Finansiell stabilitet 2/2003

Utskrift

2 Makroøkonomi, husholdninger og foretak

2.1 Makroøkonomiske rammebetingelser
2.2 Husholdningene
2.3Foretakene

Rammer:
- Virkning av aksjekursfallet på pensjonsordninger

2.1 Makroøkonomiske rammebetingelser

Utviklingen den siste tiden gir visse holdepunkter for at veksten i norsk økonomi kan være i ferd med å ta seg opp. Veksten i BNP for Fastlands-Norge var 0,3 prosent sesongjustert i andre kvartal i år, mens den var svakt negativ i de to foregående kvartalene (foreløpige tall). Vekstutsiktene fremover, slik de er presentert i Inflasjonsrapport 3/2003, er noe oppjustert siden Finansiell stabilitet 1/2003, se tabell 2.1. Det er også tegn til økt vekst internasjonalt.

Tabell 2.1

Norges Banks styringsrente har blitt satt ned med 2,5 prosentpoeng siden forrige rapport og med 4,5 prosentpoeng siden desember 2002. Rentenivået er historisk lavt, og prisstigningen er lav. Redusert rentedifferanse overfor utlandet har bidratt til svakere krone (figur 1.4) og styrket konkurranseevne for bedriftene.

Høy kostnadsvekst over flere år og lav internasjonal etterspørsel har hatt en negativ effekt på utviklingen i industrien. Tjenesteytende næringer som har sin produksjon rettet mot industrien, har derfor opplevd en periode med lav aktivitet. Videre har luftfart og IKT vært i omstilling. Bedrifter som leverer varer og tjenester til husholdningene, opplever derimot en klar vekst. AKU-arbeidsledigheten har økt sammenlignet med forrige rapport. Den var imidlertid uendret fra andre til tredje kvartal i år, da den var 4,6 prosent sesongjustert. Industriledernes forventninger til den økonomiske utviklingen tok seg opp i tredje kvartal i år, se figur 2.1.

Figur 2.1

Fallet i bruttoinvesteringene i fast realkapital i Fastlands-Norge fortsatte i andre kvartal i år. Tjenesteytende næringer stod for mesteparten av fallet. Industriinvesteringene, som falt markert i første kvartal, økte sesongjustert i andre kvartal. Investeringene i petroleumsutvinning og rørtransport vokste med 6,5 prosent sesongjustert fra første til andre kvartal. Oljeprisen har falt noe etter at usikkerheten om Irak-krigen ble fjernet. I historisk sammenheng er likevel oljeprisen høy.

Etterspørselen i husholdningene er økende, og privat konsum (sesongjustert) steg med 1,3 prosent fra første til andre kvartal. Husholdningene ser mer optimistisk på fremtiden, se figur 2.2. Særlig har tiltroen til utviklingen i landets økonomi tatt seg kraftig opp fra et lavt nivå tidligere i år.

Figur 2.2

Utviklingen i norsk økonomi fremover vil blant annet avhenge av hvor sterk og varig den internasjonale oppgangen blir og av utviklingen i kronekursen. Det er knyttet betydelig usikkerhet til virkningene av den raske og kraftige rentenedgangen. Privat konsum forventes å være drivkraften i konjunkturoppgangen. Det vil etter hvert kunne bidra til økt sysselsetting. Etter hvert som kapasitetsutnyttelsen øker, ventes investeringene i bedriftene å ta seg opp.

Veksten i samlet kreditt og innenlandsk kreditt har avtatt noe siden forrige rapport. Kreditt fra utlandet, som falt gjennom 2003, har falt ytterligere. Utenlandsk kreditt er i statistikken utelukkende kreditt til ikke-finansielle foretak. Lav kredittvekst i foretakene samt en svakere krone er hovedforklaringen på fallet i veksten i utenlandsk kreditt. Til tross for noe lavere kredittvekst, har kreditt til Fastlands-Norge i forhold til BNP for Fastlands-Norge økt til et historisk høyt nivå (figur 3). Høye boligpriser og todelingen av økonomien med sterk inntektsvekst i husholdningene og svak inntjening i foretakene har ført til markert forskjellig kredittutvikling i disse sektorene, se figur 2.3.

