorstudium i samfunn, språk og kultur Mål: Gjennom emnet vil studentene utvikle: Noe kunnskap om engelsk fonetikk og grammatikk Kunnskaper om litterær analyse Kunnskaper om stilskrivning på engelsk Ferdigheter i skriftlig og muntlig fremstilling og argumentasjon på engelsk Ferdigheter i å søke i, vurdere og bruke sekundærlitteratur i Høgskolens boksamling, i BIBSYS og andre databaser og i å dokumentere bruk av sekundærlitteratur i en bibliografi og fotnotesystem Ferdigheter i å vurdere og gi konstruktive tilbakemeldinger på andres skriftlige og muntlige prestasjoner på engelsk; dvs. “peer assessment”. Ferdigheter i prosessskriving Forståelse av at man kan ha stor nytte av “peer assessment” og andre tilbakemeldinger under skriftlig og muntlig språktrening   Innhold/oppbygging: Arbeidet som utføres i emnet vil bli integrert med arbeidet i emnet i Britiske studier i høstsemesteret og  i Amerikanske studier  om våren. Dessuten vil emnet legge et grunnlag for studiene i fonetikk om høsten og grammatikk om våren. Det vil i begge semestrene være undervisningssamarbeid med bibliotektjenesten ved HiØ hvor studentene vil bli opplært i hvordan de skal søke litteratur i boksamlingen, i BIBSYS og andre databaser. Emnet består i stor grad av praktiske skriftlige og muntlige oppgaver, bl.a. følgende:  Skriftlig Skriveopplæring: fra avsnitt til stil-nivå Utdyping av litterær analyse - Skriving av litterære oppgaver Bruk av sekundære kilder i oppgaver – bruk av biblioteket Hvordan unngå avskrift – parafrasering, sitatbruk Dokumentasjon av sekundære kilder gjennom bibliografi og fotnotesystemer Bokanmeldelser Oversettelses- og språktreningsoppgaver Oppgaver i språklydtrening og språkfeilanalyse Muntlig Kommunikasjonsteori Rollespill Debatter Presentasjonsteknikk – opplæring i å bruke Power Point og andre hjelpemidler Muntlig trening i kollokviegrupper  Organisering, undervisning og læringsformer: Det gis to undervisningstimer i uken. Det vil variere mellom klasseundervisning og gruppearbeid, avhengig av hvilken oppgaver som skal gjøres. Noen timer vil foregår i multimedia-laben eller i datarom.  Arbeidskrav: Studentene skal gi minst en muntlig presentasjon på ca. 10-15 minutter om høsten, og minst en til om våren. I høstsemesteret kan foreleser fastsette et antall obligatoriske skriftlige arbeider. I vårsemesteret skal studentene skrive en bokanmeldelse og 2 oversettelsesoppgaver. I tillegg skal 2 bearbeidede stiler, 1 fra emnet i Britiske Studier og 1 i Amerikanske Studier inngå i en arbeidsmappe, sammen med et kort refleksjonsnotat. Mappen leveres inn i et format og på et tidspunkt bestemt av foreleser. Tekstene skal være maskinskrevet. Det forutsettes at studentene er fortrolige med tekstbehandling og bruker det til sine oppgaver. Vurdering: Den skriftlige delen av emnet evalueres gjennom en mappevurdering. To arbeider fra arbeidsmappen trekkes ut og danner eksamensmappen for den skriftlige delen av emnet. Hver oppgave teller 50%. Den muntlige delen av emnet evalueres gjennom en muntlig eksamen på 20-25 minutter (denne skal fremføres, ikke leses), basert på studentens presentasjon av sin forskingsoppgave i Amerikanske studier og en samtale om en av mappetekstene.  Litteratur: emnekompendium, ordbøker  Emneansvarlig: Britt Wenche Svenhard/ Jon Orten       Emnkode og navn: SFE 10803 Britiske Studier Studiepoeng: 15 Obligatorisk/valgfag: Obligatorisk del av Årsstudium i engelsk; del av valgfri 60 poengsenhet som kan inngå i Bachelorstudium i samfunn, språk og kultur Forkunnskaper: generell studiekompetanse. Det forutsettes at studentene deltar i emnet ”Innføring i litteraturvitenskap for årsstudium i engelsk og tysk”, som er en integrert del av emnet, i første delen av semesteret. Tid: 1. semester, høsten Mål: Gjennom emnet skal studentene utvikle: ·         Kunnskap om Storbritannias kultur og samfunnsforhold i historisk perspektiv ·         Kunnskap om tematikken, periodisering og det kunstneriske egenart i britisk litteratur ·         Analytiske og kritiske ferdigheter i møte med litterære tekster og sakprosa tekster ·         Ferdigheter i skriftlig og muntlig fremstilling og argumentasjon i engelsk ·         Ferdigheter i å søke i, vurdere og bruke sekundær litteratur i Høgskolens boksamling, i BIBSYS og andre databaser og i å dokumentere bruk av sekundærlitterær i en bibliografi ·         Forståelse for kultur og samfunnsforhold i Storbritannia ·         Interesse for britisk litteratur og kultur Innhold/oppbygging: I kulturkunnskap tas det utgangspunkt i en kronologisk fremstilling av grunnlaget for utviklingen av nasjonale institusjoner, politikk, samfunnsliv og kultur, samt en oversikt over de viktigste begivenheter som betinger denne utviklingen. Innen litteratur gis det en oversikt over den litteraturhistoriske utvikling fra 1600-tallet frem til i dag. I løpet av semesteret skal det leses 5 romaner, 3 skuespill, 3 noveller og et utvalg poesi og sakprosa fra forskjellige tidsepoker. Tekstene blir studert i sammenheng med den tid og de samfunnsforhold de er sprunget ut av i den grad det er naturlig. Organisering, undervisning og læringsformer:  Det gis totalt 8 timer undervisning i uken. Undervisningen kan gis i form av 6 forelesningstimer og 2 gruppe-/seminartimer eller 4 forelesningstimer og 4 gruppe-/seminartimer i uken. Det forutsettes at studentene tar aktiv del i diskusjoner og gruppeoppgaver. I tillegg legges det til rette for bruk av kollokviegrupper der studentene kan diskutere pensum og arbeide sammen med oppgaver. I løpet av semesteret kan studentene få et 2 ukers studieopphold på Det norske studiesenter i Storbritannia, University of York.  Arbeidskrav: Studentene skal levere inn og få bedømt tre stiler. I den siste oppgaven skal studentene dokumentere bruk av sekundær litteratur i en bibliografi. Hensikten med oppgavene er å gjøre studentene fortrolige med å skrive litterær analyse og fakta tekster, få tilbakemelding om faglig fremgang, samt å skaffe seg skrivetrening generelt. Studentene skal bearbeide sine essays, og en av disse blir en del av grunnlaget for sluttevalueringen. En av de andre kan inngå som del av mappen i emnet Praktisk språkferdighet. Vurdering: For å gå opp til eksamen må studenten ha oppfylt arbeidskravene. Det gis hjemmeeksamen med krav til bruk av sekundærkilder og dokumentasjon gjennom bibliografi. Studentene får to uker til å fullføre eksamen. På eksamen skal studentene skrive om et emne fra britisk litteratur og et emne fra britisk kulturkunnskap. Eksamensbesvarelsen begrenses til maksimum12 maskinskrevne ark med dobbel linjeavstand, pluss bibliografier. For å bestå eksamen må en bestå både den delen av eksamen som behandler kulturkunnskap og den delen som behandler litteratur. Eksamen teller 80% av sluttkarakteren. I tillegg skal det trekkes en av de tre stilene fra arbeidsmappen som skal bearbeides og  innleveres. Stilen vil telle 20% av sluttkarakteren. Ved evt. stryk på eksamen kan studenten ta ny hjemmeeksamen. Om studenten har bestått på den innleverte stilen gis det ikke anledning til å forbedre oppgaven. I motsatt tilfelle skal det gis nye oppgave. Faglæreren forbeholder seg retten til å innkalle studenten til muntlig eksamen om det foreligger mistanke om fusk. (Jmf. HiØs ”Retningslinjer for den praktiske gjennomføring av eksamen”, retningslinjer ved fusk, del b: Skriftlige hjemmeeksamener uten tilsyn.) Litteratur/pensum: LITTERATUR – Basisbøker The Norton Anthology of English Literature, Vol.1 + 2 (6. utg., New York, 1993 eller 7. utg., 2000 ) Tekster merket med stjerne (*) finnes i Norton 1 eller 2. M. Alexander, A History of English Literature, Macmillan, 2000. J. Peck & M. Coyle, Literary Terms and Criticism, 3. utg., Palgrave, 2002. TIL SUPPLERING OG OPPSLAG N. Marsh, How to Begin Studying English Literature J. Hawthorn, Studying the Novel K. Griffith, Jr., Writing Essays about Literature: A Guide and Style Sheet, 2nd. Ed.   ROMANER OG SKUESPILL E. Brontë, Wuthering Heights V. Woolf, Mrs. Dalloway P. Barker, Regeneration R. Doyle, The Woman Who Walked into Doors J.K. Rowling, Harry Potter and the Philosopher’s Stone DRAMA W. Shakespeare, Hamlet O. Wilde, The Importance of Being Earnest* T. Stoppard, Rosencrantz and Guildenstern Are Dead   PROSA OG NOVELLER J. Swift, “A Modest Proposal”* J. Joyce, “The Dead”* D.H. Lawrence, ”Odor of Chrysanthemums”* K. Mansfield, ”The Voyage”   POESI W. Shakespeare “Shall I compare thee to a summer’s day?”* “Let me not to the marriage of true minds”* J. Donne “Batter my heart, three-personed God: for you”* W. Wordsworth “Composed upon Westminster Bridge, September 2, 1802”* John Keats “La Belle Dame sans Merci: A Ballad”* Robert Browning “My Last Duchess”* Wilfred Owen “Anthem for Doomed Youth”* Siegfried Sassoon “They”* “The General”* William Butler Yeats “The Lake Isle of Innisfri”* “Easter 1916”* W.H. Auden “Musee des Beaux Arts”* Dylan Thomas “Fern Hill”* Seamus Heaney “Punishment”* “The Strand at Loch Beg” Ted Hughes “Sam” “Night-Ride on Ariel” KULTURKUNNSKAP – Basisbøker John Oakland, British Civilization: An Introduction (5. utg., London, 2002) David McDowall, An Illustrated History of Britain (Longman: nyeste utgave) Fra Norton-antologiene: Vol. I: Introduksjons- og oversiktsavsnittene ss. 1-10 (1-14), 395-404 (469-485), 1069-1076 (1209-1225) og 1767-1774 (2045-2053). Vol. II: Introduksjons- og oversiktsavsnittene ss. 1-5 (1-6), 891-904 (1043-1057) og 1683-1686 (1897-1901). Victorian Issues: ”Industrialism” og ”The Woman Question” (ss. 1580-1611) (1696-1739).   TIL SUPPLERING OG OPPSLAG David McDowall, Britain in Close-Up C. Haigh, The Cambridge Historical Encyclopaedia of Great Britain and Ireland (1990) Asa Briggs, A Social History of Britian (1983) John Oakland, A Dictionary of British Institutions: A Student Guide (1993) Jeremy Black, A History of the British Isles (1997) A.Marwick, British Society Since 1945 I tillegg kommer regelmessig lesning av aviser og tidsskrifter.     Emneansvarlig: Karen Patrick Knutsen/ Britt Wenche Svenhard        Emnekode og navn:            SFE20403, Engelsk fagdidaktikk: Skriving og vurdering i engelskfaget Studiepoeng:                   10 Obligatorisk/valgfag:         Obligatorisk del av 90 studiepoeng i engelsk fordypning for Bachelorstudium i samfunn, språk og kultur.  Valgfri del av 30 valgfrie studiepoeng for Bachelor i engelsk og internasjonal markedskommunikasjon. Forkunnskaper:                   60 studiepoeng i engelsk som breddefag. Det fordres også for dette kurset  rimelige kunnskaper innen tekstbehandling og annen databehandling, og at studentene har tilgang til datamaskin og nettet og kan sjekke denne regelmessig. Tid:  1. semester, høsten Mål: Dette emnet i skrivedidaktikk og vurdering skal gi studentene praktisk og teoretisk innsikt i skriving av engelske tekster. Disse skal ikke bare være språklige korrekte, men også tilpasset kommunikasjonssituasjonen og kommunikasjonsformålet, f.eks. mht til register, sjanger, indre sammenheng og logisk struktur. Et viktig mål i dette arbeidet er å lære å se på skriving som en prosess med ulike stadier. Andre mål er å øve opp evnen til å vurdere sterke og svake sider med egne og andres tekster, gi konstruktiv feedback til disse, og å lære hvordan å skape et godt læringsmiljø for utvikling av skriveferdigheter. Videre skal disse kunnskapene og ferdighetene kunne relateres til engelskundervisningen på ungdomsskole og videregående nivå og til gjeldende fagplaner, eksamener og vurderingskriterier. Innhold: Emnet skal integrere teori om tekster, om skriving og vurdering av tekster, og undervisning i skriving med praksis. Man vil behandle emner som ulike teksttyper, register, genre, struktur, feilanalyse, fagplaner, vurderingsformer og vurderingskriterier, samt IKT i skriveundervisningen.  Seminarene skal brukes til diskusjon og vurdering av tekster som studentene har skrevet selv som obligatorisk del av emnet (bl.a. som del av mappevurderingene) og samt av eksamensbesvarelser skrevet av elever i  ungdomskolen og den videregående skolen. Skriving og vurdering at en antall tekster vil være obligatorisk i emnet, bl.a. med hjelp av IKT verktøy. Organisering: Det gis totalt 4 timers undervisning i uken. Undervisning gis i form av 2 til 3 forelesningstimer og 1 til 2 seminartimer. Studentene forventes å møte forberedt til undervisningen, og å følge forelesninger, delta i seminararbeid og bidra til diskusjoner.  Arbeidskrav: En viktig del av arbeidet vil  bestå av å vurdere elevtekster og i å gi tilbakemelding til tekster skrevet av andre studenter.  