Petroleumsfondet

Utskrift

Statens petroleumsfond 1990-2000

Stortinget vedtok lov om Statens petroleumsfond i 1990. Finansdepartementet er ansvarlig for forvaltning av fondet, men har delegert utførelsen av den løpende forvaltningen til Norges Bank. Alle fondets midler er plassert i utenlandske obligasjoner og aksjer.

Størrelsen på de årlige avsetningene til Petroleumsfondets portefølje av internasjonale verdipapirer tilsvarer overskuddet på statsbudsjettet, inkludert oljeinntekter. Den første avsetningen skjedde i mai 1996, på bakgrunn av overskuddet for 1995. I 1996 og 1997 ble overføringene foretatt ved utgangen av de respektive årene. Siden 1998 er overføringene blitt foretatt gjennom året. Endelig avsetning for hvert år foretas når statsregnskapet foreligger.

Statsregnskapet har vist overskudd fra og med 1995. Av tabell 1 framgår det at avsetningene etter det har variert fra om lag 2 milliarder kroner for 1995 til 150 milliarder for 2000. Samlet for årene 1995-2000 har det vært avsatt om lag 314 milliarder kroner.

Tabell 1: Avsetninger til Statens Petroleumsfond. Millioner kroner

* Foreløpige tall

Hovedtall

Petroleumsfondets midler har vært plassert i rentebærende verdipapirer, og fra 1998 også i aksjer. Avkastningen av disse investeringene fra og med 1997 framgår av tabell 2. Norges Bank har i hvert av årene oppnådd høyere avkastning enn referanseporteføljen som Finansdepartementet har fastsatt. Meravkastningen har variert fra 0,20 prosentpoeng i 1998 og 2000 til 1,25 prosentpoeng i 1999.

Tabell 2: Avkastning og markedsverdi av Petroleumsfondets valutaportefølje*

* Vi har ikke tatt med tall for 1996. Fondet var da mindre enn 2 milliarder kroner, og forvaltningen startet i juni.
** Meravkastningen er regnet som aritmetisk avvik og tallet for 1999 er derfor et annet enn det som står i årsrapporten for 1999.

For å vurdere utviklingen i fondets internasjonale kjøpekraft er det mest relevant å se på avkastningen målt mot den valutakurven som tilsvarer sammensetningen av fondets referanseportefølje. Avkastningen målt i norske kroner gir ikke nødvendigvis et godt bilde av utviklingen i fondets internasjonale kjøpekraft.

Tabell 3 viser avkastningen korrigert for prisstigning og forvaltningskostnader. Med fradrag for disse to komponentene har den akkumulerte netto realavkastningen siden 1. januar 1998 vært på 20,6 prosent (tilsvarende 6,5 prosent i gjennomsnittlig årlig vekst).

Tabell 3: Nominell og reell avkastning av Petroleumsfondet 1997-2000 i prosent, regnet mot fondets valutakurv

* Veid gjennomsnitt av konsumprisstigningen i de land som i vedkommende år inngår i fondets referanseportefølje.
** Kostnadene i 1997 var klart lavere enn i 1998, men er ikke beregnet nøyaktig.
*** Inkluderer honorar til eksterne forvaltere for oppnådd meravkastning i 1999. Uten den avkastningsavhengige delen av disse honorarene var kostnadene 0,082 prosent.

Forvaltningskostnadene er beregnet fra og med 1998. Disse kostnadene utgjorde i 1998 og 1999 mindre enn en promille av forvaltningskapitalen i Petroleumsfondet. Det canadiske konsulentfirmaet Cost Effectiveness Measurement Inc. har for 1999 anslått en normkostnad for Petroleumsfondet på om lag en promille, eller 10 basispunkter (hundredeler av et prosentpoeng) av beløp under forvaltning. Normkostnaden forutsetter samme kostnadseffektivitet i forvaltningen som i gjennomsnittet av en sammenligningsgruppe av store amerikanske pensjonsfond. Se en egen artikkel om dette i temadelen av årsrapporten. I 2000 var forvaltningskostnadene 11 basispunkter, men av dette var 2,8 basispunkter ekstra honorarer til eksterne forvaltere basert på oppnådd meravkastning i 1999 og 2000. Uten disse avkastningsavhengige honorarene ville kostnadene ha vært 8,2 basispunkter.

