Bokstaver gir ingen jobber

Jusstudentene er bekymret for overgangen til bokstavkarakterer. Erfaringene fra prøveordningen i Oslo er negative, og viser at studenter som får tallkarakterer er mer attraktive på arbeidsmarkedet.

Tekst: Roald Ramsdal, Cesilie Frøland og Kristian Aas
Foto: Åsta Ytre

	KRITISK. - Systemet blir for unyansert, mener lederen i Juridisk Studentutvalg ved UiB, Per Mauritzen. En fersk rapport viser at arbeidsgivere ikke liker det nye karaktersystemet.

Lederen for Juridisk Studentutvalg ved UiB, Per Mauritzen, er bekymret. Omleggingen av karaktersystemet kan få store konsekvenser for uteksaminerte jurister.

Unøyansert
«Vi ansetter nå mye mer aggressivt fra Bergen, siden de bruker et karaktersystem som gjør det lettere å selektere...» Sitatet er hentet fra evalueringen av bokstavkarakterforsøket ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Fem av seks bedrifter som deltok i undersøkelsen mener de nye karakterene blir for grovdelte.
– I løpet av seks års studium får vi kun fire karakterer på vitnemålet. Med bare fem graderinger blir systemet for unyansert, sier Mauritzen. Han og studentutvalget ønsker å stanse innføringen av bokstavkarakterer, men tror prosessen har kommet for langt.
– Det verste er at enkelte studenter vil gå ut med vitnemål som inneholder begge karaktertypene. De som har begynt med tallkarakterer, burde ha fått lov til å gå ut hele studiet etter samme ordning, mener Mauritzen.

– Skiller ikke godt nok
Tradisjonelt har karakterene spilt større rolle ved ansettelser av jurister enn ved ansettelser innen andre faggrener. Administrerende direktør Kari Elisabeth Breirem i advokatfirmaet BA-HR mener det nye systemet blir for diffust.
– Det er vanskelig å skille mellom en god og dårlig B. Derfor må vi gå mye mer i dybden på jobbintervjuene, sier Breirem til Universitas. Mauritzen er svært kritisk til måten kvalitetsreformen blir gjennomført på.
– Det virker som om de som har planlagt reformen ikke har tenkt på problemene. Enkelte arbeidsgivere har begynt å gi ekstraprøver på jobbintervjuene, fordi de mener karakterene forteller for lite om kunnskapene til søkerne. Både studentutvalget og fakultetet er mot det nye karaktersystemet, fastslår Mauritzen.

---

Reformens konsekvenser for deg

Fra cand.mag. til bachelor:

• Normert studietid på lavere grad blir tre år, mot fire år idag. Alle som oppfyller kravene til bachelorgraden får den fra høsten 2003. Ingen får begynne på en cand.mag. etter høsten 2003.
• Graden stiller imidlertid krav til bredde. Har du studert tre år på lavere grad oppfyller du ikke automatisk kravene til å få bachelor. Derfor skal det være mulig å ta en cand.mag frem til høsten 2005.
• De som idag tilfredstiller kravene til bachelor vil ikke få graden før høsten 2003. Fag som ikke er nødvendige for graden vil ikke bli godskrevet. For mange vil det lønne seg å ta fri, avtjene verneplikt osv. frem til høsten 2003.

• Normert studietid er to år. Erstatter hovedfag høsten 2003. Det vil imidlertid være mulig å gjennomføre igangsatt hovedfag frem til høsten 2007. Det vil bli tre forskjellige typer mastergrad:
  • Forskningsbasert master (tilsvarende hovedfag).
  • Yrkesrettet master.
  • Master som gir kompetanse på annet område enn bachelorgraden.

• Innføres fra høsten 2003. Karakterene A til E for bestått og F for stryk. Tallkarakterene vil antagelig ikke bli konvertert til bokstavkarakterer. Mange studenter vil dermed i overgangsperioden få vitnemål med både tall- og bokstavkarakterer.

• En gjensidig forpliktende avtale mellom studenter og universitetet innføres høsten 2003. I den såkalte studieplanen skal studentene sette sammen sin planlagte fagkombinasjon fra starten av studiet. Studieretten kommer til å bli knyttet til avtalt progresjon i studiene.

• Studiepoeng erstatter vekttall. 60 studiepoeng blir normert studieprogresjon for et år. Dette tilsvarer dagens 20 vekttall. Systemet samsvarer med ECTS (European Credit Transfer system).
  

Sterk motstand

På Griegakademiet er det stor misnøye med den nye kvalitetsreformen. - Den vil ødelegge utdannelsen, sier studentrepresentantene i fagutvalget.

SVEKKET. Aud Kristine Welde, Kari Lise Høgseth og Ola Sotnakk, som studerer musikk ved Griegakademiet, mener «kvalitetsreformen» vil føre med seg dårligere kvalitet.

Studentene på Griegakademiet er svært misfornøyde med reformene.

Fagutvalget protesterer
- Ved å redusere utdannelsen med ett år svekker man nivået på de elevene som går ut fra skolen. Musikkfagene er modningsfag - man trenger tid for å få bra resultater, sier Aud Kristine Welde. Som kompensasjon for året som forsvinner, har elevene blant annet blitt lovet intensiverte studier og tettere oppfølging. Fagutvalget har ikke noe tro på at musikkstudiene kan intensiveres, og kan ikke se på hvilke områder elevoppfølgingen eventuelt skulle bli bedre.
– Vi har allerede bra individuell oppfølging og arbeid i mindre grupper. Stortingsmeldingen uttaler seg bare løst om forbedringene. Egentlig kaster de bare problemet over på instituttet, mener Kari Lise Høgseth.

Støtte fra ledelsen
Ragna Sofie Grung er underdirektør ved Institutt for musikk, og kan fortelle at instituttet støtter elevene hundre prosent i saken.
– Vi ønsker å opprettholde kvaliteten vi har i utøvende musikk. Musikkfaget skiller seg klart fra andre fag ved større fordypning, og vi ser at kvaliteten blir senket ved å redusere studietiden. Dessuten opprettholder man ikke elevenes konkurranseevne fordi internasjonal standard ligger på fire år utdanning, ikke tre, sier Grung. Også fagutvalget påpeker at argumentene om internasjonal standard ikke holder mål. Det er få land som har musikkutdannelse med minimumsvarighet tre år. Det nåværende systemet ligger tettere opp til internasjonal standard enn resultatet av reformene vil gjøre, mener de tre.
– Reformen gjør det vanskeligere å konkurrere på internasjonalt nivå, sier Aud Kristine Welde.
– Men selvfølgelig er det greit å bli ferdig i en fart, avslutter fagutvalgmedlem Ola Sotnakk ironisk.

Studvest
følger saken:

Nytt
Studentsenter

Siste artikkel:
11. september 2002
Antall artikler: 10

Lånekassen

Siste artikkel:
11. september 2002
Antall artikler: 11

Kollektivrabatt

Siste artikkel:
18. september 2002
Antall artikler: 14