Mens dette vil i hovedsak foregå muntlig, vil en eller to av disse vurderingene skal gjøres skriftlig, evt. med bruk av IKT verktøy,  og inngå i eksamensmappen. Det forventes at studentene er villige til å sette seg inn i tekstbehandling og annen relevant databehandling hvis nødvendig. Mappeoppgaver og andre skriftelige oppgaver skal skrives med tekstbehandling etter nærmere angitte kriterier.  Vurdering: Vurderingen vil være basert på mappevurdering med minst tre obligatoriske tekster som studentene selv har skrevet. Oppgavene gis av faglærer. I tillegg kommer en muntlig eksamen. Muntlig eksamen vil omfatte en forberedt presentasjon (refleksjon over tekstene, kurset og relevant teori), en samtale om mappetekstene, og spørsmål om pensumlitteraturen. Mappetekstene teller 50% av sluttkarakteren, den muntlig eksamenen de øvrig 50%. Kandidatens evne til å uttrykke seg på engelsk vil også inngå i vurderingen.  Litteratur: Studentene skal lese: Hasselgård, Johansson, and Lysvåg.(1998) English Grammar: Theory and Use. Universitetsforlaget. (kapitler 15 og 16). Flower and Ackerman (1994) Writers at Work. Harcourt Brace. (utvalgte kapitler).  Grabe and Kaplan (1996). Theory & Practice of Writing. Longman. (utvalgte kapitler). Brown, Douglas, A. (1994) Principles of Language Learning and Teaching, Prentice Hall. (utvalgte kapitler). Weigle, Sara Cushing. (2002) Assessing Writing. Cambridge University Press. (utvalgte kapitler). Læreplan for grunnskolen, engelsk (L-97) Læreplan for den videregående skolen, engelsk (R-94) I tillegg kommer et utvalg tekster i faglærers kompendium. Studentene skal også bruke et Ressurskompendium med elevtekster fra 10 klasse, grunnkurs og VKII nivået i den videregående skole, og studenttekster fra høyere utdanning. Denne er utarbeidet av faglærer. Disse tekstene skal brukes i undervisningen og til skriving av mappetekster. En detaljert leseliste vil deles ut av faglærer ved studiestart. Emneansvarlig: Glenn Ole Hellekjær     Emnekode og navn:            SFE20503 Britiske Studier: Renessansen: litteratur og sivilisasjon Studiepoeng:                       10 Obligatorisk/valgfag:       Obligatorisk del av 90 studiepoeng i engelsk fordypning for Bachelorstudium i samfunn, språk og kultur. Valgfri del av 30 valgfrie studiepoeng for Bachelor i engelsk og internasjonal markedskommunikasjon. Forkunnskaper:                   60 studiepoeng i engelsk som breddefag.  Tid: 1. semester, høsten Mål: Å gi studentene en allsidig innføring i den engelske renessansen--en av de rikeste periodene i engelsk litteratur og sivilisasjon. Kurset skal formidle særtrekk ved renessansemenneskets virkelighetsoppfatning i overgangen mellom middelalder og den nyere tid og gi innsikt i vesentlige sider ved engelsk litteratur og samfunn.  Innhold: Studium av et utvalg representative tekster på engelsk fra ca. 1500-1660. Drama (komedie og tragedier), et variert utvalg dikt og forskjellige typer prosa vil bli gjenstand for forholdsvis inngående studium. Innsikt i tidens samfunn og idéverden vil delvis være en frukt av studiet av primærtekstene men vil bli utdypet ved lesning av sekundærlitteratur. Undervisningen gis i form av forelesninger og seminarer. Studentene skal framføre muntlige presentasjoner og skrive stiler basert på selvstendig forskning. Organisering: Det gis totalt 4 timers undervisning i uken. Undervisningen gis i form av 2 til 3 forelesningstimer og 1 til 2 seminartimer. Det forutsettes at studentene møter forberedt til timene og deltar aktivt i diskusjoner og presentasjoner i seminartimene. Arbeidskrav: Studentene skal levere en obligatorisk stil basert på primær- og sekundærkilder, med bibliografi og fotnoter. Studentene kan velge å revidere denne stilen eller holde en muntlig presentasjon.  Studentene skal følge forelesninger, delta i seminararbeid og bidra til diskusjoner. Vurdering: For å gå opp til eksamen må studenten ha oppfylt arbeidskravene. Det gis en 4-timers skriftlig eksamen eller en hjemmeeksamen ved slutten av semesteret. På en eventuell hjemmeeksamen skal studentene velge blant et utvalg emner som omhandler sentrale aspekter av tidlig moderne engelsk litteratur og sivilisasjon. Eksamensbesvarelsen skal reflektere kunnskap om både litteratur og sivilisasjon. Den skal begrenses til maksimum 10 maskinskrevne sider med dobbel linjeavstand, pluss fotnoter og bibliografi. Eksamen teller 2/3 av sluttkarakteren. De resterende 1/3 baseres på den obligatoriske stilen i opprinnelig eller revidert form.  Litteratur: De fleste tekstene finnes i antologien The Norton Anthology of English Literature,  bind 1, red. M.H. Abrams. Øvrige tekster, utenom ett skuespill, vil bli kopiert. 'A passage from the Bible', i fem forskjellige oversettelser (i antologien). Anonymous, 'In Praise of a Contented Mind'. Richard Hooker, utdraget i antologien fra Of the Laws of Ecclesiastical Polity. Et kopiert utdrag fra representative prekener. Christopher Marlowe, Dr. Faustus  (finnes  i antologien) Francis Bacon, 'Of Truth' og 'Of Studies'(i to versjoner), fra Essays; og utdraget i antologien fra Novum Organum. Shakespeare, Sonnets 15, 18, 55, 73. Shakespeare, Othello. Ben Jonson, Volpone (finnes i antologien) John Milton, Paradise Lost (utdrag).  Edward Hyde, Earl of Clarendon, utdraget i antologien fra The History of the Great Rebellion. Et utvalg dikt av representative forfattere. Lister vil foreligge ved begynnelsen av semesteret. Faglærers kompendium og kopierte oversikter gir innblikk i tiden og dens verdensbilde. TIL SUPPLERING OG OPPSLAG:   Litteraturhistorie C. Ricks (ed.), The Sphere History of Literature in the English Language, Vol. 2: English Poetry and Prose 1540-1674 (Sphere Books, rev. ed. 1986), særlig kapitlene 5, 7 og 8. C. Ricks (ed.) The Sphere History of Literature in the English Language, Vol. 3: English Drama to 1710 (Sphere Books, rev. ed. 1987), særlig kapittel 1, 4 og 5. Maurice Hussey, The World of Shakespeare and his Contemporaries (London, 1972 og senere utgaver). B. Ford (ed.), The New Pelican Guide to English Literature (Penguin, 1983-). Vol. 2: The Age of Shakespeare og Vol. 3: From Donne to Marvell.                             Litteraturteori, idéer og verdensbilde: Julia Briggs, This Stage-Play World:  English Literature and its Background 1580-1625 (Oxford, 1983). Christopher Hill, The Century of Revolution 1603-1714. T. Healy, New Latitudes: Theory and English Renaissance Literature (Edward Arnold, 1992). I. Rivers, Classical and Christian Ideas in English Renaissance Poetry: A Student's Guide (Allen & Unwin, 1979). C.S. Lewis, The Discarded Image (Cambridge, 1964). E.M.Tillyard, The Elizabethan World Picture (1943).   Om de aktuelle tekstene og forfatterne: Joan Bennett, Five Metaphysical Poets (Cambridge U.P., 1966). Harry Blamires, Milton's Creation: A Guide through Paradise Lost (Methuen, 1971). Laurence Lerner, (ed.), Shakespeare's Tragedies: An Anthology of Modern Criticism (Penguin, 1963). Penguin Master Studies, Othello Kiernan Ryan, Shakespeare (Harvester Wheatsheaf, 1989). Helena Shire, A Preface to Spenser (Longman, 1978). James Winney, A Preface to Donne (Longman, 1970).                    Emneansvarlig: Jon Orten    Emnekode og navn:            SFE20603, Amerikansk pluralisme i det 20. århundre Studiepoeng:                   10 Obligatorisk/valgfag:         Obligatorisk del av 90 studiepoeng i engelsk fordypning for Bachelorstudium i samfunn, språk og kultur.  Valgfrie del av 30 valgfrie studiepoeng for Bachelor i engelsk og internasjonal markedskommunikasjon. Forkunnskaper:                   60 studiepoeng i engelsk som breddefag  Tid:  1. semester, høsten Mål: Kunnskapsmål - Dette Emnet skal gi studentene innsikt i forholdet mellom to av de viktigste kjennetegnene ved det amerikanske samfunn: kulturell pluralisme og en enhetlig nasjonal identitetsfølelse i befolkningen. Disse tilsynelatende motstridende fenomener har en felles kilde i de mange innvandrere som kom til USA. Emnet tar for seg hovedsaklig tre av innvandrergruppene: norsk-amerikanere, meksikansk-amerikanere og kinesisk-amerikansere – og sammenligner hvordan disse og andre grupper tilpasset seg det nye samfunnet, bidro til samfunnets identitet, og samtidig skapte sin egen amerikanske identitet i løpet av det tjuende århundret. Ferdighestsmål - Emnet skal  videreutvikle kritiske holdninger og selvstendig tenkning, historisk og litterær analyse, samt legge grunnlaget for engelskundervisning i den videregående skole. Holdningsmål – I et stadig mer pluralistisk samfunn i Norge og Europa, bidrar emnet til en bedre forståelse av nasjonal og etnisk identitet, forholdet mellom disse og toleranse for forskjeller. Innhold: Emnet tar i bruk både kulturkunnskap (dvs. historiske og sosiologiske studier) og litterære tekster. Disse sees i sammenheng med hverandre og danner et bilde av utviklingen  fra samfunnets, gruppens og individets perspektiv. Forelesninger og seminarer skal behandle både romaner, beretninger og historiske og sosiologiske tekster fra perioden 1880 til i dag. Studenter skal framføre muntlige presentasjoner og skrive stiler basert på selvstendig forskning. Organisering: Det gis totalt 4 timers undervisning i uken. Undervisning gis i form av 2 til 3 forelesningstimer og 1 til 2 seminartimer. Det forutsettes at studentene er forberedt til timene og tar aktiv del i diskusjoner og presentasjoner i seminartimer.  Arbeidskrav: Studentene skal levere en obligatorisk stil basert på primær- og sekundærkilder, med bibliografi og fotnoter. Studentene kan velge å revidere denne stilen eller holde en muntlig presentasjon.  Studentene skal følge forelesninger, delta i seminararbeid og bidra til diskusjoner. Vurdering: For å gå opp til eksamen må studenten ha oppfylt arbeidskravene. Det gis en 4-timers skriftlig eksamen eller en hjemmeeksamen ved slutten av semesteret. På en eventuell hjemmeeksamen skal studentene velge blant et utvalg emner som omhandler sentrale aspekter av tidlig moderne engelsk litteratur og sivilisasjon. Eksamensbesvarelsen skal reflektere kunnskap om både litteratur og sivilisasjon. Den skal begrenses til maksimum 10 maskinskrevne sider med dobbel linjeavstand, pluss fotnoter og bibliografi. Eksamen teller 2/3 av sluttkarakteren. De resterende 1/3 baseres på den obligatoriske stilen i opprinnelig  eller revidert form.  Litteratur: Studentene skal lese: Tre romaner:           O.E. Rølvaag, The Boat of Longing E. Galarza, Barrio Boy (1971) A.     Tan, The Joy Luck Club (1989)   Utdrag av sammenhengende historiske analyser i: M. S. Seller, To Seek America: A History of Ethnic Life in the United States (1988) A.M. Kraut, The Huddled Masses: The Immigrant in American Society, 1880-1921, (1982). E.R. Barkan, And Still They Come: Immigrants and American Society 1920 to the 1990s  (1996).   Utvalgte historisk og sosiologiske tekster fra:  J. Gjerde (ed.), Major Problems in American Immigration and Ethnic History 1920 to the 1990s: Documents and Essays (1998).   I tillegg kommer et utvalg av både historiske og litterær tekster i faglærers kompendium. Fullstendig pensumliste fåes ved henvendelser.        Emneomtale tysk Emnekode og navn:            SFT10003 Allmenn lingvistikk for språkstudenter Studiepoeng:                                   5 Obligatorisk/valgfag:       Obligatorisk del av Årsstudium i tysk; del av valgfri 60 poengsenhet som kan inngå i Bachelorstudium i samfunn, språk og kultur Forkunnskaper:                   Ingen spesielle Tid:                                          Første semester, del av 60-poengsenhet engelsk el. tysk Timer pr. uke:                      9, de første fire ukene av semesteret Mål:                                         Da språkstudier ved universiteter og høgskoler foregår på en annen måte enn språkinnlæring i skolen, kreves det at studentene har et bevisst forhold til innlæringa. Derfor må de være i stand til å beskrive språket de studerer på en klar og utførlig måte. Dette forutsetter at de behersker et vitenskapelig begrepsapparat for språkbeskrivelse. Emnet skal legge et grunnlag for språkstudiene ved at studentene i første rekke tilegner seg lingvistiske basiskunnskaper. Sentralt står her innarbeidinga av et grunnleggende fonetisk og grammatisk begrepsapparat til bruk ved formell språkanalyse. Et videre mål er det å bygge opp under en forståelse av hva språk er, gjennom refleksjon omkring språk, språkutvikling, forskjeller og likheter mellom språk, slik at studiet av det enkelte språket faller inn i ei større helhet. Det en lærer i dette emnet vil dermed være helt nødvendig for alle språkstudier og også svært nyttig for dem som eventuelt seinere skal undervise i språk. Innhold/oppbygging:          Kjernepensum konsentreres rundt emnet semantikk, språklydlære (fonetikk og fonologi), morfologi og syntaks. Diakron lingvistikk og sosiolingvistikk kan også trekkes inn. Pensum gjennomgås primært i forelesningsform, men det vil også arbeides med oppgaveløsning. Vurdering/eksamen:          Skriftlig eksamen (3 timer). Det gis karakteren bestått/ikke bestått. Litteratur                     ENDRESEN, Rolf Theil/SIMONSEN, Hanne Gram/SVEEN, Andreas                                (red.): Innføring i lingvistikk. