Trange k(år)

INGRID ÅBERGSJORD
Ansvarleg redaktør
Fortsatt er det slik at alle som gjorde som Røkke, og hoppet
av etter ungdomsskolen, blir tidligst i stand til å kjøpe
eget rede. Hva sier dette oss? For det første viser det at
mennesker som tar høy utdanning har vanskeligere for å komme
inn på et presset boligmarked. Bare en av ti studenter eier
sin egen bolig, mens 56 prosent blant de andre i alderen 16-30
år gjør det. Og studentene bor trangere enn andre. Hele 43
prosent av studentene bor i boliger som er under 40 kvadratmeter.
De som velger å studere lenge, sier som regel samtidig ja
til å utsette etableringsfasen med noen år. Bare tre prosent
av studentene bor i husholdninger med barn, i motsetning til
40 prosent av de som er like gamle som oss. Men en slik utsettelse
av etableringen, betyr også at mange nyutdannede går en tøff
tid i møte når renter og avdrag skal betjenes. Studielånet
skal nedbetales samtidig som barnehageplass skal betales og
bil skaffes. For mens 62 prosent av de unge ikke-studerende
disponerer egen bil, gjør bare 14 prosent av studentene det.
En nyutdannet jurist har gjerne 250.000 kroner i studielån
etter å ha gjennomført sju år med studier, en av de lengste
utdanningene i landet. Med en jobb i det offentlige, som for
eksempel i Rikstrygdeverket, kan juristen regne med å tjene
knapt 10.000 kroner over gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.
En jurist er også gjerne avhengig av å bosette seg i sentrale
strøk fordi det er der det er behov for hans eller hennes
kompetanse. Samtidig er det der hvor boligmarkedet er mest
anstrengt.
Skal en kvinne tjene like mye eller mer enn en mann som
bare har grunnskolen, må hun ha minst 16 års utdanning, viser
en to år gammel undersøkelse. Kvinner tar flere jobber i det
offentlige, men den gjennomsnittlige årslønnen for kvinner
i kommune-Norge ligger 20.000 kroner lavere enn for deres
mannlige kolleger.
De færreste av oss studerer for å bli rike, men for å kvalifisere
oss til jobber som samsvarer med interessene våre og de behov
samfunnet har for kompetanse. Det er tydelig at akademikere
ikke er flinke nok til å selge seg selv og forhandle om lønn.
Det er kanskje derfor de færreste av oss ender opp som ledere.
Vi bruker år på skolebenken som vi isteden kunne brukt på
inntektsgivende arbeid. Det eneste vi kan skryte av er at
vi kom inn på et vanskelig studium. Plutselig er det innlysende
at en som aldri fullførte ungdomsskolen ender opp som en av
landets mektigste ledere og største idol.
Illustrasjon: CHRISTIAN S. BERGHEIM
27.11.02
|