Våren står for døren, og Bergen flommer over
av festivaler og kulturtilbud. Ole Blues har nettopp startet,
og senere i vår er det som vanlig Nattjazz og Festspillene.
Men uttrykkene jazz og blues begyner å bli utvannet i festivalsammenheng
når begge festivalene fronter andre typer genrer enn de
puristiske blues -og jazzgruppene.
Ole Blues, også kjent som Bergen Blues og Roots festival
og Bergen Music Fest, har i de siste årene fjernet seg litt
fra hva utgangspunktet for festivalen var. Ikke dermed sagt
at fornyelse og nye musikalske impulser er en uting, men
den svenske rapperen Petters inntreden i programmet kan
vel ikke sies å ha andre formål enn å fylle opp pengekassen.
Det samme kan man hevde om Nattjazzen, som både har svenske
Kent og de norske konsertkometene Kaizers Orchestra på programmet.
Må det være slik at festivalene ser seg nødt til å hente
den slags populære artister for å få pengekabalen til å
gå opp? Kent har vel aldri beveget seg i jazzens musikalse
landskap? Litt av formålet bør være å presentere artister
som vanligvis ikke frekventerer disse breddegrader, og ikke
band som man i Bergen har hatt mulighet til å se minst seks
ganger i løpet av denne våren. For all del, det er gode
artister, og fint at publikum får anledning til å gå på
konsert med band de liker. Men at man trenger Nattjazzen
for å få Kent til Bergen burde være unødvendig.
Raymond Tungesvik
Er tilknytta Studvest sin kulturredaksjon