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget, 2000.  ISBN 8200-45273-5. Emneansvarlig            Frode Lundemo (frode.lundemo@hiof.no), Emerentze Bergsland (emerentze.bergsland@hiof.   Emnekode og navn    SFT 10102 Språk, tekst og situasjon Studiepoeng                        15 Obligatorisk/valgfag:         Obligatorisk. Dette emnet må være bestått før andre emner i programmene kan avlegges. Del av årsstudium i tysk/tysk i lærerutdanninga. Del av 60-poengenheten som kan inngå i Bachelorstudium i samfunn, språk og kultur eller fireårig lærerutdanning Forkunnskaper                    Tysk fra videregående skole eller tilsvarende Tid                                     Høstsemester Timer pr. uke                      9 timer + 1 time individuelle øvelser Mål                                 Morfologi: Gi ei grunninnføring i det tyske formsystemet med sikte på å oppøve språkferdigheten, og videre gjøre studentene kjent med den terminologien de må beherske når de skal orientere seg i faglitteraturen. Studentene skal bli i stand til å bruke sine grammatiske kunnskaper i praksis og også bli i stand til å formidle kunnskapene videre.                                Skriftlig språkferdighet: Å sette studentene i stand til å uttrykke seg på et best mulig skriftlig tysk og øke deres evne til å forstå autentiske tyske tekster.                                Fonetikk og regional variasjon: Gjennom kontrastiv beskrivelse av norsk og tysk fonetikk å oppøve studentenes egen innsikt og ferdighet med hensyn til tysk uttale og å gjøre dem i stand til å formidle denne innsikten videre. Med utgangspunkt i det fonetiske vil også regional variasjon belyses, noe som skal styrke reseptiv muntlig ferdighet.                                Muntlig språkferdighet: Bryte ned de første språkbarrierene og å bygge opp studentenes språklige og interkulturelle kompetanse. De skal øves opp til å overføre innhold og stilnivå fra norsk til tysk på en forståelig og mest mulig korrekt måte også med hensyn til uttale. Videre skal de arbeide med språkproduksjon i en interkulturell sammenheng. Dessuten skal studentene lære arbeidsmetoder som de seinere kan bruke i muntlig formidling og kommunikasjon. Innhold                                                        Morfologi: Studentene får innsikt i grunnleggende sider ved språksystemet i tysk.                                Undervisninga gis primært i form av øvelser.                                Skriftlig språkferdighet: Undervisninga vil i stor grad gis i form av øvelser og forutsetter at studentene bidrar aktivt. De forskjellige språklige emnene vil framfor alt bli presentert ved at en kontrasterer norsk og tysk på et praktisk plan. Det legges mest vekt på å innøve grunnleggende grammatikk, f. eks. morfologi og praktisk syntaks, og å oppnå en sikker og funksjonell språkbruk.                                Fonetikk og regional variasjon: Hoveddelen omfatter en artikulatorisk beskrivelse av de enkelte tyske standardlydene og en del fenomen innafor fonetikk som volder norsktalende problem når de skal snakke tysk. Eksempler på regional variasjon vil gis ut fra språkprøver.                                Muntlig språkferdighet: Vi konsentrerer oss om ordforråd, morfologi, syntaks og uttale. I språk-/datalaboratoriet arbeides det dels med uttaleøvelser, dels med tekster med aktuelt eller generelt innhold. Det legges vekt på interkulturell kommunikasjon, og en tar utgangspunkt i norske tekster som skal sammenfattes og tilrettelegges for tysktalende. I gruppeøvelsene arbeider vi interaktivt. Delvis beskjeftiger vi oss med å utvide det dagligdagse ordforrådet, delvis konsentrerer vi oss om oppfølging av arbeidet i språklaboratoriet.                                Den enkelte student må delta på minst 80% av øvelsene i muntlig språkferdighet. Kandidater som har vært til stede på mindre undervisning enn dette eller som ikke har møtt til undervisning i det hele tatt, må levere begrunna søknad om adgang til eksamen. Undervisnings og læringsformer             Fire delemner: Morfologi, Skriftlig språkferdighet, Fonetikk og regional variasjon, Muntlig språkferdighet Arbeidskrav               Det forventes at studentene gjør de oppgaver som gis.   Vurdering              Skriftlig eksamen (5 timer) og mappevurdering (3 oppgaver) i muntlig. Skriftlig eksamen (5 timer): På denne eksamen prøves morfologi, skriftlig språkferdighet og fonetikk. Kandidatene prøves i pensum fra morfologi og i grunnleggende ferdigheter oppøvd i språkferdighet. Det gis flere oppgaver der kandidatene skal vise at de behersker og kan redegjøre for det sentrale i morfologien. I fonetikk gis 6-8 spørsmål fra det teoretiske pensum. Mappevurdering i muntlig: Her prøves fonetikk (uttale) og muntlig språkferdighet. Den enkelte student går ut fra en norsk tekst, får beskrevet en samtalepartner og i hvilken tenkt situasjon en befinner seg. Ut fra disse forutsetningene sammenfattes og tilrettelegges denne teksten på tysk (ca. 4 minutter). Det blir gitt 2-3 oppgaver som leveres til avtalte tidspunkt i løpet av semesteret. Det vil bli lagt vekt på språk, interkulturell kompetanse og presentasjon. I fonetikk prøves ferdigheter i uttale med utgangspunkt i enkeltord og kortere setninger som leses inn på et lydbærende medium.                                Både den skriftlige og den muntlige delen må være bestått for at eksamen som helhet skal være bestått.   Litteratur                      Morfologi, Skriftlig språkferdighet: REITEN, Håvard: Tysk grammatikk. Oslo: Aschehoug 1995, s. 25-143.                                Fonetikk: LUNDEMO, Frode: Deutsche Fonetik. Halden, siste utgave.                                Muntlig språkferdighet: NYBØLE, R. Steinar/SOLFJELD, Kåre: Wenn jemand eine Reise tut, so kann er/sie was erzählen. CD und Begleitheft. Halden 2003. I tillegg et uttalekurs i fonetikk. Emneansvarlig            Morfologi: Kåre Solfjeld (kaare.solfjeld@hiof.no)                                Skriftlig språkferdighet, fonetikk: Frode Lundemo (frode.lundemo@hiof.no)                                Muntlig språkferdighet: Steinar Nybøle (steinar.nybole@hiof.no)     Emnekode og navn   SFT 10502 Muntlig språkferdighet/                                   kulturkunnskap Studiepoeng                10 Obligatorisk/valgfag Obligatorisk                                Del av årsstudium i tysk og del av 60-poengenheten som kan inngå i Bachelorstudium i samfunn, språk og kultur. Forkunnskaper            Kulturkunnskap: Tysk fra videregående skole eller tilsvarende.                                Muntlig språkferdighet: Bestått eksamen i Språk, tekst og situasjon. Tid                              høst- og vårsemester Timer pr. uke             2 timer på høsten  og 6 timer på våren Undervisnings og læringsformer             To delemner: Kulturkunnskap (bestående av historie, kultur og samfunnskunnskap) (høst- og vårsemester) og Muntlig språkferdighet (vårsemester) Mål                                 Kulturkunnskap: Studentene skal kunne redegjøre for hovedtrekk i de tysktalende landas historie og kulturhistorie fra 1815 til i dag. De skal også kunne redegjøre for geografi og samfunnsstruktur. Kunnskapene studentene tilegner seg, skal også bidra til å synliggjøre kulturelle forskjeller og likheter (sensibilisering) og slik fremme deres interkulturelle kommunikasjonsferdighet.                                Muntlig språkferdighet: Studentene skal utvide sine språklige og interkulturelle ferdigheter for å oppnå en god kommunikativ kompetanse. De skal også læres opp til å kunne presentere kortere innlegg på tysk, bl. a. med tanke på seinere yrkesoppgaver. Studentene skal bli fortrolige med formidlingsteknikk og bruk av IKT. Innhold                         Kulturkunnskap: Litteratur og kulturkunnskap koordineres. I 1. semester arbeider vi med tidsrommet fra 1945 og fram til i dag innafor politisk historie, kultur- og litteraturhistorie. I 2. semester behandles tidsrommet fra 1815 og fram til 1945. I tillegg kommer samfunnskunnskap (emner innafor f. eks. geografi, politisk system, økonomiske og sosiale strukturer og skolesystem).                                Muntlig språkferdighet: Det tas utgangspunkt i pensum i kulturkunnskap. Studentene vil bl. a. få i oppgave å legge fram relevante tema for gruppa. Foruten presentasjoner består undervisninga av samtaleøvelser.                                Den enkelte student må delta på minst 80% av øvelsene i muntlig språkferdighet. Kandidater som har vært til stede på mindre undervisning enn dette eller som ikke har møtt til undervisning i det hele tatt, må levere begrunna søknad om adgang til eksamen. Vurdering/eksamen  Muntlig eksamen, ca. 20-25 minutter. Eksamen består av to deler: en presentasjon og en eksaminasjon. Kandidatene skal først holde en presentasjon (ca. 8 minutter). Tema for presentasjonen velger kandidaten selv etter samråd med faglærer. Gjennom presentasjonen skal kandidatens evne til ¨å legge fram et tema på en selvstendig og ubunden måte prøves. I tillegg kommer en eksaminasjon i pensum i kulturkunnskap. Det legges ved bedømmelsen vekt på innhold,  presentasjonsteknikk og mest mulig korrekt språk. Litteratur                      Deler av SAUER, Fritz Joachim (Hg): Neue Dreiländerkunde. Berlin (nyeste utgave). — SCHMID, Gerhard Friedrich: Kleine Deutschlandkunde. Ein erdkundlicher Überblick. Stuttgart 1996 el. seinere.                                        Deler av Nesje Vestli, Elin: Deutschsprachige Literatur und Literaturgeschiche von Johann Wolfgang von Goethe bis Else Lasker-Schüler (kjøpes på høgskolen)   Emneansvarlig            Steinar Nybøle (steinar.nybole@hiof.no), Elin Nesje Vestli (elin.n.vestli@hiof.no)     Emnekode og navn             SFT 10602 Muntlig språkferdighet, kulturkunnskap og  fremmedspråksdidaktikk Studiepoeng                        15 Obligatorisk/Valgfag         Obligatorisk. Del av årsstudium i tysk/tysk i                                       lærerutdanninga. Del av 60-poengenheten som kan        inngå i Bachelorstudium i samfunn, språk og kultur Forkunnskaper                    Kulturkunnskap: Tysk fra videregående skole eller tilsvarende.                                Muntlig språkferdighet: Bestått eksamen i Språk, tekst og situasjon.                                       Fremmedspråksdidaktikk: Ingen spesielle.   Tid                             Høst- og vårsemester Timer pr. uke               Kulturkunnskap: 2 timer på høsten og 6 timer på våren. Noe av undervisninga organiseres som prosjektarbeid.                                Muntlig språkferdighet: 2 timer på våren                                        Fremmedspråksdidaktikk: Undervisninga gis i form av seminar som ev. kan begrenses til en del av semesteret Mål                             Kulturkunnskap: Studentene skal kunne redegjøre for hovedtrekk i de tysktalende landas historie og kulturhistorie fra 1815 til i dag. De skal også kunne redegjøre for geografi og samfunnsstruktur. Kunnskapene studentene tilegner seg, skal også bidra til å synliggjøre kulturelle forskjeller og likheter (sensibilisering) og slik fremme deres interkulturelle kommunikasjonsferdighet.                                Muntlig språkferdighet: Studentene skal utvide sine språklige og interkulturelle                                ferdigheter for å oppnå en god kommunikativ kompetanse. De skal også læres opp til å kunne presentere kortere innlegg på tysk, bl. a. med tanke på seinere yrkes-oppgaver. Studentene skal bli fortrolige med formidlingsteknikk og bruk av IKT.                                         