UiB vil no som einaste universitet i Noreg vurdera å
gje ei offentleg meining om krigen i Irak. Det har lenge
vore sterke protestar mot krigen ved Universitetet.
 |
Krig foran pugg. – Vi skal vise at framtidens
akademikere har anna i hovudet enn pensum og karriere,
sa Ståle Holgersen foran 1000 studenter som torsdag
møtte fram for å vise avsky mot krigen i Irak.
|
Rektor ved UiB, Kirsti Koch Christensen, seier at det
er nytt møte i Universitetsstyret 3. april, og at det
då er naturleg å diskutera om Universitetet skal meina
noko offisielt om krigen. Ho stiller seg svært positiv
til at ansatte ved UiB har gått ut med sterke meiningar
mot krigen.
– Våre fagfolk har gått ut med kvalifisert informasjon
og det synest eg er heilt glimrande. Eg meiner at Universitetet,
i staden for å ta eit standpunkt, har ei mykje viktigare
oppgåve i å formidla godt begrunna kunnskap.
Studentstreik
Arild Lindeberg er ein av dei universitetsansatte som
har sterke meiningar om krigen. Torsdag holdt litteraturprofessoren
appell foran 1.000 streikande studenter på Muséplass.
– Dette er ein skammens og sorgens dag, sa han og fortalde
at 95 prosent av dei militære måla under Kosovokrigen
var sivile. Fleire, både studentar og ansatte meiner no
at det er på tide at Universitetet går ut og meiner noko
om krigen.
Galt å teie
Jan Fridthjof Bernt, som òg har vore rektor ved UiB, uttalar
til Studvest at sjølv om Universitetet tradisjonelt har
ein høg terskel for å uttala seg om politiske sakar, vil
det vere galt å teie her.
– Som forvaltar av grunnleggjande juridiske og kulturelle
verdiar har Universitetet eit særleg ansvar for å meine
noko om ein krig som bryt med sentrale prinsipp i folkeretten,
seier Bernt.
– Kva ville du gjort dersom du var rektor ved UiB no?
– Koch Christensen må sjølvsagt vera forsiktig med å uttala
seg i kraft av stillinga si sidan ho må forhalda seg til
Universitetsstyret. Men eg ville lagt saka fram for drøfting
der, for å sjå om det var grunnlag for ei utsegn frå Universitetet
i Bergen. Særleg med tanke på USA sin mangel på respekt
for folkeretten, seier Bernt.
Framleis nøytrale
Verken Universiteta i Oslo, Trondheim eller Tromsø vil
ta krigen opp i styra sine. Rektor ved Universitetet i
Oslo, Arild Underdal seier dette er uaktuelt. Den beste
måten Universitetet kan ivareta si rolle på er, ifølge
han, at fagfolk formidlar sin kompetanse og konklusjonar.
– Når folkerettsekspertar konkluderar med at krigen er
i strid med folkeretten, gjer dei dette nettopp i kraft
av sin integritet og si kompetanse som fagfolk. Dette
hadde blitt svekka dersom universitetet som institusjon
også påberopa seg desse standpunkta, og dermed ein autoritet
som me ikkje har, hevdar han. Jarle Aarbakke, rektor ved
Universtitetet i Tromsø, seier hans mandat frå styret
er å uttala seg om spørsmål innan utdannings- og forskningspolitikk.
– Dette handhevar eg sjølv om krigen i Irak er ein veldig
alvorleg situasjon, forklarar han. Styret ved NTNU har
som prinsipp at dei skal avhalda seg fra å uttale seg
som institusjon i slike saker som krigen i Irak, fortel
Eivind Friis Hauge, rektor ved NTNU. Han meiner det vil
krevje for mykje ressursar å belysa kvar enkelt sak så
mykje som den fortener, og at dei ikkje bør koma med «billige»
fråsegner.
– Forferdeleg
Kirsti Koch Christensen seier at ho reagerte med forferding
då krigen braut ut, men presiserar at ho uttalar seg som
privatperson og ikkje som universitetsrektor.
– Det er ikkje så enkelt som å fjerne Saddam Hussein og
dermed seia at ein har eit demokratisk styre. At ein trur
at ein kan løyse noko med bomber og raketter går ut over
min forstand. Eg trur ikkje at ein løysar nokon ting på
denne måten.
