3.1 Norges Banks inflasjonsanslag

Norges Bank anslår veksten i konsumprisindeksen til 2¹/4 prosent i år og 1³/4 prosent neste år. I 2001 anslås prisveksten til 1¹/2 prosent. Prisanslagene er noe nedjustert fra forrige inflasjonsrapport. Nedjusteringen skyldes i første rekke lavere prisimpuls fra importerte varer. Prisimpulsen fra valutakurssvekkelsen mot slutten av fjoråret er svakere enn tidligere antatt. I tillegg venter vi at veksten i internasjonale produsentpriser vil bli svakere enn lagt til grunn i forrige inflasjonsrapport.

Selv om kronen har svekket seg mot valutaene til våre tradisjonelle handelspartnere, har den styrket seg overfor valutaene i mange av de fremvoksende økonomiene, særlig i Asia. Vi har til denne rapporten tallfestet en bredere sammensatt valutakursindeks, som reflekterer den faktiske sammensetningen av importen og dermed gir et bedre bilde av den reelle prisimpulsen fra valutakursutviklingen. Denne indeksen viser at prisimpulsen fra valutakursendringen i fjor var vesentlig mindre enn vi tidligere har lagt til grunn. Nærmere omtale av denne kursindeksen er gitt i en egen ramme.

Den underliggende konsumprisindeksen, som justerer for bidraget fra avgiftene og strømprisen, anslås å vise samme vekst som den totale konsumprisindeksen i hele perioden.

Fortsatt lav prisvekst internasjonalt

Konsumprisveksten hos våre handelspartnere avtok markert gjennom 1998. Nedgangen i prisveksten reflekterer at krisen i Asia har fått store ringvirkninger i verdensøkonomien, blant annet gjennom et sterkt fall i råvare- og energiprisene. Oljeprisene har sluttet å falle, men det er foreløpig ingen klare tegn til stabilisering av de andre råvareprisene. Metallprisene er fortsatt nominelt høyere enn ved den internasjonale lavkonjunkturen på begynnelsen av 1990-tallet. Vi legger til grunn at råvareprisene vil stabiliseres i løpet av dette året, og deretter vise en viss oppgang. Både produsent- og konsumprisveksten internasjonalt vil også i år påvirkes sterkt av fallet i råvareprisene det siste året. Vi venter derfor en nedgang i produsentprisene hos våre handelspartnere på 1¹/2 prosent i år, og en økning på ¹/2 prosent neste år. Etterhvert som den negative prisimpulsen fra råvareprisene avtar, vil konsumprisveksten hos våre handelspartnere øke noe, men veksttakten vil likevel holde seg under to prosent innenfor fremskrivningshorisonten.

Disse anslagene innebærer at vi venter noe svakere impuls fra importprisveksten regnet i utenlandsk valuta de nærmeste to årene sammenliknet med forrige rapport. Vi anslår at importprisene regnet i norske kroner vil falle med ¹/4 prosent i år og ytterligere 1 prosent neste år.

Figur 3.1 Anslag på konsumprisveksten nå og tidligere. Tolvmånedersvekst. Prosent

Tabell 3.1 Konsumpriser i utlandet. Prosentvis vekst fra forrige år

Figur 3.2 Råvarepriser totalt målt i SDR og produsentpriser blant handelspartnerne

Valutakurs- og renteforutsetningene

Tabell 3.2 viser de tekniske forutsetningene som ligger til grunn for denne rapporten. Som grunnlag for beregningene forutsettes det kortsiktige rentenivået å være uendret et halvt år og deretter følge utviklingen i markedets renteforventninger, representert ved terminrentene i mars. Dette innebærer at rentedifferansen mot europeiske renter gradvis avtar fra dagens nivå på 4 prosentpoeng til rundt ³/4 prosentpoeng i 2001. Kronekursen forutsettes tilsvarende å vende tilbake til utgangsleiet mot europeiske valutaer i løpet av et halvt år. Deretter legges det til grunn uendret kronekurs ut fremskrivningsperioden. Vi legger videre til grunn at den reelle veksten i offentlige utgifter fra neste år vil følge trendveksten i BNP for Fastlands-Norge og at oljeprisen vil ligge på 11,5 dollar pr. fat i år og 12 dollar pr. fat neste år.

Den brede importveide kursindeksen innebærer en svakere impuls til importprisene enn tidligere antatt, se omtale i egen ramme. Sammen med forutsetningen om tilbakevending til utgangsleiet, gir dette en appresiering av den importveide kronekursen på ¹/4 prosent i år og 1¹/2 prosent neste år.