Fremmedspråksdidaktikk: Studentene skal bli i stand til å                                   tilrettelegge for tyskinnlæring på ulike nivå og ut fra ulike elevers individuelle forutsetninger. Studentene skal ha kjennskap til ulike retninger og metoder innen fremmedspråksundervisningen og slik bli i stand til å velge ut tema, presentasjonsform og læremateriell som passer for ulike elevgrupper.   Innhold                         Kulturkunnskap: Litteratur og kulturkunnskap koordineres. I 1. semester arbeider vi med tidsrommet fra 1945 og fram til i dag innafor politisk historie, kultur- og litteraturhistorie. I 2. semester behandles tidsrommet fra 1815 og fram til 1945. I tillegg kommer samfunns-kunnskap (emner innafor f. eks. geografi, politisk system, økonomiske og sosiale strukturer og skolesystem).                                Muntlig språkferdighet: Det tas utgangspunkt i pensum i kulturkunnskap.                                Studentene vil bl. a. få i oppgave å legge fram relevante tema for gruppa. Foruten presentasjoner består undervisninga av samtaleøvelser.                                 Fremmedspråksdidaktikk: Undervisninga er hovedsakelig organisert som et seminar, der ulike retninger og metoder innen fremmedspråksundervisninga presenteres. Samtidig vil ulike undervisningskonsept bli diskutert. I emnet inngår obligatorisk praksis/hospitering i skolen. Arbeidskrav              Fremmedspråksdidaktikk: Praksis/hospitering og seminaroppgave                                        Muntlig språkferdighet: Den enkelte student må delta på minst 80% av øvelsene i muntlig språkferdighet. Kandidater som har vært til stede på mindre undervisning enn dette eller som ikke har møtt  til undervisning i det hele tatt, må levere begrunna søknad om adgang til eksamen.   Vurdering/eksamen  Muntlig eksamen, ca. 20-25 minutter. Eksamen består av to deler: en presentasjon og en eksaminasjon. Kandidatene skal først holde en presentasjon (ca. 8 minutter). Tema for presentasjonen velger kandidaten selv etter samråd med faglærer. Gjennom presentasjonen skal kandidatens evne til å legge fram et tema på en selvstendig og ubunden måte prøves. I tillegg kommer en eksaminasjon i pensum i kulturkunnskap og fremmedspråksdidaktikk. Det legges ved bedømmelsen vekt på innhold,  presentasjonsteknikk og mest mulig korrekt språk. Litteratur                      Kulturkunnskap: deler av SAUER, Fritz Joachim (Hg): Neue Dreiländerkunde. Berlin (nyeste utgave). — SCHMID, Gerhard Friedrich: Kleine Deutschlandkunde. Ein erdkundlicher Überblick. Stuttgart 1996 el. seinere.                                        Deler av Nesje Vestli, Elin: Deutschsprachige Literatur und Literaturgeschichte von Johann Wolfgang von Goethe bis Else Lasker-Schüler (kjøpes på høgskolen)                                        Fremmedspråksdidaktikk: Læreplan for grunnskolen (L 97). Lightbown, Patsy/Spada, Nina: How languages are learned: Kapitlene 1, 2 og 3. — Sjøberg, Sven: Fagdebatikk: Kapittel 5, s. 176–214. — Kompendium i fremmedspråksdidaktikk med bl. a.: Krumm, Hans-Jürgen: Sprachenvielfalt im Deutschunterricht. Grundsätze und Beispiele, i: Fremdsprache Deutsch 2/1999, s. 26-40. Berger, Maria Cristina/Colucci, Alfredo: Übungsvorschläge für »Deutsch nach Englisch«, i: Fremdsprache Deutsch 2/1999, s. 22-25. Haastrup, Kirsten: Grammatikkens rolle i de nye læseplaner for folkeskolen (Sprogforum nr. 7, 1997).  Johansen, Svein/Gjørven, Rita: Lære å lære et fremmedspråk I og II (Veiledning i fremmedspråk. Universitetsforlaget 1994). Korsvold, Anne-Karin: De første skriveoppgavene (Språk og språkundervisning 4/1995). Grätz, Ronald: Lerndimensionen. Neue Medien und was sich durch sie verändert (Fremdsprache Deutsch 2/1999). Egger, Arno: Texte schreiben im Internet. Erfahrungsbericht eines Schülers (ide-Heft 2/1999). Panusova, Marta: Zur Bewertung der Aussprache im Deutschunterricht, i Fremdsprache Deutsch 2/1998.   Emneansvarlig            Steinar Nybøle (steinar.nybole@hiof.no), Elin Nesje Vestli (elin.n.vestli@hiof.no), Kåre Solfjeld (kaare.solfjeld@hiof.no)     Emnekode og navn             SFT10703 Syntaks og skriftlig språkferdighet Studiepoeng                        15 Obligatorisk/valgfag:       Obligatorisk. 15 studiepoeng for studenter som har Lingvistikk for språkstudenter fra før. Del av årsstudium i tysk/tysk i lærerutdanninga. Del av 60-poengenheten som kan inngå i Bachelorstudium i samfunn, språk og kultur Semester/varighet            Høst- og vårsemester          Forkunnskaper            Allmenn lingvistikk for språkstudenter (som tas i høstsemesteret)                                                Syntaks: Tysk fra videregående skole eller tilsvarende                                Skriftlig språkferdighet: Skriftlig språkferdighet fra første semester                               Tid   Første og annet semester bachelor/tysk, tysk årsstudium, TLU.             Timer pr. uke   Syntaks: 2 i høst-, 5 i vårsemesteret                                Skriftlig språkferdighet: 2                              Mål   Syntaks: Gi ei grunninnføring i tysk syntaks med sikte på å oppøve språkferdigheten, og videre gjøre studentene kjent med den terminologien de må beherske når de skal orientere seg i faglitteraturen. Studentene skal bli i stand til å bruke sine grammatiske kunnskaper i praksis og også bli i stand til å formidle kunnskapene videre.                                Skriftlig språkferdighet: Å sette studentene i stand til å uttrykke seg på et best mulig skriftlig tysk og øke deres evne til å forstå autentiske tyske tekster. Innhold                         Syntaks: Studentene får innsikt i grunnleggende sider ved språksystemet i tysk.                                Skriftlig språkferdighet: Det praktiske og teoretiske grunnlaget fra første semester videreføres mot et mer presist, nyansert og variert språk. Det vil her bl. a bli arbeidd med fri skriftlig produksjon. Evnen til å forstå tysk oppøves ved trening i å oversette tyske tekster til norsk.                                Undervisninga gis primært i form av øvelser.       Undervisning og      læringsformer      To delemner: Syntaks (høst- og vårsemester) og Skriftlig språkferdighet (vårsemester). Begge delemnene er obligatoriske.                                     Vurdering/eksamen  Skriftlig eksamen (6 timer). Til pensum i syntaks gis flere spørsmål, som tester kandidatenes kunnskaper i analyse og terminologi og evnen til å formulere og bruke grammatiske regler. I skriftlig språkferdighet gis en oversettelse av en ukjent tekst fra norsk til tysk og en oversettelse av en ukjent tekst fra tysk til norsk. Ved bedømmelsen blir det primært lagt vekt på at kandidatene skriver et mest mulig korrekt grammatisk tysk, har god formuleringsevne og viser god tekstforståelse.                                Mappeevaluering i fri skriftlig produksjon. Det er obligatorisk at studentene i løpet av semesteret leverer fire arbeider i fri skriftlig produksjon. Oppgavene gis med éi ukes frist, og det gis ikke anledning til å forbedre besvarelsene seinere. To av de innleverte arbeidene legges til grunn for sensur. Det er opp til den enkelte student å velge ut de arbeidene som skal være tellende. Det legges stor vekt på grammatisk korrekthet og god formuleringsevne.                   Litteratur   REITEN, Håvard: Tysk grammatikk. Oslo: Aschehoug 1995, s. 7-23, 145-271 og 326-329.                                        SOLFJELD, Kåre: Satzsyntax. Kompendium. Halden 2000.          Emneansvarlig   Syntaks: Kåre Solfjeld (kaare.solfjeld@hiof.no)                                        Skriftlig språkferdighet: Frode Lundemo (frode.lundemo@hiof.no)    Emnekode og navn    SFT10803 Syntaks og skriftlig språkferdighet Studiepoeng                         20 Obligatorisk/valgfag:       20 studiepoeng for studenter som ikke har Lingvistikk for språkstudenter fra før. Del av årsstudium i tysk/tysk i lærerutdanninga. Del av 60-poengenheten som kan inngå i Bachelorstudium i samfunn, språk og kultur   Forkunnskaper:                   Syntaks: Tysk fra videregående skole eller tilsvarende Skriftlig språkferdighet: Skriftlig språkferdighet fra første semester   Tid                                          Høst- og vårsemester: Første og annet semester bachelor/tysk, tysk årsstudium, TLU.             Timer pr. uke            Syntaks: 2 i høst-, 5 i vårsemesteret                                       Skriftlig språkferdighet: 2                              Mål   Syntaks: Gi ei grunninnføring i tysk syntaks med sikte på å oppøve språkferdigheten, og videre gjøre studentene kjent med den terminologien de må beherske når de skal orientere seg i faglitteraturen. Studentene skal bli i stand til å bruke sine grammatiske kunnskaper i praksis og også bli i stand til å formidle kunnskapene videre.                                Skriftlig språkferdighet: Å sette studentene i stand til å uttrykke seg på et best mulig skriftlig tysk og øke deres evne til å forstå autentiske tyske tekster. Innhold                         Syntaks: Studentene får innsikt i grunnleggende sider ved språksystemet i tysk.                                Skriftlig språkferdighet: Det praktiske og teoretiske grunnlaget fra første semester videreføres mot et mer presist, nyansert og variert språk. Det vil her bl. a bli arbeidd med fri skriftlig produksjon. Evnen til å forstå tysk oppøves ved trening i å oversette tyske tekster til norsk.                                Undervisninga gis primært i form av øvelser.       Undervisning og læringsformer          To delemner: Syntaks (høst- og vårsemester) og Skriftlig språkferdighet (vårsemester). Begge delemnene er obligatoriske.                                     Vurdering/eksamen  Skriftlig eksamen (7 timer). Til pensum i syntaks gis flere spørsmål, som tester kandidatenes kunnskaper i analyse og terminologi og evnen til å formulere og bruke grammatiske regler. I skriftlig språkferdighet gis en oversettelse av en ukjent tekst fra norsk til tysk og en oversettelse av en ukjent tekst fra tysk til norsk. Ved bedømmelsen blir det primært lagt vekt på at kandidatene skriver et mest mulig korrekt grammatisk tysk, har god formuleringsevne og viser god tekstforståelse.                                Mappeevaluering i fri skriftlig produksjon. Det er obligatorisk at studentene i løpet av semesteret leverer seks arbeider i fri skriftlig produksjon. Oppgavene gis med éi ukes frist, og det gis ikke anledning til å forbedre besvarelsene seinere. Tre av de innleverte arbeidene legges til grunn for sensur. Det er opp til den enkelte student å velge ut de arbeidene som skal være tellende. Det legges stor vekt på grammatisk korrekthet og god formuleringsevne                   Litteratur   REITEN, Håvard: Tysk grammatikk. Oslo: Aschehoug 1995, s. 7-23, 145-305 og 326-329.                                SOLFJELD, Kåre: Satzsyntax. Kompendium. Halden 2000.          Emneansvarlig   Syntaks: Kåre Solfjeld (kaare.solfjeld@hiof.no)                                Skriftlig språkferdighet: Frode Lundemo (frode.lundemo@hiof.no)     Emnekode og navn             SFT10903 Grunnkurs i tyskspråklig litteratur Studiepoeng                        15 Obligatorisk/valgfag          Obligatorisk. Del av årsstudium i tysk.  Del av 60 poengenheten som kan inngå i Bachelorstudium i samfunn, språk og kultur Forkunnskaper                    Tyskkunnskaper fra videregående skole eller tilsvarende. Semester/varighet            Emnet går over 2 semestre. Emnet Innføring i litteraturvitenskap for årsstudium i engelsk og tysk inngår i 1. semester.                               Tid            Første og annet semester bachelor/tysk og tysk årsstudium Timer pr. uke             4 i høstsemesteret, 5 i vårsemesteret. Noe undervisning organiseres som prosjektarbeid.                              Mål   Studentene skal bli kjent med og kunne redegjøre for sentrale tendenser og sentrale forfattere fra de tysktalende land. De skal utvikle evnen til å tilegne seg tyskspråklige litterære tekster av ulik art, og de skal oppdage det særegne og det allmenngyldige ved enkeltverk og forfatterskap. Videre skal de kunne forklare og bruke grunnleggende analytiske begreper. Emnet skal også bidra til å utvikle studentenes muntlige og skriftlige språkferdighet.                       Innhold   I 1. semester konsentrerer vi oss om tyskspråklig etterkrigslitteratur. I annet semester arbeider vi med litteratur som er skrevet i perioden fra tidlig 1800-tall (Goethes Faust) og fram til 1945. Tyskspråklig barne- og ungdomslitteratur er representert i begge semestre.                   