2.1 Prisutviklingen

Noe lavere prisvekst enn forventet

Prisveksten de siste månedene har samlet sett vært noe lavere enn forventet. I februar økte konsumprisindeksen med 2,2 prosent fra samme måned i fjor. Veksttakten har vært mellom 2 og 2¹/2 prosent i halvannet år, til tross for at det i denne perioden har vært tiltakende press i økonomien. Den moderate prisveksten skyldes at lavere vekst i importprisene har kompensert for økende vekst i innenlandsk bestemte priser. Mens prisene på importerte konsumvarer falt med 0,3 prosent fra februar i fjor, økte enkelte av tjenesteprisene, der lønnskostnadene i særlig grad virker inn på prisveksten, med 7,3 prosent over samme periode, se figur 2.1.

Den lave prisveksten internasjonalt har også bidratt til lav prisvekst hos våre handelspartnere. Det er trolig ringvirkningene etter Asia-krisen som har påvirket den internasjonale prisutviklingen gjennom et kraftig fall i råvareprisene og en nedgang i produsentprisene. Konsumprisveksten hos våre handelspartnere har falt markert siden andre halvår i 1997 og var i januar 0,9 prosent. Til tross for moderat og nokså stabil prisvekst her hjemme, har inflasjonsdifferansen mot utlandet økt betydelig, se figur 2.2.

Den underliggende konsumprisveksten - som justerer for bidraget fra avgifter og strømpriser - har vært omtrent på linje med veksten i den samlede konsumprisindeksen hittil i år, se figur 2.3. Strømprisen bidrar fremdeles til å trekke veksten i konsumprisindeksen noe ned, mens avgiftene ikke gir noe selvstendig bidrag til prisveksten i år. I februar var tolvmånedersveksten i den underliggende indeksen 2,3 prosent.

I eurolandene var prisveksten 0,8 prosent i januar målt ved den harmoniserte prisindeksen, mens denne indeksen viste en prisvekst i Norge på 2,0 prosent i februar. En planlagt utvidelse av grunnlaget for den harmoniserte indeksen vil ventelig føre til at prisveksten målt ved denne indeksen i Norge øker opp mot veksten i den vanlige konsumprisindeksen. Utvidelsen vil trolig ikke påvirke den harmoniserte prisveksten i eurolandene.

Figur 2.1 Konsumprisene. Totalt og fordelt på utvalgte leveringssektorer. Tolvmånedersvekst. Prosent

Figur 2.2 Konsumprisene i Norge og i utlandet. Tolvmånedersvekst. Prosent

Figur 2.3 Konsumprisene (KPI). Totalt og ekslusive avgifter og strømpris. Tolvmånedersvekst. Prosent

2.2 Renter og valutakurs

Lavere renter og sterkere kronekurs

Siden forrige inflasjonsrapport har Norges Bank redusert rentene overfor bankene to ganger med til sammen 1,0 prosentpoeng. De kortsiktige rentene i pengemarkedet er fortsatt betydelig høyere enn i euro-området.

Etter en svekkelse av kronekursen i midten av desember styrket kronen seg fram mot årsskiftet. Kronekursen ble notert til 8,86 mot euro 4. januar. Kronen styrket seg markert mot euro i januar, og har etter dette ligget forholdsvis stabilt. Fram til 18. mars lå kronekursen i overkant av 8,50 mot euro.

Fra midten av desember fram til nyttår lå rentene i pengemarkedet stabilt, og renten på tre måneders plasseringer var om lag 8 prosent. Like etter årsskiftet falt pengemarkedsrentene markert i takt med at kronen styrket seg, men noe av rentefallet ble reversert rundt midten av januar.

På bakgrunn av utviklingen i penge- og valutamarkedene og utsiktene til avdemping av presset i økonomien reduserte Norges Bank styringsrentene med 0,5 prosentpoeng 28. januar og ytterligere 0,5 prosentpoeng 3. mars. Den nominelle renten på tre måneders plasseringer i pengemarkedet har falt fra om lag 8 prosent tidlig i januar til 6,9 prosent 18. mars. Rentedifferansen mot eurolandene har falt i takt med kronerenten, fra 4,8 prosentpoeng rundt årsskiftet til om lag 3,7 prosentpoeng 18. mars. Styringsrentene i euro-området er ikke endret siden den felles valutaen ble innført, men sentralbankene i Storbritannia, Sverige og Danmark har redusert sine styringsrenter. I euro-området har tremåneders pengemarkedsrente ligget stabilt på noe over 3 prosent siden valutaen ble innført ved årsskiftet.

