– Alle som stryker på eksamen bør klage, oppfordrer
Ida Welde og Thomas Mandal. De gikk fra stryk til 2,7
og 2,5 på sine eksamener ved SV og HF-fakultetet.
 |
Overrasket. – Jeg hadde ikke regnet med å gå fra
stryk til 2,7, sier medievitenskapstudent Ida Welde.
|
– Jeg vurderte å la være å klage, etter som jeg jo trodde
sensorene visste hva de gjorde når de strøk noen. Dessuten
var jeg redd for å gå på enda et nederlag, forteller Ida
Welde. Medievitenskapsstudenten hadde lagt mye arbeid
ned i semesteroppgaven og fikk sjokk da hun fikk karakteren
stryk.
– Jeg var ikke enig i begrunnelsen til sensorene og fant
ut at jeg ikke hadde noe å tape på å klage. Det kunne
jo være en mulighet for at jeg akkurat ville stå, sier
Welde. Da svaret fra fakultetet kom fikk imidlertid Welde
seg et nytt sjokk.
– Det virker litt rart at en sensor kan gi meg stryk,
mens en annen gir meg 2,7. Jeg ble jo selvsagt glad, men
det forundrer meg at det går an, fortsetter hun.
| |
Klager
|
Mat.nat.: 11 klager, 3 fikk medhold
HF: 76 klager, 17 fikk medhold
SV: 40 klager, 11 fikk medhold
Odontologi: 14 klager, 3 fikk medhold
Psykologi: 66 klager, 12 fikk medhold
Ex-phil.: 47 klager, 4 fikk medhold
|
|
Unntak?
– Det hender hvert semester at en student kan bli løftet
fra stryk til ståkarakter, men sjelden eller aldri med
så stor plussmargin. Denne saken er spesiell, understreker
fakultetsdirektør ved SV-fakultetet, Lise Gundersen. Gundersen
kan ikke gå nærmere inn på saken ettersom klagesaker på
sensur er taushetsbelagte, men presiserer at saken på
ingen måte er representativ for klagesaker på sensur.
Helt enestående kan dog ikke Weldes sak være. Også ved
HF-fakultetet nytter det å klage.
– Jeg hadde aldri drømt om at jeg skulle gå fra stryk
til laud, innrømmer Thomas Mandal. Grunnfagsstudenten
i historie er glad for at han ikke stolte på sensorenes
begrunnelse om at han ikke hadde svart på oppgaven, og
synes bedømmingen later til å være veldig tilfeldig. Mandal
mener det er rart at ikke flere benytter seg av klageretten.
– Ikke la deg stoppe av overbevisende sensorer. Klag hvis
du stryker, anmoder han.
Stort sprik
– Det er tøvete å si at dette bare er unntak, hevder Arild
Raaheim, førsteamanuensis ved Det psykologiske fakultet.
Han møtte de samme reaksjonene da han i år 2000 la frem
en undersøkelse der han hadde bedt sju sensorer om å vurdere
50 oppgaver fra eksamen i psykologi grunnfag.
– Jeg ble veldig overrasket over det store spriket. På
45 prosent av oppgavene var det minst en hel karakter
avvik fra beste til dårligste karakter, sier Raaheim og
forteller at en oppgave som fikk stryk hos en sensor kunne
få 2,4 hos en annen.
Savner kriterier
– Studentene bør være skeptiske til dagens system, mener
Cecilie Toledo Carlsen, som er doktorgradsstipendiat i
språktesting ved Nordisk institutt. Hun synes det er overraskende
at ikke flere stiller spørsmål ved sensuren og at sensorene
har så stor tillit. Fastlagte kriterier for hva man skal
legge vekt på i en besvarelse og hvordan man skal bruke
karakterskalaen hadde gjort sensuren mer rettferdig, tror
Carlsen.
Klager mer
Én av fire studenter som klager på eksamenskarakteren
ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet får medhold. Økningen
i antall klager har eksplodert siden vårsemesteret.
– Flere får gjennomslag for klagene sine nå enn tidligere,
sier eksamenskonsulent ved Det samfunnsvitenskapelige
fakultet, Gunvor Lotsberg. Hun tror dette skyldes at klagekommisjonen
står friere i sin vurdering enn tidligere og at dette
går i studentenes favør. Om dette er grunnen til at økningen
i antallet klager gikk fra 14 i vårsemesteret til 40 forrige
semester vil hun ikke spekulere i.
– Antallet klager henger vel mer sammen med hvilke eksamensoppgaver
som ble gitt, mener Lotsberg.
Historie klager mest
– Vi får flere klager når strykprosenten i et fag er høy
og når studentene opplever oppgavene som vanskelige, avslører
fakultetsdirektør ved HF-fakultetet, Asbjørn Bjørnset.
Han viser til en modul i historie som i høst stod for
mange av klagene ved fakultetet, men forteller at antallet
klager varierer fra semester til semester og mellom fagene.
HF-studentene var de som stilte flest spørsmål til sensorenes
avgjørelser sist semester. Av de 76 klagene fikk 17 medhold.
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet kan skilte
med Universitetets minste klagekor sist semester.
– Grunnen til at vi har færre klager skyldes nok at det
i våre fag i større grad opereres med fasitsvar, tror
førstekonsulent Anne Gjelsvik. Likevel innrømmer hun at
elleve klager er mindre enn normalt ved dette fakultetet.
– Når noen stiller spørsmål ved en karakter råder vi dem
til å få en begrunnelse fra sensorene. Da faller de fleste
fra, men tre studenter fikk medhold i klagen, sier Gjelsvik.