Litteratur   1. semester: Askan, Katrin: Aus dem Schneider (BVT Berliner Taschenbuch Verlag Bd. 76008). Borchert, Wolfgang: Nachts schlafen die Ratten doch (K). Celan, Paul: Todesfuge (K). Dürrenmatt, Friedrich: Romulus der Große. Eine ungeschichtliche historische Komödie in vier Akten (Diogenes Taschenbücher Nr. 23042). Eich, Günter: Inventur (K). Fried, Erich: Gespräch über Bäume (K). Hermann, Judith: Sommerhaus, später. Erzählungen (Fischer Taschenbuch Verlag 14770; følgende fortellinger leses: „Rote Korallen“, „Sonja“ og „Sommerhaus, später“). Jandl, Ernst: ottos mops (K), schtzngrmm (K), falamaleikum (K), auf dem land (K). Kunert, Günter: Über einige Davongekommene (K). Pausewang, Gudrun: Die Wolke (Ravensburger Taschenbücher Bd. 08014). Vestli, Elin Nesje: Deutschsprachige Nachkriegsliteratur von Wolfgang Borchert bis Judith Hermann (kjøpes på høgskolen). De kortere tekstene (K) står i et eget teksthefte, som fås sammen med kompendiet. — 2. semester: Brecht, Bertolt: Fragen eines lesenden Arbeiters (K). Brentano, Clemens: Wiegenlied (K), Abendständchen (K). Droste-Hülshoff, Annette von: Am Turme (K). Eichendorff, Joseph von: Mondnacht (K), Sehnsucht (K), Der frohe Wandersmann (K). Goethe, Johann Wolfgang von: Faust I (Utdrag. Vi leser linjene 43-353 (Prolog im Himmel), 354-385 (Nacht), 1178-1237 (Studierzimmer), 1530-1738 (Studierzimmer), 2606-4615 (Gretchenszenen). Dtv Taschenbücher Bd. 2623, også andre utgaver kan brukes, men de må ha linjenummerering). Grimm, Jacob und Wilhelm: Dornröschen (K), Schneewittchen (K). Hauptmann, Gerhart: Bahnwärter Thiel (Reclam UB Nr. 6617/EinFach Deutsch). Heine, Heinrich: Die schlesischen Weber (K), Loreley (K). Hoffmann, Heinrich: Der Struwwelpeter (Diogenes eller annen utgave). Busch, Wilhelm: Max und Moritz (Esslinger Verlag Schreiber/Junior International eller annen utgave). Kästner, Erich: Drei Männer im Schnee. Eine Erzählung (dtv Belletristik 11008). Kafka, Franz: Der Prozeß (Aufbau Taschenbücher 2644). Lasker-Schüler, Else: Mein blaues Klavier (K). Spyri, Johanna: Heidis Lehr- und Wanderjahre (Diogenes 2000). Vestli, Elin Nesje: Deutschsprachige Literatur und Literaturgeschichte von Johann Wolfgang von Goethe bis Else Lasker-Schüler (kjøpes på høgskolen). De kortere tekstene (K) står i et eget teksthefte, som fås sammen med kompendiet. Vurdering/eksamen  Mappevurdering. Vurdering skjer på grunnlag av ei mappe med tekster som studentene skriver i løpet av studieåret. Det blir gitt  oppgaver i både høst- og vårsemesteret, oppgavene skal leveres til avtalte tidspunkt. Studentene får individuell underveisveiledning.                                I hvert semester skal studentene skrive 2 oppgaver av mindre  (ca. 1-2 sider) og 2 oppgaver av større omfang (ca. 4-5 sider). Oppgavene skal være maskinskrevne (1 1/2 linjeavstand), inneholde kildehenvisninger og korrekt noteapparat.Ved bedømmelsen blir det tatt hensyn til tekstforståelse, analytisk evne, kunnskapsnivå og formuleringsevne.       Emneansvarlig         Elin Nesje Vestli (elin.n.vestli@hiof.no) og Peter Langemeyer (peter.langemeyer@hiof.no).   Emnekode og navn    SFT11004 Grunnkurs i tyskspråklig litteratur Studiepoeng                        10 Obligatorisk/valgfag          Obligatorisk. Del av tysk i lærerutdanninga. Del av 60 poengenheten som kan inngå i Bachelorstudium i samfunn, språk og kultur Forkunnskaper                    Tyskkunnskaper fra videregående skole eller tilsvarende. Tid                                          Emnet går over 2 semestre. Emnet Innføring i litteraturvitenskap for årsstudium i engelsk og tysk inngår i 1. semester. Første og annet semester Tysk i lærerutdanninga             Timer pr. uke         4 i høstsemesteret, 5 i vårsemesteret. Noe undervisning organiseres som prosjektarbeid.                              Mål   Studentene skal bli kjent med og kunne redegjøre for sentrale tendenser og sentrale forfattere fra de tysktalende land. De skal utvikle evnen til å tilegne seg tyskspråklige litterære tekster av ulik art, og de skal oppdage det særegne og det allmenngyldige ved enkeltverk og forfatterskap. Videre skal de kunne forklare og bruke grunnleggende analytiske begreper. Emnet skal også bidra til å utvikle studentenes muntlige og skriftlige språkferdighet.                       Innhold   I 1. semester konsentrerer vi oss om tyskspråklig etterkrigslitteratur. I annet semester arbeider vi med litteratur som er skrevet i perioden fra tidlig 1800-tall (Goethes Faust) og fram til 1945. Tyskspråklig barne- og ungdomslitteratur er representert i begge semestre. Det tematiseres også hvordan litterære tekster behandles og vurderes i fremmedspråks­undervisninga.                   Litteratur   1. semester: Borchert, Wolfgang: Nachts schlafen die Ratten doch (K). Celan, Paul: Todesfuge (K). Dürrenmatt, Friedrich: Romulus der Große. Eine ungeschichtliche historische Komödie in vier Akten (Diogenes Taschenbücher Nr. 23042). Eich, Günter: Inventur (K). Jandl, Ernst: ottos mops (K), schtzngrmm (K), falamaleikum (K), auf dem land (K). Hermann, Judith: Sommerhaus, später. Erzählungen (Fischer Taschenbuch Verlag 14770; følgende fortellinger leses: „Rote Korallen“, „Sonja“ og „Sommerhaus, später“). Kunert, Günter: Über einige Davongekommene (K). Pausewang, Gudrun: Die Wolke (Ravensburger Taschenbücher Bd. 08014). Vestli, Elin Nesje: Deutschsprachige Nachkriegsliteratur von Wolfgang Borchert bis Judith Hermann (kjøpes på høgskolen). De kortere tekstene (K) står i et eget teksthefte, som fås sammen med kompendiet. — 2. semester: Brecht, Bertolt: Fragen eines lesenden Arbeiters (K). Droste-Hülshoff, Annette von: Am Turme (K). Eichendorff, Joseph von: Mondnacht (K), Sehnsucht (K), Der frohe Wandersmann (K). Goethe, Johann Wolfgang von: Faust I (Utdrag. Vi leser linjene 43-353 (Prolog im Himmel), 354-385 (Nacht), 1178-1237 (Studierzimmer), 1530-1738 (Studierzimmer), 2606-4615 (Gretchenszenen). Dtv Taschenbücher Bd. 2623, også andre utgaver kan brukes, men de må ha linjenummerering). Grimm, Jacob und Wilhelm: Dornröschen (K), Schneewittchen (K).  Hoffmann, Heinrich: Der Struwwelpeter (Diogenes eller annen utgave). Busch, Wilhelm: Max und Moritz (Esslinger Verlag Schreiber/Junior International eller annen utgave). KÄSTNER, Erich: Drei Männer im Schnee. Eine Erzählung (dtv Bellestrik11008). Kafka, Franz: Der Prozeß (Aufbau Taschenbücher 2644). Lasker-Schüler, Else: Mein blaues Klavier (K). Spyri, Johanna: Heidis Lehr- und Wanderjahre (Diogenes 2000). Vestli, Elin Nesje: Deutschsprachige Literatur und Literaturgeschichte von Johann Wolfgang von Goethe bis Else Lasker-Schüler (kjøpes på høgskolen). De kortere tekstene (K) står i et eget teksthefte, som fås sammen med kompendiet. Vurdering/eksamen  Mappevurdering. Vurdering skjer på grunnlag av ei mappe med tekster som studentene skriver i løpet av studieåret. Det blir gitt  oppgaver i både høst- og vårsemesteret, oppgavene skal leveres til avtalte tidspunkt. Studentene får individuell underveisveiledning.                                I hvert semester skal studentene skrive 2 oppgaver av mindre  (ca. 1-2 sider) og 1 oppgave av større omfang (ca. 4-5 sider). Oppgavene skal være maskinskrevne (1 1/2 linjeavstand), inneholde kildehenvisninger og korrekt noteapparat.Ved bedømmelsen blir det tatt hensyn til tekstforståelse, analytisk evne, kunnskapsnivå og formuleringsevne.       Emneansvarlig         Elin Nesje Vestli (elin.n.vestli@hiof.no) og Peter Langemeyer (peter.langemeyer@hiof.no).       Emnenavn:                 Innføring i litteraturvitenskap   for årsstudium i engelsk og tysk Studiepoeng:            Inngår i litteraturemnene for årsstudium i henholdsvis engelsk og tysk Obligatorisk/valgfag:Obligatorisk Forkunnskaper:        Ingen spesielle. Tid:                            1. semester i årsstudiet, blokkseminar, 2 1/2 dag                                        Første semester innafor henholdsvis fordypningsenheta (engelsk eller tysk) og breddefaget (engelsk eller tysk)            Timer pr. uke:   Undervisninga gis i form av et blokkseminar som går over 2 1/2 dag i starten av første semester.                             Mål:   Emnet skal gi studentene ei grunnleggende innføring i litteratur­vitenskapelig terminologi og -analyse samt i sjangerteori. Studentene skal reflektere over hva som utgjør litteraturens egenart; de skal bli kjent med og kunne redegjøre for sentrale litteraturvitenskapelig terminologi og begynne å bruke denne i praksis.                      Innhold:   Emnet tematiserer særtegn ved litterære tekster. Sentralt står sjangerperspektivet: de tre hovedsjangerne epikk, dramatikk og lyrikk presenteres og diskuteres. Videre omhandles hovedprinsippa for litterær analyse. Emnet består av forelesninger og praktiske øvelser. Undervisninga foregår på norsk (eller et annet skandinavisk språk), det gis også oversikt over terminologien på målspråket.                  Litteratur:   Det er ingen spesiell pensumbok for dette innføringskurset. Som referanselitteratur anbefales følgende for engelskstudenter: N. Marsh: How to Begin Studying English Literature, J. Hawthorn: Studying the Novel, M. Kersale: Studying Drama, Peck, John/Coyle, Martin: Literary Terms and Criticism, 3rd. edition, Basingstoke: Palgrave, 2002 og følgende for tyskstudenter: Bauer, Karl W.: Grundkurs Literatur- und Medienwissenschaft (München 1998) og Schülerduden: Die Literatur (Bibliographisches Institut, Mannheim; nyeste utgave). En norsk framstilling som kan egne seg som innføring er Skei, Hans: Å lese litteratur: lærebok i litterær analyse (Oslo 1992). Vurdering/eksamen:Enkelte emner integreres i arbeid innenfor målspråket.        Emneansvarlig:   Karen Knutsen (karen.knusen@hiof.no), Elin Nesje Vestli (elin.n.vestli@hiof.no)       Emnekode og navn    SFT20102 Moderne og eldre språk Studiepoeng                15 Obligatorisk/valgfag: Valgfag: Del av tysk fordypning i 90-poengsenheten som kan inngå i Bachelorstudium i samfunn, språk og kultur eller som del av videreutdanning i tysk Forkunnskaper            Bestått årsstudium i tysk/TLU eller tilsvarende Tid                              Høstsemester Timer pr. uke             8 timer Undervisning og læringsformer             Tre delemner: Grammatikk, Skriftlig språkferdighet og Eldre språk Mål                                 Grammatikk: Å øke den praktiske språkferdigheta ved å gi mer innsikt i ulike deler av det grammatiske regelverket: orddanning, leddstilling, setnings- og setningsleddstrukturer.                                Skriftlig språkferdighet: Studentene skal styrke sine språklige ferdigheter og samtidig øke innsikten i moderne tysk. Det stilles dessuten større krav til dem når det gjelder ferdigheta til å forstå vanskelige tyske tekster enn i 60-poengsenheta.                                        Eldre språk: Studentene skal få innsikt i de viktigste forandringene i språksystemet, belyst gjennom eldre, autentiske tekster. Samtidig skal de få et innblikk i den betydningen eldre språktrinn har for det moderne språksystemet. Innhold                         Grammatikk: Det blir undervist i utvalgte emner i samsvar med pensumlista. Undervisninga består av både forelesninger og øvelser.                                Skriftlig språkferdighet: Hovedsakelig øvelser i a) å oversette fra norsk til tysk, b) å oversette fra tysk til norsk, c) feilkorrektur, d) fri skriftlig produksjon.                                Eldre språk: Kurset tar for seg tysk språk fra tysk høymiddelalder til moderne tid. Hovedvekta legges på middelalderen. Det vil bli arbeidd med synkrone beskrivelser av eldre språktrinn, i første rekke middelhøytysk. I det diakrone perspektiv vil forandringer i språksystemet belyses. Kurset er tematisk og organisatorisk knyttet opp til kurset Middelalderkunnskap (se Litteratur, kultur- og middelalderkunnskap). Vurdering/eksamen  Skriftlig eksamen (7 timer). I Grammatikk gis det 2-4 oppgaver. I Skriftlig språkferdighet gis noen av følgende oppgavetyper: a) oversettelse fra norsk til tysk, b) oversettelse fra tysk til norsk, c) feilkorrektur, d) fri skriftlig produksjon. I Eldre språk gis det opp til 4 oppgaver som kan ta utgangspunkt i en tekst eller del av en tekst fra pensum. Alle delemnene må være bestått for at eksamen som helhet skal være bestått. Litteratur                      Grammatikk: LUNDEMO, Frode/SOLFJELD, Kåre: Kompendium i grammatikk for tysk mellomfag. Halden, siste utgave.                                