Figur 2.3

2.2 Husholdningene

Høy gjeldsvekst i husholdningene

Husholdningenes gjeld vokser fortsatt raskt. Tolvmåneders-veksten i husholdningenes innenlandsgjeld har ligget på om lag 10-11 prosent de siste tre årene, og var 10,2 prosent i september i år (figur 2.3). Tolvmånedersveksten i husholdningenes gjeld i valuta fra innenlandske kilder har blitt redusert i år, etter høy vekst gjennom 2002 da høy rentedifferanse mellom Norge og utlandet og den sterke kronen skapte stor interesse for slike lån.

Uendret netto finansformue

Husholdningenes brutto finansformue økte i andre kvartal 2003 i forhold til andre kvartal 2002, se figur 2.4 og tabell 2.2. Det var særlig bankinnskudd og verdien av aksjer og forsikringskrav som økte. Forsikringskravene er lite likvide og kan ikke trekkes på dersom husholdningene får betalingsproblemer. Den likvide delen av finansformuen, brutto finansformue fratrukket forsikringskrav, viste også en økning. Husholdningenes brutto gjeld vokste om lag like raskt som deres brutto finansformue slik at netto finansformue var nær uendret.

Figur 2.4     Tabell 2.2

Boligprisene øker igjen

Høyere boligformue i andre kvartal i år i forhold til samme kvartal i fjor førte til at husholdningenes samlede netto formue økte i samme periode. Etter et visst fall gjennom våren har boligprisene vist stigende tendens igjen siden i sommer. Rentenedsettelsene gjennom året har trolig bidratt til dette. Den sesongjusterte månedlige veksten i boligprisene har vært positiv siden juni og var 1,5 prosent fra september til oktober. Tolvmånedersveksten i boligprisene var 4,1 prosent i oktober.

Antall omsatte boliger er høyere i år enn i fjor. Det tar imidlertid lengre tid å få solgt en bolig. En forklaring kan være at boliger som har vært til salgs lenge, endelig blir omsatt og dermed inkludert i omsetningsstatistikken. Det er indikasjoner på at flere planlegger å flytte. Antall husholdninger som planlegger å flytte i løpet av de kommende tre månedene, lå stabilt gjennom fjoråret og gikk noe ned i første halvår 2003. I månedsskiftet juli/august i år steg denne indikatoren med om lag 80 prosent i forhold til mars/april i år og nådde sitt høyeste nivå siden 1999. Dette indikerer at boligomsetningen kan fortsette å øke fremover.

Boligprisvekst og gjeldsvekst

Den kraftige verdistigningen på boliger de siste årene er en viktig forklaring på den sterke gjeldsveksten i husholdningene. Boligprisene har økt kraftig siden 1995 (se ramme s. 12). Deflatert med byggekostnadsindeksen er boligprisene om lag 20 prosent høyere enn det forrige toppnivået i 1987, se figur 2.5. Deflatert med årslønnsveksten er boligprisene marginalt lavere enn i 1987.

Figur 2.5

I forrige rapport pekte vi på at med en forutgående prisstigning på boliger kan husholdningenes gjeld fortsette å øke selv etter at boligprisene har flatet ut. Siden bare en del av boligmassen blir omsatt hvert år, vil det i lang tid være boliger som selges til en høyere pris enn sist de ble omsatt. Så lenge belåningsgraden øker ved eierskifte, og boligomsetningen er høy, som observert i år, vil dette gi et positivt bidrag til kredittveksten. Husholdningenes gjeldsgrad, gjeld i forhold til boligkapitalen, har økt noe, se figur 2.6. Gjeldsgraden er imidlertid langt lavere enn den var på begynnelsen av 1990-tallet.

