Statens petroleumsfond 1990-2000
Stortinget vedtok lov om Statens petroleumsfond i 1990.
Finansdepartementet er ansvarlig for forvaltning av fondet, men har
delegert utførelsen av den løpende forvaltningen til Norges
Bank. Alle fondets midler er plassert i utenlandske obligasjoner og
aksjer.
Størrelsen på de årlige avsetningene til
Petroleumsfondets portefølje av internasjonale verdipapirer
tilsvarer overskuddet på statsbudsjettet, inkludert oljeinntekter.
Den første avsetningen skjedde i mai 1996, på bakgrunn av
overskuddet for 1995. I 1996 og 1997 ble overføringene foretatt ved
utgangen av de respektive årene. Siden 1998 er overføringene
blitt foretatt gjennom året. Endelig avsetning for hvert år
foretas når statsregnskapet foreligger.
Statsregnskapet har vist overskudd fra og med 1995. Av tabell 1 framgår
det at avsetningene etter det har variert fra om lag 2 milliarder kroner
for 1995 til 150 milliarder for 2000. Samlet for årene 1995-2000 har
det vært avsatt om lag 314 milliarder kroner.
Tabell 1: Avsetninger til Statens Petroleumsfond.
Millioner kroner
| Regnskapsår | Faktisk netto avsetning i løpet av året | Endelig avsetning i løpet av året |
|---|
| 1995 | 0 | 1 981 |
| 1996 | 47 476 | 44 213 |
| 1997 | 60 900 | 64 019 |
| 1998 | 32 837 | 27 982 |
| 1999 | 24 500 | 26 133 |
| 2000 | 150 000 | 150 000 * |
| Sum 1995-2000 | 315 713 | 314 328 * |
* Foreløpige tall
Hovedtall
Petroleumsfondets midler har vært plassert i rentebærende
verdipapirer, og fra 1998 også i aksjer. Avkastningen av disse
investeringene fra og med 1997 framgår av tabell 2. Norges Bank har
i hvert av årene oppnådd høyere avkastning enn
referanseporteføljen som Finansdepartementet har fastsatt.
Meravkastningen har variert fra 0,20 prosentpoeng i 1998 og 2000 til 1,25
prosentpoeng i 1999.
Tabell 2: Avkastning og markedsverdi av Petroleumsfondets
valutaportefølje*
| År | Avkastning i prosent, regnet i fondets valutakurv | Avkastning i prosent, regnet i norske kroner | Markeds- verdi i milliarder kroner pr.31.12. | Meravkastning** i forhold til referanse- porteføljen |
|---|
| 1997 | 9,07 | 10,83 | 113 | 0,23 |
| 1998 | 9,25 | 19,75 | 172 | 0,20 |
| 1999 | 12,44 | 13,85 | 222 | 1,25 |
| 2000 | 2,50 | 6,53 | 386 | 0,20 |
* Vi har ikke tatt med tall for 1996. Fondet var da mindre
enn 2 milliarder kroner, og forvaltningen startet i juni.
** Meravkastningen er regnet som aritmetisk avvik og tallet for 1999 er
derfor et annet enn det som står i årsrapporten for 1999.
For å vurdere utviklingen i fondets internasjonale kjøpekraft
er det mest relevant å se på avkastningen målt mot den
valutakurven som tilsvarer sammensetningen av fondets referanseportefølje.
Avkastningen målt i norske kroner gir ikke nødvendigvis et
godt bilde av utviklingen i fondets internasjonale kjøpekraft.
Tabell 3 viser avkastningen korrigert for prisstigning og
forvaltningskostnader. Med fradrag for disse to komponentene har den
akkumulerte netto realavkastningen siden 1. januar 1998 vært på
20,6 prosent (tilsvarende 6,5 prosent i gjennomsnittlig årlig
vekst).
Tabell 3: Nominell og reell avkastning av Petroleumsfondet
1997-2000 i prosent, regnet mot fondets valutakurv
| | 1997 | 1998 | 1999 | 2000 |
|---|
| Nominell avkastning | | | | |
| - på aksjeporteføljen | | 12,86 | 34,81 | -5,82 |
| - på renteporteføljen | 9,07 | 9,31 | -0,99 | 8,41 |
| - på totalporteføljen | 9,07 | 9,25 | 12,44 | 2,50 |
| Prisstigning* | 1,77 | 0,99 | 1,18 | 1,93 |
| Reell avkastning | 7,17 | 8,18 | 11,11 | 0,56 |
| Forvaltningskostnader** | | 0,06 | 0,09 | 0,11*** |
| Netto realavkastning | | 8,12 | 11,01 | 0,45 |
* Veid gjennomsnitt av konsumprisstigningen i de land som
i vedkommende år inngår i fondets referanseportefølje.
** Kostnadene i 1997 var klart lavere enn i 1998, men er ikke beregnet nøyaktig.
*** Inkluderer honorar til eksterne forvaltere for oppnådd
meravkastning i 1999. Uten den avkastningsavhengige delen av disse
honorarene var kostnadene 0,082 prosent.
Forvaltningskostnadene er beregnet fra og med 1998. Disse kostnadene
utgjorde i 1998 og 1999 mindre enn en promille av forvaltningskapitalen i
Petroleumsfondet. Det canadiske konsulentfirmaet Cost Effectiveness
Measurement Inc. har for 1999 anslått en normkostnad for
Petroleumsfondet på om lag en promille, eller 10 basispunkter
(hundredeler av et prosentpoeng) av beløp under forvaltning.
Normkostnaden forutsetter samme kostnadseffektivitet i forvaltningen som i
gjennomsnittet av en sammenligningsgruppe av store amerikanske
pensjonsfond. Se en egen artikkel om dette i temadelen av årsrapporten.
I 2000 var forvaltningskostnadene 11 basispunkter, men av dette var 2,8
basispunkter ekstra honorarer til eksterne forvaltere basert på oppnådd
meravkastning i 1999 og 2000. Uten disse avkastningsavhengige honorarene
ville kostnadene ha vært 8,2 basispunkter.
Figur 1: Indeks for akkumulert avkastning av aktivaklassen
i Petroleumsfondet 1998-2000. Fondets valutakurv pr. 31. desember 1997=100