Skriftlig språkferdighet: I tillegg til litteratur nevnt under grammatikk: MAGNUSSON, Gunnar/SOLFJELD, Kåre: Fra tysk til norsk. Oversettelsesproblemer i sakprosatekster. Trondheim: Tapir, 1987.                                Eldre språk: NYBØLE, R. Steinar: Älteres Deutsch und germanistische Mediävistik. Kompendium, Høgskolen i Østfold, nyeste utgave. — Utvalgte kapitler fra STEDJE, Astrid: Deutsche Sprache gestern und heute. Einführung in Sprachgeschichte und Sprachkunde (UTB, 1499), München, siste utgave. Emneansvarlig            Grammatikk: Frode Lundemo (frode.lundemo@hiof.no)                                Skriftlig språkferdighet: Steinar Nybøle (steinar.nybole@hiof.no), Kåre Solfjeld (kaare.solfjeld@hiof.no)                                Eldre språk: Steinar Nybøle (steinar.nybole@hiof.no)       Emnekode og navn SFT20202 Litteratur-, kultur- og middelalderkunnskap              Studiepoeng   15 Semester/varighet   Høstsemester    Plass i utdanninga   Tredje semester innafor fordypningsenheta bachelor; tysk påbyggingsstudium Obligatorisk/valgfag Valgfag: Del av tysk fordypning i 90-poengsenheten som kan inngå i Bachelorstudium i samfunn, språk og kultur eller som del av videreutdanning i tysk Forkunnskaper            Bestått 60 studiepoeng i tysk Arbeidsmåte             To delemner: Litteratur og kulturkunnskap, middelalderkunnskap             Timer pr. uke   Litteratur og kulturkunnskap: 5 (noe undervisning organiseres som prosjektarbeid), Middelalderkunnskap: 1 (organisert som blokkundervisning)                              Mål   Litteratur og kulturkunnskap — Østerrike: Kurset skal gi studentene solid innsikt i Østerrike, både ut fra et historisk-kulturelt og litterært perspektiv. Gjennom kurset skal studentenes refleksjonsnivå mht. til vekselvirkninger mellom litteratur og samfunn samt deres analytiske ferdigheter videreutvikles. Kurset skal også bidra til å videreutvikle studentenes muntlige og skriftlige språkferdighet.                                Middelalderkunnskap: Å gi en innføring om tysk middelalder og  lære opp studentene til å forstå og analysere eldre tyske tekster i en litteratur- og kulturhistorisk kontekst.                       Innhold   Litteratur og kulturkunnskap: Emnekretsen «Østerrike» omfatter både litteratur og kultur­kunnskap. Vekselvirkninger mellom litteratur og kultur/samfunn spiller derfor en sentral rolle. Problematisering og refleksjon mht. til både det enkelte verks egenart og overgripende aspekt står sentralt. I tillegg til bakgrunnsstoff og litterære tekster, kommer kurset også til å ta opp andre kunstneriske uttrykk.                                Middelalderkunnskap: Gjennom studier av et utvalg eldre tekster, framfor alt tekster i middelhøytysk språkform, skal studentene få innblikk i sentrale trekk ved den tyske middelalderen. Tekstene settes inn i en litteraturhistorisk sammenheng. I den forbindelse vil en også komme inn på sosiale og kulturelle aspekt. Kurset er tematisk og organisatorisk knytta opp til kurset i eldre språk (se Moderne og eldre språk).                   Litteratur   Litteratur og kulturkunnskap: Bachmann, Ingeborg: Jugend in einer österreichischen Stadt (deles ut i undervisninga). Horvath, Ödön von: Geschichten aus dem Wiener Wald (Suhrkamp Taschenbücher Nr. 3336). Knapp, Radek: Herrn Kukas Empfehlungen (Piper/KNO, Taschenbuch). Komarek, Alfred: Polt muss weinen (Diogenes). Mitgutsch, Anna: Haus der Kindheit (dtv – Belletristik 12952). Nöstlinger, Christine: Maikäfer, flieg! (Gulliver Taschenbücher Bd. 475). Roth, Joseph: Die Kapuzinergruft (KiWi 125). Schnitzler, Arthur: Fräulein Else (Reclam UB 18155). Welsch, Renate: Besuch aus der Vergangenheit (Arena Taschenbücher Bd. 2702). BPD Austria. Tatsachen und Zahlen, hrsg. Vom Bundespressedienst Wien 2000 (hefte, deles ut i undervisninga). Informasjonsinnhenting via IKT inngår i kurset. Middelalderkunnskap: Middelalderkunnskap: KRANICH-HOFBAUER, Karin/ NYBØLE, R. Steinar: Lebendiges Mittelalter in Kultur und Literatur. Kompendium mit CD, Høgskolen i Østfold 2004.   Vurdering/eksamen  Muntlig eksamen inkl. presentasjon og mappe. Arbeidskrav for å framstille seg til eksamen i delemnet litteratur og kulturkunnskap (Østerrike) består i at kandidaten i løpet av semesteret har levert to skriftlige arbeider (hvert arbeid skal ha et omfang på ca. 4-5 sider) og fått disse godkjent av faglærer. Muntlig eksamen består av et referat og en eksaminasjon. Kandidatene holder først et referat (ca. 12 minutter). Tema for referatet, som skal være et klart avgrensa tema innafor emnekretsen, velger kandidaten sjøl etter samråd med faglærer. Gjennom referatet skal kandidatens evne til å legge fram et tema på en sjølstendig og ubunden måte prøves. I tillegg kommer en eksaminasjon av det litterære pensum og pensum i kulturkunnskap.                                        Arbeidskrav for å framstille seg til eksamen i delemnet middelalderkunnskap består i at kandidaten i løpet av semesteret har levert to skriftlige arbeid (hvert arbeid skal ha et omfang på ca. 3 sider) og fått disse godkjent av faglærer. Under den muntlige eksamen blir det også en eksaminasjon i delemnet middelalder­kunnskap. Felles for begge delemnene er at de skriftlige arbeidene som foreligger i kandidatens mappe, også er gjenstand for samtale. Det legges ved vurderingen vekt på innhold, evne til problematisering, formidlingsevne, presentasjonsteknikkk og språk.        Emneansvarlig            Litteratur og kulturkunnskap: Elin Nesje Vestli (elin.n.vestli@hiof.no) og Peter Langemeyer (peter.langemeyer@hiof.no)                                Middelalderkunnskap: Steinar Nybøle (steinar.nybole@hiof.no)       Emnekode og navn:  SFT40404 Litteratur og kulturkunnskap:           Tyskspråklig barne- og ungdomslitteratur fra ca. 1950 til i dag Studiepoeng                15 Obligatorisk/valgfag Del av tysk fordypning i 90-poengsenheten som kan inngå i Bachelorstudium i samfunn, språk og kultur eller som del av videreutdanning i tysk Forkunnskaper            Bestått 60 studiepoeng i tysk (eller tilsvarende). Semester/varighet    Konsentrert undervisning i begynnelsen av    vårsemesteret/blokkundervisning                                                                   Tid   20-25 timer. Noe undervisning kan organiseres som prosjektarbeid.                              Mål   Studentene skal bli godt kjent med tyskspråklig barne- og ungdomslitteratur fra ca. 1950 og til i dag, både med tendenser og enkeltverk. De skal få innsikt i de samfunnsmessige og kulturhistoriske årsaker som ligger til grunn for produksjon og resepsjon. Videre skal de videreutvikle sin evne til å reflektere over bruk av litterære tekster i undervisninga.                       Innhold   Emnet er en fordypning i tyskspråklig barne- og ungdomslitteratur fra ca. 1950 og til i dag. Bruk av litteratur i tyskundervisninga tematiseres.                                                    Litteratur   Abedi, Isabel/Neuendorf, Silvio: Blöde Ziege. Dumme Gans (ArsEdition 2002). Artmann, H. C.: Maus im Haus (Dachs). Auer, Martin (2 tekster etter eget valg fra f. eks. http://www.t0.or.at/~lyrikmaschine/KINDER/). Brussig, Thomas: Am kürzeren Ende der Sonnenallee (Verlag Volk und Welt). Ende, Michael: Momo (Goldmann Taschenbücher Bd. 44753). Janosch erzählt Grimms Märchen und zeichnet für Kinder von heute (2 eventyr etter eget valg; Beltz). Kästner, Erich: Die Konferenz der Tiere (dtv Taschenbücher Bd. 70491). Lebert, Benjamin: Crazy (Kiepenheuer & Witsch). Geisler, Dagmar: Wandas geheime Notizen (dtv junior). Schnurre, Wolfdietrich: Die Prinzessin kommt um vier (Aufbau). Steinhöfel, Andreas: Trügerische Stille (dtv pocket 78116). Timm, Uwe: Rennschwein Rudi Rüssel (dtv junior). Özdogan, Selim: Ein gutes Leben ist die beste Rache. Stories (2 stories etter eget valg; Aufbau). Vertlib, Vladimir: Zwischenstationen (Deuticke). Koppensteiner, Jürgen: Literatur im DaF-Unterricht. Eine Einführung in produktiv-kreative Teckniken (öbv&hpt VerlagsgmbH & Co., KG, Wien). Schikorsky, Isa: Schnellkurs Kinder- und Jugendliteratur (Dumont) Evaluering                    Mappeevaluering. Vurdering skjer på grunnlag av ei mappe med to oppgaver som studentene skriver i løpet av kurset og som leveres til avtalt tidspunkt. Studentene får individuell underveisveiledning.                         Hver av oppgavene skal være på 6-7 sider (maskinskrevne, 1 1/2 linjeavstand), oppgavene skal inneholde litteraturliste og korrekt noteapparat. Tema for oppgavene avtales i samråd med faglærer. Ved bedømmelsen legges det vekt på innsikt, forståelse, evne til fordypning samt framstillingsmåte og språk.            Emneansvarlig   Elin Nesje Vestli (elin.n.vestli@hiof.no)     Emnekode og navn    SFT40504  Språk, språkundervisning og IKT Studiepoeng                15 Obligatorisk/valgfag Valgfag: Del av tysk fordypning i 90-poengsenheten som kan inngå i Bachelorstudium i samfunn, språk og kultur eller som del av videreutdanning i tysk Forkunnskaper            Bestått årsstudium i tysk eller tilsvarende (60 studiepoeng) Tid                              Vårsemester Timer pr. uke             Ca. 20 timer til sammen , delvis organisert som blokkseminar og nettbasert undervisning. Undervisning og læringsformer             Tre delemner: Språkferdighet (muntlig og skriftlig), tyskdidaktikk og IKT Mål                                 Språkferdighet: Studentene skal forbedre sin forståelse av skriftlige og muntlige tyskspråklige tekster (tekstforståelse) og øke sin aktive språkferdighet slik at de skriver og taler et mest mulig korrekt tysk.                                Tyskdidaktikk: Studentene skal få kjennskap til ulike innfallsporter til tyskundervisning i dagens skole.                                        IKT: Studentene skal gjennom innsikt i teoretiske og praktiske aspekter få et reflektert forhold til IKT i språklæring og bli i stand til å utvikle egne IKT-konsept for undervisningsbruk. Innhold                         Språkferdighet: Det vil bli gitt øvelser i å forstå og skrive tyskspråklige tekster. Det blir undervist i utvalgte emner i samsvar med pensumlista. Undervisninga består av både forelesninger og øvelser.                                Tyskdidaktikk: Didaktikkdelen organiseres som et praktisk seminar hvor ulike undervisningskonsept og idéer diskuteres. I den grad aktive tysklærere deltar vil det bli invitert til erfaringsutveksling                                IKT: Det arbeides i stor grad praktisk. Eksempler på IKT-bruk i språklæring legges til grunn for både teoridiskusjon og arbeid med praktiske oppgaver. Arbeidskrav               Det skal leveres inn 3 muntlige tekster (lydfiler) til avtalt tid Vurdering/eksamen  1) Mappevurdering. Studentene skal til avtalt tid levere inn 3 oppgaver fra delemnet skriftlig språkferdighet.                                        2) Prosjektarbeid innen delemnet IKT                                3) Muntlig prøve (25-30 minutter). Studentene presenterer et tema fra delemnet tyskdidaktikk (ca. 8 minutter). Dessuten prøves studentene i de delemnene som kurset omfatter, deriblant også muntlig språkferdighet.                                Alle delprøvene (1-3) må være bestått for at eksamen som helhet skal være bestått. Litteratur                      LUNDEMO, Frode/SOLFJELD, Kåre: Kompendium i IKT og tyskdidaktikk. Halden, 2005.                                    NYBØLE, R. Steinar/ SOLFJELD, Kåre: Also sprach der Computer. Sprachtraining. Halden 2005                                Emneansvarlig         Skriftlig språkferdighet og tyskdidaktikk: Kåre Solfjeld (kaare.solfjeld@hiof.no)                                        Muntlig språkferdighet: Steinar Nybøle (steinar.nybole@hiof.no)                                   IKT: Frode Lundemo (frode.lundemo@hiof.no)   Emnekode og navn   SFB13002 Tyske kulturmøter              Studiepoeng   15 Forkunnskaper          Det forutsettes at studentene har tyskkunnskaper tilsvarende B-språk, videregående skole. Det kreves i liten grad aktive tyskkunnskaper, men en forutsetter en viss mengde passive språkkunnskaper: Studentene må kunne forstå og orientere seg i vanlig tysk bruks- og sakprosa og forstå nok tysk til å kunne få med seg hovedinnholdet i tysk normaltale – for eksempel kunne forstå hovedtrekkene i en forelesning som holdes på tysk. Obligatorisk/valgfag Valgfag for alle studieretninger Semester/varighet   Høst- eller vårsemester    Plass i utdanninga   Valgfritt                               Tid   Prosjektarbeid under veiledning                              Mål   Gi studentene allmenn kunnskap om tysk kultur. I all næringslivskontakt med tysktalende land — også der den profesjonelle kontakten foregår på engelsk — er det av uvurderlig betydning å kunne fungere og gi sitt bidrag innenfor den uformelle rammen som den profesjonelle kontakten inngår i (såkalt «Abendprogramm»). Tyske byer oppviser et rikt tilbud av kulturevenementer: teater, opera, kunst. En spasertur gjennom en by er et møte med stilhistorie, arkitektur og design. Navn og bygninger vitner om fortiden og blir porter inn til kulturhistorie og politisk historie — hvis man vet nok til å oppdage det. Målet med dette valgfaget er slik å gi studentene bakgrunnsviten som kan gjøre rammen rundt den profesjonelle kontakten enklere, smidigere og mer givende både for den tyske og den ikke-tyske part.                       