Tabell 3.2 Tekniske forutsetninger

Lavere lønnsvekst fremover

Årslønnsveksten ble 6¹/4 prosent i fjor, og dette var noe høyere enn anslått i forrige rapport. Et stort lønnsoverheng inn i 1999 vil føre til at årslønnsveksten blir høy også i år, selv med moderate tarifftillegg. Presset i arbeidsmarkedet er fortsatt høyt, men forventes å avta noe i løpet av inneværende år. Erfaringsmessig har våre modellbaserte lønnsanslag hatt en tendens til å underpredikere lønnsveksten i år med hovedoppgjør, og overpredikere i år med mellomoppgjør. I referansebanen i denne rapporten legger vi til grunn at partene i årets lønnsoppgjør betrakter fjorårets tillegg som gjeldende for to år. På denne bakgrunn er anslaget for lønnsveksten nedjustert til 5H prosent i år. I årene fremover vil presset i arbeidsmarkedet bli mindre, og det vil bidra til at lønnsveksten etterhvert avtar nokså markert. Vi anslår nå lønnsveksten til 3I prosent neste år. I 2001 kan lønnsveksten komme ned mot 3 prosent. Anslagene for lønnsveksten er nærmere omtalt i avsnitt 4.5.

Ingen ekstraordinære impulser fra strømprisen

Strømprisen viste en sesongmessig oppgang i vintermånedene. Oppgangen har vært om lag som forventet. Fyllingsgraden i vannmagasinene er omtrent som på samme tid i fjor, og utviklingen så langt i år trekker i retning av at strømprisen ikke vil gi store ekstraordinære utslag i konsumprisveksten. Vi legger til grunn at sesongmessige variasjoner vil påvirke strømprisens utvikling, men som gjennomsnitt over året anslås strømprisen å øke i takt med den generelle konsumprisveksten.

Figur 3.3 Fyllingsgrad i vannmagasinene. Uketall

Rentebindingene stabiliserer husleieveksten

Husleien viste noe svakere vekst enn forventet i desember. Delindeksen for husleier var uendret fra den foregående tremånedersperioden til tross for renteoppgangen. Husbanken melder at 97 prosent av borettslagene tilknyttet boligsamvirket bandt lånerenten på 5,5 prosent. Gjennomslaget fra renteoppgangen på husleieindeksen vil derfor bli svakere enn renteoppgangen isolert sett skulle tilsi. I sum legger vi til grunn at husleien vil øke i takt med den generelle prisveksten, og dermed ikke gi noe selvstendig bidrag til inflasjonen i fremskrivningsperioden.

3.2 Inflasjonsforventningene

Markedets forventninger om fremtidige kortsiktige renter avspeiles i terminrentekurven i penge- og obligasjonsmarkedet. Terminrenter kan - under visse forutsetninger - ses som summen av forventet realrente og forventet inflasjon, pluss en eventuell risikopremie. For de nærmeste par årene reflekterer de sannsynligvis forventet utvikling i Norges Banks styringsrenter, men på noe lengre sikt kan trolig endringer i terminrentene si noe om endringer i inflasjonsforventningene.

Figur 3.4 viser at de kortsiktige rentene forventes å falle markert den nærmeste tiden, slik det også ble forventet for tre og seks måneder siden. I forhold til forrige rapport har terminrentene i perioden fra 2000 til 2005 falt. Det kan tolkes som at inflasjonsforventningene for disse årene har avtatt, men det kan også ha sammenheng med at aktørene nå forventer lavere realrente. Trolig skyldes fallet i terminrentene en kombinasjon av disse faktorene.

Figur 3.5 viser forskjellen i terminrentene mellom Norge og euro-området. Beregningen for euro-området er gjort med utgangspunkt i tyske statsobligasjoner, som nå er denominert i euro. Fallet i differansen siden forrige rapport tilsvarer grovt sett fallet i de norske terminrentene for årene 2000 til 2005. Det tyder på at det først og fremst er særnorske forhold som ligger bak terminrentefallet i figur 3.4, og gir således ytterligere grunn til å tro at inflasjonsforventningene i Norge kan ha avtatt noe. Dette forutsetter imidlertid at verken det forventede forløpet for realrenten eller risikopremien som kreves for å plassere i norske kroner har endret seg vesentlig siden forrige rapport. Dersom aktørene har nedjustert sine inflasjonsforventninger, kan det ha sammenheng med at tegnene til redusert press på produksjonskapasiteten i norsk økonomi er blitt mer tydelige.

Informasjon om den fremtidige konsumprisveksten finner vi også i prisutviklingen på produsent- og engrosleddet. Industriens produsentpriser har vist en moderat utvikling det siste året fram til februar med en prisvekst på 1,0 prosent, se figur 3.6. Produsentprisene reflekterer blant annet råvareprisutviklingen. Engrosprisindeksen viser en viss stabilisering i prisnivået de siste månedene. Fallet i vekstraten har fulgt nedgangen i konsumprisveksten blant våre handelspartnere tett siden slutten av 1997. I februar var disse prisene 0,1 prosent høyere enn samme måned i fjor.

