4.1 Hovedtrekk

Ifølge anslagene i denne rapporten vil BNP for Fastlands-Norge holde seg omtrent på 1998-nivå fram til 2000 og øke noe i 2001. Omslaget blir trolig mest merkbart i slutten av 1999 og inn i neste år.

Produksjonen i fastlandsøkonomien har de siste årene vært klart høyere enn det den underliggende veksten i kapasiteten tilsier, se figur 4.1. Det «produksjonsgapet» som oppstod, er om lag like stort som ved konjunkturtoppen på 1980-tallet. Omslaget i fastlandsøkonomien innebærer at produksjonsgapet lukkes i løpet av de neste to årene. Nedgangen blir dempet av at husholdningenes etterspørsel ser ut til holde seg oppe. Dessuten ser det ut til at pris- og kostnadsveksten raskere kommer på linje med utviklingen i andre europeiske land. Det medfører at økonomien neppe skal gjennom en like kraftig omstilling som i slutten av 1980-årene.

Vi forventer at sysselsettingen flater ut over en toårsperiode. Antall sysselsatte som andel av befolkningen i yrkesaktiv alder ventes å falle fram til 2001, og arbeidsledigheten vil trolig øke noe. I 2001 anslår vi at AKU-ledigheten kommer opp i 4³/4 prosent. Det innebærer i så fall at ledighetsraten kommer opp på om lag samme nivå som i 1996.

Utviklingen i realinvesteringene vil være en viktig drivkraft bak omslaget. Sterk vekst i investeringene de siste årene har brakt produksjonskapasiteten opp på et høyt nivå. Samtidig har høy kostnadsvekst bidratt til svekket lønnsomhet i næringslivet. Disse forholdene fører til en markert nedgang i realinvesteringene i fastlandsøkonomien de nærmeste to årene. Det ventede fallet i oljeinvesteringene vil isolert sett bidra til å trekke ned BNP for Fastlands-Norge betydelig både i år og neste år.

Renteforutsetningen innebærer et nokså markert rentefall, som i noen grad vil motvirke effekten av lavere lønnsvekst på husholdningenes disponible inntekt og dempe fallet i realinvesteringene. Som en følge av dette venter vi at boligprisene vil holde seg oppe til tross for at arbeidsledigheten øker. Isolert sett kan lavere rente trekke i retning av lavere sparing i husholdningene. På den annen side tilsier demografiske faktorer en viss økning i husholdningenes sparing. Samlet sett anslås spareraten å øke moderat i år og holde seg uendret neste år.

Usikkerheten i anslagene for den realøkonomiske utviklingen er i særlig grad knyttet til utviklingen i næringslivet. Kostnadsnivået kan tvinge fram større grad av avskalling og rasjonalisering enn anslått. Det kan trekke i retning av et dypere omslag enn vi nå ser for oss. På den annen side kan eksportprisene bli høyere dersom veksten i verdensøkonomien tar seg raskere opp enn antatt. Det kan gi en bedre utvikling i produksjonen og investeringene. Dersom oljeprisen igjen stiger, kan også oljeinvesteringene falle mindre enn vi har lagt til grunn. Dessuten er husholdningenes finansielle stilling forholdsvis god. Det er derfor et potensiale for lavere sparing og dermed høyere vekst i privat konsum enn i våre anslag. Dette vil ytterligere kunne dempe omslaget i næringslivet. Høyere privat konsum vil i første rekke øke sysselsettingen i tjenesteytende næringer og i varehandelen.

Tabell 4.1 Hovedtall 1999-2001

Figur 4.1 Produksjonsgap

4.2 Internasjonale rammebetingelser og utenriksøkonomien

Turbulensen i finansmarkedene, som startet i Asia sommeren 1997 og senest i januar i år rammet Brasil, bidrar fremdeles til betydelig usikkerhet om den globale økonomiske utviklingen. I Europa anslås veksten å avta i år, først og fremst som følge av svakere utvikling i eksporten. I tillegg ventes utviklingen i Japan å bli betydelig svakere enn tidligere antatt. Dette skyldes først og fremst at de iverksatte finanspolitiske stimuleringstiltakene så langt ikke ser ut til å ha den tilsiktede effekt på den innenlandske etterpørselen. I sum vil derfor etterspørselsimpulsen fra internasjonal økonomi bli relativt beskjeden, spesielt i år.

