Sosialister og plakater
Bergen er en vakker by, med syv fjell og fjord. Allikevel
har den enkelte estetiske mangler. Det er her sosialistene
og plakatene kommer inn. Det er bra at dere engasjerer dere
og ønsker å informere folk om det dere ser på som urett, og
her er plakater et bra virkemiddel. Problemet begynner når
det dere skal informere om for lengst har passert. For eksempel
kan jeg den dag i dag se plakater for allmøter som har vært
flere måneder tilbake i tid. Hvorfor tar dere ikke ansvar
for det dere har hengt opp? Hvorfor må dette henge til det
enten råtner vekk, eller til det blir revet av veggen og ligger
som søppel i gata? Jeg er lei av å tråkke i deres gamle plakater
om revolusjonsmøter mot Bush og ansvar og solidaritet med
den tredje verden. Begynn med å rydde opp egen dritt, før
dere prøver å rydde opp i andres!
Hilsen fra en som ønsker et renere Bergen
Et verdig formål å gi til
Lederen i Studvest den 22. januar kommer jeg sent til å glemme.
Overskriften var «Sult anno 2003», og den handlet utelukkende
om hvor fælt studenter har det rent materielt. Altså sutring
over hvor små summer staten omfordeler til våre lommebøker.
Slik sett føyde den seg pent inn i samfunnsdebatten.
Nå spørs det om det ikke fins enda bedre formål enn bil og
hus til studenter å omfordele skattebetalernes penger til.
For eksempel den store, vedvarende humanitære katastrofen
som hiv-epidemien i Afrika utgjør. Dette er ikke en ny problemstilling,
men den blir viktigere og viktigere for hver dag. I det sørlige
Afrika er det mer enn 29 millioner som har hiv/aids. Til sammen
fem millioner nye mennesker ble smittet i 2002. Samme året
døde 3.1 millioner av sykdommen.
Hva kan man egentlig gjøre? Det er lett å bli motløs når
du hører tallene over antall smittede, og over antall mennesker
som dør hver eneste dag. Men det gir desto større grunn til
å gjøre noe. Vi har ikke tid til å vente. Viktigheten av at
Norge fortsatt gir bistand til prosjekter rettet mot denne
problematikken er livsnødvendig for folk i Afrika. Vi vet
fra hundrevis av prosjekter at bistand nytter. Siden bistandsarbeidet
startet har forventet levealder i u-land økt med 20 år! Klart
det nytter med bistand! Spørsmålet er ikke om vi skal gi bistand,
men hvorfor vi gir så lite, når vi har så mye?
KrFU ønsker å sette fokus på hiv-epidemien i sin aksjonsuke
10.-16. mars. Da er også du invitert til å gi. De tallrike
ofrene trenger både vår økonomiske støtte, vår oppmerksomhet
og vår omtanke.
Ola Johan Settem,
leder for KrFUs studentlag i Bergen
Kvinner og fagorganisering
Markeringa på 8. mars, den internasjonale kvinnedagen, viste
at denne dagen fremdeles er en viktig merkedag for både kvinner
og menn. Det er fremdeles viktig å sette fokus på at likestilling
mellom kjønnene ikke er en realitet i dagens Norge.
Kvinner i Norge tjener fremdeles bare 56 prosent av det menn
gjør. Bare seks prosent av topplederne i landet er kvinner.
Norge har et like kjønnsdelt arbeidsmarked som Bahamas og
ligger langt dårligere an enn alle andre OECD-land. Bare seks
prosent av professorene på landets universiteter er kvinner,
enda 37,7 prosent av dokorgradsstudentene er kvinner. Slitasjeskader
gir ikke grunnlag for utbetaling av yrkesskadeerstatning,
og denne typen skader gjelder i større grad kvinner enn menn.
Svært mange kvinner er ansatt i deltidsarbeid, og undersøkelser
viser at dette ikke er fordi kvinner ønsker deltid, men fordi
de ikke får noe annet.
Brutalisering av arbeidslivet er et problem som alle arbeidstakere
blir utsatt for, men dette gjelder kanskje i enda større grad
for kvinner og kvinneyrker. Dette kan kanskje henge sammen
med at kvinner i mindre grad enn menn er fagorganisert. De
store arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene som LO
og NHO har svært stor innflytelse på samfunnsutviklinga og
er mektige organisasjoner. Da er det et stort problem at disse
organisasjonene fremdeles i alt for stor grad er dominert
av menn. Arbeidssituasjon betyr veldig mye for livssituasjon
og økonomisk selvstendighet. Skal kvinner være i stand til
å kjempe for skikkelig betaling, godt arbeidsmiljø og trygge
heltidsstillinger, så må vi kjempe denne kampen sammen gjennom
fagbevegelsen. En veldig stor andel av kvinnene har staten
som arbeidsgiver og er ansatt i offentlig tjenesteytende sektor.
Et angrep på velferdsstaten vil derfor være et angrep på kvinners
arbeidssituasjon og muligheten til å få seg arbeid. Et forsvar
av velferdsstaten og de felles løsningene er viktig for hele
arbeiderbevegelsen, men spesielt viktig for kvinner.
En sterk fagbevegelse er nøkkelen til et forsvar av velferdsstaten
og fellesgodene. Men skal fagrørsla oppnå noe her så er det
viktig at man greier å organisere grupper som i dag har liten
tradisjon for organisering. Dette gjelder blant annet studenter
i deltidsarbeid og innvandrere. Norsk arbeiderbevegelse har
en utfordring når det gjelder å rekruttere nye medlemmer,
slik at organisasjonene ikke ender opp som pensjonistklubber
for tidligere industriarbeidere. Studenter, organiser dere!
Helga Eggebø,
Medlem i studentfagutvalget i NTL
12.03.03
|
