 (Scomber scombrus)
Utbredelse og biologi
Arten er utbredt i Nordøst-Atlanteren fra Nordvest-Afrika til Barentshavet, vestover i Norskehavet til Island. Den går også inn i Østersjøen Videre finnes den i Middelhavet og Svartehavet. Makrellen i europeiske farvann forvaltes som én bestand, nordøstatlantisk makrell, som består av tre gytekomponenter: nordsjømakrell som gyter sentralt i Nordsjøen og Skagerrak (mai-juli), vestlig makrell som gyter vest av Irland og De britiske øyer (mars-juli) og sørlig makrell som gyter i spanske og portugisiske farvann (februar-mai).
Makrellen gyter i overflatelaget. Larvene måler 3,5mm ved klekking og vokser til ca 20 cm allerede samme høst. Makrellen mangler svømmeblære og må svømme hele tiden for ikke å synke. Den er en typisk planktonspiser og svømmer med åpen menn for å sile plankton med gjellene. Den spiser også fiskelarver og småfisk. Makrellen er varmekjær og foretrekker temperaturer på over 6°C. Den blir kjønnsmoden ved ca 30 cm.
Den kjønnsmodne del av nordsjøbestanden, som makrellen ved norskekysten hovedsakelig tilhører, overvintrer utenfor Vestlandet og i den ytre del av Norskerenna nord til Vikingbanken.
Vandringsmønster
Etter gyting vandrer vestlig og sørlig makrell til Norskehavet og etter hvert til Nordsjøen og Skagerrak, hvor den blander seg med nordsjømakrellen. Her blir de sørlige og vestlige komponentene hele høsten og utover vinteren til desember-mars, før de vandrer tilbake til sine respektive gyteområder.
Særtrekk
Makrellen, som er en pelagisk og hurtigsvømmende fisk er lett kjennelig på sin runde, helt spoleformede og strømlinjede kropp. Ryggens farger flammer i grønt eller blått, og derfra og nedover sidene er det en rekke uregelmessige tverrbånd. Kroppsskjellene er små, og kroppen myk som silke å føle på. Makrellen kan bli mer enn 25 år, opp mot 70 cm og 3,5 kg, men det er sjelden man ser individer større enn 50 cm/1 kg.
Forvaltningsstrategi
Gytebestanden måles ut fra eggproduksjonen. Produksjonen av egg måles på internasjonale tokt gjennom gytesesongen. Samtidig kartlegges det hvor mange egg hver hunnfisk gyter. Undersøkelsene har vist at det er like mange hunner og hanner som gyter. Ved hjelp av disse dataene beregnes så gytebiomassen. Undersøkelsene er multinasjonale og svært omfattende og gjennomføres derfor bare hvert tredje år, sist i 2004.
I Nordsjøen måles bestanden på samme måte, vanligvis av Norge og Nederland. De siste målingene ble foretatt i 1999 og i 2002 og den neste skal etter planen gjøres i 2005.
Under de internasjonale kvoteforhandlingene mellom Norge, EU og Færøyene har det siden 1999 vært enighet om at dersom det ikke kom endrete biologiske anbefalinger, skal uttaket av bestanden tilsvare et fiskedødelighetsnivå på 0,15-0,2. ICES anbefaler en kvote for 2005 på inntil 420.000 tonn som tilsvarer F = 0,20. Dette er 125.000 tonn mindre enn anbefalingene for 2003 og 2004.
Beskatning
I begynnelsen av 90-årene økte makrellfangstene fra en stabil årsfangst på 600.000-650.000 tonn til over 800.000 tonn i 1993 og 1994. Dette førte til nedgang i bestanden. Strenge reguleringer med lavere kvoter førte til at fangstene falt til 563.000 tonn i 1996. De viktigste fangstområdene er Nordsjøen (område IV), Norskehavet (område IIa) og vest av 4o vest (områdene VI, VII og deler av VIII).
I 2003 hadde Norge en disponibel kvote på 159.556 tonn makrell. Totalt ble det fisket 163.400 tonn, og over 99 % ble levert til konsum. Det norske fisket foregår hovedsakelig i andre halvår. I første halvår ble det bare tatt 380 tonn, mens i tredje og fjerde kvartal ble det tatt henholdsvis 86.400 og 76.500 tonn. I 2004 var den norske kvoten på 148.728 tonn. Foreløpig norsk fangststatistikk viser en fangst på vel 155.000 tonn.
Nordsjøen og Skagerrak
I 2003 ble det tatt 331.500 tonn i Nordsjøen og 200 tonn i Skagerrak. Siden 1986 har deler av EU-flåten tatt til dels store mengder makrell i den nordlige del av Nordsjøen, men på grunn av restriksjoner i områder hvor flåten har lov til å fiske, har fangstene vært innmeldt fra området vest av 4oV. Feilrapportering av fangstområde har muligens også pågått før 1986.
Norskehavet og området vest av De britiske øyer
I Norskehavet ble det tatt 53.600 tonn makrell i 2003. Det er Norge og Russland som er de største aktørene i makrellfisket i Norskehavet. Fisket i internasjonalt farvann var tidligere uregulert, men fra og med 2001 ble medlemmene i Den nordøstatlantiske fiskerikommisjon (NEAFC) enige om et reguleringsopplegg.
I de vestlige fiskeriområdene (vest for 4° V) ble det tatt 206.100 tonn i 2003. Det er Skottland og Irland som er de største aktørene her, fulgt av Nederland og Tyskland. Norge har en liten kvote i dette området, men siden den også kan taes i Nordsjøen er det bare i enkelte år at Norge har fisket vest for 4° V.
| 