Tabell 4.2 Anslag for BNP i utlandet

Svak vekst i eksport og import fremover

Volumet i den tradisjonelle vareeksporten økte med 3,7 prosent i fjor, og veksten ble dermed vesentlig lavere enn i de foregående fire årene. Verdien av eksporten til Asia falt med 2,4 prosent, mens Europa ble et viktigere marked for norsk eksport. Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer for fjerde kvartal viser at industrilederne venter en viss økning i ordreinngangen fra eksportmarkedene den nærmeste tiden, men forventningene har falt betydelig fra tidligere undersøkelser. Samlet anslår vi veksten i den tradisjonelle vareeksporten til 2¹/4 prosent i år og noe sterkere neste år. Etter hvert som aktiviteten i verdensøkonomien tar seg opp og den innenlandske kostnadsveksten avtar, venter vi at eksporten vil være en av drivkreftene bak økende vekst i norsk økonomi etter tusenårskiftet.

Prisveksten for tradisjonell vareeksport var 0,7 prosent i fjor. I kjølvannet av krisen i Asia har de internasjonale råvareprisene falt kraftig, men først i andre halvår i fjor var det tegn til prisfall for den tradisjonelle eksporten. Svekkelsen av kronekursen og langsiktige priskontrakter i blant annet metallindustrien bidrog trolig til å begrense gjennomslaget fra prisfallet i spotmarkedene i fjor. Inneværende år legger vi til grunn at prisene etter hvert vil stabilisere seg, men et visst etterslep i råvareprisene innebærer at denne delen av eksporten vil oppleve fallende priser i år. Også den mer bearbeidede eksporten forventes å stå overfor en svak prisutvikling. Neste år venter vi at en viss oppgang i råvareprisene og noe høyere prisvekst internasjonalt vil bidra til en moderat vekst i eksportprisene.

Den tradisjonelle vareimporten økte med 9,5 prosent i fjor, men veksten avtok mot slutten av året. Utviklingen i innenlandsk etterspørsel, med kraftig fall i investeringene både på fastlandet og kontinentalsokkelen, vil bidra til en liten nedgang i importen i år. De første to månedene i år falt verdien av den tradisjonelle vareimporten med 7,7 prosent sammenliknet med samme periode i fjor.

Figur 4.2 Eksport av tradisjonelle varer ifølge utenrikshandelsstatistikken

Figur 4.3 Prisutviklingen på aluminium og laks

Figur 4.4 Import av tradisjonelle varer ifølge utenrikshandelsstatistikken

Underskudd snus til overskudd i utenriksøkonomien

Volumet av olje- og gasseksporten falt med 3,2 prosent i fjor. Inneværende år legger vi til grunn en vekst på 7 prosent. Dette tilsvarer en produksjon på om lag 3 millioner fat pr. dag og er basert på en videreføring av produksjonsbegrensningen fra i fjor. På bakgrunn av økt produksjonskapasitet på norsk sokkel i løpet av 1999 blant annet på feltene Balder, Visund og Åsgard, anslås eksporten å øke betydelig neste år, anslagsvis 15 prosent.

Oljeprisen er fortsatt lav, selv om utsiktene til en avtale om produksjonsbegrensninger har bidratt til en oppgang den siste uken. I anslagene legger vi til grunn en pris på 11,5 dollar pr. fat i år. Dette tilsvarer om lag gjennomsnittlig oljepris siste seks måneder. For 2000 legger vi til grunn en pris på 12 dollar pr. fat, som tilsvarer om lag 91 1999-kroner. På bakgrunn av disse forutsetningene anslås driftsbalansen å vise et underskudd på 6 milliarder kroner i år. Neste år anslår vi et overskudd på driftsbalansen i underkant av 30 milliarder kroner.

Nettofinansinvesteringene fordelt på sektorer viser negative nettofinansinvesteringer i privat sektor samlet. Den finansielle sparingen til husholdningene har vært økende de siste årene. Det var derfor særlig foretakene som økte sin nettogjeld for å finansiere store realinvesteringer i fjor. På grunn av høyt

importinnhold i investeringene bidrog dette både til svekkelsen av driftsbalansen og økt nettogjeld i foretakssektoren. Det er imidlertid neppe realistisk å tro at foretakene over tid skal ha store negative nettofinansinvesteringer. Vi venter derfor at privat sektors samlede nettofinansinvesteringer vil være i balanse fra 2000. Blant annet på grunn av lavere realinvesteringer de neste årene.