Figur 2.6

Boligprisforventninger spiller en viktig rolle for gjeldsutviklingen. Det kan være husholdninger som har utsatt boligkjøp i påvente av lavere boligpriser. Rentefallet, sammen med den senere tids økning i boligprisene og eventuelle forventninger om videre prisstigning, vil kunne bringe flere inn i boligmarkedet. Det kan bidra til å forsterke boligprisveksten og dermed føre til en akselerasjon i både husholdningenes gjeld og boligformue. Dette vil i så fall gjøre sektoren mer utsatt for et fremtidig fall i boligprisene. Husholdningenes behov for å foreta tilpasninger i en slik situasjon vil avhenge av deres belåningsgrad (se kapittel 3) og gjelds- og rentebelastning.

Flere fastrenteavtaler

Norske husholdninger har historisk sett i svært liten utstrekning inngått fastrenteavtaler på sine boliglån. Tall fra de største bankene og Kredittilsynet viser imidlertid at andelen fastrenteavtaler er økende. En undersøkelse utført av Sparebankforeningen indikerer at fastrenteavtaler utgjør 20 prosent av beholdningen av utlån til husholdninger.¹ Fastrenteavtaler kan oppfattes som et ønske fra husholdningene om forutsigbarhet i renteutgiftene. Fastrenteavtaler reduserer deres sårbarhet overfor renteøkning. Samtidig vil ikke deres renteutgifter reduseres når de flytende rentene faller.

Økende gjeldsbelastning, men fallende rentebelastning

Husholdningenes gjeldsbelastning, lånegjeld i forhold til disponibel inntekt, økte i første halvår 2003, se figur 2.7. Gjeldsbelastningen til norske husholdninger har økt betydelig de siste årene og er høy i nordisk og internasjonal sammenheng, se figur 2.8. Ser man derimot på husholdningenes gjeld i forhold til finansformue og boligformue, er bildet svært likt for de nordiske landene, se figur 2.9. Danske husholdninger har høy finansformue, mens norske husholdninger har høy boligformue.

Figur 2.7     Figur 2.8     Figur 2.9

Husholdningenes rentebelastning, renteutgifter etter skatt i forhold til disponibel inntekt pluss renteutgifter, har avtatt i år, se figur 2.10. Den kraftige rentenedgangen i år har bidratt til at renteutgiftene har falt til tross for den sterke gjeldsveksten. Rentebelastningen har blitt redusert med ett prosentpoeng fra fjerde kvartal 2002 til tredje kvartal 2003. Dette letter husholdningenes gjeldsbetjening.

Figur 2.10

Gjelden øker i husholdninger med høy rentebelastning

Vi har tidligere påpekt at det er store forskjeller i rente-belastningen mellom ulike grupper husholdninger. Inntekts- og formuesundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå for 2001 viser at en stadig større del av husholdningenes gjeld holdes av husholdninger med en rentebelastning over 20 prosent. Mens 24 prosent av husholdningenes gjeld var holdt av husholdninger med høy rentebelastning i 1998, var denne andelen økt til 40 prosent i 2001. Den største økningen, på om lag 10 prosentpoeng, fant sted fra 2000 til 2001.

Fordelingen av gjeld med høy rentebelastning på inntektsdesiler har også endret seg. En større del av gjelden med rentebelastning over 20 prosent tilhører husholdninger med høyere inntekt (desil 7-9). Likevel har det vært en markert økning i gjeld med høy rentebelastning i husholdninger med lav og middels inntekt (desil 1-6). Dersom vi antar at andelene gjeld etter rentebelastning og inntektsdesiler har holdt seg uendret fra 2001 til første halvår 2003, vil 159 milliarder kroner i gjeld i husholdninger med høy rentebelastning tilhøre husholdninger med inntekt etter skatt under 321 000 kroner (desil 1-6), se figur 2.11. Tilsvarende tall i 1998 var 65 milliarder kroner.

