Brisling (Sprattus sprattus). Sprat (eng), sprat (fr), sprott (tysk), collace (sp), skarpsill (svensk).
Utbredelse og biologi
Brisling er en liten sildeart som finnes utbredt i Svartehavet, Middelhavet og langs kysten fra Portugal til Helgelandskysten og i Østersjøen. Den er generelt knyttet til kystområdene og har sin hovedutbredelse ved kystene rundt Nordsjøen, Skagerrak og Kattegat. I Norge finner vi den i kyst-og fjordområdene fra svenskegrensen til Helgeland, men er mest vanlig sør for Stadt. Enkelte år er det funnet spredte forekomster nord til Finnmark. Underarter finnes i Østersjøen og i Svartehavet, men ellers er ikke bestandsforholdene klare. Antagelig finnes det flere bestandskomponenter, men innen norsk fiskeriforvaltning oppererer en med to komponenter; havbrisling (Nordsjøen/Skagerrak-Kattegat) og kyst- og fjordbrisling. Det er en art som synes å tolerere store variasjoner i temperatur, saltholdighet og oksygenforhold. Den lever av dyreplankton, først og fremst av små krepsdyr (kopepoder). Etter hvert som brislingen vokser fra larver til stor fisk, beiter de på stadig større organismer, fra egg og nauplier til store individer av krill og raudåte. Den er selv viktig næring for annen fisk, som hvitting og sjøørret.
Gyteområder
Grenseområdet mellom Skagerrak og Kattegat er antatt å være det viktigste gyteområdet i våre farvann, men det foregår også gyting i fjordene. Brislingen har lang gyteperiode og hver hun gyter i porsjoner over en periode på 2-3 måneder. På norskekysten foregår det gyting fra februar til slutten av juli mens det i Nordsjøen synes å foregå gyting mer eller mindre gjennom hele året. Brislingen gyter pelagisk nær overflaten. For brisling i Nordsjøen er det antatt at antall egg i hver porsjon varierer mellom 100 og 400 egg pr kroppsvekt. I Nordsjøen synes det å være gyteaktivitet det meste av året, men det er lite kjendt om det er en eller flere bestandsenheter. Brislingen i norske fjordområder begynner å gyte når temperaturen er kommet opp i ca. 6°C. I fjordene på øst- og vestlandet gyter brislingen fra januar-mars til slutten av juli, med topp i april-juni. De største eggmengdene er fordelt i de øvre 25-30 m, om sommeren over spranglaget.
Oppvekstområde, beiteområde
Etter gyting blir egg og larver transportert av havstrømmer til oppvekst-og beiteområdene.Driftsmønsteret fra gyteområder i Nordsjøen og Skagerrak-Kattegat varierer fra år til år og dette vil påvirke tilførselen av larver til kyst-og fjordområdene. Det er ikke dokumentert gytevandringer av brisling slik som for sild. Undersøkelser i fjordene viser at brislingen stort sett holder seg i samme områdene gjennom året. Om sommeren er vekstforhold best i de ytre områdene og brislingen, som om vinteren hovedsakelig står i de indre fjordområdene, trekker trekker lenger ut.
Særtrekk
Brislingen er en typisk stimfisk. Den likner på en liten sild, men er gjennomgående dypere i buken. Under buken danner skjellene en skarp egg. Dette er forklaringen på hvorfor svenskene kaller den for skarpsill. Fargen over ryggen er grønnlig hos brisling mens den hos sild er mer blålig. Forøvrig er begge sølvfarget. I våre farvann kan den bli 7-8 år gammel men andelen brisling eldre enn 2-3 år er liten. Største registrerte lengde er 19 cm, men den blir sjelden større enn 14 -16 cm.
Alder ved kjønnsmodning
Brislingen vokser raskt og kan bli 9-10 cm første høsten. Den blir kjønnsmoden 1-2 år gammel. Størst og eldst fisk gyter tidligere enn yngre og mindre individer.