Innhold   Opplegget er i stor grad basert på individuelt arbeid med en viss grad av veiledning, og kan dermed gjennomføres med den progresjon og på det stadiet i studiet som passer best for den enkelte student og er dermed ikke bundet til et høst- eller vårsemester. Studentene velger — i samråd med en faglærer — to temaer. Dette kan være temaer fra tysk litteratur, kulturkunnskap og språk, og dermed ligge tett opp til de emner det undervises i innenfor deler av 60- eller 90-poengsenhetene(årsstudium og påbygningsstudium). Det kan også være emner hentet fra tysk kunst, teater, musikk/opera, stil- eller arkitekturhistorie. Studentene har her i stor grad anledning til å velge emner ut fra egne interesseområder. Her kan det være aktuelt å se om deler av det undervisningstilbudet som gis innen f. eks. tysk litteratur og kulturkunnskap ved de øvrige tyskstudiene, kan passes inn i arbeidsprogrammet. Dette er imidlertid ingen forutsetning, da arbeidet med de to emnene skal skje individuelt og i stor grad sjølstendig. Til hvert emne skriver studentene ei oppgave, lager en kort muntlig fremstilling, utarbeider et nettsted e. l. – også i samråd med faglærer. Dette produktet kan skrives/fremføres på norsk eller tysk.                   Litteratur   Som grunnleggende pensum gjelder: PETERSEN, Annelise Ballegaard: Tyskland. En kulturhistorie. København, Munksgaard 1992. — WESSEL, Elsbeth: Wien. Oslo. Sypress forlag 1999.                 Evaluering   De to arbeidene som studentene utfører i tilknytning til hvert av temaene, inngår i ei mappevurdering. Hvert arbeid skal ha et omfang på 5-6 sider. Det gis underveisveiledning.          Emneansvarlig   Steinar Nybøle (steinar.nybole@hiof.no), Elin Nesje Vestli (elin.n.vestli@hiof.no), Kåre Solfjeld (kaare.solfjeld@hiof.no), Frode Lundemo (frode.lundemo@hiof.no)     Emneomtale statsvitenskap   Emnekode og navn SFS10202 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode Studiepoeng 15 Obligatorisk/ valgfag Obligatorisk del av Årsstudium i statsvitenskap; del av valgfri 60 poengsenhet som kan inngå i Bachelorstudium i samfunn, språk og kultur Forkunnskaper Ingen spesielle Tid Høst 2004/1. semester Timer pr. uke Forelesning 5 t. pr uke + 3 timer oppgaveseminar i løpet av semesteret Mål Emnet gir en innføring i grunnleggende temaer og begreper fra samfunnsvitenskapelig forskning. Studentene skal beherske sentrale datainnsamlingsmetoder og kunne analysere innsamlede data. Innhold Emnet gir en innføring i grunnleggende metodelære og vitenskapsteori. Hele forskningsprosessen blir gjennomgått og belyst ved eksempler fra norsk og internasjonal samfunnsforskning. Anvendelse av teoretiske perspektiver og begreper på dagsaktuelle problemstillinger vektlegges gjennom ulike typer arbeider. Emnet skal også gi studentene kjennskap til de mer teknisk håndverksmessige sidene ved samfunnsvitenskapelig metode. For å kunne gå opp til eksamen i emnet, må studenten levere inn to oppgaver og få disse godkjent. Undervisnings og læringsformer I tilknytning til forelesningene holdes det oppgaveseminar. Det gis tilbakemeling på innleveringsoppgavene som er en del av eksamen. Gjennom å ta i bruk mer studentaktive undervisningsformer som praktiske øvelser og egne oppgaver med datainnsamling, legges det opp til mer ferdighetstrening. På undervisningsplanene settes det av tid til kollokvier. Disse forutsettes lagt opp og organisert av studentene. Arbeidskrav Ingen spesielle Litteratur Litteraturliste fåes ved studiestart Evaluering To innleveringsoppgaver og skriftlig eksamen Emneansvarlig Catharina Bjørkquist/catharina.bjorkquist@hiof.no                             Emnekode og navn SFS10302 Offentlig politikk og administrasjon Studiepoeng 15 Obligatorisk/ valgfag Obligatorisk del av Årsstudium i statsvitenskap; del av valgfri 60 poengsenhet som kan inngå i Bachelorstudium i samfunn, språk og kultur Forkunnskaper Ingen spesielle Tidspunkt/varighet Vår 2005/ett semester Plass i utdanningen 2. semester Undervisnings og læringsformer I tilknytning til forelesningene holdes det oppgaveseminar. Anvendelse av teoretiske perspektiver og begreper på dagsaktuelle problemstillinger jobbes med gjennom ulike typer studentarbeider. Individuell veiledning og oppfølging vil bli gitt på innleveringsoppgaver. På undervisningsplanene settes det av tid til kollokvier. Disse forutsettes lagt opp og organisert av studentene. Timer pr. uke Forelesning 5 timer pr uke + 3 timer oppgaveseminar i løpet av semesteret Mål Emnet skal gi studentene innsikt i hvordan politisk-administrative institusjoner fungerer. De skal opparbeide forståelse for grunnleggende policy- og institusjonsanalyser. Studiet skal gi trening i og kompetanse på systematisk refleksjon og analyse av sentrale statsvitenskapelige problemstillinger Innhold Emnet gir en innføring i teorier og grunnbegreper om maktfordeling og politisk analyse. Sentrale temaer er politiske og administrative institusjoner og prosesser. Storting, regjering, domstolene og EU-institusjonene er viktige i denne sammenhengen. Forvaltningens rolle i det politiske systemet står sentralt. Forholdet mellom stat, fylkeskommune og kommune og deretter de fylkeskommunale og kommunale politiske systemene behandles inngående. Innføringen omfatter også problemstillinger knyttet til velferdsstat og samhandlingen mellom offentlig virksomhet og det sivile samfunn samt hvordan meningsdanning skjer i morderne samfunn. Kurset gir dessuten en kort innføring i grunntrekk ved norsk økonomi og noenøkonomiske modeller av offentlig politikk og administrasjon. Arbeidskrav Ingen spesielle Litteratur Litteraturliste fåes ved studiestart Evaluering Tre innleveringsoppgaver Emneansvarlig Geir C. Tufte (geir.c.tufte@hiof.no)     Emnekode og navn SFS10402 Internasjonal politikk og komparativ politikk Studiepoeng 15 Obligatorisk/ valgfag Obligatorisk del av Årsstudium i statsvitenskap; del av valgfri 60 poengsenhet som kan inngå i Bachelorstudium i samfunn,språk og kultur Forkunnskaper Ingen spesielle Semester/varighet Vår 2005/ ett semester Plass i utdanningen 2. semester Undervisnings og læringsformer Hvert semester gis det forelesningsrekker i to av emnene. I tilknytning til forelesningene holdes det oppgaveseminar. Før studentene avlegger endelig eksamen, må de ha levert inn og fått godkjent en semesteroppgave, ca. 10 sider pr. student. På undervisningsplanene settes det av tid til kollokvier. Disse forutsettes lagt opp og organisert av studentene. Timer pr. uke Forelesning 5 t pr uke og oppgaveseminar 3 timer i løpet av semesteret Mål Studiet skal gi studentene trening i systematisk tenkning og refleksjon rundt sentrale statsvitenskapelige problemstillinger, samt generell analytisk kompetanse. Det legges vekt på å ta i bruk studentaktive undervisningsformer som praktiske øvelser og egne oppgaver med datainnsamling. Studentene skal få øvelse i å bearbeide stoff innen et eller flere av fagets emneområder. Anvendelse av teoretiske perspektiver og begreper på dagsaktuelle problemstillinger vektlegges gjennom ulike typer arbeider. Individuell veiledning og oppfølging vil vektlegges gjennom innleveringsoppgaver, både obligatorisk og frivillig, gjennom oppgaveseminarer. Innhold Emnet er inndelt i følgende temaer: Internasjonal politikk (IP): 1) Grunnleggende begreper og perspektiver i internasjonal politikk gir innsyn i teoretiske skoler og deres relevans for studiet av IP;  2) Det internasjonal system, institusjoner og organisasjoner. Her gis skisseres viktige internasjonale organisasjoner for sikkerhets og økonomisk samhandling (FN, Nato, Det internasjonale pengefondet (IMF), Verdensbanken (VB), FNs utviklingsfond (UNDP), Verdens handelsorganisasjon (WTO); 3) Staters atferd: samhandling, samarbeid, konflikt og konfliktløsning. Her presenteres en del problemer i forbindelse med utformingen av et lands utenrikspolitikk, valg av målsettinger og virkemidler samt mulige forklaringer på staters ulike atferd i det internasjonale system. Krig og konflikter i Midtøsten danner det empiriske grunnlaget for studiet av konflikt og konfliktløsning; 4) Norsk utenrikspolitikk og integrasjon mellom stater. Her gis en framstilling av viktige sider ved norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk fra 1945 fram til i dag. 5) Politisk økonomi og Nord-Sør problematikk sees i lys av globaliseringskrefter og motkrefter. Denne delen utgjør et bindeledd mellom internasjonal politikk og komparativ politikk der det legges vekt på å få innblikk i fordelingsproblematikk og sammenligne økonomisk og politisk utvikling i ulike stater . Flere tema innen emnet komparativ politikk (KP) er stats- og nasjonsbyggingsprosesser, dannelse av partier og politisk lederskap, voldsbruk og regimeendring samt demokratisering av politiske systemer. Litteratur Mingst, K. (2003): Essentials of International Relations. New York/ London: W.W. Norton & Co. 2nd ed; Hveem, H. (1996): Makt og velferd i det globale samfunn. Teorier i internasjonal politisk økonomi. Oslo: Universitetsforlaget; Hovi, Jon & Malnes, R. (red.) (2001): Normer og makt. Oslo: abstrakt forlag. Resten av pensum finnes i et kompendium som kan kjøpes på høyskolen. Arbeidskrav Obligatorisk innleveringsoppgave Evaluering Hjemmeeksamen Emneansvarlig Oppgis senere       Emnekode og navn SFS10102 Politisk teori, grunnlagsproblemer og demokratiteori Studiepoeng 15 Obligatorisk/ valgfag Obligatorisk del av Årsstudium i statsvitenskap; del av valgfri 60 poengsenhet som kan inngå i Bachelorstudium i samfunn, språk og kultur Forkunnskaper Ingen spesielle Tidspunkt/varighet Høst 2004/ ett semester Plass i utdanningen 1. semester Undervisnings og læringsformer Hvert semester gis det forelesningsrekker i to av emnene. I tilknytning til forelesningene holdes det oppgaveseminar. Før studentene avlegger endelig eksamen, må de ha levert inn og fått godkjent en semesteroppgave, ca. 10 sider pr. student. På undervisningsplanene settes det av tid til kollokvier. Disse forutsettes lagt opp og organisert av studentene. Timer pr. uke 4 timer pr uke Mål Studiet skal gi studentene trening i systematisk tenkning og refleksjon rundt sentrale statsvitenskapelige problemstillinger, samt fremme generell analytisk kompetanse. Gjennom å ta i bruk mer studentaktive undervisningsformer som praktiske øvelser og egne oppgaver med datainnsamling, legges det opp til mer ferdighetstrening. Studentene skal få øvelse i å bearbeide stoff innen et eller flere av fagets emneområder. Anvendelse av teoretiske perspektiver og begreper på dagsaktuelle problemstillinger vektlegges gjennom ulike typer arbeider. Individuell veiledning og oppfølging vil vektlegges gjennom innleveringsoppgaver, både obligatorisk og frivillig, gjennom oppgaveseminarer. Innhold Politisk teori: Klassisk og moderne. Public choice Innføring i politisk analyse. Grunnlagsproblemer, demokratiteori, valgforskning. De første temaene er spesifikt politisk-teoretiske. Først og størst av disse er de viktigste klassiske og moderne politiske teorier med et filosofisk preg og et overveiende normativt siktemål. Det gis videre en introduksjon til public choice - en økonomisk teori om politikken. Innenfor grunnlagsproblemer, demokratiteori og valgforskning presenteres faget mer generelt. Der vil tilnærmingsmåter, fremgangsmåter og problemstillinger i statsvitenskapen bli diskutert. Under dette temaet vil vi gjennomgå problemer som også hører hjemme under andre kjerneområder. Det gis en innføring i sentrale grunnlagsproblemer, demokratiteori og hvilke utslag meningsdannelsen har fått, først og fremst gjennom samfunnsborgernes stemmegivning ved valg, og i noen grad gjennom folkeavstemninger over bestemte saker. Partiene behandles som det tredje temaet.     