Figur 2.11

I forrige rapport pekte vi på at husholdninger med høy rente-belastning og lav og middels inntekt (desil 1-6) hadde små finansielle reserver målt ved brutto finanskapital i forhold til gjeld. Følgelig var disse husholdningene spesielt utsatt for gjeldsbetjeningsproblemer. Tall for 2001 tilsier at situasjonen har blitt bedre i disse husholdninger (desil 1-6)², se figur 2.12. Samtidig kan denne forbedringen skyldes forflytting av grupper mellom ulike inntektsdesiler fra 2000 til 2001³. Finansreservene økte i alle grupper (med rentebelastning under og over 20 prosent) unntatt i de med høyere inntekter, se figur 2.12 og 2.13. Verdipapirer utgjør en større andel av finansformuen til husholdninger med høye inntekter enn i andre husholdninger. Aksjekursfallet fra 2000 til 2001 kan bidra til å forklare reduksjonen i finansielle buffere i disse husholdningene.

Figur 2.12     Figur 2.13

Utviklingen fremover

Gjeldsveksten i husholdningene har vært høy lenge. I frem-skrivingen for de neste tre årene er det lagt til grunn at gjeldsveksten gradvis avtar og blir lik veksten i disponibel inntekt ved utgangen av 2006. Som en teknisk forutsetning er det antatt at renten utvikler seg i takt med pengemarkeds-forventningene. Dette innebærer at gjeldsbelastningen øker til vel 150 prosent av disponibel inntekt i 2006 (figur 2.7). Dersom gjelden fortsetter å øke i samme takt som i dag, mens disponibel inntekt holder seg på samme nivå som i det første alternativet, vil gjeldsbelastningen komme opp i om lag 170 prosent om vel tre år. Dette er høyere enn toppen ved bankkrisen på begynnelsen av 1990-tallet.

I alternativet med en gradvis nedgang i kredittveksten vil rentebelastningen til å begynne med avta som følge av lavere rente (figur 2.10). Etter hvert som renten øker i tråd med terminrenten, vil husholdningenes rentebelastning stige, men vil fortsatt være lavere enn i dag. I alternativet med høy gjeldsvekst bygger gjelden seg opp raskere og ligger høyere enn i det første alternativet. Renteutgiftene øker tilsvarende mer. I begynnelsen er ikke avviket i rentebelastningen mellom de to alternativene stort. Etter at renten tar seg opp i 2004, blir gjelden tyngre å bære. Rentebelastningen øker derfor mer enn i det første alternativet.

Den kraftige rentenedsettelsen i år har på kort sikt gjort det lettere for husholdningene å betjene gjelden. Den lave renten bidrar også til høyere sysselsetting og dermed til en bedre utvikling i disponibel inntekt. Samtidig kan lave renter få husholdningene til å øke låneopptaket fra et allerede høyt nivå. Når renten senere går opp, vil renteutgiftene øke. Da kan det bli mer krevende å betjene gjelden. En eventuell konsolidering i husholdningssektoren kan virke negativt på foretakene (se ramme). Dersom gjeldsveksten fortsetter i samme takt, vil derfor husholdningene, og i neste runde foretakene, bli mer sårbare overfor negative økonomiske forstyrrelser.

2.3 Foretakene

Tegn til bedring i konkurstallene

Den svake utviklingen i norsk økonomi gjennom 2002 og inn i 2003 bidro til at antall konkurser skjøt fart, se figur 2.14. I årets tre første kvartaler ble det rapportert 25 prosent flere konkurser enn i tilsvarende periode i 2002. Antall konkurser falt imidlertid fra andre til tredje kvartal i år. Det er mange små enheter med liten omsetning som har gått konkurs. Tredje kvartal 2003 var fjerde kvartal på rad med fall i samlet omsetningsverdi for konkursenhetene.