Figur 1: Indeks for akkumulert avkastning av aktivaklassen i Petroleumsfondet 1998-2000. Fondets valutakurv pr. 31. desember 1997=100

Figur 1 viser akkumulert avkastning i de to aktivaklassene aksjer og renter fra 1. januar 1998, som var tidspunktet da aksjer ble en del av investeringsuniverset. Avkastningen er regnet i prosent av den markedsverdi fondet på hvert tidspunkt hadde, og forteller dermed ikke noe om avkastningen i kroner. Figuren viser at aksjeavkastningen i denne perioden har svingt mye, men i sum vært langt høyere enn avkastningen på obligasjoner. Aksjeporteføljen har hatt en avkastning på 43 prosent og obligasjonsporteføljen 17 prosent over de tre siste årene.

Norges Banks bidrag til forvaltningsresultatet

En viktig oppgave for Norges Bank er å sette den investeringsstrategien som er fastsatt av Finansdepartementet, ut i livet på en effektiv og betryggende måte. Strategien er nedfelt i form av en referanseportefølje. Norges Bank skal dessuten søke å oppnå høyest mulig avkastning i forhold til denne referanseporteføljen, og er tildelt en risikoramme for hvor mye man kan tillate seg å avvike fra referanseporteføljen for å oppnå dette. Denne rammen for risiko er forholdsvis liten sett i forhold til den risiko som referanseporteføljen representerer. Valg av strategi har derfor langt større betydning for avkastningen enn det bidraget Norges Bank kan gi ved å avvike fra referanseporteføljen.

Selv om Norges Bank skulle kjøpe nøyaktig de samme verdipapirer som inngår i referanseporteføljen (det vil si indeksforvalte hele Petroleumsfondet), ville man ikke oppnå like høy avkastning som referanseporteføljen. Det skyldes at referanseavkastningen ikke korrigeres for transaksjonskostnader og skatt på utbytte. Dette ble drøftet i en egen temaartikkel i årsrapporten for 1999. I år med stor tilflyt av nye midler til Petroleumsfondet, som i 2000, blir forskjellen spesielt stor. Om meravkastningen i 2000 korrigeres for denne kostnadsulempen, ville den blitt 28 basispunkter og ikke de 20 som er angitt i tabell 2.

Figur 2: Avkastningen på den faktiske porteføljen og på referanseporteføljen i hele perioden siden 1. januar 1998, målt i valutakurven til referanseporteføljen. 31.12.97=100

Figur 2 viser utviklingen i den faktiske porteføljen og referanseporteføljen i treårs-perioden 1998–2000. Den faktiske (nominelle) avkastningen har samlet vært 25,9 prosent, mens avkastningen på referanseporteføljen var 24,1 prosent. Avstanden mellom linjene i figuren er et uttrykk for meravkastningen i Norges Banks forvaltning. For denne perioden er samlet meravkastning 1,8 prosentpoeng.

Figur 3 viser utviklingen i måltallet Finansdepartementet har fastsatt for å avgrense forskjellen mellom den faktiske porteføljen og referanseporteføljen (forventet relativ volatilitet, se forklaring i beretningsdelen). Figuren viser at Norges Bank har økt omfanget av aktiv forvaltning gradvis siden andre halvår 1998. I første halvår 1998 bidro innfasingen av aksjer i porteføljen til periodevis høy forventet relativ volatilitet. Det meste av den aktive risikoen er tatt av eksterne forvaltere, og det var meget gode resultater i ekstern aktiv forvaltning som bidro mest til den høye meravkastningen i 1999. I 2000 kom en nesten like stor del av meravkastningen fra den interne forvaltningen.

