I mange år har russiske rockere blitt sett på som «revolusjonære
med trange bukser». Med gitar og vreng kjempet de en tapper
kamp mot kommunismen. Stipendiat Yngvar Steinholt skriver
doktoravhandling om russisk rock, og i går holdt han foredrag
på Studentersamfunnet om temaet. Han mener synet på rocken
som en motstand mot det sovjetiske systemet må revideres.
– Snakker man om en motkultur snakker man også om en subkultur
fri for motsetninger. Hvis du tillegger den russiske rocken
en rolle i politikken som en motkultur, innebærer det
også at det måtte finnes en unison enighet innad i miljøet.
Slik var det ikke. For sovjeterne virket styresmakta uangripelig,
og derfor var det ikke noen vits i å synge om politikk,
sier Steinholt. Slik skapte rocken sitt eget univers.
Vestlige forbilder
– Det engelske flagget var den største skatten. Vi samlet
på alt som var engelsk og heiet til og med på det engelske
landslaget i VM i fotball, sier den russiske rockelegenden
Nikolai Vasin om 60-tallets russiske ungdom. På hvert
gutterom satt man og klippet i engelske aviser og lyttet
på BBC radio. Beatles-bølgen hadde skylt innover landet
fra Tallin til Vladivostok. Bandet fra Liverpool hadde
fått blodet til å bruse i en generasjon unge russere,
som med hjemmesnekra instrumenter hadde lyst til å spille
rock. Fra midten av 60-tallet vokste de første russiske
bandene fram. Med marginalt utstyr og rusten engelsk,
covret de Beatles og vestlig musikk. Helt fram til begynnelsen
av 80-tallet var russisk rock en mosaikk av vestlige forbilder,
men etter perestroika fikk den russiske rocken vind i
seilene. Siste halvdel av 80-tallet viste seg å bli storhetstiden
for rocken i Russland.
– På denne tiden var rocken den viktigste bæreren for
den aktuelle kulturen. Siden forlagene brukte tiden etter
perestorika på å trykke opp tidligere forbudt litteratur,
var det bare gjennom rockemusikken man fikk et uttrykk
for samtidens kultur, sier Steinholt.
|
 |
OPPRØRERE. Akvarium neglisjerte enhver regel for
hvordan man skulle oppføre seg på den sovjetiske
scene. Her fra en tv-opptreden i Leningrad i 1986.
Foto: Andrei Usov
|
Moralsk trussel
– Den generelle sovjetiske politikken var sterkt
mot rock, men forskjellene var store. I Sibir ble man
jagd og lagt inn på sinnsykehus hvis man spilte rock.
I de store byene som Leningrad og Moskva kunne styresmaktene
samarbeide med rockerne, forteller Steinholt. Leningrad
Rocklubb ble dannet i 1981 og er et eksempel på et samarbeid
mellom myndighetene og byens rockemiljø. Myndighetens
hensikt var å få muligheten til å kontrollere og overvåke
miljøet gjennom representasjon i klubbens styreorganer.
Fra statlig hold ble det ansatt en sensor som måtte godkjenne
rocketekstene.
– Til tross for at forholdene ble lettere for bandene
i etterkant av perestroika, hersket det fortsatt en moralsk
panikk blant styresmaktene. Bandet Zoopark lagde for eksempel
en sang på 80-tallet med verselinja: «Du ligger med bassisten
min og spiller bridge med kona hans». Denne linja måtte
endres til: «Du ligger med bassisten min og spiller bridge
med kona mi», ettersom det er syndig å ligge med noen
som er gift, sier Steinholt. Et annet eksempel på skepsisen
mot rockens moral fikk man direkte på russisk tv i 1986.
På den tiden begynte de russiske bandene å tøye grensene,
og bandet Akvarium framførte en sang om en kvinne «som
virkelig visste hvordan hun kunne røre på seg». Nysgjerrig
reiste en eldre dame seg fra salen og lurte på hvem denne
kvinnen kunne være.
– Moder Jord, svarte vokalist Boris Grebensjtsjikov, og
ungikk dermed hele problemet. Moral var stridstema.
Kjærlighet,frihet og fred
Men hvis russisk rock ikke var noen motbevegelse. Hva
handlet den egentlig om?
– Russisk rock handlet om det samme som den gjorde i resten
av verden- om kjærlighet, frihet og fred. I alle år hadde
korrekte, stive menn stått fram og sunget den offisielt
anerkjente sovjetiske musikken. Når rocken kom ga den
oss så mye mer. Den åpnet livet, sier Nikolai Vasin. Stipendiat
Yngvar Steinholt tror denne motsetningen til resten av
de russiske kulturuttrykkene nettopp er kjernen i å forstå
rockens rolle i Russland.
– De russiske rockerne var lei av de store sjefsideologene
og ville få sin plass i sola. De var lei av å bli behandlet
som en mindreverdig kulturform og ville bli godkjent som
en fullverdig sjanger. Men når rocken først ble sluppet
løs på den offisielle scenen og ble kommersiell etter
kommunismens fall, dalte også interessen for den. Den
klarte rett og slett ikke å aklimatisere seg. Den morderne
russiske musikken har for tiden sterke elementer av punk,
funk og ska. Den er inspirert av vestlig musikk og kan
sies å ha den samme rollen som rocken har her hjemme,
avslutter Steinholt.