Figur 2.14

Dersom antall aksjeselskapskonkurser ses i forhold til totalt antall aksjeselskaper, er veksten i konkursene lavere. Antall aksjeselskaper registrert i Foretaksregisteret har økt med 24 prosent fra 1995 til utgangen av 2002. Antall nyregistrerte aksjeselskaper var høyest i 1998 med i overkant av 15 000 nye selskaper. Siden har nyregistreringene falt til knappe 12 000 i 2002.

Målt etter omsetningsverdi for konkursforetakene var den prosentvise økningen fra de tre første kvartalene i 2002 til tilsvarende periode i 2003 størst innen næringene fiske og eiendomsdrift. Av de større næringene er det bare eiendomsdrift som viser en økning i forhold til 2002 på årlig basis, se figur 2.15. Omsetningsverdien for personlige konkurser er nesten femdoblet fra de tre første kvartalene i 2002 til de tre første kvartalene i 2003, men utgjorde likevel kun 4 prosent av omsetningsverdien for alle konkursenhetene.

Figur 2.15

Redusert rente- og gjeldsbelastning

Renter og gjeld i forhold til kontantoverskuddet er viktige indikatorer for foretakenes gjeldsbetjeningsevne. Kontant-overskuddet kommer fra ordinær drift og finansielle eiendeler (formuesinntekter).

Gjelds- og rentebelastningen har falt med henholdsvis 20 og 33 prosent fra i fjor til i år (anslag), etter å ha vært stigende siden 1995, se figur 2.16. Reduksjonen i rentenivået har bidratt til et betydelig fall i både gjelds- og rentebelastningen. Samtidig er gjeldsveksten i foretakene lav. Med en utvikling i norsk økonomi i samsvar med referansebanen i Inflasjonsrapport 3/2003, vil gjelds- og rentebelastningen falle også i 2004.

Figur 2.16

Bedret lønnsomhet i foretakene i 2002

Vi har siden forrige rapport mottatt årsregnskaper for aksjeselskapene i 2002. Foretakene bedret samlet sett sin lønnsomhet fra 2001 til 2002. Driftsmarginen økte, se vedleggstabell 1. Også totalkapitalavkastningen og egenkapitalavkastningen før skatt steg, men er fortsatt lav sammenlignet med de ti siste årene, se figur 2.17. Gjennomsnittlig beregnet gjeldsrente økte, men ikke like mye som avkastningen på totalkapitalen. Dette bidro til økt egenkapitalavkastning før skatt.

Figur 2.17

Enkelte næringer hadde dårlig lønnsomhetsutvikling fra 2001 til 2002 (vedleggstabell 1). Lønnsomheten i fiskeoppdrett var svært svak i 2002, med negativ driftsmargin. Hovedårsaken til problemene var lave laksepriser på grunn av overproduksjon. Også innen telekommunikasjon og datavirksomhet var driftsmarginen negativ i 2002. Lønnsomheten i verftsindustrien målt ved totalkapitalavkastningen ble svekket i 2002. Store næringer som industri, varehandel og forretningsmessig tjenesteyting hadde imidlertid positiv lønnsomhetsutvikling fra 2001 til 2002.

Kontantoverskudd i prosent av utestående bankgjeld er et mål på gjeldsbetjeningsevnen. I 2002 var det flere næringer som hadde en negativ utvikling i dette forholdstallet (vedleggstabell 1). Mest bekymringsfull var situasjonen i fiskeoppdrett og datavirksomhet, hvor kontantoverskuddet var negativt i 2002.

