1 Sammendrag
Norges Bank anslår veksten i konsumprisene til 21/4prosent i år, 13/4 prosent neste år og 11/2 prosent i 2001. Dette er lavere enn vi anslo i desember. Nedjusteringen av inflasjonsanslaget kommer som en følge av lavere prisvekst internasjonalt og prisfall på importerte varer. Anslaget for importprisene er nedjustert både for i år og neste år. Også anslagene for lønnsveksten er lavere enn i forrige rapport.
Det er fortsatt høyt press i norsk økonomi. Selv om antallet ledige stillinger i arbeidsmarkedet er på vei ned, er det knapphet på arbeidskraft i mange bransjer, særlig innenfor offentlig sektor og privat tjenesteyting. Inflasjonen holdes nede av svært lav prisvekst på importerte varer. For mange innenlandsk produserte varer og tjenester er prisveksten høy, særlig for tjenester der lønn utgjør en stor del av kostnadene. Det er en betydelig forskjell mellom prisstigningen i Norge og øvrige europeiske land. Skulle prisstigningen i utlandet ta seg mer opp enn antatt, kan denne forskjellen føre til at konsumprisveksten i Norge tiltar.
Anslagene for realøkonomien er lite endret siden forrige rapport. Vi venter at BNP for Fastlands-Norge vil holde seg omtrent på 1998-nivå fram til 2000 og øke noe i 2001. I deler av næringslivet har økte kostnader og lave produktpriser ført til vesentlig svakere lønnsomhet. Neste år venter vi lavere etterspørsel etter arbeidskraft og lavere investeringer, i første rekke i bygge- og anleggsbransjen og i deler av industrien. Nedgangen i oljeinvesteringene ventes å bidra til svak produksjonsvekst både i år og neste år. Skulle eksportprisene ta seg raskere opp enn vi har lagt til grunn, kan nedgangen i næringslivets investeringer bli mindre enn anslått.
Fortsatt vekst i husholdningenes etterspørsel vil bidra til å dempe omslaget i næringslivet. Husholdningene har hatt en betydelig inntektsvekst de senere årene, og har en relativt solid finansiell stilling. Utviklingen i boligprisene har vært sterkere enn vi hadde regnet med etter renteøkningene gjennom fjoråret. Høyere boligpriser vil erfaringsmessig redusere husholdningenes ønske om å spare, og dermed trekke konsumveksten opp.
Mens den norske kronen de siste to årene har svekket seg mot våre tradisjonelle handelspartnere, har den styrket seg mot mange av våre øvrige handelspartnere, særlig i Asia. Ved å inkludere et bredere utvalg av de landene vi handler med, finner vi at den effektive kronekursen i 1998 utviklet seg mer stabilt enn det som fremkommer ved det vanlige målet for den importveide valutakursen. Dette er en viktig forklaring på at konsumprisveksten har vært stabil, til tross for høyt press i norsk økonomi.
Anslagene i rapporten er basert på en forutsetning om at renten er uendret et halvt år og deretter faller i tråd med markedets forventninger. Kronekursen forutsettes tilsvarende å vende tilbake til utgangsleiet mot europeiske valutaer i løpet av et halvt år. Deretter legges det til grunn uendret kronekurs ut fremskrivningsperioden. Virkningene på prisveksten dersom kronekursen skulle holde seg på nivå med siste måneds gjennomsnitt er omtalt i en egen ramme i rapporten.