Finansiell stabilitet 2/2003
Sammendrag

Tegn til økt økonomisk vekst
Utviklingen i internasjonale finansmarkeder i sommer og høst gjenspeiler forventninger om økt økonomisk vekst. Obligasjonsrentene har økt, og siden bunnen omkring mars i år har aksjekursene på de største markedene steget i størrelsesorden 25-35 prosent. Banknæringene i flere land har bedret sine resultater i år. Den positive utviklingen er imidlertid sårbar overfor økonomiske forstyrrelser, blant annet knyttet til ubalanser i amerikansk økonomi.
Veksten i norsk økonomi stoppet opp sist vinter. Det er nå visse
tegn til at veksten er i ferd med å ta seg opp. Kraftig rentefall har
bidratt til dette. Norges Banks styringsrente har blitt satt ned med 2,5 prosentpoeng
siden forrige rapport og med 4,5 prosentpoeng siden desember 2002.
Figur 1
Høyere utlånstap i norske banker, men tegn til bedring
De tre første kvartalene i år var bankenes resultater noe lavere
enn i samme periode i fjor. Det skyldes blant annet at en svak utvikling i
norsk økonomi har bidratt til en økning i bankenes utlånstap.
Fra andre til tredje kvartal i år falt imidlertid utlånstapene
og resultatene bedret seg. Vi venter et sterkere resultat i fjerde kvartal
i år sammenlignet med i fjor, da bankene hadde høye utlånstap
og svake resultater. Oppgang i verdipapirmarkedene har styrket bankenes inntekter
gjennom inntekter fra egne verdipapirer, handel med verdipapirer og eierskap
i livsforsikringsselskaper. Rentefallet har bidratt til å presse ned
bankenes netto renteinntekter, men også til å bedre låntakernes
gjeldsbetjeningsevne. Blant annet som følge av høy utlånsvekst
i mange banker har bankenes kjernekapitaldekning i gjennomsnitt falt noe fra
tredje kvartal i fjor til tredje kvartal i år. Mange banker har utstedt
fondsobligasjoner og ansvarlig lånekapital for å styrke sin soliditet.
Figur 2
Fortsatt høy kredittvekst i husholdningene
Veksten i samlet kreditt og innenlandsk kreditt har avtatt noe siden forrige
rapport. Likevel har kreditt til Fastlands-Norge i forhold til BNP økt
til et historisk høyt nivå. Husholdningenes gjeld øker
kraftig, mens foretakenes gjeld vokser sakte. Den kraftige verdistigningen
på boliger de siste årene er en viktig forklaring på den
sterke gjeldsveksten i husholdningene. Etter et visst fall gjennom våren,
har boligprisene vist stigende tendens igjen siden i sommer. Boligprisene
er høye historisk sett.
Figur 3
Rentefallet har styrket husholdningenes gjeldsbetjeningsevne. Bankenes kredittrisiko knyttet til lån til husholdningene er derfor redusert og vurderes som relativt lav. Samtidig har husholdningenes gjeld i flere år vokst langt sterkere enn den disponible inntekten. Gjeldsbelastningen har derfor økt betydelig. Dersom gjelden fortsetter å øke i samme takt som i dag, vil gjeldsbelastningen i 2005 passere nivået fra forrige bankkrise. En slik utvikling øker husholdningenes sårbarhet for økonomiske forstyrrelser.
Figur 4
Rentefallet letter foretakenes gjeldsbetjening
Den svake utviklingen i norsk økonomi gjennom 2002 og inn i 2003 bidro til at antall konkurser skjøt fart. Økningen i antall konkurser har siden avtatt, og i tredje kvartal i år falt antall konkurser. Det er mange små enheter som har gått konkurs. Samlet omsetningsverdi i konkursenhetene har falt siden toppunktet i tredje kvartal i fjor.
Rentefallet har styrket foretakenes gjeldsbetjeningsevne. Et økonomisk oppsving vil trekke i samme retning. Eiendoms-næringen er den næringen som bankene har mest utlån til. Som følge av lav inntjening vurderer vi risikoen knyttet til deler av eiendomsnæringen som relativt høy og uendret fra forrige rapport. Foretak innen enkelte næringer, som fiskeoppdrett og forretningsmessig tjenesteyting, er fortsatt utsatt. Anslaget for forventede tap per gjeldskrone for foretakene samlet var om lag uendret fra 2001 til 2002. Selv om den finansielle utsattheten varierer mellom enkeltnæringer, vurderer vi den samlet sett som moderat og noe lavere enn for et halvt år siden.
Noe lavere likviditetsrisiko, men blandet bilde
Bankene har økt sin andel av stabil finansiering noe siden forrige rapport. For flere små og mellomstore banker skyldes dette blant annet at risikopremien de må betale for kortsiktig finansiering, har økt. For bankene samlet sett vurderes likviditetsrisikoen som relativt lav og noe redusert siden forrige rapport. Likviditetsrisikoen er imidlertid høyere for enkelte mindre banker.
Figur 5
Lavere motpartsrisiko
Få av bankenes motpartseksponeringer er så store at bankene vil få alvorlige problemer med soliditeten om en stor motpart ikke kan gjøre opp for seg. En forholdsvis begrenset andel av eksponeringene er mot store norske banker. Dette tilsier at risikoen for spredning av likviditets- og solvensproblemer mellom norske banker også er begrenset. Denne risikoen er redusert etter september i år, da kronen ble inkludert i det internasjonale valutaoppgjørssystemet CLS.
Noe bedre utsikter for finansiell stabilitet
Samlet sett vurderes utsiktene for finansiell stabilitet som tilfredsstillende og noe bedre enn for et halvt år siden. Det er samtidig en risiko for at gjeldsveksten i husholdningene på sikt kan føre til økte tap på utlån i bankene. Høyere gjeldsbelastning øker husholdningenes sårbarhet. En eventuell brå gjeldskonsolidering i husholdningene ville svekke inntjeningen og gjeldsbetjeningsevnen i mange foretak.