Obligasjonsrentene i Norge falt betydelig fram til begynnelsen av februar, og rentedifferansen mot tyske obligasjoner med tilsvarende løpetid ble nesten halvert til I prosentpoeng. Renten på statsobligasjonen med ti års løpetid ble notert til litt under 4,7 prosent på det laveste i midten av februar. Siden har de langsiktige rentene økt, og har i mars ligget rundt 4,9 prosent. I Europa har rentene historisk sett ligget meget lavt, men det har vært en viss oppgang siden de var på det laveste i slutten av januar.

Fortsatt avtakende kredittvekst

Årsveksten i innenlandsk kreditt (K2) har vært avtakende det siste året. Fra en topp på nesten 11 prosent i mars i fjor har årsveksten falt til 8,2 prosent i januar. Den høye kredittveksten i fjor gjenspeiler den sterke veksten i realinvesteringene. Ettersom realinvesteringene anslås å falle, er det også grunn til å vente lavere kredittvekst fremover. Nedgangen i kredittveksten de siste månedene må trolig også ses i sammenheng med Norges Banks renteøkninger på til sammen 4¹/2 prosentpoeng i fjor. Renteøkningene ser i tillegg ut til å ha gitt en viss vridning i etterspørselen fra innenlandsk kreditt til kreditt i utenlandsk valuta. Årsveksten i pengemengden (M2) ble mer enn halvert fra mai til september i fjor, men tok seg så litt opp igjen og har ligget rundt 5 prosent de siste månedene.

Figur 2.4 ECU/eurokursen og industriens effektive kronekurs

Figur 2.5 Renteutviklingen i Norge. Bankenes gjennomsnittlige innskudds- og utlånsrente, 3 mnd. eurokronerente og 10 års statsobligasjonsrente

Figur 2.6 M2 og K2. Tolvmånedersvekst. Prosent

2.3 Konjunkturutviklingen

Tegn til avmatning av veksten

Veksten i norsk økonomi avtok mot slutten av fjoråret. Ifølge foreløpig kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) for 1998 økte BNP for Fastlands-Norge med 1,3 prosent fra fjerde kvartal i 1997 til samme kvartal i fjor, mens veksten for året under ett var 2,9 prosent. Det private konsumet falt sesongjustert med 1,5 prosent fra tredje til fjerde kvartal. Det var spesielt nedgangen i kjøp av biler og andre varige konsumgoder som bidrog til fallet. Dette er de mest rentefølsomme komponentene i husholdningenes forbruk, og utviklingen i fjerde kvartal kan tyde på at renteoppgangen i høst slo raskt gjennom i deler av husholdningenes etterspørsel. I begynnelsen av 1999 tok detaljomsetningsindeksen seg noe opp igjen.

Boligprisene falt svakt i fjerde kvartal, men nedgangen var mindre enn ventet. Ifølge ECONs prisindeks for brukte boliger falt prisene med 2,4 prosent fra tredje til fjerde kvartal. Statistisk sentralbyrås bruktboligindeks viste et fall på 2,3 prosent i samme periode. Etter lave igangsettingstall til og med tredje kvartal, økte igangsettingen av nye boliger betydelig mot slutten av fjoråret. Dette reflekterer trolig en viss gjeninnhenting i boligbyggingen etter at den nye plan- og bygningsloven bidrog til forsinkelser tidligere på året. Igangsettingen falt igjen i januar.

Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer for fjerde kvartal tyder på økt usikkerhet i næringslivet om utsiktene fremover. Industrilederne venter nedgang i både produksjon og sysselsetting, og fra hjemmemarkedet ventes også ordretilgangen å falle.

Den registrerte arbeidsledigheten har de siste månedene vært i overkant av 60 000 personer. Tallene indikerer at omslaget i arbeidsmarkedet kan komme noe senere enn utviklingen mot slutten av fjoråret kunne antyde.

For første gang siden 1989 viste driftsregnskapet overfor utlandet et underskudd i fjor. Foreløpig utenriksregnskap anslår underskuddet til 9,2 milliarder kroner. Sterk vekst i importen og en kraftig nedgang i verdien av olje- og gasseksporten både som følge av fallende pris og produksjon, er hovedforklaringen bak underskuddet.