Figur 1 viser akkumulert avkastning i de to aktivaklassene aksjer og
renter fra 1. januar 1998, som var tidspunktet da aksjer ble en del av
investeringsuniverset. Avkastningen er regnet i prosent av den
markedsverdi fondet på hvert tidspunkt hadde, og forteller dermed
ikke noe om avkastningen i kroner. Figuren viser at aksjeavkastningen i
denne perioden har svingt mye, men i sum vært langt høyere
enn avkastningen på obligasjoner. Aksjeporteføljen har hatt
en avkastning på 43 prosent og obligasjonsporteføljen 17
prosent over de tre siste årene.
Norges Banks bidrag til forvaltningsresultatet
En viktig oppgave for Norges Bank er å sette den
investeringsstrategien som er fastsatt av Finansdepartementet, ut i livet
på en effektiv og betryggende måte. Strategien er nedfelt i
form av en referanseportefølje. Norges Bank skal dessuten søke
å oppnå høyest mulig avkastning i forhold til denne
referanseporteføljen, og er tildelt en risikoramme for hvor mye man
kan tillate seg å avvike fra referanseporteføljen for å
oppnå dette. Denne rammen for risiko er forholdsvis liten sett i
forhold til den risiko som referanseporteføljen representerer. Valg
av strategi har derfor langt større betydning for avkastningen enn
det bidraget Norges Bank kan gi ved å avvike fra referanseporteføljen.
Selv om Norges Bank skulle kjøpe nøyaktig de samme
verdipapirer som inngår i referanseporteføljen (det vil si
indeksforvalte hele Petroleumsfondet), ville man ikke oppnå like høy
avkastning som referanseporteføljen. Det skyldes at
referanseavkastningen ikke korrigeres for transaksjonskostnader og skatt på
utbytte. Dette ble drøftet i en egen temaartikkel i årsrapporten
for 1999. I år med stor tilflyt av nye midler til Petroleumsfondet,
som i 2000, blir forskjellen spesielt stor. Om meravkastningen i 2000
korrigeres for denne kostnadsulempen, ville den blitt 28 basispunkter og
ikke de 20 som er angitt i tabell 2.
Figur 2: Avkastningen på den faktiske porteføljen
og på referanseporteføljen i hele perioden siden 1. januar
1998, målt i valutakurven til referanseporteføljen.
31.12.97=100

Figur 2 viser utviklingen i den faktiske porteføljen og
referanseporteføljen i treårs-perioden 1998–2000. Den
faktiske (nominelle) avkastningen har samlet vært 25,9 prosent, mens
avkastningen på referanseporteføljen var 24,1 prosent.
Avstanden mellom linjene i figuren er et uttrykk for meravkastningen i
Norges Banks forvaltning. For denne perioden er samlet meravkastning 1,8
prosentpoeng.