Et vanlig mål på dyktighet i kapitalforvaltning er informasjonsraten. Dette er forholdstallet mellom meravkastningen og den relative volatiliteten, det vil si risikoen knyttet til å oppnå meravkastningen. For perioden januar 1998 til desember 2000 er gjennomsnittlig informasjonsrate på 1,0 (månedstall omregnet til årsrate). Dette er uvanlig høyt. Norges Bank legger til grunn for sin forvaltning at informasjonsraten bør være over 0,2–0,3.

Figur 4: Størrelsen på Statens petroleumsfond i forhold til annen kapitalforvaltning i Norge.
Markedsverdier i milliarder norske kroner

Perspektiver på størrelsen av Petroleumsfondet

Ved utgangen av 2000 var markedsverdien av Petroleumsfondets valutaportefølje på 386 milliarder kroner. I Nasjonalbudsjettet 2001 anslår Finansdepartementet at Statens petroleumsfond ved utgangen av 2001 vil være på 589 milliarder kroner, og ved utgangen av 2004 på 1070 milliarder kroner. Figur 4 viser at Statens petroleumsfond allerede i dag står for den desidert største porteføljen av verdipapirer som forvaltes fra Norge.

Figur 5: Størrelsen på Statens petroleumsfond i forhold til offentlig sektors pensjonsforpliktelser.
Milliarder norske kroner

Statens petroleumsfond er ikke noe pensjonsfond, men det er grunn til å regne med at økte statlige pensjonsutbetalinger i framtida delvis vil bli finansiert ved trekk på fondet. I Nasjonalbudsjettet 2001 ble neddiskontert verdi av statens forpliktelser i form av opptjente pensjoner anslått til 2998 milliarder kroner i 2001. De anslåtte forpliktelsene til alderspensjoner i 2001 ut over minstepensjon utgjorde alene 642 milliarder kroner. Statens utgifter til alders- og uførepensjoner er anslått å øke fra 7 prosent av BNP i 2000 til 15 prosent i 2030. Folketallet i Norge er om lag 4,5 millioner. Det betyr at Petroleumsfondet ved utgangen av 2000 svarer til om lag 85 000 kroner for hver innbygger.

Figur 6: Størrelsen på Statens petroleumsfond i forhold til store internasjonale fondsforvaltere.
Markedsverdier i milliarder norske kroner

Figur 6 illustrerer at Petroleumsfondet i forhold til store internasjonale fond fortsatt er en nokså beskjeden investor i kapitalmarkedene. For eksempel hadde det største amerikanske pensjonsfondet (CALPERS, for offentlig ansatte i California) ved utgangen av oktober 2000 en portefølje verdt om lag 1590 milliarder kroner. Det største europeiske pensjonsfondet (ABP, for offentlig ansatte i Nederland) hadde en portefølje verdt om lag 1170 milliarder norske kroner.

Også i forhold til de totale markedsverdiene i de internasjonale kapitalmarkedene er Petroleumsfondet en liten investor. Tabell 4 viser fondets investeringer fordelt på regioner og aktivaklasser i forhold til markedskapitaliseringen i de markedene der investeringene er gjort.

Tabell 4: Petroleumsfondets andel av markedskapitaliseringen pr 31.12.2000 i de markeder der fondet investerer. Milliarder norske kroner

* Verdien av andre obligasjoner enn statsobligasjoner er ikke tatt med. Til sammen utgjør disse 37,8 milliarder kroner.
** For aksjer oppgis den totale markedsverdien av de selskaper som inngår i Petroleumsfondets referanseindeks, som utgjør om lag 80 prosent av markedskapitaliseringen i hver region.
For statsobligasjoner oppgis markedsverdien av alle statspapirer utstedt i de land der Petroleumsfondet investerer.