Norges Bank samler inn inflasjonsanslag fra 10 private institusjoner. I gjennomsnitt forventer disse institusjonene en prisvekst på 2¹/2 prosent både i 1999 og 2000, se tabell 3.3.

Figur 3.4 Terminrenter i Norge. Forventede kortsiktige renter. Prosent

Figur 3.5 Differansen mellom forventede norske og tyske kortsiktige renter. Prosentpoeng

Figur 3.6 Engros- og produsentpriser. Tolvmånedersvekst. Prosent

Tabell 3.3 Ulike institusjoners anslag på konsumprisveksten i 1999 og 2000.

3.3 Usikkerhet i inflasjonsbildet

Den største usikkerheten om prisutviklingen er knyttet til internasjonale forhold. Det siste året har prisveksten på importerte konsumvarer gjennomgående vært lavere enn ventet. Vi har særlig undervurdert de negative prisvirkningene fra Asia-krisen.

Prisene på importvarer til Norge påvirkes av kronekursen og av det internasjonale prisnivået. Virkningene av å endre kursforutsetningen er omtalt i en egen ramme. De internasjonale råvareprisene har fortsatt å falle de siste månedene. Erfaringsmessig vil fallende råvarepriser fortsette å virke dempende på produsentprisene internasjonalt og - med et visst tidsetterslep - på norske importpriser.

Det er ikke utsikter til en kraftig økning i råvareprisene og de internasjonale produsentprisene allerede i år, med et mulig unntak for oljeprisen. På noe lengre sikt kan imidlertid råvareprisene og internasjonale produsentpriser øke raskere enn vi har lagt til grunn i denne rapporten. Mange av råvareprisene er nær bunnivåene i 1986 og 1992-93. Erfaringen fra disse periodene tilsier at råvareprisene og de internasjonale produsentprisene kan stige raskt og relativt kraftig hvis veksten i verdensøkonomien tar seg raskt opp igjen.

En viktig del av norske konsumvarer importeres direkte fra Asia. Sterkere kurs på de asiatiske valutaene kan dermed etter hvert slå ut i økte priser på importerte konsumvarer. Det kan imidlertid ikke utelukkes at mange av eksportørene i land med svekket valutakurs, i første rekke i Asia, har tatt ut en del av kursfallet i økte marginer. Det gir gode muligheter til å holde lave priser i en overgangsperiode selv om valutakursene igjen skulle styrke seg noe.

Prisutviklingen på norskproduserte varer og tjenester har vært om lag som ventet, og det er for tiden forholdsvis høy prisvekst på varer og tjenester som ikke er utsatt for internasjonal konkurranse. Anslagene viser en avdemping av lønnsveksten fra i år og ut fremskrivningsperioden. Presset i norsk økonomi er fremdeles høyt, med knapphet på arbeidskraft særlig innenfor tjenesteytende næringer og i offentlig sektor. Lønnsveksten kan bli høyere enn antatt ved en eventuelt sterkere etterspørsel etter arbeidskraft i offentlig og privat tjenesteyting. Ut fra signaler som til nå er gitt fra partene i inntektsoppgjørene, kan vi imidlertid heller ikke utelukke at lønnsveksten kommer raskere ned enn anslått.

Over tid vil prisstigningen i Norge påvirkes av utviklingen i realøkonomien. En viktig årsak til at vi nå anslår en nedgang i prisstigningen i årene fremover, er utsiktene til at økonomien står foran en vekstpause. Det er betydelig usikkerhet om styrken i dette omslaget. Usikkerheten knyttet til anslagene for realøkonomien er nærmere omtalt i neste avsnitt.

Utdyping

Importveid kronekurs

Det siste året ble den importerte prisveksten lavere enn forventet. I tidligere inflasjonsrapporter har vi vist til ettervirkningene av Asia-krisen som en forklaring på dette. Mens kronen har svekket seg overfor valutaene til våre tradisjonelle handelspartnere, har den styrket seg overfor mange andre lands valutaer, blant annet de asiatiske. Disse landene står for en betydelig andel av våre importerte varer, og andelen er relativt større når man kun ser på importen av konsumvarer.

Den tradisjonelle importveide kursindeksen består av 18 land¹ og dekker om lag 85 prosent av vår samlede tradisjonelle vareimport. Vektene oppdateres årlig på bakgrunn av det enkelte lands andel av den totale importen fra de samme landene.

¹ Valutaene som inngår i den tradisjonelle importveide kronekursen er de samme som inngår i industriens effektive valutakurs. Landene er valgt ut både på bakgrunn av hvor stor andel av den faktiske varehandelen som dekkes og tilgangen på data for lønnskostnader, som er viktig for å beregne utviklingen i konkurranseevnen. Nettopp av hensyn til pålitelige lønnsdata er blant annet nyindustrialiserte land i Asia utelatt. Landene som inngår, er USA, Canada, Japan, Sveits og EU utenom Luxembourg.

