 |
Vil bli cand.mag.: - Jeg blir bachelor selv om jeg
har studert i tre år for å bli cand.mag., slik det
er nå føler jeg at jeg faller mellom to ordninger,
sier Linn Seim Solaas, student ved kulturvitenskap
grunnfag.
|
– Studentene som blir bachelor med to grunnfag og et mellomfag
får en slags «bachelor-light», siden de ikke får fordelene
med Kvalitetsreformen. De som ønsker seg en mer omfattende
grad får ikke dette registrert i tittelen sin, sier Kristen
Hagen, en av initiativtakerne og nestleder i Studentutvalget
for Humaniora og Samfunnsvitenskap ved NTNU. Hun mener at
cand.mag.-graden bør beholdes som en overgangsordning til
alle blir omfattet av Kvalitetsreformen. Underskriftskampanjen
er fortsatt i startsfasen, men Hagen forventer at den blir
lagt merke til. Klager fra studenter på manglende informasjon
førte til at de satt i gang aksjonen forrige mandag. De
håper å samarbeide med studentutvalg i både Bergen og Oslo.
Studentutvalgene i Bergen har mottatt informasjon om kampanjen,
men har enda ikke bestemt seg for om de skal støtte den.
Ønsker cand.mag.
Linn Seim Solaas tar kulturvitenskap som tredje grunnfag.
Etter å ha tatt mellomfag i dette ønsker hun å bli cand.mag.,
men må ta til takke med en bachelorgrad.
– En cand.mag er mer omfattende, sier hun. Da hun begynte
studiene trodde Solaas at hun skulle ende opp med en cand.mag.
– Jeg føler virkelig at jeg faller mellom to ordninger,
så jeg støtter underskriftskampanjen, sier hun. Solaas forteller
at hun har fått motstridende og dårlig informasjon, og trodde
senest i høst at hun kunne bli cand.mag. Hun mener at informasjonen
for nye studenter skulle ha vært mye bedre.
Vil ikke forandre
Rolf Larsen, avdelingsdirektør ved Universitets- og Høgskoleavdelingen
ved Utdannings- og forskningsdepartementet, har liten forståelse
for studentenes krav.
– Mitt inntrykk er at kampanjen dreier om begreper. Studentene
vil holde på cand.mag.-tittelen, men denne har alltid kommunisert
dårlig med arbeidsgivere og forsvinner snart, en bachelor-tittel
er i så måte mye bedre, innvender Larsen. Han tror ikke
studentene kan forvente å få forandret noe med aksjonen.
– Overgangsordningene er vedtatt i forskriftsform og vil
ikke bli forandret. Vi må være effektive når vi gjennomfører
forandringene i gradssystemet, ellers tar det for lang tid.
Vi kan derfor ikke ha for mange overgangsordninger. Larsen
mener at informasjonen til studentene har vært god.
– Informasjonen er gjort tilgjengelig fra Departementet,
men det er undervisningsinstitusjonene som kommuniserer
med den enkelte student. Vi mener dette har fungert godt.
Medieomtalen har vært så stor at en skal ha vært veldig
passiv om en ikke har fått med seg at det blir forandringer,
konstaterer han.