Figur 4.5 Oljepriser i NOK og USD

4.3 Innenlandsk etterspørsel

Konsumetterspørselen bidrar til å holde veksten oppe

Privat konsum økte med 3,2 prosent i 1998, som var mindre enn ventet. Den svake utviklingen, særlig for varige forbruksgoder, hadde trolig sammenheng med renteøkningene sist høst. Kjøp av biler falt i overkant av 15 prosent fra tredje til fjerde kvartal. Samtidig ble julehandelen mindre enn ventet.

Som året før ble veksten i husholdningenes disponible realinntekt høy i 1998. Dette skyldtes særlig den sterke sysselsettings- og lønnsveksten. Reallønnsinntektene bidrog isolert sett til å trekke opp veksten i disponibel realinntekt med nesten 6 prosentpoeng i fjor. I motsatt retning trakk høyere netto formuesutgifter ned inntektene med nærmere 1 prosentpoeng. Ved utgangen av 1998 var renten på banklån nesten 4 prosentpoeng høyere enn ved inngangen til året.

Utviklingen i sysselsettingen og lavere reallønnsvekst vil bidra til mer moderat vekst i husholdningenes inntekter i år og neste år. Husholdningene vil imidlertid dra fordel av den fallende renten som er lagt til grunn i anslagene. I tillegg ventes det relativt høy vekst i stønadene til husholdningene i år. Samlet anslår vi at husholdningenes disponible realinntekt vil øke med 2¹/2 prosent i 1999 og i underkant av 2 prosent i 2000.

Erfaringsmessig avhenger konsumet i husholdningene - i tillegg til disponibel inntekt - av utviklingen i finans- og boligformuen. Husholdningene har bedret sin finansielle posisjon betydelig de siste årene. Utviklingen gjennom 1998 var imidlertid relativt svak sammenliknet med tidligere år. Uroen i internasjonale finansmarkeder og renteøkningen høsten 1998 førte til betydelige fall i markedsverdien på verdipapirer og forsikringskrav. Tall fra Norges Bank viser at husholdningene hadde et urealisert tap som følge av omvurderinger på 32 milliarder kroner i tredje kvartal 1998, mens netto finansinvesteringene for hele 1998 ifølge kvartalsvis nasjonalregnskap var 27 milliarder kroner.

De siste årene har verdien av boligformuen økt betydelig som følge av høy vekst i boligprisene. Tall fra ECONs bruktboligstatistikk viste at boligprisene økte med 9,5 prosent i gjennomsnitt fra 1997 til 1998. I fjerde kvartal falt imidlertid boligprisene noe som følge av renteøkningene, men fallet var mindre enn ventet. Det kan ha sammenheng med at husholdningene så på renteøkningene som midlertidige, blant annet som følge av at de langsiktige rentene har vært lave i historisk sammenheng. Det ser også ut til at husholdningene i økende grad velger å benytte fastrentelån, som er knyttet opp til utviklingen i de langsiktige rentene.

Relativt god inntektsvekst i husholdningene vil isolert sett bidra til høyere boligpriser i år og neste år. På den annen side vil høye realrenter i gjennomsnitt for 1999 og en viss økning i arbeidsledigheten de nærmeste årene trekke i retning av lavere boligpriser. Samlet sett venter vi en økning i overkant av 2 prosent i boligprisene i år, og om lag uendrede priser neste år.

Ut fra en samlet vurdering venter vi at spareraten vil øke noe i år og være uendret neste år. Veksten i privat konsum anslås til 2¹/4 prosent i 1999 og til 1³/4 prosent i 2000. Anslaget er noe høyere enn i forrige rapport.

Figur 4.6 Driftsoverskudd og netto finansinvesteringer i offentlig og privat sektor

Figur 4.7 Førstegangsregistrerte personbiler og igangsatt boligareal

Figur 4.8 Varekonsumindeksen

Figur 4.9 Husholdningenen sparing og netto finansformue

Boliginvesteringene går noe ned

Boligbyggingen var fortsatt høy i 1998, selv om aktiviteten var noe lavere enn året før. Samlet ble det igangsatt bygging av

19 600 boliger. Det var spesielt lav igangsetting i fjor sommer. Igangsettingen tok seg markert opp i slutten av året, men falt igjen i januar. Dette forløpet kan trolig tilskrives forsinkelser som følge av innføringen av ny plan- og bygningslov. I tillegg kan det høye aktivitetsnivået i bygge- og anleggsbransjen ha bidratt til kapasitetsproblemer.