Resultatene i de tre første kvartalene i år i et utvalg børsnoterte foretak indikerer en fortsatt bedring i lønnsomheten for foretakssektoren.⁴

Stabil egenkapitalandel til tross for rekordhøyt utbyttenivå

Egenkapitalandelen for foretakene samlet steg marginalt fra 2001 til 2002 (vedleggstabell 2), men er lavere enn i perioden 1996 - 2000 (figur 2.17). Utviklingen i egenkapitalandelen ble påvirket av et rekordhøyt utbyttenivå i 2002. Avsetningen til utbytte i prosent av egenkapital og utbytte steg fra 4 prosent i 2000 til drøyt 7 prosent i 2002. Det var skatt på utbytte i 2000, men denne skatten ble fjernet i 2001. Det høye utbyttenivået i 2002 kan skyldes at eierne frykter en gjeninnføring av skatt på utbytte.

Konkurssannsynligheter og risikovektet gjeld

Norges Banks konkursprediksjonsmodell predikerer sann-synligheten for at et foretak går konkurs innen tre år. Konkurssannsynlighetene ved utgangen av 2002 lå om lag på samme nivå som i 2000 og 2001 både for de mest utsatte foretakene og for medianforetaket, se figur 2.18.

Figur 2.18

Konkurssannsynlighetene predikeres på basis av foretakenes regnskaper for 2002. Prediksjonene tar derfor ikke hensyn til utviklingen så langt i 2003. Den betydelige rentenedgangen i løpet av 2003 påvirker foretakene positivt. Vi har fremskrevet konkurssannsynlighetene med utgangspunkt i Norges Banks anslag for den økonomiske utviklingen. Fremskrivningene viser at konkurssannsynlighetene faller i 2003-05.

Det er særlig foretak med høy gjeldsandel som merker den direkte effekten av et lavere rentenivå. En lav rente er imidlertid ikke nødvendigvis tilstrekkelig til å unngå betalingsproblemer. Mange foretak er også avhengige av en bedring i underliggende inntjening for å klare å betjene gjelden. Det kan ta noe tid før risikoen for disse foretakene avtar.

Risikovektet gjeld (konkurssannsynlighet multiplisert med gjeld) kan benyttes til å forklare finansinstitusjonenes tap ett år fram i tid.⁵ Risikovektet gjeld i prosent av total gjeld uttrykker forventet tap per gjeldskrone ved konkurs og ingen dividende fra boet. For foretakene samlet var dette forholdstallet om lag uendret i 2002 i forhold til året før, se figur 2.19. Forholdstallet økte for forretningsmessig tjenesteyting. En reduksjon i konkurssannsynlighetene etter 2002 vil isolert sett bidra til å redusere risikovektet gjeld.

Figur 2.19

Lavere misligholdssannsynligheter

Ifølge Moody's KMV-modell er sannsynligheten for at store ikke-børsnoterte foretak skal misligholde sine gjeldsforpliktelser noe lavere nå enn i vår, se figur 2.20. Fallet har vært størst for 75-persentilforetaket (medianen blant de 50 prosent svakeste foretakene). Hovedårsaken til de lavere misligholdssannsynlighetene er kursstigningen i aksjemarkedene, som i henhold til KMV-modellen bidrar til å øke verdien av foretakenes eiendeler.

Figur 2.20

I samtlige store nordiske land er misligholdssannsynligheten for medianforetaket lavere enn i vår, se figur 2.21. Fallet har vært størst i Norge og Sverige. Dette er også landene med høyest misligholdssannsynlighet.

Figur 2.21

Fortsatt usikkerhet knyttet til eiendomsforetak

Gjeldsandelen i eiendomsforetakene er gjennomgående høyere enn i øvrige foretak, og eiendomsnæringen er også den næringen bankene har mest utlån til (vedleggstabell 1). Økningen i beregnet rente i 2002 skjedde samtidig som totalkapitalavkastningen i eiendomsforetakene falt, se figur 2.22. Dette bidro til en svekkelse i egenkapitalavkastningen før skatt. Egenkapitalavkastningen har vært fallende siden 1999. Rentefallet i år har bidratt til å redusere rente-belastningen og dermed styrket gjeldsbetjeningsevnen i eiendomsforetakene. Eiendomsforetak med en stor andel lån med flytende rente eller kort rentebindingstid for fastrentelån har dratt størst nytte av rentefallet. Tall fra de børsnoterte eiendomsforetakene indikerer at det er store forskjeller i rentebindingstid mellom foretakene. Gjennomsnittlig rentebindingstid for disse foretakene varierer fra 1 til 5 år.

