Beretning om pengepolitikken 2003 - de første åtte månedene1)

Utskrift

Vedlegg 1 - Beregning av produksjonsgap for Fastlands-Norge

Produksjonsgapet er et uttrykk for den totale ressursutnyttelsen i økonomien, og kan fungere som en indikator for innenlandsk prispress. Gapet er definert som forskjellen mellom det faktiske nivået på produksjonen i økonomien og det nivået på produksjonen som er forenlig med stabil inflasjon over tid. Dette nivået betegnes ofte som trendmessig produksjon. Ved et positivt produksjonsgap er aktivitetsnivået i økonomien så høyt at det skaper press mot realressursene og tiltakende pris- og kostnadsvekst. Et produksjonsgap lik null antyder et aktivitetsnivå som er forenlig med stabil pris- og kostnadsvekst.

Det er usikkerhet knyttet til tallfestingen av produksjonsgap. Den trendmessige produksjonen er ikke observerbar og må beregnes. Ulike beregningsmetoder kan gi ulike forløp. Figurene viser produksjonsgap beregnet av Norges Bank, Statistisk sentralbyrå, IMF og OECD. Til tross for enkelte forskjeller i beregningsmetodene gir figurene et nokså likt bilde av produksjonsgapet. Etter nedgangsperioden rundt 1990 steg produksjonsgapet gradvis fram mot 1998. Deretter reduseres gapet og går mot null i 2002-2003. Nedenfor ser vi nærmere på hvilke beregningsmetoder som er benyttet til de ulike produksjonsgapene.

Figur 1     Figur 2

Norges Bank

Norges Bank benytter et Hodrick-Prescott-filter (HP-filter) for å beregne trendmessig produksjon. Det er en mye brukt metode som forutsetter at en kan dekomponere en tidsserie i en trendkomponent og en syklisk komponent. Metoden tillater gradvise endringer i trendmessig produksjon over tid, mens mer kortsiktige fluktuasjoner antas å gjenspeile sykliske variasjoner i etterspørselen i økonomien. En fordel ved denne metoden er at en bare trenger tall for faktisk produksjon for å beregne trendmessig produksjon. Svakheter ved metoden er at en a priori må velge en parameter () som gir uttrykk for omfanget av variasjoner i trend-BNP, det vil si hvor stiv denne trenden skal være¹⁷. En annen svakhet er at bevegelser mot slutten av beregningsmetoden får stor vekt og kan vanskeliggjøre tolkningen av produksjonsgapet i nåtid. Dette problemet kan i noen grad unngås dersom en forlenger dataserien.

Ved beregninger av trendmessig produksjon har Norges Bank tatt utgangspunkt i nasjonalregnskapstall for BNP for Fastlands-Norge for perioden 1970-2001 forlenget med egne anslag for perioden 2002-2005. Norges Bank har etter skjønnsmessige vurderinger valgt å benytte = 100 ved beregninger av produksjonsgapet på årstall. For å unngå at endepunktet får for stor vekt forlenges serien ytterligere med BNP-vekst lik den langsiktige trenden. Norges Bank benytter HP-filter for beregninger av trendveksten fram til og med 1999. For årene etter lages skjønnsmessige anslag for trendveksten for blant annet å kunne ta hensyn til kjente forhold på tilbudssiden i økonomien som ikke fanges opp i en sjablonmessig beregning. Utvidelsen av ferien i 2001 og 2002 reduserte vekstpotensialet i økonomien med anslagsvis ½ prosentpoeng i hvert av disse årene. Det innebærer at produksjonsgapet blir liggende noe høyere enn det ville gjort ved mekanisk bruk av HP-filter. I Inflasjonsrapport 2/03 anslo Norges Bank at produksjonsgapet reduseres fra 1,4 prosent av trend-BNP i 2002 til om lag null i 2003¹⁸.

Statistisk sentralbyrå (SSB)

SSB beregner ”konjunkturavvik”, det vil si avviket mellom faktisk BNP og trend-BNP, ved hjelp av HP-filter. De tar utgangspunkt i kvartalsvise nasjonalregnskapstall for BNP Fastlands-Norge og forlenger seriene med sine prognoser så langt disse går. Deretter settes årsveksten lik trendvekst for å omgå problemet med at endepunktet blir tillagt for stor vekt. SSB beregner konjunkturavviket på kvartalstall med =40 000 (størrelsen på påvirkes av frekvensen på data).

Konjunkturavviket til SSB viser noenlunde samme forløp som Norges Banks produksjonsgap, men det blir liggende noe lavere mot slutten av perioden. Dette har sammenheng med at SSB anvender HP-filteret mer direkte, og ikke tilsvarende korrigerer for at potensiell vekst ble redusert i 2001 og 2002 som følge av ferieutvidelsen. I følge SSBs beregninger til Konjunkturtendensene i september 2003 blir produksjonsgapet negativt mot slutten av 2002 og når en bunn midt i 2003. I gjennomsnitt for året anslås produksjonsgapet for norsk økonomi til 0,5 prosent av trend-BNP i 2002 og -1,2 prosent i 2003.

Finansdepartementet

Finansdepartementet publiserer ikke regelmessige beregninger av produksjonsgap for Norge. Senest publiserte mål på trend-BNP var i Nasjonalbudsjettet 2001. Selv om det ikke publiseres regelmessig, er det et begrep som benyttes ofte i Finansdepartementet ettersom trend-BNP inngår i beregninger av budsjettindikatoren.

OECD

OECD beregner produksjonsgapet ved hjelp av produktfunksjonsmetoden. Ved denne metoden settes de trendmessige nivåene på arbeidskraft, kapital og tilgjengelig teknologi inn i en spesifisert produktfunksjon. Potensiell produksjon bestemmes da av den trendmessige veksten i innsatsfaktorene. Produktfunksjonsmetoden er en mindre mekanisk metode enn bruk av HP-filter og kan være mer relevant for makroøkonomiske vurderinger. Svakheter ved metoden er at den forutsetter at økonomien kan beskrives ved en enkel aggregert produktfunksjon (for eksempel en ”Cobb-Douglas”-funksjon), samt at den er dataintensiv og krever anslag på normal total faktorproduktivitet og nivået på likevektsledighet.

I Economic Outlook No 73 anslår OECD at produksjonsgapet for Fastlands-Norge reduseres fra 0,9 prosent av trend-BNP i 2002 til -0,2 prosent av trend-BNP i 2003.

IMF

IMF bruker ikke én felles beregningsmetode for produksjonsgap for ulike land. De benytter både produktfunksjonsmetoden og HP-filtere. IMF har valgt å beregne produksjonsgapet for Fastlands-Norge med et HP-filter. Beregningene utføres på årstall med =100. I World Economic Outlook, April 2003 anslår IMF at produksjonsgapet for norsk økonomi reduseres fra 0,8 prosent av trend-BNP i 2002 til -0,7 prosent i 2003.

Fotnoter

¹⁷ En lav impliserer store svingninger i trendproduksjonen. En høy impliserer at trendveksten beveger seg lite og i et grensetilfelle går mot gjennomsnittet for perioden.