Relativt høye realrenter og en noe svakere inntekts- og formuesutvikling i husholdningene trekker i retning av lavere byggeaktivitet i boligmarkedet de nærmeste årene. Vi anslår et fall i boliginvesteringene på rundt 5 prosent i år og uendrede investeringer i 2000.

Figur 4.10 Priser på brukte boliger

Realinvesteringene i bedriftene faller

Etter flere år med sterk vekst var det fortsatt høy investeringsaktivitet i bygninger og anlegg i fjor, men det er tegn til at omslaget er kommet. Sesongjusterte tall viste et fall i bygningsinvesteringene fra tredje til fjerde kvartal i fjor. Erfaringsmessig er det investeringene i bygninger og anlegg som rammes først ved et konjunkturomslag.

Vi forventer en kraftig nedgang i investeringene i bedriftene i Fastlands-Norge i årene fremover, i første rekke som følge av redusert inntjening og økt kostnadsvekst. Utviklingen i aktiviteten på fastlandet påvirkes dessuten i stor grad av det som skjer i oljesektoren. Det kraftige fallet i oljeinvesteringene i år og neste år vil få store ringvirkninger for leverandører til oljesektoren, spesielt i verkstedsindustrien.

En fallende tendens i industriens kapasitetsutnyttelse gjennom de siste kvartalene indikerer at behovet for ytterligere utvidelser i realkapitalen nå er mindre. På bakgrunn av denne utviklingen og vurderinger av den siste investeringstellingen fra Statistisk sentralbyrå venter vi et kraftig fall i investeringene i industrien i år og neste år. Ferdigstillelsen av Gardermoen gir isolert sett et fall i samferdselsinvesteringene i år. Samlet for bedriftene på fastlandet anslår vi en nedgang i realinvesteringene på 8 prosent i år og ytterligere 8 prosent i 2000.

Figur 4.11 Netto realinvesteringsrate

Realinvesteringene i petroleumsvirksomheten forsterker konjunkturforløpet

De svake økonomiske resultatene i oljeselskapene og utsiktene til at oljeprisen kan holde seg på et lavt nivå i flere år fremover, har bidratt til at selskapene varsler om sterkere kostnadskontroll og utsettelse av investeringsprosjekter. I første rekke vil dette ramme leteinvesteringene. Inneværende år er de fleste investeringene allerede bundet opp. Muligheten for å skyve investeringsprosjekter ut i tid er større neste år. På denne bakgrunn legger vi til grunn at oljeinvesteringene vil falle med 17 prosent i år og 25 prosent neste år. Dette innebærer en større negativ impuls enn i tidligere rapporter, spesielt for neste år. En eventuell snarlig oppgang i oljeprisen som varer ved, vil kunne dempe fallet i oljeinvesteringene neste år.

Finanspolitikken

Ifølge foreløpige anslag økte konsumet i offentlig forvaltning reelt med 2,8 prosent fra 1997 til 1998. Offentlig forvaltnings bruttoinvesteringer falt samlet med 2,1 prosent i volum i 1998 fra året før, blant annet som følge av en nedtrapping av investeringene i grunnskolen etter fullføringen av seksårsreformen.

I fremskrivningene har vi tatt utgangspunkt i det finanspolitiske opplegget i vedtatt budsjett for 1999. Vi forutsetter at den offentlige reelle utgiftsveksten blir 1¹/4 prosent i år. Oppjusteringen av minstepensjonene og innfasingen av kontantstøtte til småbarnsforeldre bidrar isolert sett til en markert vekst i offentlige utgifter i år. Videre legger vi til grunn at realinvesteringene faller med omtrent 5 prosent i år, mens konsumet øker med i overkant av 1 prosent. Dette gir grunnlag for en økning i offentlig sysselsetting på ³/4 prosent, noe lavere enn de siste årene. For årene etter har vi lagt til grunn en nøytral finanspolitikk der offentlige utgifter forutsettes å vokse om lag i takt med den trendmessige veksten i BNP.

