Tobis er et samlebegrep for flere arter innen silfamilien. På dansk blir den også kalt 'sandgrevling', et navn som langt bedre dekker dens biologiske egenart. Tobisen holder nemlig til på sandbunn. Her tilbringer den en stor del av sin tid i nedgravd tilstand, bl.a. gjennom hele vinteren i en form for dvaletilstand. Om sommeren når den ellers er aktiv, tilbringer den døgnets mørke timer og mørke overskyete dager på denne måten. 
Den slanke torpedoformete kroppen gjør tobisen særdeles godt egnet til å grave seg ned og som en ytterligere tilpassning er spissen av underkjeven formet som en liten "bulb" (som på båter) som rager litt frem foran overkjeven. Den virker som et borehode.
Tobisen mangler svømmeblære, noe som er mindre viktig når man tilbringer det meste av sin tid ved og nær bunnen. Dette innebærer imidlertid også at tobisen for å unngå å synke til bunnen hele tiden må bevege seg når den er oppe i vannmassene. Fravær av svømmeblære gjør også at den kan være vanskelig å se på ekkolodd.
Går i dvale, men er også vintergyter
Tobisen kommer ut av sanden om morgenen og beiter utover dagen. Havsil synes klart å være avhengig av synet for å fange føde. Nivået på svømmeaktiviteten i den lyse perioden er i hovedsak bestemt av tilgjengelighet på mat, lysintensitet og temperatur, og alle disse faktorene kan være begrensende.
Tobisen ligger i en form for dvale om vinteren. Havsilen er nemlig imidlertid vintergyter og må derfor nødvendigvis ut av sanden for å gyte. Dette skjer i perioden rundt årsskiftet. Under den lange dvaleperioden må stoffskiftet kjøres ned for at fisken skal overleve på fettlageret den har opparbeidet i løpet av en relativt kort beiteperiode. For voksen fisk varer beiteperioden fra ca. begynnelsen av april til juli, mens den yngre fisken som skal vokse mest mulig begynner før og slutter senere.
| 
