Nyhende
Kultur
Tema





















Ansvarleg redaktør:
Grunde Grimstad

Vevs-ansvarleg:
Lars Storaas Tylden

Kontakt oss:
studvest@uib.no

Telefon:
55 54 51 48
55 54 52 06
55 54 52 21

Telefaks:
55 32 84 05
Les også
meir om avisen.
Studvest © 2003
Studvest er ei avis av og for studentar ved Universitetet i Bergen,
Norges Handelshøyskole og Høyskolen i Bergen.
Onsdag 26. mars 2003, nr. 10 - 58. årgang

35 år har gått siden et av de mest skamfulle kapitlene i amerikansk historie utspilte seg. Mellom 250 og 500 sivile og uskyldige ble massakrert i en vietnamesisk fjellandsby. På mange måter er hendelsen beskrivende for hele Vietnamkrigen, skriver skogsarbeider Nils Vemund Gjerstad.

My Lai-massakren

Februar 1965 innledet den amerikanske president Johnson bakkekrigen i Vietnam. Frem til 1968 økte antallet amerikanske tropper i Vietnam fra 60.000 til nærmere 500.000. 31. januar 1968 lanserte Nord-Vietnam den massive Tet-offensiven mot Sør-Vietnam. Det ble et vendepunkt, og krigen gikk inn i en tøffere fase.

Charlie Company ankom Vietnam desember 1967. Kompaniet var ledet av kaptein Medina, som hadde løytnant William Calley under seg, en college-«drop-out» som så vidt hadde gjennomført krigsskolen. Styrken opplevde få kamphandlinger, men led mange tap som følge av snikskyting, miner og «booby traps» i Quang Ngai-provinsen. Soldatene mente at de skyldige gjemte seg i landsbyene. Tidlig om morgenen 16. mars flakset helikoptrene innover My Lai. Til sammen var 150 amerikanske soldater med på operasjonen som var ledet av løytnant Calley. Ordren kaptein Medina hadde gitt var «gjennomsøk og ødelegg My Lai». I landsbyen var det bare kvinner, barn og gamle. Calley beordret landsbybeboerne sammen i flokker og ga soldatene beskjed om å henrette innbyggerne på stedet. En som var med på massakren har i ettertid uttalt: «Du trengte ikke se etter folk å drepe, de var bare der. Jeg skar av struper, kuttet av hender, skar ut tunger, skalperte dem. Mange andre gjorde det og jeg gjorde bare det samme. Jeg mistet simpelthen all kontroll.» Blant mennene i Charlie Company forekom kun ett skadetilfelle - og det var selvforskyldt.

Dekningen av My Lai-massakren fulgte øyeblikkelig etterpå. Rapporter fra operasjonen kunngjorde at det var en heltemodig seier mot en Viet Cong-befestet landsby. Lederen for USAs tropper i Vietnam, general Westmoreland, sendte en personlig gratulasjon til Charlie Company. Soldater i andre avdelinger fikk høre om hva som egentlig hendte i My Lai. En av disse var Ronald Ridenhour. I 1969 sendte han et brev til sin kontaktmann i Kongressen, hvor han fortalte om massakren. Dette førte til at general Westmoreland krevde en gransking.

To uavhengige etterforskninger avdekket grusomhetene ved My Lai. Soldatene i Charlie Company ble intervjuet. Opplysningene lekket til pressen, og et intervju med William Calley, kom på forsiden av amerikanske aviser. 25 vervede soldater og offiserer ble omsider siktet for krigsforbrytelser. Noen innrømmet å ha drept sivile, men bare én ble funnet skyldig i mord. Det var løytnant William Calley. Rettsaken mot ham begynte 17. november 1970 og pågikk i fire måneder. I forsvarstalen sa han: «Jeg hadde ordrer om å ødelegge fienden. Jeg satt meg ikke ned og tenkte om det var menn, kvinner eller barn det gjaldt.»

Mange spørsmål står uoppklarte etter My Lai. Hvorvidt kaptein Medina ga løytnant Calley ordre om å slakte ned innbyggerne i My Lai, er usikkert. Vitneutsagnene ga ikke svar på det. Noen soldater mente at Calley fikk klar beskjed om det, andre hevdet at Medina bare antydet det. Hva fikk 150 soldater til å gå berserk og slakte en landsby? Var det simpelthen ordrer? Kan alt forklares med dårlig lederskap og uklare militære retningslinjer? Eller var det en slags «blodrus» som fikk soldatene til å miste forstanden i fire timer? Var det hele et resultat av ukontrollert hat mot fienden? Kan soldatenes mangel på erfaring og unge alder (gjennomsnittsalderen i Charlie Company var 20 år) være en forklarende faktor?

Lederen for aktoratet mot Calley siterte Abraham Lincoln da han gjorde sin avsluttende tale til juryen: «Menn som kjemper mot hverandre i offentlig strid opphører ikke å være moralske mennesker, de er ansvarlige overfor hverandre og overfor Gud.» Juryen fant Calley skyldig i å ha drept 22 sivile og ga ham livstid. Dommen ble endret til ti år, og i 1974 ble han benådet etter å ha sonet i tre år. Han «fulgte bare ordre». Det samme sa nazi-offiserer ved rettsoppgjøret i Nürnberg. Liknende hendelser har funnet sted i Algerie, Somalia, Kosovo-Albania, Tsjetsjenia og Rwanda. De som sto bak massakrene fulgte alle ordre. Kanskje var My Lai-massakren et eksempel på hva som kan skje når konflikten blir så meningsløs som det Vietnam-krigen etter hvert utviklet seg til.

35 år senere er USAs fiendebilde og militærtaktikk totalt endret. I krigen mot Irak er det et mål å unngå sivile tap. Men historien har vist at når konflikten blir langvarig nok, er det sivilbefolkningen som lider mest. La oss håpe vi slipper en ny My Lai-massakre.

26.03.03

tilbake til toppen

Studvest
følger saken:

Siste artikkel:
2. oktober 2002
Antall artikler: 20

Siste artikkel:
11. september 2002
Antall artikler: 10

Siste artikkel:
11. september 2002
Antall artikler: 11

Siste artikkel:
18. september 2002
Antall artikler: 14

Siste artikkel:
25. september 2002
Antall artikler: 18