 Handel
med utdanning vokser kraftig på verdensbasis. Den nye WTO
avtalen for handel med tjenester, GATS (General Agreement
on Trade in Services), forsøker blant annet å regulere denne
handelen slik at den blir mer forutsigbar. For høyere utdanning
er GATS en delt fornøyelse, skriver Ragnhild Hutschison, nestleder
og internasjonalt ansvarlig i Norsk Studentunion (NSU).
Gats, en delt fornøyelse?
I GATS er det spesielt betingelsen «National
Treatment» som er kontroversiell. Denne sier at utenlandske
og nasjonale private aktører skal behandles likt. Det betyr
ikke at utenlandske private utdanningsinstitusjoner automatisk
får statsstøtte på lik linje med BI. De har mulighet til det
dersom de oppfyller de samme kvalitetskravene som settes til
tilsvarende norske institusjoner. De er likevel prisgitt politikernes
avgjørelser i statsbudsjettet. Så lenge utlendingene blir
diskriminert på samme måte som norske institusjoner i denne
behandlingen, er det «greit» for GATS.
Et annet spørsmål er om utenlandske private
aktører må behandles likt med statlige. Mange frykter dette,
mens de som har forhandlet frem GATS ikke gjør det. For å
minske usikkerheten mener derfor NSU at det er nødvendig at
det i GATS-avtalen blir klarere definert hva som er statens
oppgaver innen utdanning, og dermed ikke omfattes av GATS,
og hva som ikke er statens oppgaver. GATS er underlagt statenes
suverenitetsprinsipp, og det er opp til statene selv å bestemme
hva GATS skal omfatte. Det er derfor viktig at statene har
klare rammer for hva som er det offentliges oppgaver og sektorer
og hva som kan og skal være åpne for private aktører.
NSU anser ikke skrekkscenarioene der Norge blir
«invadert» av utenlandske høyere utdanningsinstitusjoner som
reelle. Vi har relativt klare regler og forskrifter som setter
rammer for private og statlige høyere utdanningsaktører. I
tillegg skal det nye lovutvalget blant annet se på høyere
utdanningslover i et GATS-perspektiv slik at vi er godt forberedt.
Norge har også lang erfaring med å manøvrere i det internasjonale
markedet og vi har sterke allierte med felles interesser slik
at vi sjelden må slåss alene. Vi er derfor ikke noe lite og
forsvarsløst land i fare for å bli overkjørt av store internasjonale
høyere utdanningskonsern. Ikke minst har det vært mulig for
utenlandske høyere utdanningsinstitusjoner å etablere seg
her de siste ti årene, men med sine 4,5 millioner mennesker
og høye kostnadsnivå er Norge et lite attraktivt marked.
GATS kan derimot skape problem for en del U-land
slik som Indonesia, Vietnam eller land i Øst-Europa. Etter
flere tiår med utviklingspolitikk fokusert på skolegang, er
det i dag store ungdomskull som etterspør høyere utdanning
i Asia. Dessverre har få av disse landene råd til å bygge
statlige universitet og de er derfor ofte prisgitt utenlandske
tilbydere. Mange land mangler også ryddige regelverk som kan
skille seriøse aktører med god kvalitet fra de som tilbyr
vrøvl. For øvrig er dette siste poenget noe ikke bare U-land
sliter med, også flere europeiske land har uklare regelverk.
Men hva kan gjøres? Nøkkelen ligger i at kvalitetssikring
av høyere utdanning blir knyttet til GATS. Det er mulig ved
at statene setter som betingelse at utenlandske aktører oppfyller
for eksempel internasjonale kvalitetssikringsavtaler som Lisboa-traktaten
eller UNESCOs kriterier. Det er også viktig at forhandlingene
er mer gjennomsiktige. Aktørene i utdanningssektoren må tas
med på råd fordi vi ser best konsekvensene for vår egen sektor.
I mange land er det handelsdepartementet som står for forhandlingene,
ofte uten noe kontakt med sektoren. I Norge har situasjonen
vært bedre. UFD har deltatt i den norske forhandlingsdelegasjonen,
og andre aktører, som studentene og institusjonene, har blitt
delvis informert og fått komme med innspill.
GATS er kommet for å bli og NSU har valgt å
forholde seg pragmatisk til den. NSU mener at Norge må jobbe
aktivt for å sikre kvaliteten på den utdanningen som blir
tilbudt, ikke bare i Norge, men også støtte U-landenes arbeid
for dette. Forhandlingene må bli mer gjennomsiktige og de
berørte aktørene tas med på råd. NSU etterlyser også en klarere
definisjon på hva som regnes som statlig ansvar innen høyere
utdanning. Norge må arbeide for at GATS ikke bare blir styrt
av økonomiske interesser, men også kvalitative og demokratiske.
Det vil ikke bare sikre kvaliteten på internasjonal høyere
utdanning, men også gavne de økonomiske interessene.
02.04.03
|