Forvaltningsstrategier
Brislingfisket i kyst og fjordområdene foregår på ung fisk og har tradisjonelt vært avhengig av tilgangen på ett år gammel brisling En akustisk mengdeindeks av årets yngel (0-gruppe) danner grunnlag for prognoser for neste års brislingfiske i kyst-og fjordområdene. Kort levealder og store variasjoner i årsklassens størrelse, gjør det vanskelig med mer langsiktige prognoser. Dette fisket er, med unntak av Slagerrakkysten, ikke kvoteregulert. Den årlige fangstmengden avtales i forhandlinger mellom Norges Sildesalgslag og kjøpere (hermetikkindustrien).
Tilstanden i brislingbestandene i Nordsjøen og Skagerrak/Kattegat blir årlig vurdert av Det internasjonale råd for havforskning. Det er stor usikkerhet knyttet til aldersbestemmelsene av brisling og aldersstrukturerte modeller for bestandsberegninger har vært lite egnet for disse bestandene. Arbeidsgruppen vurderer bruk av alternative metoder. Brisling har et kort livsløp og det meste av produksjonen antas derfor å komme fra rekruttering og vekst av rekrutter, mer enn vekst av eldre individer. Data fra de internasjonale bunntråltoktene i februar (IBTS) blir benyttet som rekrutteringsindekser. Siden 1996 er havbrisling inngått som en del av internasjonale sildeundersøkelsene i Nordsjøen og Skagerrak i juni, men først i 2000 ble det en rimelig dekning av brislingens utbredelsesområde mot sør-øst. Det er behov for flere års undersøkelser for å kunne vurdere nytten av resultatene som fiskeriuavhengige data. Kvoter på havbrisling (Nordsjøen og Skagerrak) fastsettes i forhandlinger mellom EU og Norge.
Beskatning
Fisket etter kyst-og fjordbrislingen er et tradisjonelt som foregår sommer-høst. Fangstene går til hermetikk.I enkelte områder kan det gis dispensasjon til å fiske brisling i januar for ansjosproduksjon. Åpning av fisket i de enkelte områdene bestemmes av størrelse og fettinnhold, kvalitetskriterier som er gitt av industrien. Åpning av fisket er bestemt av fredningsbestemmelser. Det er i hovedsak bestanden av ett år gammel brisling som danner grunnlaget for fisket. Ved at fisket i stor grad er basert på én aldersgruppe, vil store variasjoner i årsklassens størrelse gi store variasjoner i fangstgrunnlaget. og vanskelig med mer langsiktige prognoser.
Figur 1. Brisling. Fangster fra kyst-og fjordområdene, 1901-2002.
Historisk har det vært store variasjoner i de årlige fangstene. Siden tidlig på 1970-tallet har det vært en reduksjon fra ca 18 000t til 2 600 t i 2002, det laveste siden tidlig på 1930-tallet.
De største fangstene av havbrislingen ble tatt på midten av 1970-tallet med omlag 700 000t. På midten av åttiårene var fangstene nede i under 20.000 t men har de siste årene ligget mellom 140 og 190.000 t. Havbrislingen går til oppmaling for produksjon av olje og mel.
Figur 2. Brisling. Landinger fra Nordsjøen og Skagerrak-Kattegat, 1974-2002.
Fangstmetoder
Det norske brislingfisket foregår med snurpenot, men i Nordsjøen/Skagerrak fiskes det også med trål.
Forskning ved Havforskningsinstituttet
Havforskningsinstituttet (HI) gjennomfører en årlig kartlegging av utbredelse og mengde av årets gyngel av sild og brisling (0-gruppe) i fjordene på høsten. Disse undersøkelsene startet i vestlandsfjordene i 1968 og er ettervært blitt utvidet til å dekke fjordene fra svenskegrensen til Varangerfjord. Formålet for brislingunder-søkelsen er å gi prognoser for neste års fiske. Høstundersøkelsene har blitt fulgt opp med tilsvarende undersøkelser på våren-forsommeren for å sammenlikne utbredelse og forekomst. I perioder er det foretatt egg og larveundersøkelser på kysten og i fjordene for å kartlegge gyteområder og rekruttering. HI deltar aktivt i arbeidet med å forbedre aldersbestemmelse på brisling fra Nordsjøen/Skagerrak. | 