– Kva trur du Universitetet signaliserer når det føreheld
seg nøytralt?
– Eg trur ikkje det blir oppfatta som mangel på engasjement,
meiner Koch Christensen. Om ikkje universitetet skal
meina noko når folkeretten blir broten, når skal det då
meina noko?
– Det er eit godt spørsmål. Men enno har me ikkje synest
at det har vore riktig å meine noko. Men tida er absolutt
inne for å ta opp dette spørsmålet, seier ho.
– Ulovlig krig
Krigen i Irak er folkerettsstridig og det må UiB ta
stilling til, mener Belinda Ingebrigtsen og Birgitte Bie
Larssen, universitetslektorer ved Juridisk fakultet.
 |
Krig foran pugg. – Vi skal vise at framtidens
akademikere har anna i hovudet enn pensum og karriere,
sa Ståle Holgersen foran 1000 studenter som torsdag
møtte fram for å vise avsky mot krigen i Irak.
|
– Folkeretten sier at krig er ulovlig, de viktigste unntakene
er om det foreligger en resolusjon fra FNs Sikkerhetsråd
eller om det er i selvforsvar. USA og Storbritannia kan
ikke påberope noen av delene i denne krigen, forklarer
Belinda Ingebrigtsen. I en kronikk i Bergens Tidende for
et par uker siden greide de ut om Irak-krigens rettslige
grunnlag.
– Folkeretten sier at preventivt selvforsvar kun er aktuelt
når det er en umiddelbar fare for angrep. Når Bush sier
at Irak først vil utgjøre en trussel for USA om noen år
er ikke dette angrepet i tråd med folkeretten, fastslår
de.
– Sikkerhetsrådets resolusjon 1441 åpner ikke for bruk
av militær makt, derfor prøvde de å få vedtatt en ny resolusjon,
men dette ble avvist i Sikkerhetsrådet. Tony Blair har
sagt at tidligere resolusjoner åpner for bruk av makt
nå, men dette er også feil ettersom situasjonen var en
annen da disse ble vedtatt, sier Birgitte Bie Larssen.
Angrepskrig
Jussprofessor og tidligere UiB-rektor Jan Fritjof Bernt
er enig i at krigen er en ulovlig angrepskrig.
– Finurlige tolkingsøvelser kan ikke gi USA rett til å
sette i gang straffetiltak i FNs navn, det er det bare
Sikkerhetsrådet selv som kan vedta.
– Ta standpunkt Som eneste Universitet i Norge skal styret
i UiB vurdere å ta stilling til Irak-krigen. Belinda Ingebrigtsen
mener at Universitetet må ta et klart standpunkt og ikke
gå i samme fella som regjeringen har gjort.
– Denne krigen bryter folkeretten og det kan ikke Universitetet
akseptere. Regjeringen og særlig Jan Petersen har vært
veldig uklare og delvis motsagt seg selv. Universitetet
har som oppgave å opplyse folket og har her muligheten
til det, sier Ingebrigtsen. Jan Fridjof Bernt er enig
med Ingebrigtsen.
– Jeg mener at denne krigen verken har moralsk eller juridisk
legitimitet, og det blir galt dersom vi sitter passivt
og ser på at en stormakt setter seg ut over disse reglene
så snart den synes det er god grunn til det, sier han.
Tre på demonstrasjon:
Hvorfor er du her?
 |
|
Jon Eivind Stø (21) Sam. pol. mellomfag
– Jeg protesterer mot at USA går imot FNs sikkerhetsråd.
Det er mulig at jeg ikke hadde vært her om krigen
hadde hatt FN-støtte. Men jeg synes det er viktig
at vi har et organ som bestemmer disse tingene. |
 |
|
Erik Natvig (20 års bursdag) Matematikk
grunnfag – Fordi jeg vil markere motstand mot den
meningsløse krigen som mest sannsynlig er for å stablilisere
markedet i USA og øke populariteten til presidenten. |
 |
|
Elida Brenna Linje (20) Italiensk grunnfag
– Fordi Bush har funnet på noe utrolig dumt. Han bomber
uten en konkret grunn og uten å ha verdenssamfunnet
med seg. Det er uhørt. |