Gradvis rentenedgang
Norges Bank utøver pengepolitikken med sikte på stabilitet i kronekursen mot euro. For å oppnå stabilitet i kronekursen må pengepolitikken bidra til at pris- og kostnadsveksten etter hvert kommer ned til den veksttakten eurolandene sikter mot. På den annen side må renten settes med sikte på å unngå en nedgangstid med deflasjon, som ville svekke tilliten til kronen. Innretningen av virkemidlene i pengepolitikken er overlatt til Norges Banks skjønn. Utsiktene for norsk økonomi, slik de presenteres i inflasjonsrapporten, er viktig i utøvelsen av dette skjønnet.
Fastlandsøkonomien tar nå en vekstpause etter seks år med sterk oppgang. Det er usikkert hvor lang tid det vil ta før økonomien snur fra nedgang og stagnasjon til ny vekst. Enkelte forhold trekker i retning av at vekstpausen vil vare et par år. For det første er norsk næringsliv blitt rammet både av en særnorsk kostnadsstigning og av lavere etterspørsel og priser på de internasjonale markedene. Lønnsomheten er gått ned i mange bedrifter som må konsolidere sin stilling og rasjonalisere og effektivisere. For det andre fikk kommunene et kostnadsløft i inntektsoppgjørene i fjor som vil dempe veksten i den kommunale tjenesteproduksjonen og sysselsettingen. For det tredje står deler av næringslivet foran store strukturendringer. Det gjelder blant annet leverandørene til petroleumssektoren. I disse næringene vil omstillinger tvinge seg fram og ta tid, og de vil i liten grad bli påvirket av den økonomiske politikken. Det vil ha vesentlig betydning for produksjon og sysselsetting hvor lang tid det tar før den særnorske kostnadsstigningen er på linje med utviklingen i Europa.
Markedsaktørene venter vesentlige reduksjoner i renten i løpet av det nærmeste året. Slike forventninger vil også kunne finne støtte i de analysene av utviklingen for norsk økonomi vi legger fram i denne rapporten. Norges Bank vil unngå brå kast i rentesettingen.
En gradvis nedgang i renten vil med de nåværende utsiktene for fastlandsøkonomien være robust i forhold til slike negative sjokk fra omverdenen som norsk økonomi ble utsatt for i fjor sommer. Det vil ikke virke stabiliserende på norsk økonomi - og aller minst på kronekursen - å møte en ny negativ utvikling i oljemarkedet eller for annen eksportindustri med en innstramming i pengepolitikken når den innenlandske økonomien tar en vekstpause.
Den største usikkerheten for sentralbankens rentesetting er knyttet til utviklingen i den mer skjermede delen av norsk økonomi, hvor prispresset fortsatt er sterkt. I denne situasjonen ville uventet høy vekst i det private forbruket eller en eventuell svikt i gjennomføringen av budsjettpolitikken skape usikkerhet om prisutviklingen fremover. Det vil gi det sikreste grunnlaget for en lavere rente at statsbudsjettet gjennomføres med den stramheten som ble vedtatt i november i fjor.
Svein Gjedrem