Litteratur Politisk teori:   Øyvind Østerrud Statvitenskap kapittel 1-4 3 utg. Universitetsforlaget 0slo 2003   Kenneth Minogue Politics:a very short introduction Oxford University Press 1995   Raino Malnes & Knut Midgaard Politisk tenkning Universitetsforlaget Oslo 2003   Michael Lessnoff: Political Thinkers of the 20th Century Blackwell Publishers Oxford 1999 (utvalgte kapitler)   Kompendium i public choice HiØ 2004 Øvrig litteratur oppgis ved semesterstart.   Emneansvarlig Oppgis senere                                                                                                   Emnekode og navn SFS20002 Statsvitenskap påbygging, 30 studiepoeng Studiepoeng 30 Obligatorisk/ valgfag Obligatorisk i påbyggingsenheten i statsvitenskap; del av valgfri 90  poengsenhet som kan inngå i Bachelorstudium i samfunn, språk og kultur Forkunnskaper For å kunne melde seg til eksamen i påbyggingsstudiet, kreves det at kandidaten har bestått 60 studiepoeng Statsvitenskap (årsstudium) i tidligere semestre eller at kandidaten melder seg opp til eksamen i årsstudiet samtidig med oppmelding til eksamen i påbyggingsstudiet. I siste tilfelle gis det ikke sensur for eksamen i påbyggingsstudiet dersom kandidaten ikke består eksamen i årsstudiet. Statsvitenskap årsstudium/grunnfag Tidspunkt/varighet Høst 2004/ ett semester Plass i utdanningen 3. semester Timer pr. uke 12 timer undervisning, 2 av 3 uker Mål I større grad enn hva tilfellet er for grunnfaget, vil det bli lagt vekt på anvendelse av kunnskapsstoffet. Dette skjer i første rekke ved at studentene skriver en mellomfagsoppgave. Etter fullført mellomfagstillegg skal studentene være i stand til å redegjøre for og anvende ulike teoretiske perspektiver og forklaringsmåter på aktuelle problemstillinger. Innhold Mellomfagstillegget strekker seg over ett semester, og gir 30 studiepoeng. Det gis forelesninger i hvert av hovedemnene 1. Komparativ politikk. 2. Offentlig politikk og administrasjon. 3. Internasjonal politikk. 4. Politisk teori. Undervisningen veksler mellom forelesninger, gruppearbeid, øvelser og plenumsdiskusjoner. I tilknytning til hovedforelesningene holdes det seminarer. Seminarene kan også være nettbaserte, f eks ved bruk av ClassFronter. Studentene forutsettes å delta aktivt i disse seminarene, også med oppgaveskrivning. Det settes også av tid til kollokvier. Kollokvievirksomheten forutsettes organisert og drevet av studentene selv. I tillegg til hovedforelesningene vil det også kunne bli gitt supplerende gjesteforelesninger. Disse vil kunne dekke annet stoff enn det som inngår i det obligatoriske pensum, være integrerende i den forstand at de kan behandle temaer som går på tvers av hovedområdene, eller ta opp til grundigere gjennomgåelse spesielle temaer som det ikke er tid til å gi så inngående behandling i hovedforelesningene. Forkunnskaper For å kunne melde seg til eksamen i mellomfagstillegget, kreves det at kandidaten har bestått årsstudium (grunnfagseksamen) i statsvitenskap i tidligere semestre eller at kandidaten melder seg opp til eksamen i årsstudiet (grunnfagseksamen) samtidig med oppmelding til eksamen i mellomfagstillegget. I siste tilfelle gis det ikke sensur for eksamen i mellomfagstillegget dersom kandidaten ikke består eksamen i årsstudiet. Undervisnings og læringsformer Forelesninger 2 av 3 uker. Uke 3, individuelt arbeid med portefølje Arbeidskrav Litteratur Politisk teori: John Rawls Rettferdighet som rimelighet Pax forlag Oslo 2002   Jon Hovi og Bjørn Erik Rasch Strategisk handling Universitetsforlaget Oslo 1993 Øvrig litteratur oppgis ved senesterstart. Evaluering Evalueringsformer: Eksamen består av en mellomfagsoppgave, en portefølje på minimum fire skriftlige arbeider og en muntlig prøve. Innleveringsfristen for mellomfagsoppgaven vil bli offentliggjort samtidig med dato for innlevering av arbeider fra porteføljen. Kandidater som ikke har levert mellomfagsoppgaven innen fristens utløp, forutsettes å ha trukket seg fra eksamen. Ved den muntlige eksamen blir kandidaten prøvet i den del av pensum som går utover pensum fra årsstudiet. Ved den muntlige prøven kan det dessuten bli eksaminert i tilknytning til mellomfagsoppgaven. Mellomfagsoppgaven: - Mellomfagsoppgaven skrives over et valgt emne som skal godkjennes på forhånd. Emnet må ha tilknytning til mellomfagsstudiet. Det er ikke anledning til å levere inn et arbeid som er benyttet i forbindelse med andre eksamener. Individuell veiledning på mellomfagsoppgaven blir gitt løpende. Emneansvarlig Catharina Bjørkquist, Geir C. Tufte, Pål Foss Catharina.bjorkquist@hiof.no, geir.c.tufte@hiof.no, paal.foss@hiof.no                                                                                     Fellleskurs                                Emnekode og navn :          SFS 10503 Europakunnskap Studiepoeng:                       15 studiepoeng Obligatorisk/valgfag:        Valgfag Forkunnskaper:                   Fordypningsenhet i engelsk, tysk eller statsvitenskap Semester/varighet:           ½ semester Plass i utdanningen: : 4.- eller 6. semester (etter fullført fordypningsenhet i enten tysk, engelsk eller statsvitenskap). Arbeidsmengde pr.uke:  6-7 timer  i et halvt semester, pluss veiledning og bibliotekkunnskap. Mål: Emnet skal gi studentene en oversikt over EU-systemet, over grunntrekk i europeisk filosofi og vitenskap, samt en innføring i noen varianter av demokrati i Europa. Innhold Undervisningen er organisert som forelesninger, seminarer og gruppearbeid. Emnet vil bestå av tre hovedkomponenter: Konstitusjonelle spilleregler i EU, europeisk filosofi og vitenskap, og liberale demokratier i Europa. Den første komponenten omhandler konstitusjonell tenkning, den andre omhandler europeisk vitenskaps- og idehistorie, og den tredje omhandler de tallrike varianter av demokratiske regimer som finnes i europeiske land. Hvert semester vil et to-tre land bli særlig vektlagt. Tre fagmiljøer, engelsk, tysk og statsvitenskap vil i fellesskap gi undervisning i kurset. Undervisningen søkes tilpasset de ulike studentgruppers forutsetninger. Biblioteket vil være involvert i nokså stor grad. Bibliotekarene vil undervise og veilede  bl a. i litteratursøk og kildekritikk. Studentene skal skrive en selvstendig prosjektoppgave om et selvvalgt emne og med selvvalgt litteratur, som imidlertid skal godkjennes av en av faglærerne. Det er avsatt to timer til veiledning pr student. Studenten skal ha to obligatoriske veiledningsøkter.     Vurdering: Individuell prosjektoppgave på 10-15 sider på valgfritt språk. Avsluttende gruppevis muntlig eksamen med spørsmål, dialoger og diskusjoner. To faglærere deltar i hver gruppe. Eksaminasjon vil skje i form av spørsmål både i tilknytning til prosjektoppgaven og til fellespensumet. Både faglærere og medstudenter kan stille spørsmål til kandidaten.   Kursansvarlig:  Oppgis senere   Litteratur Fellespensum dekker ca 500 sider. Herav ca 300 sider med statsvitenskapelige emner om ”Europakunnskap” og 200 sider med ”Europakunnskap” fra engelskspråklig og tyskpråklig faglitteratur.   Konstitusjonelle spilleregler Siedentop, L. (2000): Democracy in Europe   Europeisk filosofi og vitenskap Eriksen, T. B. (red.) (2002): Vestens Store Tenkere   Om EU Christensen m fl (2002): Forvaltning og politikk. Kap 11 ”Overnasjonal forvaltning og Den europeiske union”. 15 s.   Østerud (2002): Statsvitenskap. Innføring i politisk analyse. Kap 27 ”Internasjonal organisasjon”, s. 288-297, 10 s.   George, S. and Bache, I (2000): Politics in the European Union, kap. 1 “Theories of European integration”, kap. 2 “Theories of EU governance”, 27 s.     McCormick, John (2002) Understanding the European Union; A Concise Introduction. 2d ed. New York:Palgrave.   Phillipson, Robert (2003) English-only Europe? Challenging Language Policy  London:Routledge   I tillegg kommer følgende titler for tysk-delen:   Kopeinig, M./Kotanko, C. (2000): Eine Europeische Affäre. Der Weisen Bericht und die sanktionen gegen Österreich, Wien, s. 35-88 (se også internet: „Report by Martti Ahtisaari, Jochen Frowein, Marcelino Oreja (Paris 8. september 2000).   Lammers, K. C. (1995): Det nye Tyskland. Fra sammenbrudd til gjenforening 1945-1992, Viborg, kap. 7 ”Det nye tyskland og Europa”, s. 313-337.   Nedrebø, T. (1995): Den tyske utfordringa. Tyskland, Noreg og det nye Europa, Oslo, kap. 5 ”Tyskland og Europa”, s. 105-133, og kap. 8 ”Noreg og Tyskland”, s. 197-231.   + aktuelle temaer, i 2004 f eks om  EU og søkerlandene.            Emnekode og navn        SFS10603 Komparative velferdsmodeller Studiepoeng 15 Obligatorisk/ valgfag Valgfag Forkunnskaper Fordypningsenhet i engelsk, tysk eller statsvitenskap Tidspunkt/varighet Vår 2005/ ett semester Plass i utdanningen 4.- eller 6. semester (etter fullført fordypningsenhet i enten tysk, engelsk eller statsvitenskap).  Statsvitenskap som fagmiljø står ansvarlig for undervisningsopplegget i samarbeid med fagmiljøet på engelsk, tysk og fransk. Timer pr. uke 4 timer pr uke i et halvt semester, pluss veiledning og bibliotekkunnskap. Mål Kurset skal gi studentene en innføring i velferdsmodellenes egenart slik de har utviklet seg i den vestlige verden. Studentene skal tilegne seg innsikt i den faglige debatten om velferdsstatens overlevelsesevne. Studenter skal tilegne seg elementær kunnskap om komparativ metode, og hvordan ulike forskere sammenligner velferdsregimer. Innhold Kurset skal gi studentene en innføring i velferdsmodellenes egenart slik de har utviklet seg i en rekke OECD-land, med fokus på hovedsakelig erfaringer fra Europa. Velferdspolitikk sees på som et ledd i medborgerskapets utvikling, d.v.s. forholdet mellom stat og borger. Europeiske velferdsregimer belyses også noe utfra den ikke-vestlig erfaring for å kunne sette de europeiske velferdsmodellene i perspektiv. Det settes søkelys på de utfordringer som privatisering av offentlige tjenester og globalisering på det økonomiske plan medfører for staters evne og muligheter til å imøtekomme borgernes sosio-økonomiske velferdsbehov. Studentene skal tilegne seg innsikt i den faglige debatten om utviklingen av vestlige velferdsregimer der spenning mellom stat, marked, familie og det sivile samfunn danner basis for ulike former for velferdsmodeller. Det gis en innføring i de historiske prosessene som ligger bak utviklingen av dagens velferdsstater slik som nasjonsbyggingsprosesser, former for politisk mobilisering av befolkningen og krav om etablering av sosiale sikkerhetssystemer. Her vil forholdet mellom medborgerskap og utviklingen av sosiale og økonomiske rettigheter knyttet til klasse, kjønn, rase og minoritetsgrupper bli belyst. Undervisningen søkes tilpasset de ulike studentgruppers forutsetninger. Biblioteket vil være involvert i undervisning og veiledning i bl.a. litteratursøk og i bruk av nettbaserte oppslagsverk. Undervisnings og læringsformer Undervisningen er organisert som forelesninger og gruppearbeid rundt utvalgte tema relatert til forelesningen. Arbeidskrav Studentene skal skrive en selvstendig prosjektoppgave om et selvvalgt emne og med selvvalgt litteratur. Emne som imidlertid skal godkjennes av en av faglærerne. Det er avsatt to timer til veiledning pr student. Studenten skal ha to obligatoriske veiledningsøkter. Litteratur Fellespensum: Fellespensum dekker ca 800 sider. I tillegg kommer 200 sider i selvvalgt emne som studenten setter opp i forbindelse med prosjektoppgaven Hovedbøker i kurset er Cochrane, A, Clarke, J. and Gewirtz, S. (2001): Comparing Welfare States, second edition, London: Sage. (ca 300 sider) og Bay, A-H., Hvinden, B., og Koren, C. (2001):Virker velferdsstaten? Steinkjer: Høyskoleforlaget. I tillegg kommer et kompendium med utvalgte artikler som kan kjøpes på høyskolen. Evaluering Individuell prosjektoppgave på 12-15 sider på valgfritt språk. Presentasjon av prosjektoppgaven i grupper med to faglærere til stede. En uke før presentasjonen skal studenten utarbeide og dele ut et sammendrag av prosjektoppgaven. Det kan stilles spørsmål så vel fra fellespensumet som fra fordypningslitteraturen. Både faglærere og medstudenter kan stille spørsmål til kandidaten. Emneansvarlig Oppgis senere   Med den nødvendige tilleggsutdanning i pedagogikk (PPU) oppnås undervisningskompetanse.   Enkelte mastergradsstudier krever ex. phil. Ex. phil. er ikke obligatorisk i bachelorprogrammet, men kan inngå som valgfag.

Skriv ut

Sideoversikt