Et rykte om reform
INGRID ÅBERGSJORD
ANSVARLEG REDAKTØR
Undervisningsdepartementet har sviktet og Universitetet sitter
på gjerdet.
Til høsten er det ett år til «Kvalitetsrefomen» innføres,
og studenter flest aner ikke hva den vil bety for dem. Dette
er ikke fordi studentene er uinteresserte i konsekvensene
av hysj-reformen, men fordi det ikke finnes noen overordet
informasjonsstrategi rettet mot dem. Hittil har ikke informasjonen
kommet til studentene, men de har selv måttet spore den opp
på nettet. Og joda, det er en jungel med dokumenter der ute
hvis du virkelig er interessert i å lese om reformen. Det
er derfor ikke mengden som er problemet, men mangel på systematisering
av informasjonen. Dette skyldes sannsynligvis at ansvaret
for innføringen av den myteomspunne reformen er pulverisert.
Mens Clemet og co har lagt føringer på utformingen av den
stille reformen, er mye av beslutningsmyndigheten lagt til
hver enkelt undervisningsinstitusjon, og videre ned på fakultetsnivå.
Det er for eksempel Universitetet i Bergen som bestemmer hvilke
studenter ved institusjonen som får bachelorgraden. Har du
studert i tre år oppfyller du ikke automatisk kravene til
å få en bachelor. Det stilles krav til kombinasjonen av fag
for å få den. Hvilke kombinasjoner som blir godkjent er viktig
informasjon som studenten trenger allerede nå. I stedet må
mange vente og kanskje ta fag som det siden viser seg at de
ikke får uttelling for. Dette betyr mer lån for den enkelte.
I tillegg skal det innføres en bindende kontrakt mellom
undervisningsinstitusjonen og hver enkelt student. Dette er
noe de fleste studenter ikke har hørt om en gang. Foreløpig
er kontrakten under utarbeiding, og vi vet ikke hvilke sanksjonsmuligheter
institusjonen får overfor oss. Forslaget fra departementet
om å gjøre den juridisk bindende ble imidlertid stoppet. Videre
finnes det overhodet ingen informasjon fra Universitetet om
hva som er best av cand.mag og bachelor, og for juss og odontologi
er ikke engang den nye gradsstrukturen klar. Det er klart
studentene blir frustrert når fremtiden deres blir planlagt
over hodet på dem.
I 1994 nedfelte Administrasjonsdepartementet de mål og prinsipper
som bør ligge til grunn for all statlig informasjonsvirksomhet
i deltakerdemokratiets ånd. Her står det blant annet at «Aktiv
informasjon innebærer ikke nødvendigvis mer informasjon, men
at informasjonen er målrettet og dekker faktiske behov hos
målgruppen på en måte som er forståelig for mottakeren. Myndighetene
og den enkelte institusjon har et ansvar for å ta hensyn til
dette». Én ting har Clemet og co i alle fall ikke kvalitetssikret
med reformen: Informasjonen om den.
01.05.02
|