Figur 2.22

Eiendomsforetakene er påvirket av utviklingen innen ulike markeder. Utviklingen innen markedet for utleie av kontorbygg er mest bekymringsfull. I februar 2003 var arealledigheten i Oslo, Asker og Bærum om lag 10 prosent, en økning på 5 prosentpoeng fra året før ifølge Eiendomsspars årlige undersøkelse. Den høye ledigheten synes å ha holdt seg oppe. Verdiutviklingen for kontorbygg har vært negativ, og leieprisene for kontorarealer har fortsatt å falle, se figur 2.23. Effekten av fallende leie-priser avhenger av lengden på leiekontraktene. Bare kontrakter som utløper, vil bli fornyet til en lavere leiepris. Eksisterende leieavtaler kan imidlertid også bli reforhandlet for å reflektere lavere leiepriser. Eiendomsforetak innen hotell- og overnattingssektoren er eksponert mot fall i antall overnattinger. Antall overnattinger ble redusert med 4 prosent de 9 første månedene i 2003 sammenlignet med samme periode i 2002.

Figur 2.23

I løpet av de 9 første månedene i 2003 falt ferdigstilt areal og areal for igangsatte bygg for tjenestebaserte sektorer med henholdsvis 23 og 13 prosent sammenlignet med samme periode i 2002. Veksten i tilbudet av næringseiendom er derfor avtagende. Dette kan isolert sett bidra til å bremse fallet i leiepriser og verdier.

Aksjekursene for de børsnoterte eiendomsforetakene har utviklet seg positivt siden forrige rapport, se figur 2.24. Kursoppgangen er imidlertid svakere enn for hovedindeksen. De senere årene har kursene for de børsnoterte eiendomsforetakene svingt mindre enn hovedindeksen. De børsnoterte eiendomsforetakene er i større grad enn bransjen som helhet engasjert i utleie av butikklokaler, et delmarked hvor utviklingen har vært god.

Figur 2.24

Utviklingen fremover

Fallet i rentenivået i 2003 har i betydelig grad redusert foretakssektorens gjelds- og rentebelastning. Dette har gjort at mange av foretakene kan betjene gjelden selv med lave driftsinntekter. Med økt vekst i norsk økonomi vil også foretakenes underliggende inntjening bedres.

Den svake lønnsomheten i eiendomsforetakene, koblet med den betydelige gjelden i denne sektoren, er bekymringsfull. Vårt anslag for forventet tap per gjeldskrone til denne sektoren er om lag uendret fra 2001 til 2002 (figur 2.19). Anslaget for forventet tap per gjeldskrone i sektoren forretningsmessig tjenesteyting, som representer en viktig del av etterspørselssiden for eiendomsforetakene, viste en økning i 2002. På den annen side har rentenedgangen i 2003 bidratt til å redusere foretakenes rentebelastning og dermed styrket deres gjeldsbetjeningsevne på kort sikt. Samlet sett vurderer vi risikoen knyttet til deler av eiendomsnæringen som relativt høy og uendret fra forrige rapport.

Foretak innen enkelte næringer, som fiskeoppdrett og forretningsmessig tjenesteyting, er fortsatt utsatt. Anslaget for forventet tap per gjeldskrone for foretakene samlet var om lag uendret basert på regnskapene for 2002. Rentefallet har bidratt til å styrke foretakenes lønnsomhet i 2003. Selv om den finansielle utsattheten varierer mellom enkeltnæringer, vurderer vi den samlet sett som moderat og noe lavere enn for et halvt år siden, når vi ser bort fra deler av eiendomsnæringen.