Figur 4.12 BNP for Fastlands-Norge og finanspolitisk bidrag

4.4 Arbeidsmarkedet

Arbeidsmarkedet ved et vendepunkt

Utviklingen i arbeidsmarkedet i år og neste år vil være preget av avmatning i etterspørselen etter arbeidskraft. Når vi nå venter utflating i sysselsettingen i år og et visst fall neste år, må dette ses i lys av at sysselsettingen har økt med hele 250 000 personer de foregående seks årene.

Det er allerede tegn til utflating i arbeidsmarkedet. Veksten i sysselsettingen avtok mot slutten av fjoråret. Samtidig så vi et markert fall i beholdningen av ledige stillinger ved arbeidskontorene. Dempet etterspørsel etter arbeidskraft forventes å gi noe svakere utvikling i sysselsettingen enn tidligere antatt. Veksten i sysselsettingen anslås til ¹/4 prosent i år, noe lavere enn i forrige rapport. Neste år anslår vi et fall på nær ³/4 prosent. Dette innebærer at sysselsettingsandelen for personer i aldersgruppen 16-74 år vil bli redusert med 1¹/4 prosentpoeng til i overkant av 70 prosent neste år.

Den sesongjusterte ledigheten har vært relativt stabil hittil i år. Ved utgangen av februar var det registrert 61 100 helt ledige ved arbeidskontorene. Justert for sesongsvingninger tilsvarer det om lag 2,5 prosent av arbeidsstyrken. Dette er noe lavere enn hva utviklingen gjennom fjerde kvartal i fjor kunne tilsi. En kraftig økning i antall permitterte og svak tilgang på ledige stillinger innen enkelte sektorer indikerer imidlertid at situasjonen på arbeidsmarkedet er i ferd med å snu. Vi anslår AKU-ledigheten i år, som i forrige inflasjonsrapport, til 3¹/2 prosent.

Arbeidsstyrken økte med 32 000 personer, eller 1,4 prosent, fra 1997 til 1998, og har aldri tidligere ligget på et så høyt nivå. I år venter vi en vekst på 10 000 personer, eller ¹/2 prosent. Det tilsvarer om lag den demografiske tilgangen. Erfaringsmessig har det norske arbeidsmarkedet vist stor fleksibilitet ved konjunkturomslag, ved at tilbudet av arbeidskraft justeres noe etter etterspørselen. Vi venter at fallende etterspørsel etter arbeidskraft også vil bidra til en utflating av arbeidsstyrken i 2000. En faktor som taler for at arbeidsstyrken kan avta er at stadig flere benytter seg av tidligpensjonsordningen, slik at yrkesdeltakelsen for personer over 62 år synker. Kontantstøtten for småbarnsfamilier kan trekke i samme retning for den yngre delen av arbeidsstyrken.

Etter to år der sysselsettingen faller sterkere enn arbeidsstyrken, ventes det en økning i ledigheten til 4¹/4 prosent i 2000. I vår referansebane vil ledigheten flate ut omkring 4³/4 prosent i 2001.

Figur 4.13 Antall registrerte ledige personer og ledige stillinger

Figur 4.14 Indikator for knapphet på arbeidskraft

Figur 4.15 Yrkesfrekvensen og sysselsettingsandelen

Figur 4.16 Endring i sysselsatte personer fra året før og AKU-ledighetsraten

4.5 Lønnsutviklingen

Lønnsveksten vil falle de neste årene

Ifølge Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) var den gjennomsnittlige årslønnsveksten i fjor 6¹/4 prosent. Dette var noe høyere enn Norges Banks anslag. Samtidig viser foreløpig nasjonalregnskapstall at produktivitetsveksten ble svakere enn ventet, særlig innenfor industrien og i bygg- og anleggssektoren. Lønnskostnadene pr. produsert enhet økte dermed betydelig sterkere enn ventet. Store deler av lønnstilleggene i fjor fikk først virkning relativt sent på året. Det innebærer at overhenget inn i 1999 er høyere enn vanlig. Ifølge TBU er det gjennomsnittlige lønnsoverhenget 3¹/4 prosent.

