Forandringer i regelverket for klinisk utprøving fra 1. mai 2004
Meldepliktige endringer (Substantial Amendments)
Forandringer i regelverket for klinisk utprøving
1. mai 2004 trer en ny forskrift for kliniske utprøvninger av legemidler til mennesker i kraft. De viktigste forandringene er sammenkjøring av kravene som stilles ved kliniske utprøvninger i EU, men også økt beskyttelse for utsatte grupper, økt myndighetsinnsyn, sammenkjøring av bivirkningsrapportering samt implementering av GCP og GMP.
Europaparlamentet og rådet vedtok 2001 et direktiv (2001/20/EC) om tilpassning av medlemsstatenes lover og andre forskrifter vedrørende tilpassning av Good Clinical Practice (GCP) ved klinisk legemiddelutprøving til mennesker.
Hensikten med direktivet er blant annet å harmonisere kravene som stilles til kliniske utprøvinger i fellesskapet for derigjennom å lette samtidig start av internasjonale multisenterutprøvinger. Det er også et mål å gi økt beskyttelse for utsatte grupper, å øke myndighetenes innsyn, å harmonisere bivirkningsrapporteringen samt å implementere Good Clinical Practice (GCP) og Good Manufacturing Practice (GMP).
Den nye forskriften - Forskrift om klinisk utprøving av legemidler til mennesker trer i kraft 1. mai 2004.
Detaljerte retningslinjer fra kommisjonen
Som veiledning for hvordan direktivet skal tolkes har kommisjonen utarbeidet detaljerte retningslinjer hva gjelder søknadsblanketter, søknadsfremgang og blanketter for rapportering under gjennomføring av utprøvingen (f.eks. ved protokollendring eller avslutning av utprøvingen). Det fins også retningslinjer for bivirkningsrapportering og databaser for bivirkninger (SUSAR) og for kliniske utprøvinger (EUDRACT). Retningslinjene finnes på kommisjonens webside eudract.emea.eu.int
For å kunne implementere direktivet ga Helsedepartementet
24. september 2003 ut ny forskrift om klinisk legemiddelutprøving til mennesker, og denne forskriften kommer til å gjelde for alle utprøvinger som kommer inn til Legemiddelverket fra og med 1. mai 2004.
I Norge har ICH-GCP vært et krav ved planlegging, gjennomføring, registrering og rapportering av kliniske legemiddelutprøvinger siden 1999. Det finnes derimot annet som innebærer nyheter for norske forhold.
De vesentligste endringene i forskriften
Virkeområder
Denne forskriften gjelder klinisk utprøving av legemidler på mennesker, både på pasienter og friske personer. Forskriften omfatter ikke utprøvende behandling på enkeltpasienter. Samtlige utprøvinger omfattes bortsett fra såkalte ikke-intervensjonsstudier.
Med ikke-intervensjonsstudier menes: en studie der ett eller flere legemidler foreskrives på vanlig måte i samsvar med betingelsene satt i markedsføringstillatelsen. Terapeutisk strategi for hver enkelt pasient bestemmes ikke på forhånd av en studieprotokoll, men faller inn under nåværende praksis, og foreskrivning av legemidlene er klart atskilt fra avgjørelsen om å inkludere pasienten i studien. Det skal ikke være nødvendig med tilleggsprosedyrer for diagnostisering eller monitorering av pasienten, og epidemiologiske metoder skal brukes for å analysere de innsamlede data. http://eudract.emea.eu.int
Utprøvinger der en substans eller et legemiddel inngår uten at hensikten er å studere dets egenskaper som legemiddel skal heller ikke meldes til Legemiddelverket. Det er i slike tilfeller tilstrekkelig med en positiv vurdering fra De regionale komiteer for medisinsk forskningsetikk. Ved tvilstilfeller bør Legemiddelverket forespørres.
EU-felles blanketter skal brukes
Hver utprøving skal ha et spesielt nummer, EUDRACT-nummer, som kommer til å være det samme i alle land i EU/EØS-området. Nummeret kommer fra mai 2004 til å kunne mottas fra den europeiske legemiddelmyndighetens webside, eudract.emea.eu.int
Søknadsblanketten kan hentes fra Legemiddelverkets eller EMEAs webside og skal sendes inn elektronisk og skriftlig (Legemiddelverket arbeider med fullstendige elektroniske løsninger). Blanketten er omfattende, men består vesentlig av et rutesystem og er identisk med en av de blanketter som skal sendes til De regionale komiteer for medisinsk forskningsetikk.
Kun en søknad per utprøving skal leveres inn i Norge uavhengig av antallet utprøversentre.
EUs fellesblanketter gjelder også for protokollforandring, legemiddelbivirkninger og sluttrapporter.
Tydelige tidsgrenser angis
Den totale behandlingstiden (inkluderer primær vurderingstid
+ en kompletteringsrunde + sluttvurdering) skal være høyst
60 dager.
Dette nødvendiggjør tidsfrist for komplementeringssvar og raskere bedømmelser fra Legemiddelverket.
Dersom Legemiddelverket ikke har meddelt innvendninger mot utprøvingen innen 60 dager kan utprøvingen startes, såfremt det foreligger positivt tilsagn fra De regionale komiteer for medisinsk forskningsetikk.
Enkelte unntak finnes fra ovenstående; eksempelvis somatisk celleterapi, genterapi, xenogen celleterapi eller behandling med såkalt GMOs.
Sponsor står ansvarlig for all kontakt med Legemiddelverket
Sponsor er en person, et firma, en institusjon eller organisasjon som tar ansvaret for iverksetting, ledelse og/eller finansiering av en klinisk studie, og som undertegner søknaden.
Legemiddelmyndighetenes kommunikasjon forbedres gjennom databaser
Det kommer til å opprettes en database for kliniske utprøvinger (EUDRACT) og en for bivirkninger (SUSAR). Informasjon som samles der kommer til å være tilgjengelig for legemiddelmyndighetene i EU/EØS og dette kan forventes å forbedre pasientsikkerheten.
Seksjon for klinisk utprøving
Meldepliktige endringer (Substantial Amendments)
Jfr. Detailed Guidance... April 2003
4.2.2 Substantial amendments
Substantial amendments to the conduct of the clinical trial may arise from changes to the protocol or from new information relating to the scientific documents in support of the trial. Amendments to the trial are regarded as "substantial" where they are likely to have a significant impact on:
the safety or physical or mental integrity of the subjects
the scientific value of the trial
the conduct or management of the trial
the quality or safety of any IMP used in the trial
In all cases, an amendment is only to be regarded as "substantial" when the above criteria are met. Guidance on what may be considered a substantial amendment is listed in attachment 5 (side 20).