Figur 3 viser utviklingen i måltallet Finansdepartementet har
fastsatt for å avgrense forskjellen mellom den faktiske porteføljen
og referanseporteføljen (forventet relativ volatilitet, se
forklaring i beretningsdelen). Figuren viser at Norges Bank har økt
omfanget av aktiv forvaltning gradvis siden andre halvår 1998. I første
halvår 1998 bidro innfasingen av aksjer i porteføljen til
periodevis høy forventet relativ volatilitet. Det meste av den
aktive risikoen er tatt av eksterne forvaltere, og det var meget gode
resultater i ekstern aktiv forvaltning som bidro mest til den høye
meravkastningen i 1999. I 2000 kom en nesten like stor del av
meravkastningen fra den interne forvaltningen.
Et vanlig mål på dyktighet i kapitalforvaltning er
informasjonsraten. Dette er forholdstallet mellom meravkastningen og den
relative volatiliteten, det vil si risikoen knyttet til å oppnå
meravkastningen. For perioden januar 1998 til desember 2000 er
gjennomsnittlig informasjonsrate på 1,0 (månedstall omregnet
til årsrate). Dette er uvanlig høyt. Norges Bank legger til
grunn for sin forvaltning at informasjonsraten bør være over
0,2–0,3.

Figur 4: Størrelsen på Statens petroleumsfond
i forhold til annen kapitalforvaltning i Norge.
Markedsverdier i milliarder norske kroner
Perspektiver på størrelsen av
Petroleumsfondet
Ved utgangen av 2000 var markedsverdien av Petroleumsfondets
valutaportefølje på 386 milliarder kroner. I
Nasjonalbudsjettet 2001 anslår Finansdepartementet at Statens
petroleumsfond ved utgangen av 2001 vil være på 589 milliarder
kroner, og ved utgangen av 2004 på 1070 milliarder kroner. Figur 4
viser at Statens petroleumsfond allerede i dag står for den desidert
største porteføljen av verdipapirer som forvaltes fra Norge.

Figur 5: Størrelsen på Statens petroleumsfond
i forhold til offentlig sektors pensjonsforpliktelser.
Milliarder norske kroner
Statens petroleumsfond er ikke noe pensjonsfond, men det er grunn til å
regne med at økte statlige pensjonsutbetalinger i framtida delvis
vil bli finansiert ved trekk på fondet. I Nasjonalbudsjettet 2001
ble neddiskontert verdi av statens forpliktelser i form av opptjente
pensjoner anslått til 2998 milliarder kroner i 2001. De anslåtte
forpliktelsene til alderspensjoner i 2001 ut over minstepensjon utgjorde
alene 642 milliarder kroner. Statens utgifter til alders- og uførepensjoner
er anslått å øke fra 7 prosent av BNP i 2000 til 15
prosent i 2030. Folketallet i Norge er om lag 4,5 millioner. Det betyr at
Petroleumsfondet ved utgangen av 2000 svarer til om lag 85 000 kroner for
hver innbygger.

Figur 6: Størrelsen på Statens petroleumsfond
i forhold til store internasjonale fondsforvaltere.
Markedsverdier i milliarder norske kroner
Figur 6 illustrerer at Petroleumsfondet i forhold til store
internasjonale fond fortsatt er en nokså beskjeden investor i
kapitalmarkedene. For eksempel hadde det største amerikanske
pensjonsfondet (CALPERS, for offentlig ansatte i California) ved utgangen
av oktober 2000 en portefølje verdt om lag 1590 milliarder kroner.
Det største europeiske pensjonsfondet (ABP, for offentlig ansatte i
Nederland) hadde en portefølje verdt om lag 1170 milliarder norske
kroner.
Også i forhold til de totale markedsverdiene i de internasjonale
kapitalmarkedene er Petroleumsfondet en liten investor. Tabell 4 viser
fondets investeringer fordelt på regioner og aktivaklasser i forhold
til markedskapitaliseringen i de markedene der investeringene er gjort.
Tabell 4: Petroleumsfondets andel av
markedskapitaliseringen pr 31.12.2000 i de markeder der fondet investerer.
Milliarder norske kroner
| | Statens petroleumsfond* | Markeds- kapitalisering** | Petroleumsfondets andel i prosent |
|---|
| Aksjer Europa | 79,6 | 59 951 | 0,13 |
| Aksjer Nord-Amerika | 45,2 | 109 357 | 0,04 |
| Aksjer Asia og Oceania | 28,0 | 27 285 | 0,10 |
| Statsobligasjoner Europa | 106,5 | 24 613 | 0,43 |
| Statsobligasjoner Nord-Amerika | 49,2 | 15 942 | 0,31 |
| Statsobligasjoner Asia og Oceania | 36,9 | 14 653 | 0,25 |
* Verdien av andre obligasjoner enn statsobligasjoner er
ikke tatt med. Til sammen utgjør disse 37,8 milliarder kroner.
** For aksjer oppgis den totale markedsverdien av de selskaper som inngår
i Petroleumsfondets referanseindeks, som utgjør om lag 80 prosent
av markedskapitaliseringen i hver region.
For statsobligasjoner oppgis markedsverdien av alle statspapirer utstedt i
de land der Petroleumsfondet investerer.