I RIMINI-modellen, som ligger til grunn for Norges Banks anslag, er det særlig arbeidsledigheten, produktivitetsutviklingen og veksten i konsumprisene som påvirker lønnsveksten. Vår referansebane innebærer at arbeidsmarkedet fortsatt vil være relativt stramt i 1999, men at presset avtar utover i fremskrivningsperioden. Med det høye overhenget bidrar dette til at årslønnsveksten blir høy også inneværende år. Vi har imidlertid lagt til grunn at partene i årets lønnsoppgjør betrakter oppgjøret i fjor som gjeldende for to år. Gitt denne forutsetningen, anslås lønnsveksten ut fra RIMINI-modellen til 5¹/2 prosent. Dette er ¹/2 prosentpoeng lavere enn i forrige rapport. Lønnsanslaget er nærmere omtalt i en egen ramme. Etter hvert som presset i arbeidsmarkedet avtar utover i fremskrivningsperioden, vil lønnsveksten kunne falle. Vi anslår lønnsveksten til om lag 3³/4 prosent i 2000 og ned mot 3 prosent i 2001.

Utdyping

Etterprøving av Norges Banks anslag¹

Norges Bank legger vekt på åpenhet og vil gi innsyn i bankens prognosearbeid. Forutsetningene bak bankens anslag er kjent. Også bankens bruk av modellverktøyet publiseres, herunder de viktigste korreksjonene som gjøres i modellberegningene. I tillegg har banken de siste årene etterprøvet anslagene, både i inflasjonsrapporten og i artikler i Penger og Kreditt. Systematisk etterprøving av modellbruken stiller større krav til inflasjonsrapporten. Avdekking av feil er også en viktig forutsetning for å kunne lage bedre og mer treffsikre anslag.

Etterprøvingen har avdekket at feil anslag på eksogene variable er en av hovedårsakene til feil i Norges Banks prognoser. Gale forutsetninger om den økonomiske politikken, for eksempel på grunn av endringer i politikken gjennom året, har særlig bidratt til at den samlede sysselsettingsveksten er blitt anslått for lavt i konjunkturoppgangen. Dessuten har de eksogene anslagene for oljeinvesteringene truffet svært dårlig, og dette har også bidratt til feil i anslagene for samlet import og dermed driftsbalansen. I 1998 bidrog også det uventede store prisfallet på olje til store feil i anslaget på samlet eksportverdi.

Anslagene på nominelle størrelser har gjennomgående vært bedre enn anslagene på realøkonomiske størrelser. Spesielt har Norges Banks anslag på lønnsveksten truffet godt, selv om prognosefeilen økte noe i 1998. Anslagene på konsumprisveksten har også vært relativt treffsikre. I anslaget for 1996, da prognosefeilen var betydelig, var den foreslåtte, men ennå ikke vedtatte nedgangen i bilavgiftene ikke innarbeidet. Prognosefeilen i 1994 skyldtes i hovedsak en undervurdering av de prisdempende effektene av den økte konkurransen i dagligvarehandelen.

Anslagene på realstørrelser har vært beheftet med større prognosefeil. Gjennom hele perioden fram til 1998 ble styrken i konjunkturoppgangen undervurdert. Den viktigste årsaken til dette har vært de lite treffsikre anslagene på eksogene variable. I tillegg har undervurdering av fleksibiliteten i arbeidsmarkedet spilt en rolle. Både sysselsettingsveksten og veksten i arbeidstilbudet har vært anslått for lavt, mens produktivitetsveksten har vært anslått for høyt. Dette skyldes dels svakheter ved modellen, og dels våre vurderinger ved utarbeidelsen av anslagene.

Som et resultat av etterprøvingsarbeidet har Norges Bank tatt skritt for å bedre de eksogene anslagene. Blant annet suppleres anslaget for offentlig utgiftsvekst med egne vurderinger av kommuneøkonomien, og vi gjør et mer omfattende arbeid for å innhente opplysninger om oljevirksomheten. Avdekkingen av svakhetene i våre anslag på veksten i sysselsettingen, arbeidstilbudet og produktiviteten har også gitt nyttig kunnskap om hvorledes disse størrelsene bør behandles i prognosearbeidet.

¹ I en artikkel i Penger og Kreditt 1999/1 av Anne Sofie Jore vurderes Norges Banks anslag for perioden 1994 til 1998, med hovedvekt på en analyse av anslagene for 1997 og 1998. Blant annet vurderes anslagene fra Norges Bank opp mot anslag fra andre institusjoner. En tilsvarende artikkel ble publisert i Penger og Kreditt 1997/4.