Det er imidlertid ikke opplagt at den tradisjonelle importveide kronekursen gir et riktig uttrykk for prisimpulsen fra kursutviklingen. Det er særlig to forhold som bidrar til dette:

• De store kursbevegelsene i Asia siden sensommeren 1997 kan ha bidratt til at den effektive kronekursen har svekket seg relativt mindre enn de tradisjonelle indeksene viser.

• Dersom importen av varer fra Asia og andre kriserammede regioner først og fremst er konsumvarer, vil dette påvirke konsumprisveksten sterkere enn prisveksten på andre varer.

Vi har beregnet to utvidede importveide kronekursindekser, en for total import (I-44) og en for import av konsumvarer og personbiler (K-44). Indeksene er beregnet på bakgrunn av varehandelen med 44 land, og dekker 97 prosent av total vareimport. Når vi skiller ut importen av konsum og personbiler, endres vektene for de enkelte landene. Fra store tradisjonelle handelspartnere som Storbritannia, Sverige og Tyskland går bare 20-30 prosent av importen til konsum, mens andelen konsumvarer i importen fra flere av de asiatiske landene er 50-70 prosent. Som andel av total vareimport utgjør konsumvarer og personbiler i overkant av 25 prosent.

Figuren viser utviklingen i den tradisjonelle og de utvidede importveide kursindeksene. De utvidede indeksene viser en betydelig mindre svekkelse av kronen fra og med 4. kvartal 1997. Denne tendensen ble forsterket gjennom 1998. I gjennomsnitt svekket den konsumveide indeksen (K-44) seg med 1,7 prosent fra 1997 til 1998, mens den totale importveide indeksen (I-44) viste en svekkelse på 2,3 i samme periode. Til sammenlikning svekket den tradisjonelle importveide kursindeksen seg med 4,5 prosent i 1998. Den relativt beskjedne svekkelsen i den konsumveide indeksen er derfor en forklaring på at prisene på importerte konsumvarer samlet viste så beskjeden økning i fjor.²

² Se ramme i Inflasjonsrapport 1998/4.

I denne inflasjonsrapporten har vi lagt til grunn at prisimpulsen fra valutakursen i fjor er representert ved utviklingen i den totale importveide kursindeksen (I-44). Dette gir et mindre importert prispress fra kurssvekkelsen i fjor enn vi har antatt hittil. På grunn av dette og en nedjustering av den internasjonale prisveksten anslås importprisene nå å falle med ¹/4 prosent fra 1998 til 1999. Dette er en nedjustering på ³/4 prosentpoeng fra forrige rapport.

Figur Importveid kronekurs for ulike vektsett

Figur Landenes vekter i den brede og i den tradisjonelle importveide kursindeksen.

Virkningen av svakere kronekurs

Anslagene i denne rapporten er basert på en teknisk forutsetning om at kronekursen er tilbake i utgangsleiet i løpet av andre halvår og blir liggende uendret ut fremskrivningsperioden. Dette utgjør en appresiering på om lag 2,3 prosent fra det gjennomsnittlige nivået siste måned. Som en illustrasjon av kursforutsetningens betydning for anslagene, har vi i denne rammen sett på et alternativ der kronekursen er uendret på nivået siste måned gjennom hele fremskrivningsperioden. Rentene forutsettes å følge den samme utviklingen som i referansebanen.

Beregningene indikerer at en svakere kronekurs har liten betydning for den realøkonomiske utviklingen på kort og mellomlang sikt. Dette skyldes at reallønnsveksten i liten grad blir påvirket. Effekten av en svakere kronekurs viser seg først og fremst i det nominelle forløpet. Figuren viser årlig konsumprisvekst i perioden 1999-2001 ved de to alternative forutsetningene for valutakursen. Alternativet med uendret valutakurs fra dagens nivå gir om lag ¹/4 prosentpoeng høyere konsumprisvekst i 2000 og 2001 etter hvert som svakere kurs slår igjennom til prisene. Det innebærer likevel at inflasjonen fortsatt vil være avtakende de to neste årene, slik at konsumprisveksten i Norge også i dette tilfellet vil komme ned under 2 prosent i begynnelsen av 2001.

I referansebanen er det lagt til grunn at kronekursen vender tilbake til utgangsleiet i løpet av et halvt år og forblir uendret ut fremskrivningsperioden. Skiftalternativet er basert på en teknisk forutsetning om at valutakursen blir liggende på dagens nivå ut fremskrivningsperioden.

Figur Punktanslag for årlig konsumprisvekst ved ulike forutsentinger om valutakursen.