Figur 1 BNP-vekst i Fastlands-Norge

Figur 2 Årslønnsvekst

Figur 3 Konsumprisvekst

De tre figurene viser Norges Banks anslag på veksten i BNP for Fastlands-Norge, konsumprisvekst og lønnsvekst. Anslagene er gitt i desember året før, og de sammenliknes med nasjonalregnskapstallene publisert i september året etter. For 1998 sammenliknes anslagene med Utsynsregnskapet publisert i februar i år.

Nærmere om lønnsanslaget for 1999

RIMINI-modellen har på 1990-tallet i stor grad kunnet forklare lønnsutviklingen (se egen ramme for etterprøving av Norges Banks anslag). Lønnsanslagene i inflasjonsrapportene blir gitt på bakgrunn av vår bruk av modellen. Sektoren industri, bygg og anlegg (IBA) virker i modellen lønnsledende på de andre sektorene i økonomien, og er således avgjørende for den samlede lønnsveksten. I RIMINI-modellen er ledigheten, produktivitetsutviklingen og veksten i konsumprisene viktige forklaringsvariable for lønnsveksten. For å kunne treffe historien eksakt, suppleres modellens likninger med restledd. En velspesifisert modell innebærer at restleddene varierer rundt 0. Spesielle utslag i lønnsdannelsen vil derfor kunne leses av i restleddene i ettertid. For eksempel måtte restleddet i lønnslikningen for IBA trekkes ned for å forklare lønnsveksten i 1994 og 1997, da ulike tidligpensjonsordninger ble fremforhandlet mot lavere nominelle tillegg. Det har også vært en svak tendens til at modellen har overpredikert lønnsveksten i år med mellomoppgjør i lønnsforhandlingene.

I fjor var det nødvendig med et positivt restleddsbidrag for å forklare de relativt høye lønnstilleggene. For prognosene er det avgjørende hvilke forutsetninger vi legger til grunn for restleddet fremover. Utgangspunktet for bankens prognoser er nøytral bruk av restleddene. For lønnsveksten i årene fremover kan man tenke seg flere sannsynlige baner for restleddene.

Et alternativ er å kopiere restleddet fra året før. Dette kan tolkes som at restleddet ikke gir noe selvstendig bidrag til veksten. Samtidig ville en slik videreføring av restleddet i lønnslikningen innebære et strukturelt brudd i lønnsdannelsen, spesielt siden en viderefører samme type lønnsoppgjør som i 1998. Lønnsveksten i år ville da anslås til 7 prosent. Dette synes som et urimelig høyt anslag.

Et annet alternativ er å sette restleddet lik 0 for 1999. Det innebærer at restleddet gir en negativ impuls til lønnsveksten i år - fordi restleddet trekkes ned fra et høyt nivå - for så å være nøytralt i årene etter. Lønnsveksten i år ville i så fall anslås til 6¹/4 prosent. I gjennomsnitt for 1998 og 1999 ville imidlertid restleddet i så fall fortsatt ligge betydelig over 0. Dette ville videre innebære at lønnsnivået over tid fortsatt kunne forklares av modellen, men at den høye lønnsveksten i 1998 ville gitt et høyere lønnsnivå de nærmeste årene enn det som modellen kan forklare.

I referansebanen har vi gått lenger og trukket ned restleddet i år slik at gjennomsnittet for 1998 og 1999 er lik 0. Restleddet holdes deretter lik 0 ut fremskrivningsperioden. Vi legger dermed til grunn at partene i årets lønnsoppgjør i stor grad betrakter oppgjøret i fjor som gjeldende for to år. Det ville innebære at lønnsnivået raskt tilpasser seg et «normalnivå» som modellen kan forklare. Lønnsveksten er på denne bakgrunn nedjustert til om lag 5¹/2 prosent i år og 3³/4 prosent i 2000.

Figur Altenative baner for nivået på restleddet i lønnslikningen med resulterende lønnsanslag for 1999

Figuren viser den historiske utviklingen i restleddet i lønnslikningen for industri, bygg og anlegg fram til 1998. For perioden 1999-2001 presenteres tre alternative baner for restleddet. Hver av de tre banene gir forskjellige lønnsanslag for 1999, hvorav referansebanen gir 5H prosent.